Barnevernet

[Far til 2]

Men far til 2; hvorfor skulle de ansatte i barnevernet finne glede/motivasjon i å opptre som det du mener de gjør? Hvilke skjult agenda mener du de har? Tror du virkelig ikke at ansatte i barnevernet har barnets beste som ledestjerne? Det kan godt hende at ansatte i barnevernet gjør feilvurderinger, men tror du at de har en skjult agenda? Tror du de kaster med terninger? Tror du de er maktkåte som koser seg med den påvirkningskraft de har over andres liv og som de syns det er morsomt å misbruke?

Tror du ikke de som er ansatt i barnevernstjenester rundt om i landet har ærefrykt og faglig stolthet? Tror du ikke de er stresset og redd for å gjøre feil?

←

Jeg er ikke i tvil om at barnevernets hovedoppgave er å ivareta barnets beste. Og dette gjør de på en helt grei måte i de fleste tilfellene. Men vi bør kunne ha et kritisk øye til det de gjør. Dette er veldig vanskelig når:

a) De operer så hemmelig som de gjør.

b) Aldri er ute "blandt folk flest" og faktisk informerer om sine tjenester.

c) Ikke informerer den parten som har inngitt bekjymringsmelding om mulighet til å anke saker som henlegges uten påviselig grunn.

d) Ikke innvolverer parter som er direkte innvolverte i sakene om årsaken til evt vedtak (ref "Gambia saken")

e) Ikke aksepterer en mulighet for uavhengig vurdering av vedtak (ref "Gambia saken").

f) Har så nær kontakt med rådgivere i saker at de godt kan gå ut sammen og spise middag privat etter en sak.

g) Pengene skifter eiere ved å kjøpe tjenester fra hverandre etter anbefalling fra "barnevernet".

Jeg kan sikkert nevne en hel mengde andre årsaker også til at strukturen som "barnevernet" er bygd opp rundt bør revurderes. Men så lenge dette er dypt innarbeidede rutiner er det vanskelig å overbevise organisasjonen at de bør gi slipp på en del av den makten som KAN misbrukes.

(etter det jeg har skjønt, mener Far til 2 at de som sitter der er klassekamerater med de som arbeider i barnevernet og at de også har som mål å lage livet surt og ødelegge unødvendig for flest mulig barn og foreldre - bare på gøy. )

←

Nei jeg tror som sagt ikke at disse klassekameratene ønsker å gjøre livet surt for barna. Men jeg tror heller ikke de har noen sterke ønsker om å motarbeide klassekamerater. For det kan gi lavere pengepremie i lønningsposen neste gang det er behov for en "rådgiver".

[Far til 2]

Vi har en objektiv 3 part i dag. En part alle kan klage inn til. Nemlig fylkesmannen!

←

Hvis noen sender en bekjymringsmelding som "barnevernet" mener det ikke er hold i eller overdrevet, noe som medfører at saken ikke undersøkes nærmere. Kan vedkommende da klage til Fylkesmannen ? Får vedkommende som sender bekjymringsmelding beskjed om dette ?

Og hvem undersøker saken om Fylkesmannen mener det bør gjøres en evaluering av vedtaket ? Kan det være tidligere klassekamerater som arbeider i en annen kommune ?

[Far til 2]

Er far til 2 3en villmann?

←

Ja. innimellom.

[Far til 2]

Jeg har skrevet et inlegg her inne som er til den som startet tråden.

Jeg er ganske ny her inne. Jeg tror uansett at utfra det jeg har lest av far til to i denne diskusjonen tar  han 101% feil i mye av det han skriver.

Alle vedtak som fattes av barneverntjenesten i kommunen kan klages til fylkesmannen. Dette gjelder først og fremst vedtak om hjelpetiltak (forebyggende tiltak). Etter forvaltningsloven er klagefristen på barneverntjenestens vedtak 3 uker. Vedtak som fattes av fylkesnemnda (for eksempel omsorgsovertakelse) kan bringes inn for herreds- eller byretten til rettslig overprøving. Fristen for å bringe inn saken for retten er 2 måneder.

←

OK. Alle vedtak kan klages til fylkesmannen. Jeg antar at dette også gjelder de vedtak som tilsier at det ikke skal gjøres noen videre vurdering av saken (dvs ingen undersøkelse av saken). Får den som sender bekjymringsmelding informasjon om at vedtaket om å henlegge saken (muligens fordi den aldri ble undersøkt ytterligere), beskjed om denne klagemuligheten ?? Hvis ikke kan jo "barnevernet" ta en avgjørelse som feilaktig ikke er barnets beste.

