Krever 3 barn mye overskudd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ser den, vi bor heldigvis greit til logistikkmessig men vi har et svært lite nettverk og derfor kjenner jeg det kan bli tøft med en til, selv om det er veldig ønsket. Vi har ikke vært på en eneste pakkereise og har ingen interesse av det så akkurat den biten er ikke så nøye 😅

Ja det er dyrt med barn, og jeg tenker at det er lett å være optimist når de er små men det vil jo koste mer med 3 mobiltelefoner, potensielt 3 sertifikat, 3 konfirmasjoner osv enn to av samme. Pluss at en skal orke å være der for dem; det er kanskje lettere med to enn hvis man har én på 14, én på 10 og samtidig en på 6 som vil ha hjelp med leseleksa..

Anonymkode: 8aedd...d32

Fordelen er at både den på 10 og den på 14 kan hjelpe den på 6 med leselekser 😁

Anonymkode: e883c...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Fordelen er at både den på 10 og den på 14 kan hjelpe den på 6 med leselekser 😁

Anonymkode: e883c...1b2

Det er sant hvis de gidder 😂

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Fordelen er at både den på 10 og den på 14 kan hjelpe den på 6 med leselekser 😁

Anonymkode: e883c...1b2

Da hadde det vært krig her😂

Bare den mellomste ser bort på den minste så bryter det ut krig, men jeg kjæresten til min eldste derimot kan hjelpe minste med lekser😁

Anonymkode: 8242b...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Da hadde det vært krig her😂

Bare den mellomste ser bort på den minste så bryter det ut krig, men jeg kjæresten til min eldste derimot kan hjelpe minste med lekser😁

Anonymkode: 8242b...6c7

Det høres mer ut som familiene jeg kjenner 😂

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Selvfølgelig krever det mer, ja. 

Personlig ville jeg aldri risikert det hvis jeh visste at jeg var mye alene med dem. Selv som to, ville jeg vært sterkt i tvil mtp. en tredjemann... 

Anonymkode: 17bdf...ebf

Det er da mange som har 3 barn og som  takler det helt fint! Du må ikke være én voksen pr barn. 

Anonymkode: f70b6...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det høres mer ut som familiene jeg kjenner 😂

Anonymkode: 8aedd...d32

Godt å høre vi ikke er uvanlige, jeg drømmer om en dag uten krangling🥴

Anonymkode: 8242b...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er da mange som har 3 barn og som  takler det helt fint! Du må ikke være én voksen pr barn. 

Anonymkode: f70b6...c67

Sant det, men da var det det med kapasitet og overskudd igjen.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Godt å høre vi ikke er uvanlige, jeg drømmer om en dag uten krangling🥴

Anonymkode: 8242b...6c7

Det gjør jeg allerede med 2 så hvorfor vurderer jeg 3 😅

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

Jeg har oppdratt 3 barn mer eller mindre alene. Fikk tvillinger først, ble alene med de når de var rundt året. Fikk et barn 8 år senere, ble igjen alene da denne var rundt 3 mnd. Har stort sett vært alene, uten noe form for avlastning. Har kun hendt tidvis at de har vært på overnatting hos besteforeldre, men da helst fordi det har vært prekære situasjoner som har krevd det. Altså ikke fordi jeg skulle ut på livet.

Det var som det var når det sto på. Sett i ettertid, så var det hektisk og man må kompromisse på hva en bruker tiden på. Å strebe etter å være den perfekte forelder, eller skåne barn for alt mulig ubehag eller krav må man bare legge til side. Man må leve livet på en måte som gjør det levbart. Altså justere forventningene i forhold til de faktiske forhold. 

Jeg angrer ikke på barna, men skulle helt klart valgt bedre partner og kanskje hatt et lettere liv. Men både jeg og barna lever i beste velgående og har skikket oss vel, til tross for tidvis dårlig økonomi og min dårlige samvittighet for manglende tid og overskudd. 

Barna mine ser tilbake på en god mor som sto på, som gjorde sitt beste og de var aldri i tvil om de var elsket eller min støtte når de trengte meg. 

Anonymkode: 7ea22...5a8

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er nok sikkert fordi vi er så forskjellige i utgangspunktet? Jeg er en som lader mest når jeg er alene, så når de aldri legger seg, kommer klokka 23 skal fortelle om denne dagen. Så egentlig er en veldig fin ting, men jeg kjenner da på hodet at jeg er fullstendig utslitt er krevende, den lekeslossingen, den om å gjøre være sterkest, den som skal høres mest er mye støy, det er også psykisk veldig slitsomt. 
Jeg liker bedre kjøring, selv om det også blir for mye til tider. Da jeg ikke får sitter å koblet ut før midt i natten. 
Ser det hjelper i år da eldste nå har fått lappen, han kjører også søsken litt og  da har jeg litt tid alene. 
Jeg har derimot venninner som ikke lader best alene, de lader når alle er sammen. Skulle ønske jeg gjorde det også, men det gjør jeg ikke. 
Jeg elsket to års alderen, der de fikk personlighet, der de lekte og slappet av litt på armen, for selv om den ene av de har hatt et stort søvnproblem, fikk jeg ladet etter 19 likevel. 
Hadde aldri trodd jeg var slik, for jeg er egentlig sosial av meg, men dette fant jeg ut når barna ble eldre. 

