Dumme ting kunder sier

[Rægs]

"Er denne luen for varm for meg?" (HVORDAN skal jeg vite det...)

"Jeg orker ikke å prøve denne buksen, tror du den passer meg?" (merk. hva jeg skrev over)

"Hvordan er skiforholdene i Hemsedal i helgen? Det vet du vel?" (kunder tror helt seriøst at jeg vet absolutt alt)

"Du vet ikke om de har denne buksen inne hos konkurrenten deres, til lavere pris?" (Vel, hvis jeg hadde visst det, ville jeg selvfølgelig ikke sendt deg dit og mistet et salg).

"Hvorfor vet du ikke 100% sikker på om denne kan være håndbagasje på fly?" (fordi den er 60L kanskje...)

Det er også merkeverdig hvor mange som vil ha skiforeningsrabatt på 15%, når de kjøper sokker/lue til 100 kr.....Vi har ikke den rabatten, men nesten hver 3.kunde spør om det.

[AnonymBruker]

"Er denne luen for varm for meg?" (HVORDAN skal jeg vite det...)

"Jeg orker ikke å prøve denne buksen, tror du den passer meg?" (merk. hva jeg skrev over)

"Hvordan er skiforholdene i Hemsedal i helgen? Det vet du vel?" (kunder tror helt seriøst at jeg vet absolutt alt)

"Du vet ikke om de har denne buksen inne hos konkurrenten deres, til lavere pris?" (Vel, hvis jeg hadde visst det, ville jeg selvfølgelig ikke sendt deg dit og mistet et salg).

"Hvorfor vet du ikke 100% sikker på om denne kan være håndbagasje på fly?" (fordi den er 60L kanskje...)

Det er også merkeverdig hvor mange som vil ha skiforeningsrabatt på 15%, når de kjøper sokker/lue til 100 kr.....Vi har ikke den rabatten, men nesten hver 3.kunde spør om det.

Eller hvordan temperaturene/værforholdene på hver eneste fjelltopp i HELE verden er!!

Anonymous poster hash: 5c412...3ba

[AnonymBruker]

Det jobber en mann som jeg tror har en liten hjerneskade/handikapp på matbutikken her jeg bor. Utrolig snill, høflig og blid mann, som jeg liker veldig godt å handle hos. Da jeg sto i kø her om dagen kom det et troll av en kjerring foran meg.

K: Hva er prisen på disse greiene her?

S: De koster 17 kr.

K: HÆ? 17 kr?? DET STÅR JO AT DE ER PÅ 50%, 17 KR KAN NÅ UMULIG VÆRE HALV PRIS AV DISSE?

S: Jo, 17 kr er prisen på disse.

K: HERREGUD, det går ikke AN.

S: Skal du ha de?

K: Nei, jeg vil snakke med en mann som er ved sine fulle 5 som kan gi meg skikkelige svar. Man kan jo ikke ansette mongolide i kassen når man skal jobbe og føre dialoger med andre mennesker. FINN EN ANNEN ANSATT TIL MEG SOM JEG KAN SNAKKE MED.

Jeg ble helt lamslått av hva som skjedde, fikk så utrolig vondt inni meg. Da brøt en mann lenger bak inn og ba damen om å gå, noe hun gjorde til slutt. Det var en helt forferdelig scene

Anonymous poster hash: 3cf19...7c7

[AnonymBruker]

Det jobber en mann som jeg tror har en liten hjerneskade/handikapp på matbutikken her jeg bor. Utrolig snill, høflig og blid mann, som jeg liker veldig godt å handle hos. Da jeg sto i kø her om dagen kom det et troll av en kjerring foran meg.

K: Hva er prisen på disse greiene her?

S: De koster 17 kr.

K: HÆ? 17 kr?? DET STÅR JO AT DE ER PÅ 50%, 17 KR KAN NÅ UMULIG VÆRE HALV PRIS AV DISSE?

S: Jo, 17 kr er prisen på disse.

K: HERREGUD, det går ikke AN.

S: Skal du ha de?