De som er parter i saken har klagerett og søksmålsrett. Dette gjelder først og fremst barnets foreldre når de har del i foreldreansvaret for barnet. Barnet selv er også part i saken når det er over 15 år og forstår hva saken gjelder. Også når barnet er under 15 år kan han/hun i særlige tilfelle gis partsrettigheter av fylkesnemnda. Hvis saken gjelder tiltak for barn med atferdsvansker regnes barnet som part uansett alder.

←

Så foreldre med foreldreansvar kan klage. Men om en forelder (f.eks. i Gambia saken) ønsker informasjon om hvorfor besteforeldrene ikke bør være omsorgsforeldre så har altså foreldre med foreldreansvar rett til å få vite hvorfor.

Da er det merkelig at hverken mor, stemor, barnet eller besteforeldre i "Gambia saken" fikk informasjon hvorfor besteforeldrene ikke er egnet seg som bostedsforeldre.

Og hva slags "klageinnstans" er det en i realiteten har, om f.eks Helse og sosial sjefen nekter en uavhengig vurdering av saken. Er det da bare en papirmessig formalitet som ikke har reell funksjon ?

Selv om barnet ikke er part i saken skal barnet informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens art tilsier det. Når barnet har fylt 12 år skal det alltid få si sin mening før det blir gjort vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon eller senere flytting.

En advokat kan representere de som er parter i saken. Det offentlige dekker advokatutgiftene for sakene som behandles i fylkesnemnda og ved eventuell senere behandling ved domstolene.

←

Så det du sier er at et barn på f.eks. 14 år ikke regnes som part i saken. I Gambia saken var det snakk om å sende ei norsk jente (norsk statsborger) på 12 år ut av landet (til Gambia) uten at moren var enig, uten at stemoren (med foreldrerett var enig, uten at besteforeldrene var enig og uten at jenta var enig. Om jeg husker rett hadde jenta aldri bodd i Gambia, og flere mente at hun bl.a. kunne utsettes for omskjæring

Samtidig sier du at om denne jenta var 11 år har hun ikke rett til advokat i saken.

Jeg synes dette er skremmende lesning når det gjelder barns rettsikkerhet og signaliserer at det er "barnevernet" som sitter med all makt i en slik sak, ikke minst fordi de selv indirekte velger sine "rådgivere" med omhu.

Er det virkelig bare jeg som ser at dette gir mulighet for maktovergrep ?

[liv]

1. Hvis noen sender en bekjymringsmelding som "barnevernet" mener det ikke er hold i eller overdrevet, noe som medfører at saken ikke undersøkes nærmere. Kan vedkommende da klage til Fylkesmannen ?

2. Får vedkommende som sender bekjymringsmelding beskjed om dette ?

3. Og hvem undersøker saken om Fylkesmannen mener det bør gjøres en evaluering av vedtaket ?

4. Kan det være tidligere klassekamerater som arbeider i en annen kommune ?

←

Skal vi se (Tunga rett i munnen nå *trøtt og en stund siden jeg hadde om dette*)

1. Ja det er mulig å klage til fylkesmannen når det gjelder alle forhold i barneveret.

2. Sansynligvis ikke, fordi de vil ikke få vite om det er satt i gang undersøkelse om en ikke er en direkte part i saken, Med mindre foreldre/foresatte selv forteller det da.

3. Fylkesmannens ansatte i samarbeid med barneverntjenesten.

4. Denne forstår jeg ikke. En kan risikere å møre både venner og tidligere kollegaer i alle typer sammenhenger, også i barnevernet. Hvordan skal en unngå det når det er en utdanning?

Info om fylkesmannen;

Fylkesmannen skal føre tilsyn med både det fylkeskommunale og det kommunale barnevernets virksomhet. Fylkesmannen har både en kontrollfunksjon og en råd- og veiledningsfunksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med både offentlige og private barneverninstitusjoner. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet i barnevernet, som ikke hører inn under Fylkesnemndas myndighetsområde.

[liv]

For å svare på den over og, et barn er alltid en part i saken, samme hvor gammel han eller hun er. De får en person som skal være deres talsperson og forteller deres meninger om de ikke er gamle nok til å gjøre det selv. Denne personen kan f.eks være barnets lærer eller andre personer rundt barnet.

Når det gjelder Gambiasaken så har jeg ikke satt meg så veldig inn i den men fikk med meg at moren ikke hadde foreldrerett. Hun er da ikke part i saken og har ikke rett på opplysninger etter Lov om barneverntjenester.

[Gjest Gjesta]

Ser at Far til 2 ynder å trekke fram Gambiasaken som bevis på at dagens system ikke fungerer. Vel, far til 2; er jenta i Gambia i dag?

De som jobber i barnevernet er ikke ufeilbarlige, de tar sikkert også dårlige beslutninger i blant, men jeg tror alle som jobber i den etaten har en veldig ærefrykt for det de holder på med og at de virkelig bestreber seg på å gjøre en best mulig jobb i fht sitt lovverk og mandat.

