Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest Hanne]

jeg vokste opp på 70 tallet og da var det vanlig med ris.

Mange i klassen min fikk det, og både søsteren min og jeg ris på blanke messingen av mamma når vi hadde gjort noe skikkelig galt. Da var det over kneet og ned med buksene. Mamma tok seg god tid, slik at vi virkelig skulle huske straffen og fikk god tid til å angre våre synder mellom daskene. Halve straffen var egentlig å ligger over kneet til moren sin med rumpa bar, det var jo skikkelig flaut, selv om det selvsagt sved på rumpa også.

Det var slik det var den gangen og ingen av oss av har tatt noen skade av det. Og mamma mente oppriktig av ris var den mest avskrekkende form for straff, og det hadde hun nok rett i.

[AnonymBruker]

Merkelig hvor mye ris Anonym Bruker og Gjest pleide å få.

Men de med eget nick slapp unna

[AnonymBruker]

Er født på 80 tallet og fikk ris. Det var litt flaut å vite at nesten ingen av de andre barna fikk det, så vidt jeg vet...

[AnonymBruker]

Jeg fikk "et klaps på fua" som de kalte det. Var nok lettere å oppdra barn den gang, og når man ser hvor mange drittunger som er avlet opp de senere årene, så viser det kanskje at streng oppdragelse hadde noe for seg..

[Sugerøret]

Det er forskjell på å være streng og det å slå.

En skal ikke slå barn,uansett grunn.

Mine er oppdratt strengt (i følge enkelte),men aldri aldri har vi lagt så mye som en hånd på dem.

Fullstendig unødvendig bruk av vold

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke ris som i ned med buksa og ris på baken. Men ble dratt i ørene,lugget og slått med flathånda flere ganger i hele oppveksten min om jeg ikke hørte etter på hva pappa sa. Det var alltid pappa som utøvet vold, mens mamma ikke torde å si noenting. Ble ofte låst inn på rommet i flere timer uten tilgang til mat, do besøk eller vann også.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke ris som i ned med buksa og ris på baken. Men ble dratt i ørene,lugget og slått med flathånda flere ganger i hele oppveksten min om jeg ikke hørte etter på hva pappa sa. Det var alltid pappa som utøvet vold, mens mamma ikke torde å si noenting. Ble ofte låst inn på rommet i flere timer uten tilgang til mat, do besøk eller vann også.

Jeg ble slått på bar rumpe flere ganger i barndommen av pappaen min.

Det han ikke vet er at i dag 25 år senere så husker jeg det fortsatt. Jeg ser han ikke så ofte, men jeg "faker" en *god datter* når jeg ser han. Det han ikke vet er at jeg ikke bryr meg om han dør i morgen..... I couldn't care less! Mulig barnslig av meg å fortsatt være bitter for noe som skjedde for 25 år siden. Men jeg sier bare en ting: karma.

I det øyeblikket en forelder drar ned buksen/trusen på og slå sitt eget barn så fortjener vedkommende å miste all respekt...

Og dere som i denne tråden skriver at dere ble dratt ned buksen på selv etter puberteten...det er SYKT. Det er noe som fortjener en politianmeldelse, uansett om det ikke ble utført direkte seksuelle handlinger, så er det misbruk av et barns kropp.

[AnonymBruker]

Jeg ble slått på bar rumpe flere ganger i barndommen av pappaen min.

Det han ikke vet er at i dag 25 år senere så husker jeg det fortsatt. Jeg ser han ikke så ofte, men jeg "faker" en *god datter* når jeg ser han. Det han ikke vet er at jeg ikke bryr meg om han dør i morgen..... I couldn't care less! Mulig barnslig av meg å fortsatt være bitter for noe som skjedde for 25 år siden. Men jeg sier bare en ting: karma.

I det øyeblikket en forelder drar ned buksen/trusen på og slå sitt eget barn så fortjener vedkommende å miste all respekt...

