AnonymBruker Skrevet 10. september #81 Skrevet 10. september AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er en berikelse 😁Angrer ikke, men jeg er glad jeg ikke visste hvordan det ble. 😂 Anonymkode: 8242b...6c7 Kanskje det jeg gjør feil og tenker for mye😂 Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 10. september #82 Skrevet 10. september AnonymBruker skrev (1 time siden): Kanskje det jeg gjør feil og tenker for mye😂 Anonymkode: 8aedd...d32 Ja, det fikk jeg ikke muligheten til. Jeg ble gravid på prevensjon med minste. Og tenker det var jo meningen, for før det lurte jeg. Var frem og tilbake hele tiden, sørget også litt over at det var slutt for denne gang. Altså livet er hektisk, men livet med barna mine ville ikke byttet bort selv om jeg er sliten. Jeg ble også syk etter siste svangerskap, 11 år etter er jeg fortsatt syk så det preger nok synet litt. Jeg har flotte fine barn, to av de er med adhd (arvet av meg, diagnose i voksen alder) De klarer seg likevel bra, de er bare litt mye til tider, de skravler i ett, de krangler, og sover lite😂 Ikke tenk, jeg tenker vi får de barna det er meningen vi skal ha, og de fleste av oss følger jo opp våre barn veldig bra. Kanskje litt for bra? Anonymkode: 8242b...6c7 1
AnonymBruker Skrevet 10. september #83 Skrevet 10. september AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ja, det fikk jeg ikke muligheten til. Jeg ble gravid på prevensjon med minste. Og tenker det var jo meningen, for før det lurte jeg. Var frem og tilbake hele tiden, sørget også litt over at det var slutt for denne gang. Altså livet er hektisk, men livet med barna mine ville ikke byttet bort selv om jeg er sliten. Jeg ble også syk etter siste svangerskap, 11 år etter er jeg fortsatt syk så det preger nok synet litt. Jeg har flotte fine barn, to av de er med adhd (arvet av meg, diagnose i voksen alder) De klarer seg likevel bra, de er bare litt mye til tider, de skravler i ett, de krangler, og sover lite😂 Ikke tenk, jeg tenker vi får de barna det er meningen vi skal ha, og de fleste av oss følger jo opp våre barn veldig bra. Kanskje litt for bra? Anonymkode: 8242b...6c7 Det var en fin historie og et bra fokus. Takk 🥰 Anonymkode: 8aedd...d32 1
AnonymBruker Skrevet 10. september #84 Skrevet 10. september AnonymBruker skrev (På 9.9.2026 den 19.03): Vi har verken besteforeldre eller andre i nærheten som kan stille opp, derfor jeg lurte på det med foreldres overskudd til 😅 Anonymkode: 8aedd...d32 Vi har tre, som er nære i alder. Da de var små var behovet for hjelp fra besteforeldre lite. Det hendte de passet en av de, fordi barna ønsket å overnatte der. Men da barna ble større og de begynte på forskjellige aktiviteter har vi fått mye hjelp av besteforeldre. Hadde de ikke vært for dem hadde det ikke gått rundt med tanke på kjøring til aktiviteter. Da måtte ungene kanskje gått på de samme aktivitetene eller bare hatt en hver. Da vi gikk fra to til tre syntes jeg ikke det var så stor forskjell. Nr 2 var bare 14 mnd da nr 3 kom, så våken netter var en del av hverdagen uansett. Vi har jo hele tiden vært to, men far jobbet veldig mye da de var små. Det har gått fint. Man må bare senke forventingene og prioritere det som er viktigst. Anonymkode: bf187...ece 1
AnonymBruker Skrevet 11. september #85 Skrevet 11. september AnonymBruker skrev (7 timer siden): Vi har tre, som er nære i alder. Da de var små var behovet for hjelp fra besteforeldre lite. Det hendte de passet en av de, fordi barna ønsket å overnatte der. Men da barna ble større og de begynte på forskjellige aktiviteter har vi fått mye hjelp av besteforeldre. Hadde de ikke vært for dem hadde det ikke gått rundt med tanke på kjøring til aktiviteter. Da måtte ungene kanskje gått på de samme aktivitetene eller bare hatt en hver. Da vi gikk fra to til tre syntes jeg ikke det var så stor forskjell. Nr 2 var bare 14 mnd da nr 3 kom, så våken netter var en del av hverdagen uansett. Vi har jo hele tiden vært to, men far jobbet veldig mye da de var små. Det har gått fint. Man må bare senke forventingene og prioritere det som er viktigst. Anonymkode: bf187...ece Takk for tilbakemelding! Jeg tenker nok mye på det med ulike behov med årene ja, ift å reise på evt turneringer vs å ha mye mindre søsken. Men det er ikke så godt å vite hvordan det blir Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 12. september #86 Skrevet 12. september Jeg tenker litt mer på økonomi når vi tok valget om å stoppe på 2. Vi har en på 3 og en på 10 (snart 11). 