Anonymkode: 8242b...6c7

Jeg lader definitivt også best alene. Men jeg trenger ikke gjøre det i stua, og når ungene blir eldre kan man gå ut på kvelden, og de trenger ikke nødvendigvis å være inntil deg hele sin våkne tid 🙈 De to eldste her var veldig (!) aktive i idrett, så det gikk ekstremt mye tid på kjøring både på kveld og i helger. Bor i finnmark, så det er veldig store avstander. Til gjengjeld var de også opptatt av å få nok søvn, så de var ikke oppe til langt på kveld. 

Våre er såpass spredt, og en av de to eldste sovnet aldri som liten, så det med å ha "ro" etter klokken et eller annet har bare skjedd om det er jeg som har gått og lagt meg. Eller som sagt at jeg går ut av huset. Med store barn er det jo også lettere å dra ut selv om det er noen små der hjemme. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til flere familier hvor nr 3 veltet lasset, og det var grunnen til at jeg selv kun gikk for to. Men selvsagt, noen familier tåler ikke engang to barn, mens andre tåler fem barn, spørs jo hvor ressurssterke foreldrene er. 

Anonymkode: ce979...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har du god råd til barnevakt ved behov, eller til å kjøpe deg ut fra daglige rutiner som enten vaskehjelp eller matkasse feks?

Anonymkode: 17bdf...ebf

Uten nettverk, blir disse tingene uunværlige, særlig dersom du skulle få en tredjemann med spesielle behov eller diagnoser

Anonymkode: 17bdf...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Uten nettverk, blir disse tingene uunværlige, særlig dersom du skulle få en tredjemann med spesielle behov eller diagnoser

Anonymkode: 17bdf...ebf

Matkasse er greit nok, de andre er litt verre med. Lite barnevakttjenester osv tilgjengelig. 

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som takler mange barn godt, og noen som absolutt burde stoppet på 2 (1?).

Tror ikke det handler om økonomi og nettverk nødvendigvis, men personlighet. 

Noen får masse energi av å være med barn. Blir lite stresset. Er lite engstelige ovenfor barnas utvikling!  Tar ting på sparket uten problemer 

Jeg vet at det ikke hadde vært for meg. Jeg er nok bekymret for stort og smått hos 2 barn, tre ville vippet meg av pinnen

Anonymkode: 73abb...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet om flere som takler mange barn godt, og noen som absolutt burde stoppet på 2 (1?).

Tror ikke det handler om økonomi og nettverk nødvendigvis, men personlighet. 

Noen får masse energi av å være med barn. Blir lite stresset. Er lite engstelige ovenfor barnas utvikling!  Tar ting på sparket uten problemer 

Jeg vet at det ikke hadde vært for meg. Jeg er nok bekymret for stort og smått hos 2 barn, tre ville vippet meg av pinnen

Anonymkode: 73abb...654

Jeg har reflektert mye siste døgnet og ser at jeg er kanskje en litt mer engstelig type som kan bli overstimulert om det blir for mye, så kanskje 2 er akkurat passe da...

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har reflektert mye siste døgnet og ser at jeg er kanskje en litt mer engstelig type som kan bli overstimulert om det blir for mye, så kanskje 2 er akkurat passe da...

Anonymkode: 8aedd...d32

Det er noe med å kjenne sine begrensninger. 

Man vet hva man har, men ikke hva man får.. 

Særlig dette med bekymringer stoppet meg. Som en litt engstelig type så er det mye jeg tenker på ang barna. En mer happy go lucky type ville nok taklet mange barn bedre enn meg.

Med to klarer jeg å være en god mamma og holde mine bekymringer på avstand 

Anonymkode: 73abb...654

[Vera Vinge]

Jeg har ikke lest alle svarene, men som vanlig på KG er det mye advarsler om å få flere barn enn det som er mest standard. Har man kun et barn er man egoistisk og har man tre eller flere, risikerer man helsa og man kan umulig gi barna nok oppmerksomhet og man frarøver dem nok materielle goder og dyre feriereiser…

Hver gang man planlegger å få et barn (til) må man jo tenke over økonomi, overskudd og ønske. Men det er mange måter å drive en familie på, både økonomisk og hvordan man er sammen med barna. Alt må ikke skje en til en mellom voksen og barn, og man må verken på (flere) utenlandsreiser hvert år, la barna gå på ubegrensede antall aktiviteter eller ha merkeklær osv. Man kan rett og slett velge å være litt mer avslappet rundt noen ting, ha mer fokus på fellesskap og ikke være med på å kjøpe elsparkesykkel bare fordi mange andre i klassen har (som et enkelt eksempel).