Og dere som i denne tråden skriver at dere ble dratt ned buksen på selv etter puberteten...det er SYKT. Det er noe som fortjener en politianmeldelse, uansett om det ikke ble utført direkte seksuelle handlinger, så er det misbruk av et barns kropp.

Erfart akkurat det samme og støtter ditt syn fullt ut. Kanskje vi skulle organisere oss og anmelde? Har så mye skam og sinne inni meg pga det som ble gjort!

[AnonymBruker]

Erfart akkurat det samme og støtter ditt syn fullt ut. Kanskje vi skulle organisere oss og anmelde? Har så mye skam og sinne inni meg pga det som ble gjort!

Takk positivt overrasket over "plussene" og var noen var enig i innlegget mitt! Det er så standard at på slike forum som dette at folk bare skriver "Jeg fikk ris hver uke i barndommen og det hadde jeg ikke vondt av!" (og så slår de selvfølgelig sine egne barn igjen... ).

Jeg skulle gjerne ha anmeldt faren min da jeg var 17-20 år, men føler nå at det er "for sent", og at det bare vil gjøre vondt verre i mitt tilfelle. Likevel, jeg håper at andre som er yngre enn meg og som enda bor hjemme og opplever å blir slått faktisk anmelder foreldrene sine...

Jeg har også endel sinne inne i meg for å ha fått "ris", og litt skam også over at faren min så på min nakne rumpe

[Gjest BettyBoop]

Neivel, men da tar du feil.

Barneoppdragelse og generellt syn på barn var ganske annerledes for 100 år tilbake.

"Barn skal ses - ikke høres" var et munnhell. Det eksisterer ikke nå. Nå er det curlingforeldre som så til de grader syr puter under armene på barna sine.

Off topic men skjønner ikke helt metaforen. Skjønner hva du mener men ikke hva det har med curlig å gjøre. Ellers er jeg enig med deg. Var for ekstremt ene veien før og alt for ekstremt andre veien nå.

[Gjest BettyBoop]

Det er forskjell på å være streng og det å slå.

En skal ikke slå barn,uansett grunn.

Mine er oppdratt strengt (i følge enkelte),men aldri aldri har vi lagt så mye som en hånd på dem.

Fullstendig unødvendig bruk av vold

Jeg ble også oppdratt ganske strengt. men ble ikke lagt en hånd på.

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg er en "curlingmor" heller enn en som tyr til vold når jeg ikke makter min egen hverdag og lar det gå ut over barna mine. Jeg har unger som respekterer meg, som snakker med meg om alt mulig - også personlige ting, og jeg tror ikke de ville hatt det forholdet til meg om min reaksjon på ting var å ty til vold...

Jeg snakker overhode ikke med mine foreldre om vanskelige ting, kunne ikke falle meg inn å ty til min mor for eksempel av den grunn at jeg husker enhver ørefik, ethvert stygt ord, et hvert minne fra barndommen overskygges av et som gjorde vondt like bak - så nei, jeg tror foreldre som "riser" barna sine til oppdragelse i de aller fleste tilfeller undergraver sin intensjon i større grad enn de vil innse...

*sukkeret*

[AnonymBruker]

Men tror dere folk som ble utsatt for dette for la oss si 100 år siden tok skade av det psykisk ?

Anonym poster: 9275c122f6a61bd030bafb53e3580382

[Gjest BettyBoop]

Men tror dere folk som ble utsatt for dette for la oss si 100 år siden tok skade av det psykisk ?

Anonym poster: 9275c122f6a61bd030bafb53e3580382

Ja det tror jeg, men tror slike problemer ble bagatellisert og hysjet ned.

[Gjest BettyBoop]

Jeg er glad jeg er en "curlingmor" heller enn en som tyr til vold når jeg ikke makter min egen hverdag og lar det gå ut over barna mine. Jeg har unger som respekterer meg, som snakker med meg om alt mulig - også personlige ting, og jeg tror ikke de ville hatt det forholdet til meg om min reaksjon på ting var å ty til vold...