K: Nei, jeg vil snakke med en mann som er ved sine fulle 5 som kan gi meg skikkelige svar. Man kan jo ikke ansette mongolide i kassen når man skal jobbe og føre dialoger med andre mennesker. FINN EN ANNEN ANSATT TIL MEG SOM JEG KAN SNAKKE MED.

Jeg ble helt lamslått av hva som skjedde, fikk så utrolig vondt inni meg. Da brøt en mann lenger bak inn og ba damen om å gå, noe hun gjorde til slutt. Det var en helt forferdelig scene

Anonymous poster hash: 3cf19...7c7

Sånt er så utrolig frekt. Jeg har jobbet med et par stykker som har vært i arbeid via NAV og de er så stolte over jobben. Og når det da kommer sånne kunder som bare rakker ned på dem blir jeg forbanna.

Er man usikker på om svaret du får er riktig kan man vel bare gå å finne en annen ansatt uten å gjøre en stor greie ut av det. Noen mennesker fortjener et stort spark i ræva!

Anonymous poster hash: 9edb6...098

[AnonymBruker]

Dette er mellom to kunder hvor den ene kunden, kunde 1, stod litt nærme kortautomaten. Kunde to skulle betale og spør høflig:

Kunde 2: kunne du trekt litt lenger bak så jeg får betalt.

Kunde 1: *lener seg mot og ser dypt inn i øynene på * kan jeg ikke få bli ferdig her?

Kunde 2: det er litt kø skjønner du vel.

Kunde 1: sukker herregud og utfører noen armbevegelser og sier noe uforståelig mens hun tramper ut:)

Kunden som står igjen skjønte ikke så mye

Ikke så ille men det var litt komisk å bli vitne til. Skjønner virkelig ikke hvordan man kan bruke tid på å få med seg to varer.. Mange rare folk og noen er helt ufordragelige, det merkelige er at det som oftest går igjen hos godt voksne mennesker og ikke den yngre generasjon, selv om det er visse unntak der også

Anonymous poster hash: efb6b...4ab

[Sugar&Spice]

Kunder som kaller meg "jenta mi". Da blir jeg sint, det er så nedlatende!

"Nå skal jeg fortelle deg noe, jenta mi, og håper du får med deg dette..." GRRRRRRRRR.

[Christiane_W]

Telefonsamtale med kunde i dag:

Meg: *butikk* du snakker med Christiane.

Kunde: Hei det er *navn*. Jeg bestilte noen hvitevarer for et par uker siden, den kom i forrige uke og jeg lurer på om det passer at jeg henter dem i dag?

Meg: Om de har kommet går det fint. Bare la meg dobbelsjekke ordren din for å være sikker. Kan du holde linja et øyeblikk.

Kunde: Ikke noe problem.

*legger fra meg telefonrøret og finner frem permen med ordre.* Finner kundens ordre og der er det som han sier skrevet at varene kom i forrige uke og at han har fått beskjed om det. Jeg ser også at det er sendt faktura til kunden som skal betales før henting, men det ser ikke ut som den er betalt.

*tar opp røret igjen*

Meg: Da har jeg funnet ordren og varene står her, klart til henting. Jeg ser du har fått tilsendt faktura, men det står ikke at den er betalt, så fint om du tar med en utskrift av kvittering på at den er betalt når du kommer for å hente. Er den ikke betalt kan du betale i butikken.

Kunde: Jeg betalte for et par dager siden, men jeg får ikke skrevet ut kvittering. Kan ikke du gå inn å sjekke?

Meg: Dessverre. Økonomiansvarlig er ikke på jobb i dag og vi som er på jobb har ikke mulighet til å gå inn på kontoen å sjekke. Om du ikke får skrevet ut kan du kanskje ta en screenshot av betalingen og sende meg på epost?

Kunden: Jeg har ikke printer og jeg er ikke så fink på data. Jeg lover at jeg har betalt. Jeg er en ærlig person. (irritert tonefall)

Meg: Jeg tviler ikke på at du er en ærlig person, men vi har dessverre ikke mulighet til å levere ut varer uten at vi vet at de er betalt for.

