Hvem eier barnas leker?

[Gjest Gjest]

Det er vel bare en side å se det fra når leken ligger hos far, vel?

←

I denne tråden er det din side av saken som kommer frem.

[Gjest Gjest]

Med ønske om snarlig god bedring...

←

Takk, jeg merker jeg har litt vondt i hodet

[Gjest allium]

Jeg får bilder i hodet nå av Evelinas ex som sitter på gulvet hjemme hos seg selv og bygger med lego, med klosser for tusenkroner i alle mulige farger bygger han hus/byer etc og leker med de små herlige figurene med de gule hodene.

Og hver gang Evelina ringer tenker han "min lego, min dyrebare lego"

←

My preciousssss...

[Gjest regine]

og jeg hadde fortalt ungen at "dessverre, men pappa sier nei. Du får ikke tilbake leken din". Skjønner verken i denne (eller andre situasjoner) hvorfor far skal skjønnmales når det ikke er noen grunn til det. Hadde jeg hatt økonomi til det, kunne jeg selvsagt også kjøpt en tilsvarende leke.

Jeg er også klar over at du sikkert sårer ungen ved å si det så brutalt, men jeg gidder iallfall ikke å lyge overfor mitt barn når faren objektivt sett oppfører seg helt idiotisk.

Ærlighet er en av de viktigste tingene jeg forsøker å lære ungen min - og det må noen ganger gjøre vondt.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare si til sønnen din at pappa vil ikke la ham få ha legoen hjemme og ferdig med det? En niåring tåler da å høre det? Og hvis samvær har opphørt og det er uaktuelt å ta opp igjen, er det vel en grunn til det, som sønnen også vet om? Faren er kanskje ikke helt god? Synes å huske at du skrev noe om at han stengte gutten inne på et rom en gang? Vel, da vet vel sønnen at faren ikke er helt god, og da skjønner han vel at han kan ha fått en fiks ide om å ikke levere tilbake dene legoen. Mange unger har rare foreldre og det finner de ut av, uansett hvor mye man forsøker å beskytte dem i mot det. Si, nei, du får ikke tilbake denne legoen, men ønsk deg ny til jul, og ferdig med den saken.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare si til sønnen din at pappa vil ikke la ham få ha legoen hjemme og ferdig med det? En niåring tåler da å høre det? Og hvis samvær har opphørt og det er uaktuelt å ta opp igjen, er det vel en grunn til det, som sønnen også vet om? Faren er kanskje ikke helt god? Synes å huske at du skrev noe om at han stengte gutten inne på et rom en gang? Vel, da vet vel sønnen at faren ikke er helt god, og da skjønner han vel at han kan ha fått en fiks ide om å ikke levere tilbake dene legoen. Mange unger har rare foreldre og det finner de ut av, uansett hvor mye man forsøker å beskytte dem i mot det. Si, nei, du får ikke tilbake denne legoen, men ønsk deg ny til jul, og ferdig med den saken.

←

Veldig gode forslag. Jeg plusser på anbefalingen om at mor lar saken ligge en gang for alle

[Hilde]

Tråden er ryddet for utenomsnakk og personangrep.

Newt - admin

[Gjest Gjesta]

...så konklusjonen blir...?

*tenkt samtale* :

Lillemann: Mamma kan du ringe til pappa og si at jeg vil ha legoen min?

Mamma: .............................????

[Gjest Gjest]

...så konklusjonen blir...?

*tenkt samtale* :

Lillemann: Mamma kan du ringe til pappa og si at jeg vil ha legoen min?

Mamma: .............................????

←

Mamma: Ja.

Mamma ringer.

Mamma: Pappa sa nei. Du kan ønske deg ny lego til jul.

[Gjest Gjesta]

Mamma: Ja.

Mamma ringer.

Mamma: Pappa sa nei. Du kan ønske deg ny lego til jul.

←

lettvint

[Gjest Gjest]

Mamma:

←

Nei, nå har jeg snakket med pappa flere ganger, og han har hver gang sagt at legoen skal være hos ham. Jeg skjønner du gjerne vil ha legoen din, men det er ikke alltid vi kan få det sånn som vi vil her i verden. Jeg vet ikke hvorfor du ikke får ta med legoen hit, for jeg sitter ikke inni hodet til pappa, derfor vet jeg ikke hva han tenker.

