Mor er best for små barn?

[Yrjenia]

Ja, man må sette barna først, men her forutsetter du jo at barn har det best med mor. Har du noe belegg for å hevde det, eller er det bare en magefølelse du har? I så fall holder det ikke for meg.

←

Hvis du heller orker å lese alle inleggene så slipper vi å gjenta oss selv.

[Far til 2]

Det lurer jeg også på...

Kjære far til 2...  Det er da ingen som sier at barn MÅ bor hos mor og at de ikke SKAL ha to hjem... Du fyrer deg veldig opp over generelle uttalelser.

Foreldre som klarer å ivareta samarbeide om barns oppvekst trenger ikke forholde seg til disse tingene som du tydeligvis tror at man MÅ og SKAL.

Tror du uttaler deg litt vel mye ut ifra at du selv føler det veldig sårbar i din farsrolle.

←

Problemet er at disse "rådgiverene" legger opp til konflikter ved å overse at de fleste barn har ønsker om utstrakt samarbeid med begge foreldrene. De gjør sitt ytterste for å dele inn foreldrerollen i en A og B gruppe og dermed motarbeide likeverdet. De har laget et lovverk hvor de forsøker å presse alle barn og foreldre inn i ved å nekte felles omsorg om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene. De gjør INGENTING for å sikre barn muligheten til samvær med begge foreldrene om den ene flytter langt.

Istedenfor å oppfordre til begrenset samvær burde myndighetene oppfordret til mest mulig samvær. Hvis dette er å oppfordre til mye samvær må det være jeg som må ta norskundervisningen på nytt.

a) Mor bør altid fungere som omsorgsperson iflg Raundalen

b) Foreldrene må unngå felles omsorg ifølge Hjermann

c) Barn under 3 år bør bare overnatte unntaksvis hos samværsforelder iflg Raundalen.

d) Barn bør kun ha mulighet til å knytte seg til moren de første 3-5 årene iflg Raundalen.

Ingen forslag for å tilpasse seg individuelle behov. Kun den tradisjonelle forpakningen hvor far er uønsket, uten å si de med direkte ord (utover det som er gjort ovendfor).

Hvis ikke dette er å provosere barn og samværsforeldre/fedre så vet ikke jeg hva som skal til for å provosere.

[Far til 2]

...

Men likevel: Påstanden om at småbarn har det best med ett hjem kan jeg virkelig ikke se noe galt i. Faktisk ligger det snublende nært common sense, for de av oss som ikke nødvendigvis ser barnefordeling som et konfliktområde, men som en arena for samarbeid.

←

Nå er det faktisk ikke alle som ammer. Og de som ammer gjør det sjeldent frem til barnet er 1 år.

hvorfor skal disse barna bli fratatt muligheten til å bygge relasjoner til faren sin ? Hvorfor skal alle barn tilpasses myndighetenes modell uten å ivareta individuelle behov ? Det hele minner meg om hvordan jeg i sin tid oppfattet Kina og Sovejetunionens likhetsprinsip.

Vi bør isteden akseptere at barn har forskjellige behov og at disse bør bli ivaretatt så tidlig som mulig. Å lenke barn fast til den ene forelderen slik det er antydet vil ALDRI bli en god løsning fordi den ikke tar hensyn til alle.

[Gjest Turi]

Nå syns jeg forsåvidt ikke at Raundalens utblåsninger burde være noe å bli fryktelig redd for at skal endre Norges Lover for å si det slik. Ikke tror jeg uttalelsene hans vil påvirke allmennheten i særlig grad heller, utover å se at "jo - slik har det tradisjonelt vært og mange mener det fremdeles".

Allikevel er han jo midt i en særdeles følelsesladd sone i det han her uttaler seg om. Jeg må si jeg er enig med ham i noe. Barn har best av ett hjem når de er babyer. Om foreldre virkelig vil sette himmel og jord i bevegelse for barnas beste i denne perioden, får de holde sammen selv om de ikke elsker hverandre over alt (ser her bort fra de som sliter med vold etc - der er diskusjonen uansett uaktuell også for delt omsorg). Om foreldre velger å splitte opp i barnets første leveår, bør ett av de viktigste diskusjonspunktene være hvor barnet skal bo og hvordan det skal opprettholde og utvikle god kontakt med den som ikke sover i samme hus.