Hvis du melder en sak til barnevernet og saken henlegges er det fordi de a) har funnet ut at det ikke var hold i meldingen, b) de har veiledet foreldrene og fått forståelse av at ting nå blir bedre, (og da er det opp til de rundt og melde igjen hvis det ikke er tilfelle). c) de har vurdert at barnets forhold er "gode nok" selv om de kanskje ikke er optimale.

Er man bekymret kan man ta en prat med de som jobber i barnevernet og fortelle hvorfor man er bekymret (uten at man nødvendigvis trenger identifisere barnet) og be om råd. Har man meldt bekymring står man fritt til å melde fra om nye ting, har man meldt bekymring og saken er avsluttet står man fritt til å melde bekymring på nytt.

Videre sier du, far til 2 at barnevernet:

a) opptrer så hemmelig som de gjør. Hva mener du? De har taushetsplikt. Hva hvis "noen" melder inn en bekymringssak på deg - hadde du da syntes det var flott at barnevernet diskuterte saken din åpent med naboer, familie og venner? Hadde du syntes det var greit at de diskuterte ulike løsninger med den som meldte bekymring? Eller ville du følt det som et aldri så lite overgrep? Hvis du var fraskilt far og noen meldte bekymring i fht mor og mor valgte å gå ut i avisen med historien sin; ville du da syntes det var ok i fht barna dine at barnevernet brettet ut sine vurderinger i saken i avisene? Eller ville du følt det som et aldri så lite overgrep mot barna og deg?

Lovene barnevernet jobber etter er åpne for alle. Jeg foreslår at du bruker litt tid på å sette deg inn i de. Da finner du også ut hvilke rettigheter du har og hvorfor barnevernet gjør som de gjør. Er du misfornøyd med lovene, så vet du vel at det er ikke den enkelte barnevernsansatt som vedtar disse, siden vi lever i et demokrati med et Storting som fatter lover. Syns du lovverket er "på trynet" bør du drive lobbyvirksomhet i fht politikere og embedsmenn.

b) aldri er ute blant folk flest og informerer om sine tjenester: Hvor mener du? Skal de stille seg opp på kjøpesenteret og ha infostand der hver lørdag? Så vidt jeg vet er det (og skal det være!) et utstrakt samarbeid mellom barnevernstjenesten og blant annet helsesøstertjeneste. Så vidt jeg vet er de fleste foreldre innom helsesøster. Det er også et naturlig samarbeid og en kontakt mellom skoler og barnevern. Å nå "folk flest" - mener du at de skal sende ut foldere i posten til alle innbyggere i kommunen? (jeg er forøvrig litt enig med deg i dette punktet - jeg syns godt barnevernet kunne vist seg fram på f.eks barselgrupper og foreldremøter for å informere om lovverket og de viktigste prinsippene rundt arbeidet sitt - tror det kunne gavnet barnevernet og barna!)

c) ikke informerer den som har meldt bekymring om mulighet til å anke saker som avvises uten påviselig grunn: I kraft av å være en person som melder bekymring ER DU IKKE PART I SAKEN! Du har ikke innsynsrett, du er ikke en diskusjonspartner! Og det ville forbause meg stort om du fikk et brev der det står at "kjære herr bekymringsmelder, saken du meldte er avvist, men du er velkommen til å anke denne avgjørelsen". Du vet ikke hva som er blitt gjort, hva som er vurdert, hvilke samtaler som har vært tatt, hvilke info som har kommet inn. Er du misfornøyd med barnevernet kan du klage dem inn til fylkesmannen, er du fortsatt bekymret, kan du melde bekymring (selv om du har meldt før!) eller du kan be om et møte og fortelle om din vedvarende bekymring og be om råd.

Igjen; hvis naboen eller en eller annen anonym hadde meldt bekymring rundt deg og ditt barn - hadde du da syntes det var flott om denne personen fikk brev med redegjørelse for at saken var avsluttet og vedlagt ankeskjema?

Det er saker der omgivelser melder igjen og igjen og igjen. Det er saker der barnevernet ser seg nødt til å avslutte men hvor de håper at noen rundt barnet melder ny bekymring, fordi man "føler" at ting ikke er bra men man mangler hold for denne følelsen - det foreligger ikke nok opplysninger fra de som er rundt barnet og det foreligger ikke noe konkret å bygge sak eller tiltak videre på.

