Diskriminerte fedre!

[Gjest Turi]

At mor holder permisjonen for seg selv, vil aldri bli et problem for menn som uansett ikke er interessert i å gå ned til 6G for en periode for å være hjemme med barnet sitt. Men for de andre mennene kan det være det.

Og hvorfor gidder ikke kvinner kvalifisere seg for bedre betalte jobber? Vil vi ikke ha likestilling?

←

Jeg tjener godt over 6G og mest i familien. Allikevel ville jeg tatt ut mesteparten av permisjonen ved en fødsel. For det første har jeg vært smart nok til å sørge for at arbeidsgiver betaler mellomlegget opp til 80% utover 6G, noe menn også burde gjøre om de ønsker å komme forbi det økonomiske aspektet. For det andre egner jeg meg bedre til å være hjemme med baby, og har mer glede av det, enn mannen i mitt liv. Så lenge vi er enige om det, ser jeg ikke problemet

Nå må jeg si at jeg er feminist og derfor tilhenger av deling som utgangspunkt. Men å ikke ta individuelle forbehold og la par styre selv, er jeg likevel i mot. Og verden er ikke som teori eller politikk.

Nå ser jeg jo at vi har lavere sannsynlighet for flere barn og høyere for skilsmisse fordi vi er skrudd sammen som vi er. Trist lesing, heldigvis vet jeg at statistikk er statistikk, og jeg har tro på at å kjenne seg selv og sin partner og innrette seg som best for paret avhjelper situasjonen en god del

[gaja]

Jeg tror det er lurt å tenke igjennom ja

En liten avsporing, men jeg tror fortsatt det er litt tabu å si at man ikke trives hjemme i permisjon. Da er det mange superhusmødre som skriker opp om at man ikke burde få barn osv.

←

Det er veldig sant, og en del av kjernen av denne diskusjonen.

Jeg begynte så smått å jobbe noen timer i uka etter 6 uker, etter 5 mnd jobbet jeg 70%, og etter 8 mnd 100%. Da jeg skrev et innlegg her om at jeg syns det var deilig å komme ut i jobb og treffe folk igjen ble jeg nærmest halshugd! Hvorfor fikk jeg unger når jeg ikke ville være hjemme osv. Her i gården er det mannen som liker å være hjemmeværende, mens jeg liker å jobbe. Men det er tydeligvis ikke stuereint. Man er tydeligvis en dårlig mor hvis man klarer å være vekke fra det lille gullet mer enn 5 minutter i strekk de første 12 åra.

Og angående amming: Jenta ble fullammet til godt over 6 mnd (noen smaksprøver med grøt nå og da, men hun foretrakk klart mm). I begynnelsen tok hun flaske, så da pumpet jeg. Senere, da hun ble flaskenekter, kom jeg hjem i lunsjen og ammet. Jeg skjønner godt at ikke alle klarer dette, jeg er velsignet med mye melk og slipper økedager. Men jeg syns folk må kunne godta at vi klarer å ta oss av ungen på en god måte selv om jeg jobber og mannen er hjemme!

Etter 6 mnd er ikke amming et godt argument, så lenge du ikke har en total mat- og flaskenekter og laaaang vei mellom hjem og jobb. Ammepauser er lovpålagt og det finnes et utall av brystpumper og flasker.

Folk får gjøre som de vil, men de damene som ikke engang lar mannen ha sine 6 uker i fred (overtar permisjonen eller tar ut ferie samtidig) bør jaggu ikke klage over at han ikke "hjelper til" senere!

Når det er sagt kommer jeg nok til å ønske å ta mer av permisjonen neste gang. Kanskje så mye som halvparten

[Gjest =tentacle=]

Misbrukt gode? Påtvinger seg enerett til permisjon? Si meg, har ikke menn noe de skulle ha sagt i din verden? De mennene jeg kjenner klarer helt fint å bli enige med sine partnere om hvordan man skal fordele permisjonen.

←

Det krever to for å bli enige. Det er ikke alle parforhold begge har stemmerett. Den svenske løsningen hvor mor og far formelt får 50% hver og så kan overføre deler av sin tid til den andre gir far mer kontroll over egen permisjonsrett enn vår løsning, hvor mor sikkert i mange tilfeller kan overkjøre far bare hun er standhaftig nok.