Jeg snakker overhode ikke med mine foreldre om vanskelige ting, kunne ikke falle meg inn å ty til min mor for eksempel av den grunn at jeg husker enhver ørefik, ethvert stygt ord, et hvert minne fra barndommen overskygges av et som gjorde vondt like bak - så nei, jeg tror foreldre som "riser" barna sine til oppdragelse i de aller fleste tilfeller undergraver sin intensjon i større grad enn de vil innse...

*sukkeret*

Hvorfor heter det curlingmor??+

[AnonymBruker]

Hvorfor heter det curlingmor??+

Forklaring fra Aftenposten: curlingforeldrene: De som gjør alt for å koste rent foran sine barn, slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet. De produserer "servicebarn" som betjenes av mor og far uten at det stilles krav til dem. - Barn, unge og voksne som får noe uten å gjøre noe for det, får et unaturlig forhold til hva som skal til for å oppnå noe. Mennesket er avhengig av et balansert forhold mellom innsats og resultat. Lærer vi ikke denne balansen, lærer vi heller ikke vår verdi som menneske. Satt på spissen: Dette er årsaken til at mange unge vil bli millionærer og "Idoler" uten å gjøre noe for det, eller de forventer at andre skal gi dem det, sier Fagerhaug. - Dette resulterer også i større krav fra de unge til at omgivelsene må bidra mer og mer for at de skal ha det godt.

Jeg ser klart noen av de negative konsekvensene som KAN oppstå (men ikke alltid oppstår!) av å være barn av curlingforeldre. Samtidig så vil jeg heller være barn av curlingforeldre enn av foreldre som kjefter konstant og setter alt for høye krav...for da får man som barn enda lavere selvfølelse....

En ting man ikke må glemme er at for bare 50 eller 100 år siden så fikk foreldre barn mye fordi prevensjon ikke fantes, men også fordi de planla å oppdra barn strengt slik at barna skulle bli selvstendige tidlig (les flytte ut tidlig og gifte seg og ikke være en økonomisk byrde)... Så at foreldre slo barna sine på den tiden var nesten "logisk" selv om det er uetisk...

Men motivasjonen i 2012 til å få barn handler jo nesten bare som at foreldrene ønsker å relisere seg selv gjennom barna, å få selskap på fritiden, i helger og i ferier? Samt at foreldre i 2012 også får barn fordi de ser frem til å tilbringe tid med barna når barna har blitt voksne og fått egne barn. - Da er det jo mer hensiktsmessig å oppdra barna på en (over)snill måte som gjør at barna ender opp med å faktisk like foreldrene sine...

Så min personlige mening er at "curlingoppdragelsen" kanskje ikke er perfekt hvis det blir too much, men den er aboslutt hensiktsmessig.

Jeg ser at dem av mine venner som nettopp fikk en curlingoppdragelse gjerne har et svært godt og nært forhold til foreldrene sine, at dem er takknemlige ovenfor foreldrene sine og faktisk liker å tilbringe tid med foreldrene også etter fylte 20 år... Mens dem jeg kjenner som fikk en mer streng oppdragelse - med eller uten fysisk/psykisk straff - ofte er bitre ovenfor foreldrene, har et dårlig forhold til dem, og gjerne har flyttet til en annen kant av landet eller til utlandet og tvinger seg selv "hjem til jul" uten å glede seg...

