Diskriminerte fedre!

[Hermula]

Hvis sambo og jeg skal dele 50/50, skal han ta sin halvpart først. Jeg vil ikke først ha svangerskapet og fødselen, så kolikk, nattevåk, gråting, soving, og amming/flaskemating og flaskevask døgnet rundt, og så jobbe fullt igjen når kremtiden kommer i barnets andre halvår. Det er rett og slett en skikkelig dårlig deal.

←

Det finnes jo flere måter å gjøre det på en akkurat sånn du antyder.

At man foreksempel jobber halv uke hver fra babyen er 5, 6, 7 mnd foreksempel.

Selvsagt må man ta hensyn til at det faktisk er mor som både er gravid, føder og ikke minst ammer i de fleste tilfellene.

[Furstina]

Min permisjon! Min permisjon! Min permisjon!!!

←

Det är så jag upplever det här också. Mor styr precis hur länge hon SKA vara hemma, och sedan får pappan ta det som är över. Papporna är duktiga som tar ut sin ledighet sen...

Här har vi lite annorlunda lösning och har man bra ekonomi kan man göra som "de flesta" jag varit i kontakt med genom barselgrupper.

Mamma bestämmer att hon ska vara hemma i ca 1 år, sen är pappa hemma i 5-6 månader.

I dag mötte jag en pappa som var hemma med sin son på 15 månader. Han fick närmast en reaktion på att han "redan" tog ut ledigheten från två andra mammor som var med.

Vi är ju å andra sidan så konstiga och udda att jag "tvingar" in min man i kvinnofällan. Jag var hemma 3½ månad med sonen, nu ska jag vara hemma hela 6 månader... mannen hamnar i kläm på jobbet och missar befodringar och nya tjänster eftersom han är hemma med barn "hela tiden".

[Helen]

Her hadde far bare den permisjonen han måtte det var 4 uker, mens jeg hadde resten. Dette passet best for oss. Mannen min hadde ikke lyst til å være hjemme men det hadde jeg så derfor ble det på den måten, da fikk vi begge det slik vi ville

[Gjesten29]

Har vel med å gjøre at moren "har matfatet" Glad for at jeg kunne være såpass mye hjemme jeg, etter en fødsel er man skikkelig utslitt, jeg var i hvertfall det. Følte jeg hadde blitt kjørt over av en dampveivals

Jeg trengte derfor min tid, og jeg fortjente den. En mann har ikke bært på ett barn og født det, det er både fysisk og psykisk slitsomt.

[Caramba]

Här har vi lite annorlunda lösning och har man bra ekonomi kan man göra som "de flesta"  jag varit i kontakt med genom barselgrupper.

Mamma bestämmer att hon ska vara hemma i ca 1 år, sen är pappa hemma i 5-6 månader.

←

Sånn skulle det vært i norge også. Jeg stemmer for å utvide permisjonen til 1,5 år og øremerke de 5 mnd til far.

[Far til 2]

Har vel med å gjøre at moren "har matfatet"   Glad for at jeg kunne være såpass mye hjemme jeg, etter en fødsel er man skikkelig utslitt, jeg var i hvertfall det. Følte jeg hadde blitt kjørt over av en dampveivals 

Jeg trengte derfor min tid, og jeg fortjente den. En mann har ikke bært på ett barn og født det, det er både fysisk og psykisk slitsomt.

←

Det er bare det at med den argumentasjonen du bruker tar du mest hensyn til deg selv og ikke barn og far. En litt bedre avveining av fokuset kunne være til hjelp for flere parter.

[nallemaja]

Det er bare det at med den argumentasjonen du bruker tar du mest hensyn til deg selv og ikke barn og far. En litt bedre avveining av fokuset kunne være til hjelp for flere parter.

←

Det er bare det at det er et meget godt argument! Jeg var helt knekt etter min første fødsel og var ikke oppe hverken fysisk eller psykisk etter 6 uker. Jeg er veldig for at pappaene skal få mer rettigheter mht permisjonen, men å klage over at kvinnene tar hensyn til seg selv og ikke barn og far når de har behov for å være hjemme en god tid etter en fødsel da blir jeg provosert! Ingen mann har prøvd å være gravid og å føde, og har heller ikke noe grunnlag for å uttale seg om hvordan det er å være nybakt mamma. Det betyr ikke at mammaen skal ha rett på hele permisjonen, men en god del av den første tiden bør hun ha rett til om hun har behov for det.

Mange mammaer føler seg klar til å arbeide kort tid etter fødselen, men enda flere har nok behov for lengere tid. Det var jo dette permisjonen var til for i utgangspunktet, og det bør man respektere de første månedene. Det sier seg selv at det kroppen går gjennom i 9 måneder og med den, for kroppen, sjokkerende avslutningen av svangerskapet, er det ikke naturlig at man er helt normal og som før og klar for å overlate barnet til far og klare å konsentrere seg om jobben, og fysisk klare den, i mange tilfeller vanskelig/tilnærmet umulig.