Og som vi alle skal være veldig glad for; Man risikerer ikke å bli fratatt barnet sitt pga dårlig magefølelse hos barnevernet. Det må foreligge konkrete og troverdige vitneutsagn om ting som foregår!

d) og e): Gambiasaken. Skjønner at denne saken er en spydspiss for deg, mulig barnevernet feilvurderte i denne saken, er barnet i Gambia nå?

f) og g) Hva mener du her egentlig? Helt konkret? For meg virker det som om du på lang vei snakker om korrupsjon? Er du sikker på at sakkyndige ikke har rent mel i posen og ikke har en etisk og faglig dømmekraft selv om de måtte være gamle kjente av de som arbeider i barnevernet? Og ja - så vidt jeg vet kjøper barnvernet innimellom psykologutredninger av foreldre/barn. Mener du at det er feil? Er det feil å kartlegge foreldres kognitive og adaptive nivå hvis omsorgsevnen skal vurderes? Er det feil å kartlegge barnets kognitive og adaptive nivå hvis omsorgsevne skal vurderes? (Det kan være slik, at foreldre som fungerer dårlig allikevel kan være "gode nok" for barn som fungerer godt kognitivt og adaptivt, men at det blir under "godt nok" hvis barnet har svært dårlige kognitive og adaptive forutsetninger/evner. Håper du ser det?). Slike vurderinger skal være etiske og faglige, uansett kjennskap. I motsatt fall snakker man om ganske alvorlige ting etter mitt skjønn. Jeg lurer litt på hvorfor du mener dette foregår i stor stil - er det fordi du selv er psykolog og har oppdaget "fusk i faget"? Eller er det fordi du synser om at en slik psykolograpport er feil?

Hvilken MAKT er det du mener at misbrukes i dag? Hvem mener du skulle hatt denne makten du snakker om?

Er det slik at du har meldt bekymring på noen du kjenner og at du er sint fordi vedkommende fortsatt har omsorg for barnet sitt? Og at du er så skråsikker på din vurdering av omsorgsevnen til vedkommende at du mener at sakkyndige må være korrupte siden de ikke er enig med deg?

Generelt vil jeg si at hvis noen mener at en offentlig ansatt tjenestemann er korrupt, vil jeg anbefale å anmelde forholdet. Korrupsjon er alvorlig uansett hvor det finner sted!

[Gjest Gjesta]

Jeg ser også stadig at "Far" til 2 refererer til denne Gambia-saken, så nå har jeg lest om den, og føler sterkt behov for å kommentere den informasjonen han sprer. Jentas omsorgsperson - den som har foreldreansvaret for henne - har flyttet til Gambia. Og da skal jo selvsagt barnet være med! Om "Far" til 2 var den som hadde det offisielle foreldreansvaret for barna sine, ville ikke også HAN at barna skulle få være med om han ville flytte et sted? Eller vil han at barna skal være igjen hos et menneske som han eller Barnevernet mener ikke er skikket til å være omsorgsperson? I dette tilfellet en biologisk mor med store rusproblemer, en onkel som jenta mistrives hos eller besteforeldre som er funnet for gamle til å ta seg av jenta? Og dette med faren for kjønnslemlestelse, hvordan kan man være så arrogant at man velger å overse det faktum at omskjæring av jenter ikke foregår over hele Afrika, det foregår ikke i alle stammer. Og her er det eksplisitt kommet fram at det IKKE foregår omskjæring i den stammen omsorgsperson tilhører.

Hvorfor skal barnet holdes igjen i Norge?

Og forøvrig - hva kjønnslemlestelse angår: Hvis foreldre VIL ødelegge barna, så får de det til uten å flytte ut av landet, masse jenter tas hvert år med på "ferie" til kulturhjemlandet, og blir omskåret.

http://www.rights.no/kjoennsl_gen/hrs_30.00_050901_111.htm

Endret 28. november 2006 av Forumtroll

[Gjest Gjesta]

Takk for informativ oppklaring, Forumtroll! Jeg tror Far til 2 ikke helt har skjønt dette med hvem som er part i en sak - og at det ikke er nok å ØNSKE å være part. Syns far til 2 virker veldig lite opptatt av personvern og rettsikkerhet, og noe sier meg at han ikke har sittet i rollen som omsorgsperson som det er meldt bekymring rundt, ei heller at han har spesielt god innlevelsesevne for den siden av saken(e). Hadde han det hadde nok diskusjonene våre hatt en helt annen vinkling!

Men jeg tenker også at uansett hva som faktisk skjedde i denne Gambiasaken eller ikke, så kan ikke Far til 2 bruke en enkeltsak på denne måten. Far til 2 har en rekke påstander/ankepunkter mot barnevernet som han begrunner med enkeltsaker han har hørt om.

