Diskriminerte fedre!

[Lula]

Jeg forstår arumentasjonen med hyppige økedøgn kombinert med lang vei til jobb.

Men dette foregår da for de fleste på et såpass tidlig stadium at mor stor sett er hjemme uansett.

Amming 2-3 ganger daglig (morgen, etter jobb og kveld) burde for de fleste la seg kombinere med jobb, dersom man er villig til det.

[Villemarie]

AMmet/ammer dere virkelig bare 2-3 ganger om dagen, da? Her var puppen ute omtrent hele tiden. Ja, noen ganger glemte jeg til og med å lukke bh-en og pakke inn puppene her jeg gikk rundt i min egen ammeverden,mellom hvert måltid.

[Gjest Turi]

Jeg ammet hele tiden i 4-6 måneder, så hver 3-4 time i et par måneder, og så bare om natta. Snuppa styrte det selv. Hadde ikke orket å jobbe de første 6 månedene.

[Furstina]

AMmet/ammer dere virkelig bare 2-3 ganger om dagen, da? Her var puppen ute omtrent hele tiden. Ja, noen ganger glemte jeg til og med å lukke bh-en og pakke inn puppene her jeg gikk rundt i min egen ammeverden,mellom hvert måltid.

←

I dag ammar jag ca var annan timme om dagen, lite längre emellan om hon sover. Lillasyster är 4 månader gammal.

På kvällen hänger hon i puppen sista timmen innan sängdags men så sover hon också länge sen.

När storebror var lika gammal hade jag börjat jobba (ja extremt tidigt, och jag tänker inte pressa någon annan till att vara hemma så tidigt). Han åt bröstmjölk varannan timme i alla fall. Amning på morgonen, MM i flaska på förmiddagen, amning till lunch, MM i flaska på eftermiddagen och amning när jag kom hem, på kvällen och på natten.

Vid 7-8 månader åt han puréer till lunch, drack MM på flaska och ammades på morgonen, efter jobbet, åt puré på kvällen och ammades innan sänggående och en gång på natten. Det är ganska mycket MM ändå men långt ifrån var annan timme.

[Myrthel]

Hvis sambo og jeg skal dele 50/50, skal han ta sin halvpart først. Jeg vil ikke først ha svangerskapet og fødselen, så kolikk, nattevåk, gråting, soving, og amming/flaskemating og flaskevask døgnet rundt, og så jobbe fullt igjen når kremtiden kommer i barnets andre halvår. Det er rett og slett en skikkelig dårlig deal.

←

Jeg er enig i mye av dette. Itillegg henger jeg meg veldig på de som snakker om enorm "avhengighet" av å være rundt baby`n sin hele tiden. Det sterke morsinstinktet - som fortsatt ligger dypt inne i mange kvinner - kan ingen nye lover bryte.

Jeg hadde ALDRI klart å reise fra min lille baby -så tidlig... Det strider mot alt inni meg. (Og morsinstinkt er ikke noe som er viljestyrt akkurat...)

Itillegg "fnyser" mange av amming her inne.... Det er klart det også er en grunn til at mor bør få være lengst hjemme.

AMmet/ammer dere virkelig bare 2-3 ganger om dagen, da? Her var puppen ute omtrent hele tiden. Ja, noen ganger glemte jeg til og med å lukke bh-en og pakke inn puppene her jeg gikk rundt i min egen ammeverden,mellom hvert måltid

Skal du fullamme et barn - eller vil du amme lenge, kan du ikke bare gi barnet et par ganger om dagen. Itillegg er det viktig for ammeproduksjonen at du slapper av. (noen sier også at du bør se ditt barn - det øker produksjonen) Skal du stresse med pumping (for det er et stress på kroppen - selvom jeg har hatt enormt med melk) og jobbing - er jeg redd mange vil miste meken...

Noen skriver her inne at det ikke er så farlig å slutte å amme tidlig.. Nei, direkte farlig er det vel ikke - klart barn overlever på morsmelk..... Men har du muligheten til å gi barnet ditt det aller beste - hvorfor bli tvunget til å slutte - for så å gå tidlig ut i jobb? Verdens helseorganisasjon anbefaler amming ut barnets ANDRE leveår også - og jeg regner med at all forskningen på hvorfor taler sitt.

Ja, jeg er veldig for amming - og jeg ville blitt direkte sjokkert hvis min mann hadde blitt "sur på meg og syntes jeg var egoistisk" - som ville amme våre barn lenge.... Jeg gjorde det da virkelig ikke for min egen skyld (selvom det er utrolig koselig.......ja) Jeg gjorde det jo for barnet mitt.

