Diskriminerte fedre!

[Caramba]

Moren tar ofte den tøffe delen av permisjonen. Spedbarnsperioden med nattevåk, amming "hele tiden", bæring og byssing, kolikk og magesmerter, innarbeiding av rutiner, bli kjent med barnet osv osv osv. Dette er biologisk betinget da det faktisk er mor som har brystet. Som mor til en åtte uker gammel baby ser jeg jo for første gang hvor genial denne puppen faktisk er, men det er slitsomt å stille kroppen til disposisjon 24 timer i døgnet. Alikevel gjør man det fordi man må.

Mange føler nok at faren ofte får den beste delen av permisjonen. Ammingen er redusert, rutinene går på skinner, barnet legger seg tidlig og sover ofte gjennom natten, det kan leke litt for seg selv og henger ikke konstant på armen osv osv. Mor må tilbake på jobb uten å kanskje fått hentet seg inn etter den slitsomme spedbarnsperioden, mange nattammer også fortsatt.

Veldig mange jeg kjenner deler nå permisjonen slik at faren får de siste månendene. Det er helt feil å si at mor står der og sier nei. I et forhold har faktisk mannen veldig mye han skulle ha sagt (tro det eller ei) og klarer faktisk selv å forlange sin del av permisjonen. Det er nesten bare meg av mine venner som skal ha absolutt alt selv fordi mannen min ikke har mulighet til å ta ut mer en 4-6 uker.

Jeg synes man skal utvide permisjonen og ørmerke det til far, eller rett og slett stole på at familiene klarer å fordele dette selv. Lenger permisjon hadde også utsatt barnehagestart for de aller minste. Jeg synes de er veldig små den dagen de skal ut av huset uten mor og far. Det er en annen diskusjon, kanksje...

Endret 20. februar 2007 av Caramba

[Gjest =tentacle=]

Nei, jeg sier jo at barnet klarer seg på mme, men pupp ER best. Vil ikke fedre det beste for sine barn?

Det må gå an å skape et bedre forhold mellom far og barn selv om mor har mesteparten av permisjonen og ammer. Kvinner bruker permisjon til det den er ment til: ta seg av ungen. Dette er til fordel for både ungen og kvinnen.

Far har full anledning til å ta et år ulønnet permisjon etter at fødselspermisjonen er over. Da får han virkelig knyttet nære bånd til ungen mens mor jobber. Men merkelig nok så tror jeg ikke så mange fedre er interesserte i det.

←

De færreste blir fullammet til de er et år, de skal ha en del måltider med fast føde og mor har rett på fri til amming.

Pupp er bra, men det er ikke det eneste hensynet å ta. Hvis du ikke hadde melk, og naboen hadde nok til to, ville du gitt henne i oppgave å ta seg av babyen da?

Jeg har veldig vanskelig for å tro at forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning er så formidabel at det er en katastrofe for barnet å miste puppen en par-tre måneder tidligere (i tilfellet amming ut over de første 4-6 måneder) og at ikke verdien av styrket forhold mellom far og barn kan overstige verdien av å holde på morsmelk til siste dråpe.

[Caramba]

Å avvenne et spedbarn med amming etter 4 måneder for at far skal få være hjemme er vel litt drøyt, vel... Synes hysteriet drar litt i motsatt retning her. Nå skal faren fremelskes og heies frem på bekostning av mor og barn. Ammingen skal avsluttes og moren ut av huset. Unnskyld meg, men DET blir å dra det litt vel langt.

Det var tross alt en grunn til at man fikk svangerskapspermisjon en gang i tiden. Mor har en genial matkilde på kroppen som er fantastisk for barnets helse. Klart faren også skal få kontakt med barnet, men ikke til en hver pris.

[Gjest vsn]

Hoppet du over den delen, der ejg skrev at far kunne komme på jobben til mor? Passet det ikke inn i planene dine, og derfor bare overså du det?