[Gjest =tentacle=]

Det er bare det at med den argumentasjonen du bruker tar du mest hensyn til deg selv og ikke barn og far. En litt bedre avveining av fokuset kunne være til hjelp for flere parter.

←

Far bør helt av seg selv forstå at en nybakt mor skal få mer hensyn enn far.

Jeg tar gjerne imot allverdens pepper for den uttalelsen, men jeg hemmeligholder ikke mine meninger, og tvinger ingen til å velge akkurat meg for å få barn med.

Når det er sagt tror jeg de fleste blir restituert før det har gått et helt år.

[J.K. Rowling]

Folk må dele permisjonen akkurat som de vil for min del. Men man ser det jo også hos par som velger at barnet skal være hjemme også andre leveår - det er som regel mor som jobber redusert eller er hjemme på heltid.

Det er nesten litt morsomt å se hønemødre som skal styre absolutt alt den første tiden med barnet, hva det skal ha på seg, hva det skal spise, hvilke leker det skal få, når det skal legge seg osv. Om pappaen gjør noe "feil" får han kjeft. Og så regner de med at pappaen selvsagt skal ta sin del av ordning og stell da de begynner å jobbe igjen, selv om pappaen aldri har fått prøve seg før.

[Gjest vsn]

Når far føder selv, er det klart han kan få mesteparten av fødselspermisjonen. Men frem til den tid er det mors permisjon.

Jeg synes det er direkte tåpelig å være så likestilte at det går utover barnet. Javisst blir det folk av de som får mme. Men pupp er best. Da er det ren egoisme at faren skal ha halvparten av permisjonen. Hører ingen steder hjemme!!

[Gjest vsn]

Det er bare det at med den argumentasjonen du bruker tar du mest hensyn til deg selv og ikke barn og far. En litt bedre avveining av fokuset kunne være til hjelp for flere parter.

←

Så å amme barnet er å ta hensyn til mor?

[Gjest Lovely]

Jeg er for at foreldre skal få dele permisjonen som de vil, selvfølgelig må mor få komme seg etter fødsel og barseltid, men som noen andre nevnte, det tar sjelden et helt år og far bør ikke bli "avspist" med 6 uker hvis han vil ha mer enn det.

Jeg tror det er sunt at fedre viser interesse for å ta mer enn sine 6 uker, og jeg tror at enkelte mødre bør oppfordre far til å ta mer en bare sine 6 uker. Det er mange som er fortvilte fordi far ikke stiller opp med morgenstell i helger, de tar ikks sin tørn om nettene eller når ungene er syke, dette kan det gå mere automatikk i hvis far også har "fått det inn" tidlig

Noen fedre får sydd puter under armene for mor gjør automatisk det som kreves, når hun plutselig får nok av at far ikke stiller opp og blir forbannet så skjønner han ingenting - forståelig nok Dette handler også om at mor ofte gjør ting selv for da blir det gjort "rett" Jeg har en venninne som skulle føde, før hun dro på sykehuset la hun 2 åringens klær(for e hel uke) etter hva som passet sammen - rosa bukse, body og genser osv - hun fikk nemlig hetta når far hadde "feil" sammensettning på klærne

Noe månder for far og barn sammen, uten mor, tror jeg vil redde endel forhold, det er ikke ukjent at mange går fra hverandre i barnets første/andre leveår fordi de ikke takler foreldrerollen - hvis man er 2 om jobben så kan det hende man får mer overskudd til å pleie forholdet også

[Gjest =tentacle=]

Noe månder for far og barn sammen, uten mor, tror jeg vil redde endel forhold, det er ikke ukjent at mange går fra hverandre i barnets første/andre leveår fordi de ikke takler foreldrerollen - hvis man er 2 om jobben så kan det hende man får mer overskudd til å pleie forholdet også

←

Men forholdene stod jo sterkere for en generasjon siden da det var nesten uhørt at far hadde permisjon.

[Gjest Madam Felle]

Men forholdene stod jo sterkere for en generasjon siden da det var nesten uhørt at far hadde permisjon.

←

Var forholdene sterkere før, eller var det bare utenkelig for noen å skille seg?

[Gjest Madam Felle]

Så å amme barnet er å ta hensyn til mor?

←

Barnet må ikke ha pupp i 1 år, for det klarer seg fint uten fra 6 måneders alder.

Og kan man skape et bedre forhold mellom far og barn, er det faktisk bedre for barnet. Det kan jo også være mulig for far å komme på jobben til mor, sånn at hun får ammet barnet. Så det er ikke umulig å få det til, men beklageligvis bruker kvinnen permisjonen til sin fordel.

[Gjest Lovely]

=tentacle= Innlegget er lagt til I dag, 08:47 

  QUOTE(Lovely @ 20.02.2007 (08:39) )

Noe månder for far og barn sammen, uten mor, tror jeg vil redde endel forhold, det er ikke ukjent at mange går fra hverandre i barnets første/andre leveår fordi de ikke takler foreldrerollen - hvis man er 2 om jobben så kan det hende man får mer overskudd til å pleie forholdet også

Men forholdene stod jo sterkere for en generasjon siden da det var nesten uhørt at far hadde permisjon.