Kunden: Så du tror jeg lyver? Du stoler ikke på meg? (enda mer irritert og ikke minst anklagende tone)

Meg: Jeg har aldri sagt at jeg ikke stoler på deg, men vi leverer ikke ut varer for mange tusen kroner uten at vi vet de er betalt for.

Etter en lengre diskusjon konkluderte kunden med at han skulle se hva han kunne få til, men han synes det var veldig kjipt at jeg var så mistenksom og ikke stolte på ham.

Redigert for å legge til følgende:

Når vi sender faktura på epost til kunder står følgende standardtekst i eposten (vi er en liten bedrift som ikke opererer med KID nummer på fakturaene våre, så det må sjekkes manuelt av økonomiansvarlig om ting er betalt):

"Her kommer faktura på varen(e) du har bestilt. Vennligst send oss kvittering når du har betalt den. Om du skal hente varen(e) i butikken ber vi deg ta med en utskrift av kvitteringen som bevis på at varen(e) er betalt om du ikke sender den per epost på forhånd."

Endret 14. februar 2015 av Christiane_W

[floppesopp]

"Får denne plass i oppvaskmaskinen min?"

... det vet jeg ærlig talt ikke, jeg har ikke sett oppvaskmaskinen din.

"Kan denne termokanna brukes i mikro?"

Meg: Nei, den er ikke laget for det

K: "men den er jo lager av plast, ikke metall. Den burde kunne brukes i mikro"

Meg: Som sagt, den er ikke laget foe bruk i mikro.

K: "kona mi sa den skulle brukes i mikroen. Kan du snakke med henne?"

-kunde ringer kona og gir meg telefonen. Jeg sier det samme, hun sier igjen at hun vil bruke den i mikro og at hun ikke bryr seg om hva jeg sier-

Kunde: jeg kjøper den jeg

.. O.K. Ingen vits i å spørre om du allikevel skulle bruke den i i mikroen, jeg har faktisk ingen kontroll over hva du gjør med produktene du kjøper når du kommer hjem. Bruk den som hatt for min del.

[Sugar&Spice]

Okei, dette er jo egentlig ikke en kunde, da...

Men jeg fikk en telefon på jobb av en fyr som mente at jeg hadde ringt han. Jeg fortalte han flere ganger at NEI, jeg har IKKE prøvd å ringe han. Han var bombesikker på det, og jeg forklarte han saken at han hadde nå kommet til *pizzakjede*, vi ringer aldri ut til noen med telefonnummeret han hadde ringt meg på. (Typ hvis du ringer Peppes taster du inn 22225555, men om noen fra peppes ringer deg kommer det opp et annet telefonnummer. Dette er helt normalt på steder med et inn-nummer, men som sitter på forskjellige linjer). Dessuten pleier vi aldri å ringe til noen andre enn kundene våre, og han var jo ikke det... Han mente helt seriøst at jeg hadde ringt han, og jeg prøvde å forklare han at det er fysisk umulig at jeg har ringt han nå nettopp, for jeg har sittet i telefon med 20 andre de siste 15 minuttene....

Han nektet å høre på meg og sa til slutt "JAMMEN JÆVLA FAEN DA, JEG VET DU HAR RINGT MEG, NÅ MÅ DU SKJERPE DEG!"

Jeg hadde ikke ringt han.

Hva skjedde med "oi, ja, haha! Da må det jo ha skjedd noe feil et sted!" også kunne jeg ledd litt og vi kunne sagt hadet på en høflig måte og knegget litt oss to imellom. Trengte han kalle meg stygge ting å klikke i vinkel, liksom?

ÅH, FOLK.

[Plengionika]

Det var en kunde jeg skulle ringe opp for å bekrefte noen opplysninger på en bestilling. Han svarte og jeg presenterte meg. Da fikk jeg plutselig en lang historie om at han hadde søkt om oppholdstillatelse og at han ikke var ulovlig i Norge. I tillegg til alt av informasjon om hvilke papirer han hadde søkt osv. Når jeg endelig kom til ordet og fikk sagt at jeg ikke ringte fra UDI eller hva det skulle være så ble han litt målløs

[Gjest Jacklost]

"Får denne plass i oppvaskmaskinen min?"

... det vet jeg ærlig talt ikke, jeg har ikke sett oppvaskmaskinen din.