Hvor mange tror du har økonomi til at far er hjemme ulønnet i et år? Du må jo ha utrolig mye penger, siden du kan foreslå noe slikt. I vår familie ville det vært utenkelig, for vi hadde rett og slett ikke klart oss økonomisk. Og det tror jeg gjelder i de fleste familier.

Du sier at "Kvinner bruker permisjon til det den er ment til: ta seg av ungen". Men hvorfor kan ikke far ta seg av barnet da? Du har bestemt at slik vil du ha det, og er da faktisk så egoistisk at du bare tenker deg og ditt. Det eneste argumentet du har for at kvinnen skal være hjemme under hele permisjonen er ammin, men der har jo både jeg og andre kommet med andre forslag som du galant overser. Du er egoistisk, og det er like greit å bare innrømme det. Du tenker først på deg selv, for det passer deg best å være hjemme med barnet. Og så enkelt er det.

Er faktisk ikke alle som ammer i et helt år heller, så hvilken unnskylding skal de bruke for å få lov til å være hjemme? At mor er bedre enn far?

←

Jeg bare overså det. Jeg ser for meg at det må være en dårlig løsning. Stress for både mor og far (hvor populært tror du det er for mor på jobb når hun skal ha ammefri?).

Når det gjelder økonomi, så er det flere som klarer seg fint med at mor tar seg et år ulønnet permisjon. Hvorfor skulle det ikke gå an at far er den som tar et år ulønnet permisjon?

Jeg er hjemme i ulønnet permisjon nå. Vi har hus, to biler, motorsykkel og klarer oss helt fint på en inntekt (og kontantstøttene). Jeg ser ikke på det som at JEG er egoistisk. Hadde jeg vært det ville småingene vært i barnehage og jeg jobbet, evt at samboeren min hadde vært hjemme med dem. Men han synes det er helt greit at jeg er hjemme. Og ungene har et veldig godt forhold til han. Merkelig siden han ikke har hatt mer enn 4 og 6 uker av permisjonene

[Gjest vsn]

Pupp er bra, men det er ikke det eneste hensynet å ta. Hvis du ikke hadde melk, og naboen hadde nok til to, ville du gitt henne i oppgave å ta seg av babyen da?

←

Selvfølgelig ikke

[Gjest vsn]

Å avvenne et spedbarn med amming etter 4 måneder for at far skal få være hjemme er vel litt drøyt, vel... Synes hysteriet drar litt i motsatt retning her. Nå skal faren fremelskes og heies frem på bekostning av mor og barn. Ammingen skal avsluttes og moren ut av huset. Unnskyld meg, men DET blir å dra det litt vel langt.

Det var tross alt en grunn til at man fikk svangerskapspermisjon en gang i tiden. Mor har en genial matkilde på kroppen som er fantastisk for barnets helse. Klart faren også skal få kontakt med barnet, men ikke til en hver pris.

←

Endelig et fornuftig menneske blant alle disse som leker så politisk korrekte!!

[Gjest =tentacle=]

Å avvenne et spedbarn med amming etter 4 måneder for at far skal få være hjemme er vel litt drøyt, vel... Synes hysteriet drar litt i motsatt retning her. Nå skal faren fremelskes og heies frem på bekostning av mor og barn. Ammingen skal avsluttes og moren ut av huset. Unnskyld meg, men DET blir å dra det litt vel langt.

Det var tross alt en grunn til at man fikk svangerskapspermisjon en gang i tiden. Mor har en genial matkilde på kroppen som er fantastisk for barnets helse. Klart faren også skal få kontakt med barnet, men ikke til en hver pris.

←

Det er 8 måneder mellom 4 mnd og 12 mnd, og 6 måneder mellom 4 mnd og 10 mnd hvis man velger kort permisjon.

Svangerskapspermisjonen som ble innvilget "en gang i tiden" var kortere, så man går ikke baklengs der.