Jeg har tre barn i alderen 8-14 år, og har ikke følt at vi trenger mer overskudd enn snittet for å klare det. To av barna delte også rom inntil for to år siden. Ikke av plasshensyn, men eget ønske, men vi måtte mao ikke hatt fire soverom gjennom hele oppveksten deres om vi bodde på mindre plass. Men i dag med mye fokus på individet, det intensive foreldreskapet man holder på med, samt mye dårlig samvittighet, legger mange lista over alt man skal ha og gjøre utrolig høyt. 

Så når man spør om andre anbefaler tre barn, blir det vel litt vanskelig å ta svarene for god fisk uten å vite noe om hvordan disse menneskene lever livene sine eller ønsker å leve livene sine. Og det kommer an på parforholdet, hvordan barna er osv.

For å svare for meg selv, hadde barn nr tre refluks til han var 2 år og søvnproblemer lengre enn det. Et av barna har også en kronisk sykdom som krever mye oppfølging. Som følge av det har jeg i perioder jobbet litt redusert eller hatt fleksibilitet i jobb, for å kunne følge opp alle avtaler osv. Likevel syns jeg det har gått veldig fint! Det er en del aktiviteter og ting som skal følges opp med tre barn. Her spiller det inn at vi bor et sted hvor barna etter hvert kan sykle til noen aktiviteter. Evt reise kollektivt. 14-åringen kjøres sjelden til sine faste aktiviteter, bortsett fra at vi ser på kamper. Noen nevnte at 14-åringer blir neglisjert hvis man ikke kjører dem rundt på aktiviteter, og det er jo bare tull. Jeg har mye fin tid med 14-åringen min i hverdagen, kanskje spesielt på kveldstid når yngre søsken har lagt seg. Man må finne sine måter å få litt alenetid med barna der det passer. Og også ha fellesaktiviteter sammen, og ikke tenke at barna må ha en forelder for seg selv hele tiden for å bli «sett».

Jeg syns tre barn er både veldig gøy og koselig, og så glad for at de har hverandre. Og noen fordeler for oss foreldre oss at de har enda en lekekamerat. Og innimellom kan man også be eldre søsken om å være barnevakt, så da er det jo en direkte avlastning (selv om man selvsagt skal vokte seg for å legge for mye ansvar på den eldste). 

Man må jo tenke nøye gjennom det, men jeg tror mange fint kunne hatt tre barn, hvis de ville, og at det er mindre styr enn man kanskje tror. Men som sagt litt avhengig av egen innstilling også. 

[AnonymBruker]

Barnehagetiden går fint, da gjør man jo ingenting på ettermiddagen. Hos oss var det ikke før minste begynte på skolen at det ble ordentlig travelt. Jeg har 4 og 4 år mellom mine. De eldste driver med håndball og speider og har kamper eller tur hver helg og mange mange treninger og dugnader. Yngste er i startfasen med å prøve ting og har fire ting i uka. Og så har du den med «små barn, små problemer». Etter hvert blir skolen viktig, du må følge opp utviklingssamtaler, foreldremøter, karakterer, søknader. Og ja, det er dyrt. Min eldste er ikke kravstor men det er likevel dyrt. De spiser mye, må ha klær og sko og uteklær og skøyter og ski og sykkel og elsparkesykkel - alt i voksne størrelser. De vokser gjerne fort og man må også følge et minimum av mote for at de ikke skal bli mobbet. Mine er absolutt ikke kravstore, men de er forbi de billige utsalgsklærne i Cubus sin barneavdeling for lengst. Så er det konfirmasjoner, etter hvert førerkort, her skal eldste på verdensleir med speideren som koster 40000. 

Hvis du er mye alene og barna driver med noe som krever kjøring sliter du selv med to voksne når alle tre skal i hver sin retning. Alene tørr jeg slett ikke tenke på hvordan jeg skulle fått ting til å gå opp.

Anonymkode: ee70c...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barnehagetiden går fint, da gjør man jo ingenting på ettermiddagen. Hos oss var det ikke før minste begynte på skolen at det ble ordentlig travelt. Jeg har 4 og 4 år mellom mine. De eldste driver med håndball og speider og har kamper eller tur hver helg og mange mange treninger og dugnader. Yngste er i startfasen med å prøve ting og har fire ting i uka. Og så har du den med «små barn, små problemer». Etter hvert blir skolen viktig, du må følge opp utviklingssamtaler, foreldremøter, karakterer, søknader. Og ja, det er dyrt. Min eldste er ikke kravstor men det er likevel dyrt. De spiser mye, må ha klær og sko og uteklær og skøyter og ski og sykkel og elsparkesykkel - alt i voksne størrelser. De vokser gjerne fort og man må også følge et minimum av mote for at de ikke skal bli mobbet. Mine er absolutt ikke kravstore, men de er forbi de billige utsalgsklærne i Cubus sin barneavdeling for lengst. Så er det konfirmasjoner, etter hvert førerkort, her skal eldste på verdensleir med speideren som koster 40000. 