Ellers synes jeg at det er naturlig å diskutere hvordan man ser for seg deling av permisjon før man blir gravid, og at det i den fasen er helt legitimt for kvinnen å forbeholde seg over 50% av permisjonen så lenge det er begrunnet i reelle behov hos mor og/eller barn, mens det som mer må kategoriseres under lyst og ønsker bør være likere fordelt mellom foreldrene.

[Gjest =tentacle=]

Folk får gjøre som de vil, men de damene som ikke engang lar mannen ha sine 6 uker i fred (overtar permisjonen eller tar ut ferie samtidig) bør jaggu ikke klage over at han ikke "hjelper til" senere!

←

Er dette et vanlig problem da? De parene jeg kjenner som har sørget for fri samtidig, har gjort det for å kunne ha tid sammen som familie, ikke for at mor skal overvåke far eller holde ham unna ungen.

[gaja]

Er dette et vanlig problem da? De parene jeg kjenner som har sørget for fri samtidig, har gjort det for å kunne ha tid sammen som familie, ikke for at mor skal overvåke far eller holde ham unna ungen.

←

men det er jo det som blir resultatet. Har hørt flere som har sagt at "neste gang skal jeg jobbe når han har permisjon!". Dette fordi det endte opp med at mor tok seg av barnet under fars permisjon også, for hun var jo best vant til det.

[Gjest =tentacle=]

men det er jo det som blir resultatet. Har hørt flere som har sagt at "neste gang skal jeg jobbe når han har permisjon!". Dette fordi det endte opp med at mor tok seg av barnet under fars permisjon også, for hun var jo best vant til det.

←

Hvis mor ikke har selvdisiplin til å bli sittende i sofaen når det lukter behov for bleieskift eller la være å snappe baby mens far holder på å trøste den, er det nok best at hun drar på jobb

[Furstina]

Er dette et vanlig problem da? De parene jeg kjenner som har sørget for fri samtidig, har gjort det for å kunne ha tid sammen som familie, ikke for at mor skal overvåke far eller holde ham unna ungen.

←

Jag hade en manlig kollega som hade sin permission med första barnet under sommaren när mor var hemma samtidigt - hon var lärare. De hade en lång och skön sommar tillsammans, visst hade de det.

När andra barnet kom blev han uppsagd från jobbet (av andra orsaker än barnen) och var hemma i permission med dem under tre månader när mamman jobbade. Efter två veckor besökte han oss på jobbet och sa

"Oj vad jobbigt det är!" "När vi kom in efter en stunds lek ute, skulle vi äta filmjölk och cornflakes. När jag vänder mig om för att hämta mer filmjölk slår den lille handen ner i sin tallrik och skätter ner sig och golvet. Jag hämtar en trasa för att torka och hör hur den store skrattar gott - han har vänt upp och ner på paketet med cornflakes och hoppar glatt i dem på golvet. Det krasar jättefint "

"Och jag har inte hunnit tvätta eller stryka heller... och jag som klagade på att min fru aldrig hade gjort det heller. Nu skäms jag."

[Gjest "gjest"]

Hvis sambo og jeg skal dele 50/50, skal han ta sin halvpart først. Jeg vil ikke først ha svangerskapet og fødselen, så kolikk, nattevåk, gråting, soving, og amming/flaskemating og flaskevask døgnet rundt, og så jobbe fullt igjen når kremtiden kommer i barnets andre halvår. Det er rett og slett en skikkelig dårlig deal.

←

Enig. Jeg ser ikke det egoistiske i det i det hele tatt.

[Varja]

Jeg ble glad for å lese i denne tråden at det ser ut som de fleste ønsker at familiene selv skal bestemme hvordan permisjonen skal fordeles. Selv fikk jeg omsider overtalt min mann til å ta 5 måneder av permisjonen. Dette fordi jeg trodde det var best for forholdet mellom far og barn at han var hjemme en større del av permisjonen enn de 4 ukene + jeg ønsket ikke å være så lenge borte fra jobben min. (Det første argumentet om far og barn var det viktigste). Personlig tror jeg ikke det er noe forskjell på fars og mors omsorgsevne.