Nå tar vi oss en kopp kakao og er sure i en halvtime, så tenker vi aldri mer på dette.

-

Hvis du da vel og merke vil at konflikten skal være over

[Gjest regine]

da svarer mamma: ja deg kan jeg.

Etter telefonsamtalen med barnets far - dersom han igjen sier nei:

Mamma til barnet: du nå har jeg snakket med faren din. Dessverre mener han at den leken skal være hos han, så da kan ikke jeg gjøre noe mer med det. Jeg syns det er leit, jeg også, men jeg kan ikke tvinge han. (så kan du avslutte med at du skal kjøpe ny eller at ungen kan ønske seg gaven til jul).

Verre er det faktisk ikke! (og jeg har måttet sagt mye verre ting til mitt barn, så jeg vet hva dette handler om)

[Gjest Blondie65]

Stakkars barn! Tenk å sitte på ett sted og savne en leke som er på et annet sted, nok et eksempel på at barna rammes unødvendig pga foreldrenes ønske om å dele barnet i to, som om det var en gjenstand. Nei, la barnet ha alle lekene hos bostedsforelder, og la alt samvær foregå der. Dette er jeg sikker på er til det beste for barnet, la den andre forelderen komme på besøk istedet. Tull at barn og leker skal deles. Hva har barnet best av? Joda, samvær med begge. Men barnet trenger ikke nødvendigvis overnattingssamvær med den andre forelderen.

←

I en ideell verden blir ikke foreldre skilt.

I en ikke fullt så ideell verden, men fortsatt langt fra virkeligheten for mange, blir skilte foreldre enig om det meste når det gjelder barnet og handler alltid ut fra barnas beste uansett.

Dessverre er virkeligheten langt fra ideell. Ofte er det ikke mulig å slippe eks inn i eksisterende leilighet fordi denne ikke er til å stole på. En far som ikke gir fra seg leken til barnet skal slippe inn i hjemmet for å ha samværet der? Hvordan skal man kunne stole på en kar som ikke er voksen nok til å tenke barnet først og meg sist i utgangspunktet.

I den virkelige verden må man forholde seg til voksne som mener at de er den forsmådde part og den andre part kan bare gå å kjøpe nytt utstyr for mitt får de hvertfall ikke - og det på tross av at det er barna sine de rammer.

[Gjest Gjest]

lettvint

←

Det er sant, er det ikke? Hvorfor bruke flere ord enn nødvendig når man skal forklare barn noe? Det er lurt å bare si det som det er, uten blande masse følelsesmessige ord og begreper inn. Han får ikke legoen og sånn er det.

[tuji]

Det er sant, er det ikke? Hvorfor bruke flere ord enn nødvendig når man skal forklare barn noe? Det er lurt å bare si det som det er, uten blande masse følelsesmessige ord og begreper inn. Han får ikke legoen og sånn er det.

←

Men barn har faktisk følelser, så da må man ta disse i betraktning.

[Gjest Gjesta]

Men barn har faktisk følelser, så da må man ta disse i betraktning.

←

akkurat

[Gjest Gjest]

Men barn har faktisk følelser, så da må man ta disse i betraktning.

←

Og det gjør man aller best ved å legge en konflikt med den andre foreldren død. Dette er ikke verdens undergang, og det er det en fordel for barnet at det lærer på en god måte.

På et eller annet punkt kommer dette barnet til å ha kontakt med sin far, og til mer problemer det lages i guttens barndom, jo vanskeligere blir det å få til et forhold i voksen alder.

[Vingedama]

Mannen min hadde noen voldsomme konflikter med sin eks. pga utstyr som ikke "var på plass" når ungen ble levert. Så leker kom det aldri på tale å dra med i sekken. Sikkert synd på ungen, men med tanke på spetakkelet og den evige kontrollen av ting som skulle være med/ ikke være med, er det kanskje like greit at han i dag ikke drar noe med seg mellom hjemmene. Ja, ja....

[Gjest Gjest]

Men barn har faktisk følelser, så da må man ta disse i betraktning.

←

Selvsagt. Men gutten er ni år og skjønner sikkert at det at det er så vanskelig å få tak i legoen har noe med pappas personlighet å gjøre. Ta gjerne en prat med gutten om faren og hans forhold til faren, men det er ikke noe poeng i å ta opp det negative rundt faren hver gang det er noe.

[tuji]

Nei, men det tror jeg heller ikke er tilfellet her.