(og hadde far til 2 hatt sin erfaring fra den "andre siden" - som en omsorgsperson det har blitt meldt bekymring på, så hadde vel "Svanhildsaken" vært spydspissen istedenfor "Gambiasaken"... )

[Gjest Gjesta]

Dette utdraget fra en artikkel i Romerikes Blad oppsummerer veldig bra den aktuelle saken:

"– Det er bare et alternativ i denne saken, sier stemorens forsvarer, Carl Konow Rieber-Mohn og legger til:

– Når onkelen nå har kastet kortene, mora ikke er skikket til å ta seg av barnet og besteforeldrene er for gamle til å ta det fulle ansvaret for henne, er det ikke annet alternativ enn at stemoren, som har foreldreretten, tar seg av henne. Det har hun gjort det meste av barnets liv, sier han. "

Her er artikkelen i sin fulle lengde:

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318768.ece

[Gjest Gjesta]

Håper far til 2 kan kommentere det som Forumtroll skriver her!

[Gjest Gjesta]

Og la det være sagt: Jeg har gjort "Far" til 2 en tjeneste ved å linke til en artikkel som ikke er spesielt objektiv, men som tvert imot går til det uvanlige journalistiske skritt å komme med et PS som opplyser om at 11-åringen aldri har vært et såkalt problembarn, men at hun har tvert imot svært gode karakterer på skolen...

Avisen har altså et farget syn på saken, men selv en subjektiv journalist må ha kommentarer fra begge sider, og det han har referert fra omsorgspersons advokat er da rimelig krystallklart...

[Gjest lazuli]

Men jeg spissformulerer meg nok noe for å få frem min mening 

←

Jada det skal være sikkert

Jeg kommenterer ikke ytterligere fordi jeg ser du har fått informative og korrekte svar videre i tråden. Ser imidlertid frem til ditt svar på utfordringen fra Tiit i rommet for personlige meldinger.

[Far til 2]

Skal vi se (Tunga rett i munnen nå *trøtt og en stund siden jeg hadde om dette*)

1. Ja det er mulig å klage til fylkesmannen når det gjelder alle forhold i barneveret.

2. Sansynligvis ikke, fordi de vil ikke få vite om det er satt i gang undersøkelse om en ikke er en direkte part i saken, Med mindre foreldre/foresatte selv forteller det da.

←

Så det du sier i pkt er at det i realiteten ikke går ann å klage på et vedtak om ikke å gjøre ytterligere undersøkelser.

Dette tilsier i praksis at det ikke går an å overprøve "barnevernets" avgjørelse i slike saker og at "barnets beste" dermed ikke nødvendigvis sikres.

3. Fylkesmannens ansatte i samarbeid med barneverntjenesten.

4. Denne forstår jeg ikke. En kan risikere å møre både venner og tidligere kollegaer i alle typer sammenhenger, også i barnevernet. Hvordan skal en unngå det når det er en utdanning?

Info om fylkesmannen;

Fylkesmannen skal føre tilsyn med både det fylkeskommunale og det kommunale barnevernets virksomhet. Fylkesmannen har både en kontrollfunksjon og en råd- og veiledningsfunksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med både offentlige og private barneverninstitusjoner. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet i barnevernet, som ikke hører inn under Fylkesnemndas myndighetsområde.

←

Javel.

Men hvis vi ser f.eks politikere (som kan treffe på saker hvor de har tilknytning til en person, f.eks. byggesak), vil vedkommende normalt trekke seg fra saken.

En dommer vil neppe bli brukt om det er venner fra nærmeste pub som skal dømmes. Heller ikke politi som har nær tilknytning til en tiltalt benyttes.

Men sånn er det altså ikke i "barnevernet". Der sitter de først og spiser middag hjemme hos hverandre for deretter å gå i retten en uke senere og avgjøre skjebnen til et barn.

[Amanlis]

Men sånn er det altså ikke i "barnevernet". Der sitter de først og spiser middag hjemme hos hverandre for deretter å gå i retten en uke senere og avgjøre skjebnen til et barn.

←

Gjør dem det ja...

Er dette noe som står i stillingsinstuksen deres siden alle gjør det?

[Gjest Gjesta]

Gjør dem det ja...

Er dette noe som står i stillingsinstuksen deres siden alle gjør det?

←

Det tror jeg sannelig det gjør. Og instruksen er visst utformet av mor til Barnevernssjefen over alle Barnevernssjefer. Som igjen ansatte sine 19 døtre til å være Barnevernets øverste representant hos hver fylkesmann, og disse kvinnene ansatte igjen en haug med kusiner, svigerinner og andre drittkjerringer til å spre eder og galle og å gjøre enhver fars møte med barnevernet til en traumatisk opplevelse.

For der sitter de altså, drittkjerringene, og gjør hans liv til et levende helvete, mens de ler, klapper hverandre på skuldrene, riktig godter seg. Og når de samles til familiemiddag med de andre drittkjerringene, så forlyster de seg med å snakke om alle fedre de har gjort livet surt for. og de planlegger nøye hvem de skal gjøre livet surt for dagen etter.