Når det er sagt, hvis jeg skulle få et barn til noen gang (noe som er lite sannsynlig ettersom jeg er skilt) så ville jeg ikke ønsket meg samme ordningen. Jeg ville ønsket å ha mest mulig av permisjonen selv, rett og slett fordi jeg ikke ville ønsket å risikere en gjentakelse av det jeg opplevde med nr. 1. Da jeg begynte i jobb igjen, så var det i realiteten jeg som måtte ta alt ansvaret på hjemmebane likevel og jeg ble fullstendig utslitt. Pappa'n koste seg med barnet på dagtid, gikk tur eller på kafe, men han tok ikke noe nattevåk, gjorde ikke et slag i huset og overlot barnet til meg med en gang jeg kom hjem. Jeg ble rett og slett helt utslitt. Man trenger en stund å komme seg etter fødselen. Det er tross alt viktig. En deling 50/50 forutsetter at far faktisk tar ansvaret det medfører å være hjemme.

[Far til 2]

Det krever to for å bli enige. Det er ikke alle parforhold begge har stemmerett. Den svenske løsningen hvor mor og far formelt får 50% hver og så kan overføre deler av sin tid til den andre gir far mer kontroll over egen permisjonsrett enn vår løsning, hvor mor sikkert i mange tilfeller kan overkjøre far bare hun er standhaftig nok.

...

←

Dette høres ut til å være en god modell mht foredeling av permisjonstiden.

Den deler, men gir samtidig foreldrene mulighet til å velge alternative løsninger om fordelingen ikke passer hver enkelt familie.

Et godt forslag som myndighetene bør se på.

[gaja]

Dette høres ut til å være en god modell mht foredeling av permisjonstiden.

Den deler, men gir samtidig foreldrene mulighet til å velge alternative løsninger om fordelingen ikke passer hver enkelt familie.

Et godt forslag som myndighetene bør se på.

←

absolutt!

[Leanne]

det må bli opp til hver enkelt familie å avgjøre hvordan de vil fordele permisjonen.. men jeg synes ikke man kan bruke amming som argument.

Jeg er student og hadde 14 dager med praksis som jeg måtte ta da sønnen min var 3 uker gammel. Mannen min tok ut 2 uker ferie (for fedre kan ikke ta ut permisjon før det har gått 6 uker) og var hjemme. Hver 3 time kom han innom med gutten så han fikk mm. Ingen problem! Man har krav på ammefri...

Alt går bare man vil!

Resten av permisjonen tar vi ut gradert, han er hjemme to dager i uka frem til desember. Disse dagene er jeg i praksis, på skola, på jobb eller driver med studiene mine hjemme... Dette var den beste løsningen for oss

og forresten.. jeg er også en av de som ikke trives så godt med å gå hjemme et helt år.... selv om jeg er kjempe glad i barna mine er det godt å komme ut i jobb/ studier igjen.. Ved å være litt i jobb passer jeg i hvertfall på å utnytte og kose meg veldig de dagene jeg er hjemme!

Endret 26. februar 2007 av Leanne

[Lula]

Når far føder selv, er det klart han kan få mesteparten av fødselspermisjonen. Men frem til den tid er det mors permisjon.

Jeg synes det er direkte tåpelig å være så likestilte at det går utover barnet. Javisst blir det folk av de som får mme. Men pupp er best. Da er det ren egoisme at faren skal ha halvparten av permisjonen. Hører ingen steder hjemme!!

←

Jeg synes det er litt søkt å si at når far føder kan han få mesteparten av permisjonen.

Det som er viktig er at man finner en løsning som man er ENIG om er best for familien som helhet. Det er her mange kvinners holdning om at det er DERES permisjon kommer inn som en hindring for mange fedre som kanskje ville ønsket mer permisjon med egne barn.

Det er jo heller ikke sånn at en jevnere fordeling automatisk går ut over barnet???

Jeg var hjemme med mitt første barn til han var 8 mnd. Mange mødre er hjemme kortere enn det også. Det er vel litt fordømmende å si at dette går ut over barnet?

Barnet lever jo tross alt ikke av pupp alene til de er over året. Det går for de fleste helt fint å amme feks morgen og kveld, og være i 100% jobb.