[Far til 2]

Det er bare det at det er et meget godt argument! Jeg var helt knekt etter min første fødsel og var ikke oppe hverken fysisk eller psykisk etter 6 uker. Jeg er veldig for at pappaene skal få mer rettigheter mht permisjonen, men å klage over at kvinnene tar hensyn til seg selv og ikke barn og far når de har behov for å være hjemme en god tid etter en fødsel da blir jeg provosert! Ingen mann har prøvd å være gravid og å føde, og har heller ikke noe grunnlag for å uttale seg om hvordan det er å være nybakt mamma. Det betyr ikke at mammaen skal ha rett på hele permisjonen, men en god del av den første tiden bør hun ha rett til om hun har behov for det.

Mange mammaer føler seg klar til å arbeide kort tid etter fødselen, men enda flere har nok behov for lengere tid. Det var jo dette permisjonen var til for i utgangspunktet, og det bør man respektere de første månedene. Det sier seg selv at det kroppen går gjennom i 9 måneder og med den, for kroppen, sjokkerende avslutningen av svangerskapet, er det ikke naturlig at man er helt normal og som før og klar for å overlate barnet til far og klare å konsentrere seg om jobben, og fysisk klare den, i mange tilfeller vanskelig/tilnærmet umulig.

←

Joda. Jeg har forståelse for at en fødsel er en påkjenng utenom det vanlige. Jeg forstod/misforstod muligens Gjest29 og trodde det var snakk om at hun trengte HELE eller det aller mest av denne permisjonen uten at barn og far fikk mer enn et minimum av tid sammen.

[Far til 2]

Men forholdene stod jo sterkere for en generasjon siden da det var nesten uhørt at far hadde permisjon.

←

Eller "svakere" - avhengig av hvordan du ser det

[Angelheart]

At mor må amme er ikke noe argument i det hele tatt. Jeg gikk ut i full jobb da mitt forrige barn var 6 mnd, allikevel ammet jeg han frem til han var over 1 år.

Man har faktisk lovfestet rett til 1 times ammefri fra jobb HVER dag så lenge man ammer.

Dersom det er vanskelig å få reist hjem denne timen, så er det fullt mulig å pumpe seg.

Denne gang skal jeg som sagt i jobb igjen da vesla er 5 mnd og jeg fullammer fortsatt. Ser ikke på dette som noe problem i det hele tatt, men kunne sikkert klart å lage et problem ut av det dersom jeg på død og liv ville vært hjemme hele permisjonen.

Jeg mener at permisjonen må deles slik det passer best for hver enkelt familie. For noen passer det best at kun far er hjemme, mens andre må ha mor hjemme.

I vårt tilfelle tjener vi på at far er hjemme da han egentlig har 2 dager fri i uken (ulønnet permisjon) fra før, men nå vil få full lønn for å gå hjemme. i tillegg gleder jeg meg til å komme ut i jobb igjen, blir rastløs av å gå hjemme..........

Poenget i denne tråden er vel ikke om far skal tvinges til å være hjemme eller om mor skal tvinges til å gå ut i jobb, men heller at noen mødre kanskje bør slippe far litt mer inn på banenog ikke være så egoistiske som NOEN kan være.

Det er som regel kun en selv som setter begrensningene, er det noe man ønsker å få til, så går det som regel bra

[Gjest Miss Guided]

Endelig et fornuftig menneske blant alle disse som leker så politisk korrekte!!

←

Morsomt, alle som ikke er helt enige med deg er politisk korrekte.

I mitt tilfelle kunne far godt vært hjemme med begge de to første ungene for ammingen var et helvete som ble avsluttet tidlig av hensyn til ungene. Jeg fikset ikke ammingen før tredje barnet, sånn som det finnes hardmelkede kyr så finnes det også hardmelkede kvinner.

Cluet er vel å velge permisjondeling ut fra hva hver enkelt par ønsker, og ikke se negativt på de som velger en annen løsning enn seg selv. Hos oss har vi valgt både tradisjonelt og utradisjonelt, alt ut fra livssituasjonen der og da. Far har hatt et års ulønnet permisjon pga. manglende barnehageplasser og jeg i ny jobb, det var knallhardt men det gikk.