Nei, nå var jeg så overbevisende at jeg snart tror det jeg selv skriver. Og da blir vel "Far" til 2 glad.

[Amanlis]

Det tror jeg sannelig det gjør. Og instruksen er visst utformet av mor til Barnevernssjefen over alle Barnevernssjefer. Som igjen ansatte sine 19 døtre til å være Barnevernets øverste representant hos hver fylkesmann, og disse kvinnene ansatte igjen en haug med kusiner, svigerinner og andre drittkjerringer til å spre eder og galle og å gjøre enhver fars møte med barnevernet til en traumatisk opplevelse.

For der sitter de altså, drittkjerringene, og gjør hans liv til et levende helvete, mens de ler, klapper hverandre på skuldrene, riktig godter seg. Og når de samles til familiemiddag med de andre drittkjerringene, så forlyster de seg med å snakke om alle fedre de har gjort livet surt for. og de planlegger nøye hvem de skal gjøre livet surt for dagen etter.

Nei, nå var jeg så overbevisende at jeg snart tror det jeg selv skriver. Og da blir vel "Far" til 2 glad.

←

Fantastisk bra skrevet Forumtroll.

[Gjest Gjesta]

Så det du sier i pkt er at det i realiteten ikke går ann å klage på et vedtak om ikke å gjøre ytterligere undersøkelser.

Dette tilsier i praksis at det ikke går an å overprøve "barnevernets" avgjørelse i slike saker og at "barnets beste" dermed ikke nødvendigvis sikres.

Javel.

Du kan melde bekymring igjen, Far til 2.

Og med mindre du har hatt full innsyn i alle sakens dokumenter, vet du vel strengt tatt ikke helt hva som har kommet fram, hva barnevernet har snakket med omsorgspersonen om, hvilke råd som har blitt gitt, hva omsorgspersonen har uttrykt, hva andre instanser har fortalt.

Åpenbart har ikke barnevernet tilstrekkelig med informasjon til at de kan gå videre med en sak. (og hva er det du egentlig ønsker i denne saken? Tiltak i hjemmet? Veiledning til omsorgspersonen? Betalt barnehageplass eller støttekontakt? Eller at personen skal miste omsorgen for barnet? hvis det er det siste, skal det ganske mye til for at omsorgspersonen vurderes til å ikke være "god nok". ).

Hvis du er vitne til at et barn lider overlast og du har opplevd at saken har blitt avvist, må du lage en ny bekymringsmelding. Eller du må godta at ditt syn på hva som ikke er godt nok ikke nødvendigvis er likt lovverkets syn på dette.

Men sånn er det altså ikke i "barnevernet". Der sitter de først og spiser middag hjemme hos hverandre for deretter å gå i retten en uke senere og avgjøre skjebnen til et barn.

←

Hvem spiser middag med hvem? Er det barnevernet som spiser middag med en uavhengig sakkyndig? Eller er det barnevernet som spiser middag med et av vitnene sine? Eller er det dommerene de spiser middag med?

Fint om du kan oppklare dette for meg.

[Far til 2]

Ser at Far til 2 ynder å trekke fram Gambiasaken som bevis på at dagens system ikke fungerer. Vel, far til 2; er jenta i Gambia i dag?

←

Nei. Men jeg tror hun hadde blitt tvangssendt dit om ikke pressen hadde hatt sine kritiske øyne rettet mot bl.a. denne saken.

De som jobber i barnevernet er ikke ufeilbarlige, de tar sikkert også dårlige beslutninger i blant, men jeg tror alle som jobber i den etaten har en veldig ærefrykt for det de holder på med og at de virkelig bestreber seg på å gjøre en best mulig jobb i fht sitt lovverk og mandat.

Hvis du melder en sak til barnevernet og saken henlegges er det fordi de a) har funnet ut at det ikke var hold i meldingen, b) de har veiledet foreldrene og fått forståelse av at ting nå blir bedre, (og da er det opp til de rundt og melde igjen hvis det ikke er tilfelle). c) de har vurdert at barnets forhold er "gode nok" selv om de kanskje ikke er optimale.

←

Og disse avgjørelsene har de gjort uten å undersøke saken nærmere.

Er det bare jeg som mener at barnevernet kan ha tatt feil og at saken bør ha mulighet til å bli overprøvd av UAVHENGIGE "fagfolk" ?

Er man bekymret kan man ta en prat med de som jobber i barnevernet og fortelle hvorfor man er bekymret (uten at man nødvendigvis trenger identifisere barnet) og be om råd. Har man meldt bekymring står man fritt til å melde fra om nye ting, har man meldt bekymring og saken er avsluttet står man fritt til å melde bekymring på nytt.