"Kan denne termokanna brukes i mikro?"

Meg: Nei, den er ikke laget for det

K: "men den er jo lager av plast, ikke metall. Den burde kunne brukes i mikro"

Meg: Som sagt, den er ikke laget foe bruk i mikro.

K: "kona mi sa den skulle brukes i mikroen. Kan du snakke med henne?"

-kunde ringer kona og gir meg telefonen. Jeg sier det samme, hun sier igjen at hun vil bruke den i mikro og at hun ikke bryr seg om hva jeg sier-

Kunde: jeg kjøper den jeg

.. O.K. Ingen vits i å spørre om du allikevel skulle bruke den i i mikroen, jeg har faktisk ingen kontroll over hva du gjør med produktene du kjøper når du kommer hjem. Bruk den som hatt for min del.

Så pinlig

[Gjest Inggolf]

Så pinlig

Pinlig? Hehee, hvorfor det? Endret 17. februar 2015 av Noz

[Gjest Jacklost]

Var ikke det det Jeg må lese det på nytt igjen

[maipai]

Kunde "Har dere kjølevæske?"

Jeg "Beklager, vi er utsolgt. Men vi får inn mer i morgen."
Kunde "Jo, det har dere! Jeg kan finne den selv!"

...

Kunde "Se!"
Jeg "Det der er spylevæske, og ikke kjølevæske"

Kunde "Tror du jeg er dum?! Jeg vet jo at det er akkurat det samme!"

Stamper avgårde.

[Gjest HeiHade]

^ lykke til med den.

ikke lenge til kunden kommer tilbake for å skrike "du solgte meg feil vare og nå har jeg problemer med bilen!!!!!!!" tenker jeg. kundelogikk.

Endret 18. februar 2015 av HeiHade

[maipai]

^ lykke til med den.

ikke lenge til kunden kommer tilbake for å skrike "du solgte meg feil vare og nå har jeg problemer med bilen!!!!!!!" tenker jeg. kundelogikk.

En kollega fikk, for et par år siden, kjeft av en kunde fordi motoroljen han hadde kjøpt hos oss hadde ødelagt bilen hans. Vi måtte ha solgt han helt feil olje. Etter mye om og men og hit og dit, viste det seg at kunden hadde helt oljen på motoren. Altså PÅ motoren Og gjett hvem sin feil det var? Hint: Oss i butikken så klart

[Gjest BonBon]

"Er denne luen for varm for meg?" (HVORDAN skal jeg vite det...)

"Jeg orker ikke å prøve denne buksen, tror du den passer meg?" (merk. hva jeg skrev over)

"Hvordan er skiforholdene i Hemsedal i helgen? Det vet du vel?" (kunder tror helt seriøst at jeg vet absolutt alt)

"Du vet ikke om de har denne buksen inne hos konkurrenten deres, til lavere pris?" (Vel, hvis jeg hadde visst det, ville jeg selvfølgelig ikke sendt deg dit og mistet et salg).

"Hvorfor vet du ikke 100% sikker på om denne kan være håndbagasje på fly?" (fordi den er 60L kanskje...)

Det er også merkeverdig hvor mange som vil ha skiforeningsrabatt på 15%, når de kjøper sokker/lue til 100 kr.....Vi har ikke den rabatten, men nesten hver 3.kunde spør om det.

"Jo men atte, X og Y har jo det så da må jeg jo få her og"

"Nei vi har ikke den avtalen"

"Javel MEN DA GÅR JEG DER DA DET ER TROSS ALT 15 KRONER DET ER SNAKK OM PENGER SPART ER PENGER TJENT!!!!!!!!!!!"

[AnonymBruker]

Har en kunde jeg ikke vet helt om er seriøs eller ikke... har snakket med han mange ganger, selv om jeg ser han ganske sjelden, men tidligere husket han aldri at han hadde snakket med meg før. Han bruker enhver ledig anledning til å vri samtalen over på at han visstnok er en slags tidligere undercover agent eller politi eller noe i slikt (har egentlig aldri skjønt hva han snakker om).