3 åringen er billig i drift... men 10 åringen 😅 gud hjelpes og verre blir det garantert. Og ikke bare det men han spiller fotball og det krever utrolig mye tid fra oss foreldre både med oppfølging, dugnader, kjøring og kamper. Anonymkode: a391c...5b7 1
AnonymBruker Skrevet 12. september #87 Skrevet 12. september AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Jeg tenker litt mer på økonomi når vi tok valget om å stoppe på 2. Vi har en på 3 og en på 10 (snart 11). 3 åringen er billig i drift... men 10 åringen 😅 gud hjelpes og verre blir det garantert. Og ikke bare det men han spiller fotball og det krever utrolig mye tid fra oss foreldre både med oppfølging, dugnader, kjøring og kamper. Anonymkode: a391c...5b7 Det er akkurat sånne ting jeg tenker på😅 det skal nok gå bra altså men i hodet mitt er alt enklest når de er små, og krever mer når de vokser til litt? Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 12. september #88 Skrevet 12. september Vi har 2 stk. 1,5 år og 3 år. Vi skal ikke ha flere barn, og det er det flere grunner til. En av de er at vi ønsker litt fritid. Jeg møter noen venner fast ca en gang i mnd. Mannen min møter noen venner for lengre turer noen ganger i året. Vi har ikke familie i nærheten som kan hjelpe til. Vi syns det er arbeid nok å være en person alene på to små. Vet at folk klarer å være alene med både 3 og 4. Og vi hadde sikkert klart det vi og, men da må man prioritere barna 100% og man må finne ut av rutiner som funker. Og jeg kan jo tenke meg at det er slitsomt. Jeg har søvnproblemer. Og jeg har en krevende jobb hvor jeg sjeldent rekker pauser og lunsj, så jeg orker rett og slett ikke full fart når jeg kommer hjem. Så er det det med økonomi. Vi bor litt utenfor Oslo og boligprisene er høye. Vi ønsker oss enebolig med hage. Per nå bor vi sentralt, men i en alt for liten bolig. Vi har ikke hage og vi bor for tett på naboene. Vi har ikke ett rom hver til barna. For noen er det helt ok å bo sånn. Men vi vil ikke. Vi skal flytte, og må så klart flytte lengre ut på landet for å få råd til en enebolig. Men vi vil ikke ha lang pendlevei. Det fører jo igjen til mindre tid med barna. I tillegg måtte vi hatt større bil, barnehagen blir dyrere. Og etterhvert sfo. Og klær, mat, utstyr osv. Vi har litt under gjennomsnittslønn begge to. For de som tjener mer eller bor et sted med lavere boligpriser så vil jo ikke dette være noe problem. Jeg kan tenke meg at det hadde blitt enklere med 3 barn når de blir større og mer selvgående. Jeg har selv 2 søsken. Men har opplevd hvor slitsomt det har vært for mine foreldre. Vi har hatt en god oppvekst med ressurssterke foreldre med høye lønninger. Men samtidig stress i hverdagen pga jobb, skole, fritid og oss barnas problemer. Jeg har et søsken som ble veldig syk i ungdomsårene (eller, hen har vært syk hele livet.. men fikk ikke diagnose og behandling før i ungdomsalder) og det har foreldrene mine slitt mye med. Og det har igjen gått ut over oss to andre som har fått mindre oppmerksomhet. Nå som voksne har vi veldig god kontakt hele familien. Og jeg liker at vi nå er en relativt stor familie med små søskenbarn som leker sammen. Og mitt ene søsken som fremdeles bor i nærheten treffer jeg ofte. Det er sosialt å ha flere søsken. Men er jo ikke alle søsken som har kontakt med hverandre som voksne heller. Så det er ikke sikkert det blir sånn. Anonymkode: 495ec...fdb 2