←

Så det du sier er at en kan melde inn saken på nytt. Men hva om saken ikke er undersøkt men likevel henlagt. Enhver som melder noe til barnevernet antar sansynligvis at saken er undersøkt men uten at det er funnet grunn til ytterligere oppfølging. Den som melder saken tror da at alt er i skjønneste orden (selv om saken aldri har blitt undersøkt).

Å si at den som meldte saken første gang skal melde fra om saken på nytt faller dermed på sin egen urimelighet.

Videre sier du, far til 2 at barnevernet:

a) opptrer så hemmelig som de gjør. Hva mener du? De har taushetsplikt. Hva hvis "noen" melder inn en bekymringssak på deg - hadde du da syntes det var flott at barnevernet diskuterte saken din åpent med naboer, familie og venner? Hadde du syntes det var greit at de diskuterte ulike løsninger med den som meldte bekymring? Eller ville du følt det som et aldri så lite overgrep?    Hvis du var fraskilt far og noen meldte bekymring i fht mor og mor valgte å gå ut i avisen med historien sin; ville du da syntes det var ok i fht barna dine at barnevernet brettet ut sine vurderinger i saken i avisene? Eller ville du følt det som et aldri så lite overgrep mot barna og deg?

←

Naturligvis ikke. Men om jeg ble meldt til barnevernet forventer jeg i det minste at de som melder saken får beskjed om at det ikke er gjort noen evaluering av problemet men at saken likevel er henlagt pga aa/bb.

Når det gjelder hemmelighold forventer jeg også at mine foreldre får beskjed om hvorfor de evt ikke er regnet som egnet som omsorgsforelder i tilfeller der jeg ikke er egnet. Men også denne informasjonen hemmeligholder "barnevernet".

Og hvordan er det egentlig i rettsaker hvor barnevernet benytter såkalte "rådgivere" ? Blir det fortalt hvor ofte disse rådgiverene er brukt, va de har tjent på samarbeidet de siste 5 årene, om de har hatt kontakt med det aktuelle "barnevernet" utover de aktuelle rettsakene, etc, etc. ?

Neppe. Det er også å hemmeligholde (tilbakeholde) informasjon.

Lovene barnevernet jobber etter er åpne for alle. Jeg foreslår at du bruker litt tid på å sette deg inn i de. Da finner du også ut hvilke rettigheter du har og hvorfor barnevernet gjør som de gjør. Er du misfornøyd med lovene, så vet du vel at det er ikke den enkelte barnevernsansatt som vedtar disse, siden vi lever i et demokrati med et Storting som fatter lover. Syns du lovverket er "på trynet" bør du drive lobbyvirksomhet i fht politikere og embedsmenn.

←

Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppfatte dette innlegget ditt. Mener du jeg bør unngå å debatere/diskutere barnevernet i et åpent forum som dette og isteden starte lobbyvirksomhet i Stortinget ?

I så tilfelle vil det bli mange diskusjoner (som omhandler andre tema) som vil gå ut fordi det ikke skal diskuteres saker som f.eks. har med barn/mennesker å gjøre, men isteden holde dette til "egnede fora".

b) aldri er ute blant folk flest og informerer om sine tjenester: Hvor mener du? Skal de stille seg opp på kjøpesenteret og ha infostand der hver lørdag? Så vidt jeg vet er det (og skal det være!) et utstrakt samarbeid mellom barnevernstjenesten og blant annet helsesøstertjeneste. Så vidt jeg vet er de fleste foreldre innom helsesøster. Det er også et naturlig samarbeid og en kontakt mellom skoler og barnevern. Å nå "folk flest"  -  mener du at de skal sende ut foldere i posten til alle innbyggere i kommunen?  (jeg er forøvrig litt enig med deg i dette punktet - jeg syns godt barnevernet kunne vist seg fram på f.eks barselgrupper og foreldremøter for å informere om lovverket og de viktigste prinsippene rundt arbeidet sitt - tror det kunne gavnet barnevernet og barna!)

←

Problemet er at disse hemmelige tjenestene som "barnevernet" driver er årsaken til mye av den skeppsisen som så mange mennesker har. Barnevernet er i utgangspunktet ikke farlig. Men når de fremstiller seg som om de er en del av det tidligere Stasi politiet i tidligere Øst Tyskland, blir folk flest skeptisk. Hadde barnevernet hatt et åpent forhold til folk flest hadde det neppe vært så mange barn som ikke ble hjulpet (og da tenker jeg ikke på vedtak om å frata barna sine foreldre, men å hjelpe barna der de bor).

c) ikke informerer den som har meldt bekymring om mulighet til å anke saker som avvises uten påviselig grunn: I kraft av å være en person som melder bekymring ER DU IKKE PART I SAKEN! Du har ikke innsynsrett, du er ikke en diskusjonspartner! Og det ville forbause meg stort om du fikk et brev der det står at "kjære herr bekymringsmelder, saken du meldte er avvist, men du er velkommen til å anke denne avgjørelsen". Du vet ikke hva som er blitt gjort, hva som er vurdert, hvilke samtaler som har vært tatt, hvilke info som har kommet inn.  Er du misfornøyd med barnevernet kan du klage dem inn til fylkesmannen, er du fortsatt bekymret, kan du melde bekymring (selv om du har meldt før!) eller du kan be om et møte og fortelle om din vedvarende bekymring og be om råd.