Første gangen han kom innom bablet han i vei om noe barnevern greier, og ganger etter det gikk det i et stort beslag av heroin, kokain eller noe i den duren. En gang var jeg såpass dum at jeg spilte med da han sa, "ja, du har vel kanskje hørt om **** **** (en person), og det som skjedde i **** (en hendelse, og et årstall)" "Nja, ikke helt sikkert, men det er fullt mulig det...". Så strekker han hånden sin over kassen, håndhilser på meg og sier, "ja, det er meg det!!". "Hvordan har du hørt om meg da?". "Ehmmm... vet ikke helt...". (Jeg aner ikke hvilken hendelse han snakker om, har forsøkt å Google, men finner ingenting).

Han er i alle fall umulig til å "få ut", han går ikke før stemningen blir skikkelig klein, og kan stå å mase i vei i det som føles som tre kvarter. Men det som er problemet nå er at han på en eller annen merkelig måte har fått med seg at jeg er i ganske i slekt med en som jobber på den lokale politistasjonen, og har brukt hver anledning han har vært innom til å gjøre et stort poeng ut av det, mens jeg bare forsøker å bli kvitt han.

Mannen: Ja, jeg jobber ganske mye om nattestid altså...

Jeg: "Er vel et par fordeler med det også" *smil, prøver å ikke dø*

Mannen: Han der slektningen din jobber vel også ganske mye om natten.

Jeg: Nja, joa, litt kanskje...

Mannen: Ja det skal du vite - jeg er i en stor sak med politiet der borte nå!! Er snakk om et gigantisk erstatningssøksmål". (Jeg tenker - hæ??)

Jeg: Hehe, ja, det er fullt mulig...

Mannen: Jeg er mye mer inni miljøet enn han slektningen din!! Det politiet klarer ikke en dritt!

Jeg: (Hva faen forventer du at jeg skal si?!) Heh, ja, det har vel ikke så mye med meg å gjøre...

MEN HAN SLUTTER IKKE. Han bare står der, og det hele blir mer og mer ukomfortabelt for min del. Han gir meg et blikk som bare oser ja-jeg-forventer-at-du-skjønner-hvor-jævlige-det-lokale-politiet-er, men det har jo ingenting med meg å gjøre! Ser det ut som om jeg jobber i politiet? Er det normalt at politibetjenter har en bi-jobb med å selge folk poteter? Hvorfor identifiserer du meg med slektningen min?

Anonymous poster hash: 85e0b...466

[Minya]

Fikk servert ett av de merkeligste spørsmålene noensinne i min dagligvarekarriere i dag.

Vi selger blomster, blomstene står helt først når du kommer inn i butikken, like ved utgangen ved kassene. Det er tre høyder med vannkar og ca tre meter langt fra ende til annen.

Kunden står og ser på blomstene og presterer å spørre meg om de skal betales på vanlig måte i kassen?

Øh... ja? svarte jeg.

Han hadde visst fått for seg at vi hadde en egen blomsterselger som solgte blomstene for seg.

Uten noe tegn til at det var en egen kasse, egen blomsterselger eller egne prisplakater.

Alle prisplakatene hadde for øvrig logoen til butikken klint utover store deler av plakaten, så jeg skjønner ikke hva han tenkte med.

[Plengionika]

Fikk servert ett av de merkeligste spørsmålene noensinne i min dagligvarekarriere i dag.

Vi selger blomster, blomstene står helt først når du kommer inn i butikken, like ved utgangen ved kassene. Det er tre høyder med vannkar og ca tre meter langt fra ende til annen.

Kunden står og ser på blomstene og presterer å spørre meg om de skal betales på vanlig måte i kassen?

Øh... ja? svarte jeg.

Han hadde visst fått for seg at vi hadde en egen blomsterselger som solgte blomstene for seg.

Uten noe tegn til at det var en egen kasse, egen blomsterselger eller egne prisplakater.

Alle prisplakatene hadde for øvrig logoen til butikken klint utover store deler av plakaten, så jeg skjønner ikke hva han tenkte med.

Jeg syns ikke det var så rart jeg. Rema 1000 hos oss har egen "kasse" for blomster, ved og fuglemat ol.