Hvis du er mye alene og barna driver med noe som krever kjøring sliter du selv med to voksne når alle tre skal i hver sin retning. Alene tørr jeg slett ikke tenke på hvordan jeg skulle fått ting til å gå opp.

Anonymkode: ee70c...ca8

Takk for ærlig svar! Det var nyttig innspill å ta med seg.

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

Vera Vinge skrev (36 minutter siden):

Jeg har ikke lest alle svarene, men som vanlig på KG er det mye advarsler om å få flere barn enn det som er mest standard. Har man kun et barn er man egoistisk og har man tre eller flere, risikerer man helsa og man kan umulig gi barna nok oppmerksomhet og man frarøver dem nok materielle goder og dyre feriereiser…

Hver gang man planlegger å få et barn (til) må man jo tenke over økonomi, overskudd og ønske. Men det er mange måter å drive en familie på, både økonomisk og hvordan man er sammen med barna. Alt må ikke skje en til en mellom voksen og barn, og man må verken på (flere) utenlandsreiser hvert år, la barna gå på ubegrensede antall aktiviteter eller ha merkeklær osv. Man kan rett og slett velge å være litt mer avslappet rundt noen ting, ha mer fokus på fellesskap og ikke være med på å kjøpe elsparkesykkel bare fordi mange andre i klassen har (som et enkelt eksempel).

Jeg har tre barn i alderen 8-14 år, og har ikke følt at vi trenger mer overskudd enn snittet for å klare det. To av barna delte også rom inntil for to år siden. Ikke av plasshensyn, men eget ønske, men vi måtte mao ikke hatt fire soverom gjennom hele oppveksten deres om vi bodde på mindre plass. Men i dag med mye fokus på individet, det intensive foreldreskapet man holder på med, samt mye dårlig samvittighet, legger mange lista over alt man skal ha og gjøre utrolig høyt. 

Så når man spør om andre anbefaler tre barn, blir det vel litt vanskelig å ta svarene for god fisk uten å vite noe om hvordan disse menneskene lever livene sine eller ønsker å leve livene sine. Og det kommer an på parforholdet, hvordan barna er osv.

For å svare for meg selv, hadde barn nr tre refluks til han var 2 år og søvnproblemer lengre enn det. Et av barna har også en kronisk sykdom som krever mye oppfølging. Som følge av det har jeg i perioder jobbet litt redusert eller hatt fleksibilitet i jobb, for å kunne følge opp alle avtaler osv. Likevel syns jeg det har gått veldig fint! Det er en del aktiviteter og ting som skal følges opp med tre barn. Her spiller det inn at vi bor et sted hvor barna etter hvert kan sykle til noen aktiviteter. Evt reise kollektivt. 14-åringen kjøres sjelden til sine faste aktiviteter, bortsett fra at vi ser på kamper. Noen nevnte at 14-åringer blir neglisjert hvis man ikke kjører dem rundt på aktiviteter, og det er jo bare tull. Jeg har mye fin tid med 14-åringen min i hverdagen, kanskje spesielt på kveldstid når yngre søsken har lagt seg. Man må finne sine måter å få litt alenetid med barna der det passer. Og også ha fellesaktiviteter sammen, og ikke tenke at barna må ha en forelder for seg selv hele tiden for å bli «sett».

Jeg syns tre barn er både veldig gøy og koselig, og så glad for at de har hverandre. Og noen fordeler for oss foreldre oss at de har enda en lekekamerat. Og innimellom kan man også be eldre søsken om å være barnevakt, så da er det jo en direkte avlastning (selv om man selvsagt skal vokte seg for å legge for mye ansvar på den eldste). 

Man må jo tenke nøye gjennom det, men jeg tror mange fint kunne hatt tre barn, hvis de ville, og at det er mindre styr enn man kanskje tror. Men som sagt litt avhengig av egen innstilling også. 

Fint å høre et så positivt blikk på det! Takk!

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sant det, men da var det det med kapasitet og overskudd igjen.

Det gjør jeg allerede med 2 så hvorfor vurderer jeg 3 😅

Anonymkode: 8aedd...d32

Det er en berikelse 😁Angrer ikke, men jeg er glad jeg ikke visste hvordan det ble. 😂

Anonymkode: 8242b...6c7