JA, pupp er best, men vi kvinner skal vokte oss for å opphøye oss til det eneste saliggjørende for våre barn. Mange bruker graviditet , fødsel og amming for å legitimere sin "selvskrevne rett" til å ta all permisjonen selv.

Det er mange måter å løse ting på (også amming etter feks 6 mnd) dersom VILJEN er tilstede.

[Gjest vsn]

Jeg synes det er litt søkt å si at når far føder kan han få mesteparten av permisjonen.

←

Jeg synes det er søkt å mene at man SKAL dele permisjonen likt (som noen her inne mener). Derfor det flåsete svaret.

Dagens ordning er bra som den er. Men om den skulle forandres er det jo ikke noe som angår oss lenger. Vi skal ikke ha flere.

[Gjest baby-E]

Dagens ordning er bra som den er.

←

Den er jo ikke det. Derfor er det jo så bra at en ny ordning er inne til høring

[Far til 2]

...

Dagens ordning er bra som den er. Men om den skulle forandres er det jo ikke noe som angår oss lenger. Vi skal ikke ha flere.

←

Problemet er at det vil angå dine barn om det ikke skjer noe snart.

Og som Lula sier er det holdning til noen kvinner som sier at det er DERES permisjon.

Hva synes vsn om den svenske modellen som er beskrevet lenger opp hvor foreldrene i utgangspunktet har like mye tid, men hvor det er opp til foreldrene å overføre noe av sin egen tid til den andre forelderen om dette er mest hensiktsmessig ? I slike tilfeller er det ikke snakk om at foreldrene SKAL ha like mye tid, men at de kan få det om ikke andre argumenter taler mot det.

[Gjest vsn]

Far til 2: Det synes jeg er helt greit.

[Furstina]

Den svenska modellen verkar dessutom mer flexibel än den norska. Vi får 480 dagar ERSÄTTNING att dela på.

390 med 80% lön och 90 med 180:- om dagen.

Så länge som barnet är under 1 år får du vara ledig utan att använda dina ersättningsdagar, eller använda så många i veckan som du vill. Alla dagar i veckan räknas. Har familjen dåligt råd behöver man kanske ta ut 7 dagar i veckan, har man bra ekonomi kan man till exempel ta ut 3 eller 4 dagars ersättning och spara ersättningsdagarna tills barnet är äldre. Det gör att de som har råd kan vara hemma 1½-2 år eller spara för att få en längre semester. Dagarna kan man spara tills barnet är 8 år.

Man kan också väldigt lätt turas om att vara ledig. Du kan ansöka om ersättning några veckor i taget om det passar. Det är bara jobbet som måste planeras mer noggrant.

[Far til 2]

Far til 2: Det synes jeg er helt greit.

←

OK.

Betyr det at vi i det minste på dette punktet har et felles mål ?

Furstina sin beskrivelse av fleksibiliteten til dette alternativet viser at vi i Norge har mulige løsninger som synes langt bedre enn de vi praktiserer idag.

Om vi har et felles mål om en tilsvarende løsning synes det som om vi er et godt stykke på vei for å kjempe sammen for bedre løsninger.

[Gjest vsn]

OK.

Betyr det at vi i det minste på dette punktet har et felles mål ?

Furstina sin beskrivelse av fleksibiliteten til dette alternativet viser at vi i Norge har mulige løsninger som synes langt bedre enn de vi praktiserer idag.

Om vi har et felles mål om en tilsvarende løsning synes det som om vi er et godt stykke på vei for å kjempe sammen for bedre løsninger.

←

Å kalle det et mål vil nok være å overdrive. Jeg ser ikke på det som en kampsak, siden det ikke angår meg lenger. Når den tid kommer at det angår ungene mine (har bare sønner), så klarer de nok å ordne det selv. Men om det blir dagens ordning eller en som den svenske er akkurat det samme for meg. Uansett synes jeg vi har en god fødselspermisjonsordning i Norge! Synes virkelig synd på de foreldrene som må overlate ungen 3 mnd gammel til dagmamma e.l fordi de selv må ut i jobb. Men det er selvsagt en helt annen diskusjon.