[Gjest =tentacle=]

Jeg er hjemme i ulønnet permisjon nå. Vi har hus, to biler, motorsykkel og klarer oss helt fint på en inntekt (og kontantstøttene). Jeg ser ikke på det som at JEG er egoistisk. Hadde jeg vært det ville småingene vært i barnehage og jeg jobbet, evt at samboeren min hadde vært hjemme med dem. Men han synes det er helt greit at jeg er hjemme. Og ungene har et veldig godt forhold til han. Merkelig siden han ikke har hatt mer enn 4 og 6 uker av permisjonene

←

Når man har mulighet til å finansiere ulønnet permisjon stiller saken seg veldig annerledes enn når mor og far må fordele et knapt år med barnet seg imellom, uten mulighet til å supplere med noe ekstra.

[Gjest vsn]

Cluet er vel å velge permisjondeling ut fra hva hver enkelt par ønsker, og ikke se negativt på de som velger en annen løsning enn seg selv. Hos oss har vi valgt både tradisjonelt og utradisjonelt, alt ut fra livssituasjonen der og da. Far har hatt et års ulønnet permisjon pga. manglende barnehageplasser og jeg i ny jobb, det var knallhardt men det gikk.

←

Det er greit. Men å mene at far SKAL ha halvparten av permisjonen, at det må bli lovbestemt... Det synes jeg er tull!

[Gjest =tentacle=]

Endelig et fornuftig menneske blant alle disse som leker så politisk korrekte!!

←

Jeg leker ikke politisk korrekt i familiepolitikken i det hele tatt. Men et tynt argument holder fortsatt ikke vann selv om det er forenlig med noe jeg ønsker.

[inka]

Uansett om deter mor eller far som har permisjon det første året eller om de deler dette så retter vel den (u)rettferdige "delingen av barnet" seg når permisjonen er over og begge foreldrene er tilbake i jobb!

Da bør man jo kunne klare å skape et godt forhold til sitt barn.

...og er jo barnet mer mye mer bevisst også!

[Furstina]

Når far føder selv, er det klart han kan få mesteparten av fødselspermisjonen. Men frem til den tid er det mors permisjon.

Jeg synes det er direkte tåpelig å være så likestilte at det går utover barnet. Javisst blir det folk av de som får mme. Men pupp er best. Da er det ren egoisme at faren skal ha halvparten av permisjonen. Hører ingen steder hjemme!!

←

Att det går ut över barnet?? Det är väl lite hårt sagt? Barnet får förhoppningsvis bra omsorg av fadern medan modern jobbar. Jag ser det snarare som ren egoism att mamman KRÄVER att få vara hemma ett helt år och inte låter pappan och barnet få längre omsorgstid tillsammans.

Jag vet att jag har läst om undersökningar som visar på att skilsmässostatistiken är lägre för de par som delar på permissionen än där mamman tar det mesta själv. Varför? Jo för att de lär sig att dela på hemmets uppgifter även efter permissionen är slut. Mor lär sig att lämna ifrån visst ansvar för barn och hem till pappan, och pappan får större förståelse för allt det arbete och jobb som krävs med barn och hem. Så man hjälps åt i större grad.

Barnet må ikke ha pupp i 1 år, for det klarer seg fint uten fra 6 måneders alder.

Og kan man skape et bedre forhold mellom far og barn, er det faktisk bedre for barnet. Det kan jo også være mulig for far å komme på jobben til mor, sånn at hun får ammet barnet. Så det er ikke umulig å få det til, men beklageligvis bruker kvinnen permisjonen til sin fordel.

←

Enig i det. Rekommendationen för helamning är väl 6 månader, sedan bör barnet introduceras för fast mat. Det går också (för många, inte alla) att pumpa och ge MM på flaska.

Å avvenne et spedbarn med amming etter 4 måneder for at far skal få være hjemme er vel litt drøyt, vel... Synes hysteriet drar litt i motsatt retning her. Nå skal faren fremelskes og heies frem på bekostning av mor og barn. Ammingen skal avsluttes og moren ut av huset. Unnskyld meg, men DET blir å dra det litt vel langt.

←

Det är ingen som tänker tvinga andra fäder att vara hemma så tidigt. Och inte heller någon som har sagt att barnet ska sluta ammas vid 4 månaders ålder för att mamma ska börja jobba. Kanske är det inte heltid? Kanske är det bara jobb två dagar i veckan? Kvällsjobb, förmiddagar?

Barnet kanske kan äta modersmjölk från flaska? Eller far kan komma med barnet till mor för att ammas.

Poenget i denne tråden er vel ikke om far skal tvinges til å være hjemme eller om mor skal tvinges til å gå ut i jobb, men heller at noen mødre kanskje bør slippe far litt mer inn på banenog ikke være så egoistiske som NOEN kan være.Det er som regel kun en selv som setter begrensningene, er det noe man ønsker å få til, så går det som regel bra 

←

Det är jag enig i.

Det handlar inte om att tvinga pappan att vara hemma utan att uppmana mammorna att ge lite mer tid till pappan och barnet att vara samman.

[Gjest Mayamor]

Jeg er i mot en tvungen ordning, men samtidig ser jeg problemet dersom mor skal måtte "tillate far å dele hennes permisjon"...

Jeg har nok endret mitt synspunkt på en rekke ting gjennom det å bli eldre, det å ha en sammensatt familie med mine/dine/våre barn, gjennom å være debattant her på Kg og andre forum, samt det å ha venner/naboer/familie sine avgjørelser i bakhodet. Men ikke kall meg politisk korrekt eller ukorrekt! Jeg skriver bare det jeg dypt og inderlig mener! Noen ganger kan jeg tom endre mening om jeg (inn)ser at det er gode grunner for det. Ingen skam å snu!

Personlig har jeg hatt hele permisjonen med begge mine barn.

Grunn: da jeg fikk eldstemann, jobbet jeg offshore og sa opp jobben i permisjonstiden. Far var sykemeldt pga rygg og var igjennom flere operasjoner. Det passet oss best.

Yngstemann: samboer er selvstendig næringsdrivende og har ingen mulighet til å være borte fra jobben. Jeg ble oppsagt pga innsparinger da gutten var 6 uker gammel og fikk 3 mnd oppsigelse etter endt permisjon. Så også dette passet oss best.

Nå er jeg også selvstendig næringsdrivende, så lykkes vi en gang til - kommer nok ammetåke og jobb til å gå hånd i hånd...

Så med vår livshistorie passer det best at mann og jeg blir enige. Men innser at fellesskapet ikke nødvendigvis er enig i det.

Men samtidig vil jeg gi en oppfordring til folk å lytte til partneren, kompromisser i denne saken som andre og dere blir lykkelige og gamle sammen.

[Furstina]

Delad föräldraledighet medför färre skilsmässor och fler barn

Ny forskning vid sociologiska institutionen på Stockholms universitet visar att när föräldrarna delar på föräldraledigheten blir det fler barn och färre skilsmässor. Bättre jämställdhet ökar helt enkelt sammanhållningen i den moderna familjen.

När pappan inte tar ut föräldraledighet för första barnet minskar chansen att det blir ett andra barn med 15 %. Risken för skilsmässa är 30 % mindre när pappan tagit pappaledigt.

från http://www.femnet.info/kvinnoliv/7hem.htm

[Gjest Mayamor]

Veldig bra innlegg fra deg, Furstina.

[Furstina]

Fint sagt Mayamor... det handlar mycket om att lyssna på varandra och göra en lösning som är både praktiskt och ekonomiskt genomförbar för familjen.

I Sverige är föresten föräldraledigheten delat 50/50 till en början. Sedan får man skicka in papper om att överlåta delar av "sin" permission" till den andra föräldern. Du kan överlåta alla dagar utom 60.

Det tycker jag är en bra markering. Det visar att mamman och pappan har samma rättigheter till ledighet för barnet och sedan får man ge sin tillåtelse till den andra att ta ut mer.