Ikke "halshogg" meg alle som ikke klarte å amme - jeg mener ikke å klage eller kritisere noen - Jeg ammet fordi jeg fikk det lett til og ville det absolutt...

MEN jeg er veldig enig i at pappa`ne skal ha masse kos med babyene sine. De elsker selvsagt barna sine like høyt som oss... Jeg har ALDRI tvilt på det. Men vi er nå en gang skapt forskjellig... Vi går gravide (og desverre pappaèr - men de fleste av oss knytter nok tidligere bånd enn dere, tror jeg - fordi vi kjenner alt så "på kroppen")- og jeg vil tro det er det som gjør mange av oss til mer "hønemødre" de første månedene. Tror rett og slett det ligger i instinktet vårt.

Derfor syntes jeg det blir så feil når noe sier at det er av egoisme vi ikke "drar fra barnet"...og begynner i jobb tidlig..

Pappa`n til våre barn, min mann - tok like mye del i kos og stell, men fordi det var jeg som hadde puppen - var det oftest jeg som fikk roet alle 3 den første tiden. Dette har jo ikke noe med pappa`n som mann å gjøre - bare det at han mangler pupp.... Han er vel ikke noe dårligere pappa eller forelder av den grunn - vi utfyller hverandre - fordi vi er forskjellige kjønn..

[Furstina]

När barnet är 9 månader bör det få sin mesta näring utifrån mat och amma i tillägg.

Min son helammades i 6 månader eller fick MM på flaska. Sedan åt han mat och ammades till ca 17 månaders ålder. Sista halvåret fick han amning på kvällen som tillskott. Ibland fick han på morgonen också.

Att mor börjar jobba - tidigt eller sent - behöver inte vara ett skäl till att sluta amma. Om du nu är hemma i 10-12 månader är det fullt möjligt att fortsätta amma även när du börjar jobba, för barnet ammas väl inte var annan timme i den åldern?

[Villemarie]

Det er enormt stor forskjell på å jobbe når barnet er 10-12 mnd og nå det er 4-6 mnd. Jeg syns det var helt greit å jobbe da han var 10 mnd. Da hadde han også kuttet ut puppen av seg selv, så ammingen var historie uansett.

Den tiden jeg ammet nektet han å bruke flaske, og det var egentlig like greit, siden ammingen alltid var stress og helvete fra dag en til den dagen han selv nektet for godt.

Hadde han tatt flaske hadde jeg sluttet å amme han lenge før jeg gjorde, for det var virkelig ikke spesielt trivelig med en baby som bare skrek og kavet og var sint ved puppen.

[Far til 2]

Många fäder TÖRS inte ta ansvaret, vågar inte göra fel. För mor vet bäst. Det är mor som har det dagliga ansvaret och vet hur barnet fungerar. Det är lätt för en pappa att ledsna på att försöka bada när mor är van vid handgreppet och ska stå och titta på, granska och rätta när far ska bada.

...

...

←

Menn har faktisk følelser de også. Det virker som om du overser at det faktisk må to stk til for å få laget et barn.

I dag er det så mange mødre som skal ha styringen på alt, og far får aldri prøvd seg. Gjøres noe på en annen måte enn mors, så er mor der for å rette med en gang. Dette ødelegger fars lyst til å gjøre noe, og det forstår jeg godt.

...

...

←

På jobben hadde vi besøk av en pappa (med barn) på pappapermisjon igår. Da ble vi sittende å snakke litt om dette med forskjellen mellom å være pappa ALENE på pappapermisjon og pappa sammen med barnets mor. Og 100% (dvs alle 4, hvor 3 hadde barn fra før + den nybakte pappan) var enig om at mødre blander seg opp i detaljene hele tiden.

Jeg vet det ikke er vondt ment, men fakta er at Furstina og baby-E har rett i sine beskrivelser. Ihvertfall for oss 4 som snakket om dette igår.

Alle mødre må bli mor for første gang. Og jeg nekter å tro at mødre er tildelt en mengde kunnskap om sitt nyfødte barn fra naturens side. Det jeg forsøker å si er at også mødre må gjenom en læringsprosess, enten det gjelder å kle på barnet, gi det mat, trøste det, eller annet. Vi menn føler det som en stor lettelse når vi kan få være alene med barnet. Muligheten til å bygge vår egen kompetanse og relasjoner til barnet blir noe helt annet etter vår "obligoriske måned" som vi som oftest får mulighet til å gjennomføre.