Anonym poster: 9dbe3db00cbab182f9406b801fe1293e

[Gjest BettyBoop]

Forklaring fra Aftenposten: curlingforeldrene: De som gjør alt for å koste rent foran sine barn, slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet. De produserer "servicebarn" som betjenes av mor og far uten at det stilles krav til dem. - Barn, unge og voksne som får noe uten å gjøre noe for det, får et unaturlig forhold til hva som skal til for å oppnå noe. Mennesket er avhengig av et balansert forhold mellom innsats og resultat. Lærer vi ikke denne balansen, lærer vi heller ikke vår verdi som menneske. Satt på spissen: Dette er årsaken til at mange unge vil bli millionærer og "Idoler" uten å gjøre noe for det, eller de forventer at andre skal gi dem det, sier Fagerhaug. - Dette resulterer også i større krav fra de unge til at omgivelsene må bidra mer og mer for at de skal ha det godt.

Jeg ser klart noen av de negative konsekvensene som KAN oppstå (men ikke alltid oppstår!) av å være barn av curlingforeldre. Samtidig så vil jeg heller være barn av curlingforeldre enn av foreldre som kjefter konstant og setter alt for høye krav...for da får man som barn enda lavere selvfølelse....

En ting man ikke må glemme er at for bare 50 eller 100 år siden så fikk foreldre barn mye fordi prevensjon ikke fantes, men også fordi de planla å oppdra barn strengt slik at barna skulle bli selvstendige tidlig (les flytte ut tidlig og gifte seg og ikke være en økonomisk byrde)... Så at foreldre slo barna sine på den tiden var nesten "logisk" selv om det er uetisk...

Men motivasjonen i 2012 til å få barn handler jo nesten bare som at foreldrene ønsker å relisere seg selv gjennom barna, å få selskap på fritiden, i helger og i ferier? Samt at foreldre i 2012 også får barn fordi de ser frem til å tilbringe tid med barna når barna har blitt voksne og fått egne barn. - Da er det jo mer hensiktsmessig å oppdra barna på en (over)snill måte som gjør at barna ender opp med å faktisk like foreldrene sine...

Så min personlige mening er at "curlingoppdragelsen" kanskje ikke er perfekt hvis det blir too much, men den er aboslutt hensiktsmessig.

Jeg ser at dem av mine venner som nettopp fikk en curlingoppdragelse gjerne har et svært godt og nært forhold til foreldrene sine, at dem er takknemlige ovenfor foreldrene sine og faktisk liker å tilbringe tid med foreldrene også etter fylte 20 år... Mens dem jeg kjenner som fikk en mer streng oppdragelse - med eller uten fysisk/psykisk straff - ofte er bitre ovenfor foreldrene, har et dårlig forhold til dem, og gjerne har flyttet til en annen kant av landet eller til utlandet og tvinger seg selv "hjem til jul" uten å glede seg...

Anonym poster: 9dbe3db00cbab182f9406b801fe1293e

Men nå fins det en mellomting mellom å være curlingforeldre og uberstrenge da. Jeg føler at en gylden middelvei er en bra løsning. At man må være strenge og sette grenser når det trengs uten å slå selvsagt, og greie ålreite foreldre når det trengs. Man skal jo være foreldrene til barna sine, ikke slavearbeiderne deres.

[AnonymBruker]

Tror dere slikt skjer i 2012 her i Norge også? Har dere hørt om noen som dette har skjedd med? Jeg har inntrykk av at de fleste følger loven (heldigvis)..

Anonym poster: 06cb79b02474f17fa385f86e68c82652

[Sweet77]

Jeg fikk "et klaps på fua" som de kalte det. Var nok lettere å oppdra barn den gang, og når man ser hvor mange drittunger som er avlet opp de senere årene, så viser det kanskje at streng oppdragelse hadde noe for seg..

Ja vel, så det at de fikk ris gjorde dem altså ikke flinkere til å oppdra barn.

Takk, bra poeng.

[AnonymBruker]

Jepp barn fikk ris i gamle dager.

Eller, jeg er 24år gammel og jeg fikk ris på rumpa da jeg var liten og jeg kan huske det. Foreldrene våre gav oss ris på rumpa med sånn tresleiv :-/<br /><br /> Anonym poster: ed3913a005d28f396d358f7950bff078