AnonymBruker Skrevet 14. september #89 Skrevet 14. september Takk for utfyllende svar! Grunnen til jeg tenker på kapasitet er fordi akkurat nå klarer jeg å rekke over det meste med barna når jeg er alene med dem og mannen er bortreist e.l. men ser jo dette kan bli tyngre hvis vi får én til, og når andre aktiviteter blir mer av etter hvert som de vokser, det er og mer ting som koster osv. To småbarn er egentlig ganske økonomisk greit, men 3 tenåringer derimot😅 og så er det jo et ønske å ikke gå glipp av hele barndommen til de 2 største fordi jeg er låst med en baby osv. Hvordan oppleves dette for dere som har 3+? Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 14. september #90 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Takk for utfyllende svar! Grunnen til jeg tenker på kapasitet er fordi akkurat nå klarer jeg å rekke over det meste med barna når jeg er alene med dem og mannen er bortreist e.l. men ser jo dette kan bli tyngre hvis vi får én til, og når andre aktiviteter blir mer av etter hvert som de vokser, det er og mer ting som koster osv. To småbarn er egentlig ganske økonomisk greit, men 3 tenåringer derimot😅 og så er det jo et ønske å ikke gå glipp av hele barndommen til de 2 største fordi jeg er låst med en baby osv. Hvordan oppleves dette for dere som har 3+? Anonymkode: 8aedd...d32 Jeg har tre barn. DVS, de er unge voksne nå. Jeg følte vel at en baby er litt samlende. De leker med den, duller med den. De ble storesøstre. Og så om kvelden så var den eldste stor nok til å få alenetid mens "småungene" måtte legge seg. Jeg kan ikke huske at jeg gikk glipp av noe tid med eldste fordi jeg hadde baby. Baby er jo bare der. Du legger den i vogna, bagen, og har på fanget mens du hjelper med lekser. Det er ikke såå vanskelig. Men selvsagt; Greit å ha en annen foreldre der hvis du skal på foreldremøte, og ha tid alene med hver av ungene. Jeg kunne ta en halv fri dag hente mellomste på skolen, så dro bare jeg og hun til byen, på kino. Likeledes med eldste. Så når de to eldste var store, så hadde vi en ungdom i huset, og da fikk hun mye oppmerksomhet. Det har vært fint å ha tre barn. Vi er en ordentlig gjeng, og de er veldig snille og beskyttende mot hverandre, og jeg er så stolt av dem. De fine jentene mine- Anonymkode: 79a4c...ed1 1
AnonymBruker Skrevet 14. september #91 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg har tre barn. DVS, de er unge voksne nå. Jeg følte vel at en baby er litt samlende. De leker med den, duller med den. De ble storesøstre. Og så om kvelden så var den eldste stor nok til å få alenetid mens "småungene" måtte legge seg. Jeg kan ikke huske at jeg gikk glipp av noe tid med eldste fordi jeg hadde baby. Baby er jo bare der. Du legger den i vogna, bagen, og har på fanget mens du hjelper med lekser. Det er ikke såå vanskelig. Men selvsagt; Greit å ha en annen foreldre der hvis du skal på foreldremøte, og ha tid alene med hver av ungene. Jeg kunne ta en halv fri dag hente mellomste på skolen, så dro bare jeg og hun til byen, på kino. Likeledes med eldste. Så når de to eldste var store, så hadde vi en ungdom i huset, og da fikk hun mye oppmerksomhet. Det har vært fint å ha tre barn. Vi er en ordentlig gjeng, og de er veldig snille og beskyttende mot hverandre, og jeg er så stolt av dem. De fine jentene mine- Anonymkode: 79a4c...ed1 Det var jo et veldig fint bilde av hvordan det også kan bli. Aldri noe sjalusi osv fordi baby feks gråt og trengte oppmerksomhet ofte e.l? Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 14. september #92 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Det var jo et veldig fint bilde av hvordan det også kan bli. Aldri noe sjalusi osv fordi baby feks gråt og trengte oppmerksomhet ofte e.l? Anonymkode: 8aedd...d32 Nei, ikke som jeg kan huske! Det var mer sjalusi mellom 1 og 2, enn det var med nummer 3. Der kunne alle enes om at det var baby og begge var storesøstre. Hun var en herlig baby nummer 3 også. Så nei.. Det var egentlig veldig fint. Det var en overraskelse, så nummer 2 og 3 var nære. De har vært ekstremt nære venner og lekt mye. Anonymkode: 79a4c...ed1