Det med at mor er beste omsorgsperson syns jeg ikke man kan generalisere helt. Men for flertallet (dvs. over 50%) er jeg overbevist om at det stemmer. Den overbevisningen beholder jeg frem til alle menn tar ut halve fødselspermisjonen, og slåss like mye med mor for å få den som mor slåss for å beholde mesteparten. Men det finnes unntak, helt klart. KJenner menn som har vært eneansvarlige for barna fra de ble født, og barna har det like godt som andre barn, og er fullt knyttet til far.

Å skylde på ammingen for å forklare at mor er den eneste løsningen er jo tullete all den tid massevis av unger vokser opp uten å ha smakt en pupp. Men der det ammes, og der foreldrene mener det er viktig for barnets helse og velvære å bli ammet, er det klart at mor er hovedsomsorgsperson i denne perioden. Men det skyldes jo i grunnen bare mattilførsel. Dersom foreldrene mener at barnet skal ammes er det liten tvil om hvor det må bo i ammeperioden ved et brudd.

Jeg er altså enig i at dette er en individuell vurdering, men imøteser gjerne et lovforbud mot delt bosted på barn under ett år. Det er ikke til barnets beste å flytte annenhver uke når det er så lite.

Det som er så synd i artikkelen er at F2F blir brukt som motvekt. De er jo like lite uhildet som Raundalen og stiller alltid på samværsforelders side. Smart trekk med kvinnelig talsperson, dog snakker de alltid fars sak, like uavhengig av barns generelle beste som Raundalen er.

Han sier jo selv at denne meningen er basert på tradisjon og har dermed ingen forskningsmessig belegg for utspillet.

Som denne damen i Foreningen 2 Foreldre (F2F) sier så er barn som oftest i barnehage 8 timer hver dag (noen ganger opp til 10 timer - min påstand). At far ikke skal kunne gi samme omsorg til et barn som en barnehage setter jeg store spørsmålstegn bak. Med med sin "tradisjon" som argumentasjon er jeg ikke overasket over utspillet.

←

At tradisjon er forskningsmessig uinteressant, er jo et spennende argument. Tradisjon gjør at fedre og mødre møter ulike forventninger i samfunnet, både fra jobb, familie og omgangskrets. Spesielt i jobbsammenheng er det interessant i forhold til barnets beste. En far møter - pga tradisjon - ofte ikke samme forståelse for barneomsorg som mor (jepp - min påstand ut fra mine personlige erfaringer - ingen forskning involvert ).

At far kan gi samme omsorg til et barn som en barnehage er vel helt uinteressant med mindre vurderingen av samvær skal være "mor i jobb og 10 timer daglig i barnehage" eller "far hjemmeværende". Ungen vil vel være like mye i barnehage om den er hos far?

Jeg mener barnet stort sett har best av å være hos mor de første årene. Ikke fordi far ikke er en egnet omsorgsperson, men fordi barnet rent biologost er mest knyttet til mor.

Mor bærer barnet i magen, fram i livet, og fra der av pågår et psykologisk samspill. Det er veldig viktig for barnets beste å ikke bli presset ut av denne naturlige løsrivningsprosessen. Det går ikke an å gi barnet til far, og forvente det samme samspillet. Fordi det ER forskjell på mor og far for barnet. Det er ikke far som deler denne viktige prosessen med barnet.

Som sagt, dette har ingenting med fars kompetanse å gjøre, men med ren biologo.

←

Det er klart at det går an å gi barnet til far og forvente det samme samspillet. KLART DET ER. Det er forskjell på mor og far for barnet, men det skyldes jo at mor er der hele tiden, mens far må på jobb etter 2 uker. Om mor ammer forsterkes denne forskjellen. Men det MÅ ikke være slik. Det er et valg vi gjør. Vi gjør det av praktiske årsaker om vi ammer, og vi gjør det av tradisjonsgrunner fordi "slik har det alltid vært". Fars kompetanse har ikke noe å gjøre med det, men fars INTERESSE har.

Når det er sagt tror jeg kvinner etter fødsel er biologisk satt i stand til å utelukke verden for å ta vare på babyen. kroppen vår har forberedt seg til fødselen, og vi kan gå uten søvn i ukesvis uten å stupe, noe som er umulig i alle andre livsfaser. Så KVINNEN er nok mer biologisk beredt enn mannen sånn sett. Men for barnet er det det samme og om mannen vil er det fullt mulig for ham å sette seg i stand til å være der. Det er mer tungvint bare, derfor velger vel de fleste ikke å gjøre det om de ikke må.

[Gjest Mayamor]

Min eks og min samboer er like gode forelder for guttene våre som jeg er. Blandt dem jeg kjenner er det et par jeg ikke synes ville passet som bostedsfar, ellers er ikke kjønn avgjørende. Jeg synes det er en økning blandt folk flest som heller mot mer likestilling hvor menn blir mer akseptert som en god omsorgsperson og mor ikke trenger å bli "sett ned på" av andre kvinner(!). Men foreløpig er det lang vei igjen pga slike utspill som nører opp under fordommer. Hunkjønn er ikke det samme som god omsorgsevne. Dette er noe de fleste er enige om, men til tross for dette er det mange kvinner som mener at kvinner er best. Og selvsagt finnes det forhold hvor kvinnen er den beste omsorgspersonen - men ikke la det bli stående fra en ekspert som en "sannhet". Det ganger ingen - ikke engang barna.

[Far til 2]

Det som er problemet med utspillet til Raundalen/Hjermann er at disse "forståsegpåerne" fungerer som rådgivere for myndighetene og det lovverket som vedtas.

Om myndighetene igjen følger disse "fagfolkenes ?" ønske får vi en situasjon hvor:

a) Barn altid vil bli boende hos mor.

b) Barn vil aldri oppleve begge foreldrene om mor motsetter seg dette.

c) Mødre, som på den måten Raundalen beskriver samvær de første 5 årene, blir indirekte oppfordret til å bryte FN's barnekonvensjon som sier at barn har rett til jevnlig samvær med begge foreldrene.

d) Individuelle behov (f.eks. felles omsorg) vil ikke bli akseptert av lovverket (det blir det jo ikke i dag heller selv om både barna og den ene foreldere ønsker dette) og viser at Raundalen/Hjermann ønsker at staten skal ha makt til å frata barn samvær.

Hvorfor ikke si det rett ut at far ikke er ønsket ved barns oppvekst. Det er det som er realiteten bak påstandene deres.

Det disse "fagfolkene ?" gjør med sine utspill er å misbruke sin makt da dette er påstander de også vil komme med i en høring om nye lover som evt var tiltenkt å ivareta barns behov.

Det viser på en tragisk måte hvilke overgrep som kan gjøres mot barn og hvordan "fagfolk" oppfordrer til slike overgrep.

Alle lover (inkl. Barneloven) ivaretar i dag foreldrene. De overnevnte utspillene viser hvorfor vi i dag ikke har et lovverk som ivaretar barna.

[Lizzee]

Det som er problemet med utspillet til Raundalen/Hjermann er at disse "forståsegpåerne" fungerer som rådgivere for myndighetene og det lovverket som vedtas.

Om myndighetene igjen følger disse "fagfolkenes ?" ønske får vi en situasjon hvor:

a) Barn altid vil bli boende hos mor.

b) Barn vil aldri oppleve begge foreldrene om mor motsetter seg dette.

c) Mødre, som på den måten Raundalen beskriver samvær de første 5 årene, blir indirekte oppfordret til å bryte FN's barnekonvensjon som sier at barn har rett til jevnlig samvær med begge foreldrene.

d) Individuelle behov (f.eks. felles omsorg) vil ikke bli akseptert av lovverket (det blir det jo ikke i dag heller selv om både barna og den ene foreldere ønsker dette) og viser at Raundalen/Hjermann ønsker at staten skal ha makt til å frata barn samvær.

Hvorfor ikke si det rett ut at far ikke er ønsket ved barns oppvekst. Det er det som er realiteten bak påstandene deres.

←

Nå må du slutte å bruke ord som alltid og aldri! Jeg synes også du spinner litt vel langt avgårde i disse skrekksenarioene dine....

Det er en lang vei frem til en lov blir vedtatt. Og at noen politikeres rådgivere har uttalt seg betyr ikke at vi får en ny lov - eller forandringer i en eksisterende.

I tillegg vil ikke denne loven (om skrekksenarioet du skisserer skulle bli virkelighet) ha noen anvendelse for deg og meg. Vi som klarer å samarbeide og sette opp samværsavtaler som fungerer vil ikke bli påvirket av dette. Det er superkranglefantene som må gå via rettsvesenet som vil få dette tredd nedover seg.

Eller tror du at det blir slik at mine to barn med tvang vil bli tatt fra sin far (hvor de er 50% av tiden fordi de selv har bestemt det) og fraktet hjem til meg av myndighetene - fordi myndighetene har bestemt at de har det best hos meg? Tror ikke det jeg!

Det er lov å bruke hodet også!!!

[Gjest Mayamor]

Nei, men de kan gjøre det vanskelig for fremtidige barnefordelingssaker hvor far ønsker delt omsorg for sin baby...

Det er ikke bra at eksperter synser! For det skremmende er at mange ser på synsing fra eksperter som ekspertise. Og er noe kommet inn som "almenn oppfatning" på den måten, blir det en bekreftende spiral hvor ingen mor med vettet i behold "tillater" delt omsorg. Og da oppnår jo ekspertene noe med synsingen sin som ikke all verdens "Far til 2-er" kan ved bruk av sin synsing... Noe å tenke på jenter?

[Lizzee]

Nei, men de kan gjøre det vanskelig for fremtidige barnefordelingssaker hvor far ønsker delt omsorg for sin baby...

Det er ikke bra at eksperter synser! For det skremmende er at mange ser på synsing fra eksperter som ekspertise. Og er noe kommet inn som "almenn oppfatning" på den måten, blir det en bekreftende spiral hvor ingen mor med vettet i behold "tillater" delt omsorg. Og da oppnår jo ekspertene noe med synsingen sin som ikke all verdens "Far til 2-er" kan ved bruk av sin synsing... Noe å tenke på jenter?

←

Jeg vil vel heller si at det er mødrene som har vettet i behold som "tillater" delt omsorg og som forstår og tar konsekvensene av at far er veldig viktig for barnet (selv om han ikke er viktig som samlivspartner for mor lenger). Du dropper ikke et godt samarbeid med barnefaren bare fordi en "ekspert" har uttalt noe annet.

[Gjest allium]

Nei, men de kan gjøre det vanskelig for fremtidige barnefordelingssaker hvor far ønsker delt omsorg for sin baby...

←

Men hva om ekspertene har rett da? Hva om det faktisk er skadelig for personlighetsutviklingen til babyen å ha delt omsorg? Det aller meste man vet idag tyder på at det kan være det. Vil du virkelig ta sånne sjanser med små liv, fordi foreldrene skal føle seg rettferdig behandlet?

Når det gjelder barnepsykologi, er jeg rimelig sikker på at barnepsykologer vet mer enn Far til 2.

[Gjest Mayamor]

Men hvilken dame vet vettet i behold får barn med en mann som ikke er skikket som far da?

Det trist å høre om alle ekser som ikke er vel bevart, stakkars barn som får høre at de selv har samme gener.

Psykologer kan mene og synse hva de vil. Men da må det være allment kjent at det ikke er annet enn synsing! Jeg mener at i de fleste tilfeller hvor mor og far blir enige om delt omsorg - er mor og far oppegående mennesker som handler i barnas beste. Kan ikke si alle eller ingen - da en ikke kan si det hvor mor og far bor sammen heller. Om noen mener at barn under 3 år ikke har godt av å bo 2 steder, jaja - la dem synse det og vær tydlig på at det er synsing. Men ikke i samme reisen si at barna har det best hos mor - det er diskriminering!

Men hva om ekspertene har rett da? Hva om det faktisk er skadelig for personlighetsutviklingen til babyen å ha delt omsorg? Det aller meste man vet idag tyder på at det kan være det. Vil du virkelig ta sånne sjanser med små liv, fordi foreldrene skal føle seg rettferdig behandlet?

Men dette kan vi jo ikke vite før disse barna blir voksne og gjerne gjennom noen ledd generasjoner... Far til 2 har vært et slikt barn. Han er vandt med det - da kan ikke han si at det er galt for et barn. jeg er vandt med å bo hos mor. Min sønn er vandt med å bo hos mor, men har nå delt (fra han var 9 år). Vi kan ikke si hva som er det rette: det kommer ann på barnet, foreldrene, samarbeidet mellom mor og far, hvordan samfunnet reagerer og omgivelsene generelt.

Å ha barn er et sjangsespill. Det kan skje de fæleste ting hver dag. Vi som foreldre må gjøre livet deres bra mens vi har dem til låns og lærer dem å bli voksne selvstendige mennesker som en dag selv skal betale regninger, forelske seg og kanskje tom få barn selv... Barn er tilpasningsdyktige - har de det rundt dem bra, har barna det bra.

[Gjest Mayamor]

Jeg vil vel heller si at det er mødrene som har vettet i behold som "tillater" delt omsorg og som forstår og tar konsekvensene av at far er veldig viktig for barnet (selv om han ikke er viktig som samlivspartner for mor lenger). Du dropper ikke et godt samarbeid med barnefaren bare fordi en "ekspert" har uttalt noe annet.

←

Jeg synes det er flott at du og eksen samarbeider så bra som dere gjør.

MEN hva med barna som ikke er født/og eller "fordelt" enda? Skal da mor føle at hun ikke kan tillate barnet å bo hos far fordi en ekspert synser at det ikke er bra? Hva om mor (som kjenner far godt!) mener at han er skikket like mye som henne - føler at andre mener hun ikke tenker på barnets beste siden de deler omsorgen? Dette pga en ekspert som synser...

[tingeling]

Jeg synes i utgangspunktet litt synd på små barn som skal bytte hjem annenhver uke. Har et vennepar som en periode forsøkte å la barna bo i det tidligere felles hjemmet hele tiden. Selv byttet mor og far på å være i dette hjemme annenhver uke. (de leide en liten leilighet som de brukte for den av foreldrene som ikke var hos barna).

Etter et halvt år var foreldrene slitne av denne løsningen og orket ikke lenger.... Tenk da hvordan små barn har det som skal bytte annenhver uke....

At barnet bør ha et fast hjem frem til 3-4 årsalder tror jeg er veldig viktig. Men hvem det bor hos? Tror far er like viktig her.

Er det ikke oftest slik da at det blir den av foreldrene som har mulighet som har barnet fast hos seg (hvis det ikke er konflikter og krangel). Og det har tradisjonelt vært slik at mor har hatt en litt "mindre viktig" jobb som har gjort at hun har kunnet ta litt mer vare på barnet i hverdagen. Det var ihvertfall min erfaring da mine barn var små og samværet skulle avtales. Eksen min var mye på reisefot, jobbet mye overtid. Min jobb krevde ikke slike ting. Nå som barna er store velger de selv hvordan de vil ha det - og  de vil være annenhver uke hos hver av oss.

Jeg tror at både far og mor har like gode forutsetninger til å ta vare på barnet sitt. Og jeg vet at mange kvinner på død og liv skal trumfe igjennom at det er de som skal ha hovedomsorgen. Og at det finnes mange flotte fedre som knapt nok får se barna sine. Noen tenker da ikke bare på barnet, men også på økonomi og at de er i konflikt med eksen sin og ikke skal gi han/hun noe som helst... konflikter, straff, hevn, osv.osv.osv.  Vi kan alle den leksa der....

Hadde foreldre tenkt mer på barna sine og ikke sin egen bitterhet i forbindelse med et samlivsbrudd så hadde barna hatt det mye bedre tror jeg!

←

Lizzee - du skriver det jeg tenker

Angående tilknytning (og jeg har ikke noe forskningsmatriale å basere dette på, kun egne erfaringer): Min sønn har hatt et godt forhold til pappan sin fra dag én, men siden pappan jobbet og jeg var hjemme så var det ikke like tett som forholdet mellom gutten og meg. Dessuten var det jeg som ammet, og det spilte jo en stor rolle. Fra gutten var 8 måneder var det pappan som var hjemme, og selv om forholdet deres var godt, så merket jeg en ekstrem utvikling. Jeg visste at det kom til å bli slik, men hadde ikke forestillt meg at effekten skulle være så stor. Må si jeg i ettertid klapper meg selv på skulderen og gratulerer meg selv for å ha vært så klar på at pappan skulle ha skikkelig permisjon - alene med sønnen vår.

Beklager avsporingen.

Konklusjon fra min side: Selvsagt har mor et forsprang ift tilknytning, men hvis faren får/vil slippe til og bruke tid med barnet sitt (det er jo de som tror de er uunværlige på jobb og prioriterer den i stedet), så vil tilknytningen der bli like sterk.

Tingeling

[Gjest Mayamor]

Men at en ettårings høyeste ønske er å bli flyttet mellom mor og far, slik at de får oppfylt sine rettferdighetsønsker, er ikke å tenke på barnets beste. Det er å tenke på sitt eget beste.

←

En 1 årings høyeste ønske er nok mer i nuet; stikk pinnen i stikkontakten, gå alene ut i vannet, hoppe/klatre, putte ting i munnen etc. Men vi lar dem jo ikke gjøre dette vel? Vi passer på dem og sørger for at de har det bra. Vi lærer dem forskjell på rett og galt, farlig og trygt, snilt og slemt osv. Et barn er privillegert dersom det har to foreldre som er glade i det og forstår at barna trenger mor og far. Om barnet er hos mor fra 0-3 år - vil det bli vanskelig for far å få sterke bånd til barnet sitt. Og da er det diskriminering. Ikke bare av far - men av barnet også! Og vi vil jo barnets beste...?

[Far til 2]

Nå må du slutte å bruke ord som alltid og aldri! Jeg synes også du spinner litt vel langt avgårde i disse skrekksenarioene dine....

←

Det er vel riktig at jeg burde tatt med mindretallet også. For det er klart at noen kvinner vil prioritere barnas behov fremfor egne ønsker om å straffe ex'en i en tid som er fyllt med konflikter.

Men det er ingen tvil om at enda flere barn, sannsynligvis mange tusen, vil måtte lide for et slikt lovforslag om det kommer.

Det er en lang vei frem til en lov blir vedtatt. Og at noen politikeres rådgivere har uttalt seg betyr ikke at vi får en ny lov - eller forandringer i en eksisterende.

←

Det er riktig. Men som du vet legger dommere stor vekt på hva rådgivere sier. Og det er rom for¨å følge disse "rådgiverenes" påstander i dag også. Med disse 2 personene som "rådgivere" i en rettsak er det liten tvil om at de fleste barn vil bli fratatt sitt samvær med samværsforelder i lang tid. Noe kansje for altid.

I tillegg vil ikke denne loven (om skrekksenarioet du skisserer skulle bli virkelighet) ha noen anvendelse for deg og meg. Vi som klarer å samarbeide og sette opp samværsavtaler som fungerer vil ikke bli påvirket av dette. Det er superkranglefantene som må gå via rettsvesenet som vil få dette tredd nedover seg.

←

Men vi må faktisk ta hensyn til andre også. Om et av mine barn er en gutt betyr dette at han (eller jeg som fremtidig besteforelder) kansje ikke får se barnet vokse opp. At vi på denne måten fratar barn rettigheter fremfor å tilføre dem rettigheter er rett og slett tragisk.

Eller tror du at det blir slik at mine to barn med tvang vil bli tatt  fra sin far (hvor de er 50% av tiden fordi de selv har bestemt det) og fraktet hjem til meg av myndighetene - fordi myndighetene har bestemt at de har det best hos meg? Tror ikke det jeg! 

Det er lov å bruke hodet også!!!

←

Nei jeg tror det er vanskelig å gi et lovforslag tilbakevirkende kraft. Men jeg ser ikke bort fra at noen vil forsøke det også.

[Far til 2]

Nei, men de kan gjøre det vanskelig for fremtidige barnefordelingssaker hvor far ønsker delt omsorg for sin baby...

Det er ikke bra at eksperter synser! For det skremmende er at mange ser på synsing fra eksperter som ekspertise. Og er noe kommet inn som "almenn oppfatning" på den måten, blir det en bekreftende spiral hvor ingen mor med vettet i behold "tillater" delt omsorg. Og da oppnår jo ekspertene noe med synsingen sin som ikke all verdens "Far til 2-er" kan ved bruk av sin synsing... Noe å tenke på jenter?

←

Problemet er at TRADISJON legges til grunn for synsingen. Ingenting er vitenskaplig bevist. Når denne typen SYNSING legges til grunn i "ekspert uttalelser ?" er vil på vei rask utfor stupet.

Synsingen tar på ingen måte hensyn til de enkelte individer, men blokkerer isteden for at vi skal ta hensyn til at en gutt eller jente ønsker mer kontakt men mor eller far. Og den avskjerer ethvert ønske som gir rom for at barn i ettertid (etter 3-5 års alderen) skal få mer kontakt med samværsforelder Begrunnelsen for å frata ALLE barn (som opplever samlivsbrudd før 4-5 års alderen) kontakt med samværsforelder er "barnets beste" og tradisjon.

[Gjest allium]

Far til 2 har vært et slikt barn. Han er vandt med det - da kan ikke han si at det er galt for et barn. jeg er vandt med å bo hos mor. Min sønn er vandt med å bo hos mor, men har nå delt (fra han var 9 år). Vi kan ikke si hva som er det rette: det kommer ann på barnet, foreldrene, samarbeidet mellom mor og far, hvordan samfunnet reagerer og omgivelsene generelt.

←

Nei, han har ikke vært et slikt barn. Han var såvidt jeg har forstått eldre enn 3 da foreldrene gikk fra hverandre. Debatten her dreier seg om små barn - mest om babyer. Det meste man har av viten idag om babyer, personlighetsutvikling og tilknytningsevne tilsier at Hjermann har rett.

Når det gjelder delt omsorg for større barn, vet man mindre. Dermed er jeg tilbakeholden også her, men det er mitt personlige valg. Her ser jeg også større rom for individuelle vurderinger, men det er som sagt ikke det denne debatten dreier seg om.

[Gjest allium]

Jeg synes det er flott at du og eksen samarbeider så bra som dere gjør.

MEN hva med barna som ikke er født/og eller "fordelt" enda? Skal da mor føle at hun ikke kan tillate barnet å bo hos far fordi en ekspert synser at det ikke er bra? Hva om mor (som kjenner far godt!) mener at han er skikket like mye som henne - føler at andre mener hun ikke tenker på barnets beste siden de deler omsorgen? Dette pga en ekspert som synser...

←

Det dreier seg ikke om hvorvidt far (eller mor for den saks skyld) er egnet, men om det i det hele tatt er bra for så små barn å pendle mellom to hjem.

Jeg foretrekker ekspert-synsing fremfor amatør-synsing. Hjermann er barnepsykolog - jeg går faktisk ut fra at han vet litt om hva han snakker om.

Nei, jeg synes det høres helt hodeløst ut å flytte babyer annenhver uke. Hvis man er redd for at det skal bli umulig å endre på samværsordningen når barnet blir større, så får man sette inn tiltak mot DET, da. Løsningen trenger ikke være å oppfordre alle til å sende småbarn som pakkepost, fordi det blir mest rettferdig for foreldrene.

Det handler ikke nødvendigvis om ikke å være skikket som foreldre. Det handler om at småbarn ikke har godt av delt bosted. Far kan være superduper han, men det blir uansett en ordning som tilgodeser foreldrene, ikke barna. Når de blir større endres dette bildet helt, da kan det godt være at delt bosted er det barna ønsker. Men at en ettårings høyeste ønske er å bli flyttet mellom mor og far, slik at de får oppfylt sine rettferdighetsønsker, er ikke å tenke på barnets beste. Det er å tenke på sitt eget beste.

←

[Far til 2]

...

Men dette kan vi jo ikke vite før disse barna blir voksne og gjerne gjennom noen ledd generasjoner... Far til 2 har vært et slikt barn. Han er vandt med det - da kan ikke han si at det er galt for et barn. jeg er vandt med å bo hos mor. Min sønn er vandt med å bo hos mor, men har nå delt (fra han var 9 år). Vi kan ikke si hva som er det rette: det kommer ann på barnet, foreldrene, samarbeidet mellom mor og far, hvordan samfunnet reagerer og omgivelsene generelt.

...

←

Problemet er at slike uttalelser fratar ALLE !!! barn (som opplever samlivsbrudd før fylte 12 år) mulighet til å praktisere felles omsorg eller å bo hos far.

Når såkalte "eksperter" går ut og fratar barn samvær med TRADISJON som begrunnelse mener jeg vi er på vei inn i et system hvor de like godt kunne sagt at far er uønsket.

Dessuten, - om det er situasjoner der felles omsorg ikke er ønskelig; skulle vi likevel frata ALLE barn en slik mulighet ? Jeg har ikke tallene foran meg mht hvor mange barn som opplever samlivsbrudd hvert år, men antar at det er flere tusen. Om vi sier 4000? og samtidig at felles omsorg er egnet og ønsket av 10% så kan vi ikke frata disse barna en slik mulighet. Det vil bety at det til enhver tid er 6-8000 barn som til enhver tid savner samværsforelder. Vi kan ikke akseptere at noen skal kunne argumentere med at dette er akseptabelt fordi det er TRADISJON i å frata barn dette samværet.

[Far til 2]

Hvordan i alle dager kom du frem til den konklusjonen, basert på uttalelsene som er grunnlaget for tråden?

Hvor sto det noe om å nektes samvær? :klø:

←

Problemet er 3-delt.

a) Noen barn bør ikke ha kontakt med samværsforelder. Dette gjøres effektivt ved at bostedsforelder flytter langt. Dette beskytter barnet.

b) Noen barn har behov for utstrakt kontakt med samværsforelder. Dette hindres effektivt ved at bostedsforelder flytter langt med barnet.

c) Noen barn har behov for utstrakt kontakt med samværsforelder. Dette hindres effektivt ved at samvfærsforelder flytter langt.

Disse "ekspertene" sier hvoradan de mener barns behov skal bli ivaretatt best mulig. Det gtjør de ved å begrense kontakten mellom barn og samværsforelder. Samtidig vet vi at 70.000 barn i dag savner samvær med samværsforelder pga flytting (i hovedsak). "Ekspertene" angriper dette problemet ved å frata barna enda mer samvær. Når vi ser at en medisin ikke fungerer kan vi ikke gi enda mer av samme medisinen. Men det er nettopp det som skjer i det disse "ekspertene" sier. Og de baserer utsagnet på TRADISJON. Hvis mine barn ikke ønsker lutefisk svarer jeg ikke på deres behov ved å servere enda mer lutefisk.

Jeg synes jeg har grunn til å sette spørsmålstegn ved den såkalte "ekspert statusen" til disse som uttaler seg i tidligere nevnte avisinnlegg.