←

Men forvent ikke at naboer/familie/venner skal melde fra om barn som lider hvis de ikke engang får beskjed om saken er undersøkt eller ikke. Det er ikke mulig å sikre/komme med mer informasjon i en sak om den som melder ikke får vite om saken er undersøkt eller ei.

f) og g) Hva mener du her egentlig? Helt konkret? For meg virker det som om du på lang vei snakker om korrupsjon?  Er du sikker på at sakkyndige ikke har rent mel i posen og ikke har en etisk og faglig dømmekraft selv om de måtte være gamle kjente av de som arbeider i barnevernet? Og ja - så vidt jeg vet kjøper barnvernet innimellom psykologutredninger av foreldre/barn. Mener du at det er feil? Er det feil å kartlegge foreldres kognitive og adaptive nivå hvis omsorgsevnen skal vurderes? Er det feil å kartlegge barnets kognitive og adaptive nivå hvis omsorgsevne skal vurderes? (Det kan være slik, at foreldre som fungerer dårlig allikevel kan være "gode nok" for barn som fungerer godt kognitivt og adaptivt, men at det blir under "godt nok" hvis barnet har svært dårlige kognitive og adaptive forutsetninger/evner. Håper du ser det?). Slike vurderinger skal være etiske og faglige, uansett kjennskap. I motsatt fall snakker man om ganske alvorlige ting etter mitt skjønn. Jeg lurer litt på hvorfor du mener dette foregår i stor stil - er det fordi du selv er psykolog og har oppdaget "fusk i faget"? Eller er det fordi du synser om at en slik psykolograpport er feil?

Hvilken MAKT er det du mener at misbrukes i dag? Hvem mener du skulle hatt denne makten du snakker om?

Er det slik at du har meldt bekymring på noen du kjenner og at du er sint fordi vedkommende fortsatt har omsorg for barnet sitt? Og at du er så skråsikker på din vurdering av omsorgsevnen til vedkommende at du mener at sakkyndige må være korrupte siden de ikke er enig med deg?

Generelt vil jeg si at hvis noen mener at en offentlig ansatt tjenestemann er korrupt, vil jeg anbefale å anmelde forholdet. Korrupsjon er alvorlig uansett hvor det finner sted!

←

Jeg har hoppet over noe av innlegget ditt ettersom det ble veldig mye etterhvert.

Men, ja, jeg mener det er MULIGHET for at barnets beste ikke blir ivaretatt fordi det er en god del penger involvert og fordi vennskap ikke settes på prøve.

Vi har i starten av denne tråden hørt om at vanlige mennesker har problemer med å melde en sak fordi de "kjenner" vedkommende. Det samme har vi hørt om i andre tråder. Hva er det som er så forskjellig fra de barnevernsansatte og de som eventuelt melder en sak, når det kommer til "vennskap" ? Hva er årsaken til at barnevernsansatte har så mye høyere moral enn alle andre mennesker i samfunnet ?

Moral er ikke noe som følger med en stilling. Det er noe en har tilegnet seg på helt andre måter. Vi ser at også i politiet og "militæret" finnes det sorte får. Det samme gjelder politikere og ansatte på sykehus/helsesektoren. Hvorfor finnes ikke dette i "barnevernet". Hva er det som er så spesielt med disse menneskene som jobber i eller nært opp til denne etaten ?

Og hvorfor skal det være så veldig vanskelig å få en UAVHENGIG vurdering av en sak hvor det er gjort et vedtak (om hva som helst).

[liv]

Men hvis vi ser f.eks politikere (som kan treffe på saker hvor de har tilknytning til en person, f.eks. byggesak), vil vedkommende normalt trekke seg fra saken.

En dommer vil neppe bli brukt om det er venner fra nærmeste pub som skal dømmes. Heller ikke politi som har nær tilknytning til en tiltalt benyttes.

Men sånn er det altså ikke i "barnevernet". Der sitter de først og spiser middag hjemme hos hverandre for deretter å gå i retten en uke senere og avgjøre skjebnen til et barn.

←

Det vil være helt naturlig å trekke seg fra en sak der en har kjenskap til en av partene fra før!