AnonymBruker Skrevet 14. september #93 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Nei, ikke som jeg kan huske! Det var mer sjalusi mellom 1 og 2, enn det var med nummer 3. Der kunne alle enes om at det var baby og begge var storesøstre. Hun var en herlig baby nummer 3 også. Så nei.. Det var egentlig veldig fint. Det var en overraskelse, så nummer 2 og 3 var nære. De har vært ekstremt nære venner og lekt mye. Anonymkode: 79a4c...ed1 Så koselig! Her blir det generelt større aldersforskjell og vi merker at nr 1 synes nr 2 er litt i veien i blant.. selv om de elsker hverandre og også leker mye fint sammen, redd for at en til skal bli for mye. Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 14. september #94 Skrevet 14. september Jeg har tre tette barn. Det var egentlig ikke så stor forskjell fordi alle tre hadde ca. Samme behov. Det skal sies at vi har vært heldige med besteforeldre, tanter og onkler som alltid har stilt opp, både når vi trenger det og når vi ikke trenger det. Barna valgte ulike fritidsaktiviteter da de ble større (barneskolen), og det ble en logistisk utfordring, men ikke større enn at det gikk det også, bare man senker lista litt. det er også tips og triks som gjør hverdagen enklere, gode systemer, åpenhet når ting ikke går opp, måltidspreppe, være forberedt, ALLTID ha med drikke, mellombarer og frukt i veska, noen ganger må lekser gjøres på tribunen mens et søsken spiller kamp osv. Vi var strikte på regler og rutiner i forhold til leggetider, nok søvn er viktig, det forhindrer mye trass😅 hvor de sov var aldri så farlig, bare de sov. Til dags dato (nesten voksne nå), så har de hvert sitt soverom, men de sover gjerne hos hverandre, i en annen sin seng, tar med madrassen i kjellerstua eller hvor som helst. Det viktigste vi måtte lære en søskenflokk med tre tette barn er at «rettferdighet ikke betyr at ting skal være likt» og at «selvom dere er søsken har dere ulike behov». Det forhindret også mange krangler og trass fordi det er «uuuuuurettferdig!!» de jeg kjenner som har tre barn har fått nr tre en stund etter nr en og to, og da blir nummer tre et slags påheng, men det ser veldig koselig ut, og jeg har på ingen måte inntrykk at at livet deres har blitt mer slitsomt eller at nr tre veltet lasset. for meg var nr 1 mye våken om natta, nr 2 sov som en stein, mens nr 3 nektet å sove, men jeg var allerede våken med nr 1, så det gjorde ingenting fra eller til. Nr 1 var såvidt bikket to år da nr tre ble født. Anonymkode: cfc41...049 1
AnonymBruker Skrevet 14. september #95 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har tre tette barn. Det var egentlig ikke så stor forskjell fordi alle tre hadde ca. Samme behov. Det skal sies at vi har vært heldige med besteforeldre, tanter og onkler som alltid har stilt opp, både når vi trenger det og når vi ikke trenger det. Barna valgte ulike fritidsaktiviteter da de ble større (barneskolen), og det ble en logistisk utfordring, men ikke større enn at det gikk det også, bare man senker lista litt. det er også tips og triks som gjør hverdagen enklere, gode systemer, åpenhet når ting ikke går opp, måltidspreppe, være forberedt, ALLTID ha med drikke, mellombarer og frukt i veska, noen ganger må lekser gjøres på tribunen mens et søsken spiller kamp osv. Vi var strikte på regler og rutiner i forhold til leggetider, nok søvn er viktig, det forhindrer mye trass😅 hvor de sov var aldri så farlig, bare de sov. Til dags dato (nesten voksne nå), så har de hvert sitt soverom, men de sover gjerne hos hverandre, i en annen sin seng, tar med madrassen i kjellerstua eller hvor som helst. Det viktigste vi måtte lære en søskenflokk med tre tette barn er at «rettferdighet ikke betyr at ting skal være likt» og at «selvom dere er søsken har dere ulike behov». Det forhindret også mange krangler og trass fordi det er «uuuuuurettferdig!!» de jeg kjenner som har tre barn har fått nr tre en stund etter nr en og to, og da blir nummer tre et slags påheng, men det ser veldig koselig ut, og jeg har på ingen måte inntrykk at at livet deres har blitt mer slitsomt eller at nr tre veltet lasset. for meg var nr 1 mye våken om natta, nr 2 sov som en stein, mens nr 3 nektet å sove, men jeg var allerede våken med nr 1, så det gjorde ingenting fra eller til. Nr 1 var såvidt bikket to år da nr tre ble født. Anonymkode: cfc41...049 Takk for at du tok deg tid til et utfyllende svar det høres jo ut som at det kan funke veldig bra så lenge en er fleksibel og løsningsorientert. Godt å ta med seg dét. Vi har et litt sensitivt barn som liker alenetid og et litt mer sprelsk småsøsken som gjerne vil henge på storesøsken hele tiden. Dette gjør at jeg stresser litt med hva en nr 3 kan medføre, for iblant må jeg bare gå imellom og roe dem ned, og er redd jeg ikke skal orke med enda et barn. Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 14. september #96 Skrevet 14. september Trenger ikke være så forskjell på to kontra tre barn. Men, legg inn i regnestykket at det er ingen garanti for å få et barn som man kan følge opp normalt. Uansett hvilket overskudd man i utgangspunktet måtte ha, blir dette spist godt av om barnet har noen spesielle behov. Selv har jeg bare to barn, men der det ene barnet nærmest har tatt knekken på min helse. Det hadde vært lettere å ha hatt fire -fem "normale barn". Anonymkode: e7e26...220 1
AnonymBruker Skrevet 14. september #97 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Trenger ikke være så forskjell på to kontra tre barn. Men, legg inn i regnestykket at det er ingen garanti for å få et barn som man kan følge opp normalt. Uansett hvilket overskudd man i utgangspunktet måtte ha, blir dette spist godt av om barnet har noen spesielle behov. Selv har jeg bare to barn, men der det ene barnet nærmest har tatt knekken på min helse. Det hadde vært lettere å ha hatt fire -fem "normale barn". Anonymkode: e7e26...220 Også en reell bekymring som jeg har! Og det kan en jo faktisk ikke forutse; oddsene er som de er. Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 14. september #98 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (På 9.9.2026 den 18.13): Er det sånn som de sier; at en bør virkelig være to voksne med solid overskudd for å ha det greit i hverdagen med 3 barn? Eller kan det funke når man er mye alene med barna og? Hilsen en som sitter litt på gjerdet mtp én til, og er redd for at det tredje hjulet på vogna skal velte lasset 😅🤭 Anonymkode: 8aedd...d32 110% - de kan også bli syke. Det ble vår nr. 3. Anonymkode: f5f0b...feb 1
AnonymBruker Skrevet 14. september #99 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (23 minutter siden): 110% - de kan også bli syke. Det ble vår nr. 3. Anonymkode: f5f0b...feb Så leit, men takk for at du deler 🤍 Anonymkode: 8aedd...d32
AnonymBruker Skrevet 14. september #100 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (7 timer siden): Takk for at du tok deg tid til et utfyllende svar det høres jo ut som at det kan funke veldig bra så lenge en er fleksibel og løsningsorientert. Godt å ta med seg dét. Vi har et litt sensitivt barn som liker alenetid og et litt mer sprelsk småsøsken som gjerne vil henge på storesøsken hele tiden. Dette gjør at jeg stresser litt med hva en nr 3 kan medføre, for iblant må jeg bare gå imellom og roe dem ned, og er redd jeg ikke skal orke med enda et barn. Anonymkode: 8aedd...d32 Vårt eldste barn fikk også et stort behov for alenetid da det ble større, og vi måtte også gå i mellom (gjør det tidvis fremdeles), men det vil alltid være noe å krangle om uansett. Nr to og tre har et mye større behov for å være oppå noen hele tiden, så sånn sett så løser det seg ofte selv uansett. Jeg har aldri angret på at jeg fikk Tre barn. Kjærligheten mellom de er mye større enn hatet når de innimellom krangler. De har et tett bånd og det håper jeg de vil ha resten av livet. bakdelen med å ha tette barn, som for oss er tre barn på 2 år, ingen tvillinger, er at fritidsaktiviteter ikke alltid går på årskull, men på aldersgrupper. Det betyr at på mange fritidsaktiviteter, spesielt klubber og ungdomsgrupper/cafeér etc., så er de sammen, og det har skapt utfordringer for de, og jeg er seriøst møkk lei å høre klagingen dems! Det er også en liten utfordring med øvelseskjøring, faktisk… Anonymkode: cfc41...049 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå