Hvem eier barnas leker?

[Gjest Gjest]

Nei, men det tror jeg heller ikke er tilfellet her.

←

Hvorfor er det så vanskelig å bare si at, nei den legoen får du ikke tilbake, da, mener du?

[tuji]

Hvorfor er det så vanskelig å bare si at, nei den legoen får du ikke tilbake, da, mener du?

←

Fordi han blir lei seg? Det må være mulig å forklare at mamma og pappa ikke er enig om saken uten at det er å fyre opp under en konflikt. Å bare si at han ikke får legoen tilbake uten å forklare noe mer, vil være å avfeie gutten.

[Gjest Gjesta]

Hva med å ringe far og si hør nå her, enten så hoster du opp den legoen, eller så forteller jeg ungen hva for en dritt du er....?

*fristende*

Akk, hvorfor må man være så godt oppdratt!!

Nei alvorlig talt, det lureste er nok å si til lillemann at beklager men den ligger hos pappa, jeg har ringt men pappa sa at han syns den skulle være hos han. Enkelt og greit.

Eller hva?

[Gjest Gjest]

Fordi han blir lei seg? Det må være mulig å forklare at mamma og pappa ikke er enig om saken uten at det er å fyre opp under en konflikt. Å bare si at han ikke får legoen tilbake uten å forklare noe mer, vil være å avfeie gutten.

←

Ikke når han høyst sannsynlig vet hvorfor (dvs at faren er noe "spesiell"). Da er det ikke nødvendig å begynne å "forklare" dette hver gang. Spørsmålet var vel hvordan hun skal si at han ikke får tilbake legoen og mitt forslag er : Si at han ikke får tilbake legoen fordi pappa vil at legoen skal være der. Hvis mor skal si noe ut over det, blir det garantert i form av negativ omtale av far, og det er unødvendig hver gang noe ang far kommer opp. Gutten er ni år og kan tenke selv. Han vet og har erfart at han har en far som ikke er helt god i topplokket og trenger sikkert ikke å få gnidd det inn gang på gang.

[Gjest Gjest]

Nei alvorlig talt, det lureste er nok å si til lillemann at beklager men den ligger hos pappa, jeg har ringt men pappa sa at han syns den skulle være hos han. Enkelt og greit.

Eller hva?

←

Det er det jeg har sagt hele tiden.

[Gjest Gjesta]

Jo jeg vet at det var en gjestekommentar som sa noe sånt. Poenget for meg var bare å se om det er flere som deler den oppfatningen.

[Gjest Gjesta]

-og hva gjør jeg hvis ungen spør hvorfor pappa syns det?

[Gjest Gamle Alex]

-og hva gjør jeg hvis ungen spør hvorfor pappa syns det?

←

--------- at det vet du ikke

[Gjest Gjesta]

-akkurat som jeg har tenkt

[Gjest Gjest]

--------- at det vet du ikke

←

Riktig. Du vet ikke, men han kan spare til ny lego eller ønske seg det. Han skal jo uansett ikke til faren mer så det er ikke fare for at noen flere leker blir beslaglagt der. Han kommer nok over det.

[Naixin]

Antakeligvis vil du bruke mye mindre energi på å ringe, fortelle sønnen din at det ikke går, og rett og slett svare på spørsmålene hans.

Hverken du eller han er tjent med at du svartmaler ham, så bare forklar det på en bra måte ovenfor din sønn.

Pønske i evighet tjener ikke til noe.

[Gjest mamma mø]

Men hvorfor vil ikke faren overlevere leken da?! :klø:

Jeg kjenner jo ikke saken, men jeg ser for meg at han ikke er enig med deg i at han aldri mer skal ha samvær med barnet, og dermed synes det er trist å sende fra seg tingene barnet har hos han. Kanskje han innerst inne håper det skal ordne seg. Det kan jeg i tilfelle forstå. I alle fall om det er han som har kjøpt leken for da er det vel en del av det hjemmet han vil at sønnen skal ha hos ham.

Jeg synes i prinsippet at det er en grei regel at barn har leker og litt klær i begge hjem. Dermed slipper de å drasse med seg så mye, og man slipper konflikt om hvor ting er blitt av. Det gjelder selvsagt ikke store ting som ski og sykler, eller favorittbamser og sånt.

Jeg synes du skal si at du har snakka med pappaen og at pappaen vil at leken skal være hos han. Og jeg synes du skal gjøre det du kan for å unngå å si noe negativt om faren overfor sønnen.

[Gjest Gjesta]

Her bedrives hverken pønsking eller svartmalling. Jeg er av den oppfatning at barna ser på seg selv som speilbilder av foreldrene. Er pappa en dritt er jeg en dritt.

Min sønn er ingen dritt og jeg ønsker ikke at han skal se på seg selv osm en dritt. Ergo er det for meg helt naturlig å ALDRI si noe som helst negativt om faren. Vær du sikker.

[Gjest Gjesta]

Men hvorfor vil ikke faren overlevere leken da?!  :klø:

Jeg kjenner jo ikke saken, men jeg ser for meg at han ikke er enig med deg i at han aldri mer skal ha samvær med barnet, og dermed synes det er trist å sende fra seg tingene barnet har hos han. Kanskje han innerst inne håper det skal ordne seg. Det kan jeg i tilfelle forstå. I alle fall om det er han som har kjøpt leken for da er det vel en del av det hjemmet han vil at sønnen skal ha hos ham.

Jeg synes i prinsippet at det er en grei regel at barn har leker og litt klær i begge hjem. Dermed slipper de å drasse med seg så mye, og man slipper konflikt om hvor ting er blitt av. Det gjelder selvsagt ikke store ting som ski og sykler, eller favorittbamser og sånt.

Jeg synes du skal si at du har snakka med pappaen og at pappaen vil at leken skal være hos han. Og jeg synes du skal gjøre det du kan for å unngå å si noe negativt om faren overfor sønnen.

←

Hvis pappaen hadde ønsket samvær kunne han bare bedt om en samværsavtale, slik jeg har bedt om i alle år. Det vil han ikke ha, fordi han ikke vil være barnevakt på fast basis for meg. Dette sier han selv hver runde vi har på familievernkontoret.

Og det er IKKE pappaen som har kjøpt leken, det har mormor gjort.

[Gjest Gjest]

Nei alvorlig talt, det lureste er nok å si til lillemann at beklager men den ligger hos pappa, jeg har ringt men pappa sa at han syns den skulle være hos han. Enkelt og greit.

Eller hva?

←

Det synes jeg var et godt forslag

[Gjest Mor, far eller en annen voksen]

Kjære vene - hva har gått galt her da?

Har forholdet mellom barn og foreldre blitt redusert til et spørsmål om hvem som eier tingene?

Barnet skal være i fokus - alt annet er renspikka egoisme - om den ene parten mener at den andre oppfører seg som en drittsekk så får man pokker meg gå i seg selv og forsøke å finne frem til en konstruktiv løsning. Det er derfor at noen kan kalle seg VOKSNE - mens andre fortsatt er barn...

Om den ene parten mener at man er overlegen når det kommer til å vite hva som er det beste for barnet sitt - så må man jammen meg være så voksen at man klarer å heve seg over den andre sine feil og mangler...

Har man fått barn sammen har man påtatt seg en soleklar forpliktelse.

Jeg er så dritlei av å lese innlegg fra bitre menn eller kvinner som bruker ungene sine til å ta igjen på et menneske som man en gang var så glad i at man valgte å få barn med (eventuellt valgte å sex med - med påfølgende barn) - det er muligens det mest råtne jeg kan tenke meg at man kan gjøre - både mot et annet menneske - og ikke minst mot barnet.

Leker kan kjøpes for penger - oppveksten består heldigvis av litt mer enn bare leker - her er det tydeligvis noen som trenger å bli voksne - og da mener jeg ikke den som skal leke med den utrolig viktige leken...

[Gjest Gjesta]

Kjære vene - hva har gått galt her da?

Har forholdet mellom barn og foreldre blitt redusert til et spørsmål om hvem som eier tingene?

Barnet skal være i fokus - alt annet er renspikka egoisme - om den ene parten mener at den andre oppfører seg som en drittsekk så får man pokker meg gå i seg selv og forsøke å finne frem til en konstruktiv løsning. Det er derfor at noen kan kalle seg VOKSNE - mens andre fortsatt er barn...

Om den ene parten mener at man er overlegen når det kommer til å vite hva som er det beste for barnet sitt - så må man jammen meg være så voksen at man klarer å heve seg over den andre sine feil og mangler...

Har man fått barn sammen har man påtatt seg en soleklar forpliktelse.

Jeg er så dritlei av å lese innlegg fra bitre menn eller kvinner som bruker ungene sine til å ta igjen på et menneske som man en gang var så glad i at man valgte å få barn med (eventuellt valgte å sex med - med påfølgende barn) - det er muligens det mest råtne jeg kan tenke meg at man kan gjøre - både mot et annet menneske - og ikke minst mot barnet.

Leker kan kjøpes for penger - oppveksten består heldigvis av litt mer enn bare leker - her er det tydeligvis noen som trenger å bli voksne - og da mener jeg ikke den som skal leke med den utrolig viktige leken...

←

...så hva mener du egentlig?

[Gjest allium]

...så hva mener du egentlig?

←

Antagelig at det er så dumt med krig og fred og politikk og sånn...

[Gjest Gjesta]

*ler*

[Gjest legolaila]

Noen ganger er det bare ikke kampen verdt, og det er da bedre å bare la leken gå i glemmeboken. Det var mye av både mitt og barnas ting som ble etterlatt hos min ex, og han som i hvert fall skulle ha ungene annehver uke har knapt nok hatt dem annenhver helg etter at vi skiltes. Og skilsmissen var en konsekvens av hans handlinger. Jeg orket ikke ta kampen, det var ikke verdt det og jeg hadde økonomi nok til å skaffe meg det jeg trengte av innbo og leker til ungene selv. Og det var nok den bitreste pillen for han, at jeg ikke gikk ad undas uten han.

Helt greit å si at du ikke vet hvorfor pappa vil ha barnets leker hjemme hos seg selv. Det er mye vi voksne ikke vet svaret på bestandig. Og det er heller ikke å snakke stygt om far når vi sier at vi ikke vet.

Mitt råd, glem hele greia.