Ja, men da var det ennå en skam å skille seg, var du gift så var du gift og de fleste slo seg til ro med det. Nå går foreldre hver sin vei det øyeblikket de ikke får nok oppmerksomhet. Og akkurat som at det tiden har latt skillsmisse bli en hverdagslig ting, så har far med tiden kommet mer på banen i barnas liv, og godt er det med tanke på hvor mange foreldre som ikke bor i lag.

Endret 20. februar 2007 av Lovely

[Gjest =tentacle=]

Var forholdene sterkere før, eller var det bare utenkelig for noen å skille seg?

←

Forholdene stod sterkere før. Har inntrykk av at psykopatene og mishandlerne har tapt mindre terreng på parforholdsfronten enn dem hvis partner har sexy kollega eller lett lar seg oppskjørte av stående dolokk, relativt sett.

[Gjest Miss Guided]

Ja, du sier noe. Jeg tror ikke mange går fra hverandre i barnet første eller andre leveår fordi de ikke takler foreldrerollen, jeg tror heller at de ikke takler endringer i livsstilen (som jo kommer som en følge av foreldrerollen, men det er ikke lett å endre seg fra egotilværelse til fellesskap). Det sies jo at kvinnene på 50 og 60-tallet var de som hadde det beste sexlivet, for da ungene begynte på skolen og mor gikk hjemme så opparbeidet hun seg et overskudd som ble brukt aktivt i sexlivet. (leste jeg en gang)

Jeg hadde første fødselspermisjonen alene, det var sånn vi valgte det. Både av hensyn til en tøff fødsel, fødselsdepresjon og fordi far ikke følte seg trygg nok til å være hjemme alene med babyen. Selv om jeg tror at jeg kanskje hadde kommet meg raskere av fødselsdepresjonen hvis han hadde overtatt en del av permisjonen. Neste permisjon derimot tok jeg 8 mnd. og far 4. mnd. Den siste permisjonen tok jeg alene for far var hjemme med de to andre et helt år pga. jeg gikk ut i ny jobb og vi ikke fikk barnehageplass. Han gikk ut i jobb igjen da minstebarnet kom.

Endret 20. februar 2007 av Miss Guided

[Gjest vsn]

Barnet må ikke ha pupp i 1 år, for det klarer seg fint uten fra 6 måneders alder.

Og kan man skape et bedre forhold mellom far og barn, er det faktisk bedre for barnet. Det kan jo også være mulig for far å komme på jobben til mor, sånn at hun får ammet barnet. Så det er ikke umulig å få det til, men beklageligvis bruker kvinnen permisjonen til sin fordel.

←

Nei, jeg sier jo at barnet klarer seg på mme, men pupp ER best. Vil ikke fedre det beste for sine barn?

Det må gå an å skape et bedre forhold mellom far og barn selv om mor har mesteparten av permisjonen og ammer. Kvinner bruker permisjon til det den er ment til: ta seg av ungen. Dette er til fordel for både ungen og kvinnen.

Far har full anledning til å ta et år ulønnet permisjon etter at fødselspermisjonen er over. Da får han virkelig knyttet nære bånd til ungen mens mor jobber. Men merkelig nok så tror jeg ikke så mange fedre er interesserte i det.

[Gjest Madam Felle]

Nei, jeg sier jo at barnet klarer seg på mme, men pupp ER best. Vil ikke fedre det beste for sine barn?

Det må gå an å skape et bedre forhold mellom far og barn selv om mor har mesteparten av permisjonen og ammer. Kvinner bruker permisjon til det den er ment til: ta seg av ungen. Dette er til fordel for både ungen og kvinnen.

Far har full anledning til å ta et år ulønnet permisjon etter at fødselspermisjonen er over. Da får han virkelig knyttet nære bånd til ungen mens mor jobber. Men merkelig nok så tror jeg ikke så mange fedre er interesserte i det.

←

Hoppet du over den delen, der ejg skrev at far kunne komme på jobben til mor? Passet det ikke inn i planene dine, og derfor bare overså du det?

Hvor mange tror du har økonomi til at far er hjemme ulønnet i et år? Du må jo ha utrolig mye penger, siden du kan foreslå noe slikt. I vår familie ville det vært utenkelig, for vi hadde rett og slett ikke klart oss økonomisk. Og det tror jeg gjelder i de fleste familier.

Du sier at "Kvinner bruker permisjon til det den er ment til: ta seg av ungen". Men hvorfor kan ikke far ta seg av barnet da? Du har bestemt at slik vil du ha det, og er da faktisk så egoistisk at du bare tenker deg og ditt. Det eneste argumentet du har for at kvinnen skal være hjemme under hele permisjonen er ammin, men der har jo både jeg og andre kommet med andre forslag som du galant overser. Du er egoistisk, og det er like greit å bare innrømme det. Du tenker først på deg selv, for det passer deg best å være hjemme med barnet. Og så enkelt er det.

Er faktisk ikke alle som ammer i et helt år heller, så hvilken unnskylding skal de bruke for å få lov til å være hjemme? At mor er bedre enn far?