Selv om det er ting som kan beskrives som "rett og galt" betyr det ikke at menn altid gjør galt og kvinner altid rett. Det samme gjelder etterhvert som barnet blir større. Derfor er det ikke mulig å alltid si at menn gjør ting galt, - selv om mor påstår dette. Men vi gjør kansje ting anderledes. Det er stor forskjell på "anderledes" og "galt".

La menn være menn, - også som omsorgspersoner. Selv om vi fra tid til annen gjør ting anderledes enn kvinner er det langt fra sikkert av vi gjør det galt. For å få til dette må vi få muligheten til å ta permisjon med barnet alene og gjøre ting på vår måte. Da blir også ansvaret og relasjonene til barnet sterkere.

[Villemarie]

Vi menn føler det som en stor lettelse når vi kan få være alene med barnet.

←

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Men dette var en ganske drøy generalisering.

[Leanne]

AMmet/ammer dere virkelig bare 2-3 ganger om dagen, da? Her var puppen ute omtrent hele tiden. Ja, noen ganger glemte jeg til og med å lukke bh-en og pakke inn puppene her jeg gikk rundt i min egen ammeverden,mellom hvert måltid.

←

En arbeidsdag varer jo ikke så lenge da...

Når sønn vår var 3 uker gikk jeg ut i 14 dager praksis på en barneskole (7 timers dag). Han fikk mm før jeg dro, mannen min kom innom skolen med sønnen vår etter 3 timer så han fikk mm. Så fikk han mm når jeg kom hjem igjen, da hadde det gått ca 3,5 time siden sist...

Fungerte bra for oss.

[Gjest Turi]

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Men dette var en ganske drøy generalisering.

←

Helt enig. Noen menn synes faktisk det er en stor lettelse å IKKE være alene med en baby... Selv deres egen.

[Caramba]

Jeg er kjempeglad hvis min mann vil ha barnet vårt alene og tar meg gjerne en tur ut noen timer. Jeg oppmunter til mest mulig samvær og legger ikke noen hindringer i veien. Far til 2 kommer med svært drøye påstander om hvordan vi kvinner er.

Tror de fleste mødre ønsker at faren skal få god kontakt med banret sitt.

[Lula]

AMmet/ammer dere virkelig bare 2-3 ganger om dagen, da? Her var puppen ute omtrent hele tiden. Ja, noen ganger glemte jeg til og med å lukke bh-en og pakke inn puppene her jeg gikk rundt i min egen ammeverden,mellom hvert måltid.

←

I begynnelsen var det selvsagt amming nærmest konstant (føltes det som i allefall ). Da gutten vår begynte med faste måltider med annen mat, endret det seg jo veldig. For oss ville det ikke vært noe problem med amming morgen, ettermiddag og kveld i tillegg til fast føde og evt mme gjennom dagen mens mor er på jobb.

Jeg er en sterk tilhenger av mer lik fordeling av permisjonen mellom mor og far. Bakgrunnen for dette er at slik jeg ser det er det for mange menn dessverre ikke reell valgfrihet pr i dag. Altfor mange menn opplever at de blir motarbeidet av både mor og arbeidsgiver ifht det å ta mer enn fedrekvoten.

Jeg ser på forholdet mellom min mann og vår sønn at de har hatt godt av at han tok en større del av permisjonen. Gutten hadde det like bra sammen med far som sammen med meg. Far har opplevd barnet sitt på en helt annen måte enn han hadde gjort ellers, med alt det innebærer av glede og frustrasjoner. Jeg led ikke av å gå tilbake på jobbe da gutten var 8 mnd. Visst var det litt vemodig at han feks begynte å krabbe den dagen jeg gikk tilbake til jobb, slik at jeg gikk glipp av det. Det samme gjaldt de aller første skrittene som kom 3 mnd senere. Men FAR fikk oppleve dette. Jeg som mor har jo ikke førsterett på alle slike ting. Jeg er glad min mann var der og fikk glede seg over disse milepælene i vår sønns liv.

[Hermula]

Angående "kontimuerlig" amming:

Da jeg begynte å jobbe 3 dager i uka, var lillemor 5 mnd. Før dette "hang" hun nok i puppen temmelig ofte. Det var lettvint å slenge ut puppen når hun ville ha. Mange ganger var det nok mest kos, og hun drakk seg nok ofte ikke mett. Tilgangen var der jo hele tiden!!

Etter at jeg begynte å jobbe, måtte vi jo strukturere måltidene bedre. Det viste seg fort at hun da spiste mer i slengen å holdt seg lengre mett enn tidligere. Selvsagt hadde vi backup med mm i kjøleskapet, men etterhvert ble det ikke så mye bruk for den.