Krever 3 barn mye overskudd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tull, ikke alle steder det lar seg gjøre og noen har diagnoser eller annet og krever mer enn andre, det vet man aldri!

Anonymkode: 7f3d3...2d0

Hva er tull? Og hvor lar det seg ikke gjøre? 

Anonymkode: b9f7b...bfe

[AnonymBruker]

Takk for innspill. På et rasjonelt nivå er nok 2 det som er enklest og mest praktisk. Men så er jo det det at man trives med å ha barn og leve med dem som får sånne tanker til å vokse på en, 3 altså.

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

Jeg hadde én unge og holdt på å kollapse til tider. Han hadde i tillegg autisme som krevde mer oppfølging.

Skilte meg da barnefar ikke taklet farsrollen.

Da han var 8 møtte jeg en enkemann med to barn mellom 6 og 7.

Er i dag 3 barnsmor tre gutter mellom 8-11.

Og ærlig talt så er det krevende.

Mindre nå som de begynner å bli mer selvstendige og kommer seg til og fra de fleste fritidsaktiviteter selv, men ville slitt heftig med en del av logistikken alene.

Men tanken på baby og barnehage tid 3 ganger. Hell no 🙂‍↔️ 

Jeg var ferdig etter én baby og ville aldri igjennom det igjen 😬🫪

Og ja, jeg det er spinndyrt med 3 barn. Spesielt gutter mht mat. Her ryker det 17-20K i mnd i mat/husholdning.

I tillegg til fotball, hockey, klatring, svømming, klær, sko(som må skiftes hver 6 mnd), aktiviteter, kino, bursdager osv.

Og ALL ferie blir dyrere med 3 barn. Pakketurer er alle 2  voksne og 2 barn 👀😅

Anonymkode: 3490d...ff9

[AnonymBruker]

Jeg har vært helt alene med tre siden yngste var 2 og eldste 6.  Det har gått helt fint. Man legger opp livet og forventningene deretter, og legger lista i hverdagen der man takler det. Vi har vært mye utendørs, rutiner og forutsigbarhet har vært viktig, og jeg har lagt meg tidlig noen år. Nå er de nesten voksne og klarer seg fint alle tre. Jeg også, selv om overgangen til å bli alene er stor🥹 Ingen diagnoser eller lignende altså, helt vanlige barn. Men det vet man jo ikke på forhånd. 

Anonymkode: 3731b...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har vært helt alene med tre siden yngste var 2 og eldste 6.  Det har gått helt fint. Man legger opp livet og forventningene deretter, og legger lista i hverdagen der man takler det. Vi har vært mye utendørs, rutiner og forutsigbarhet har vært viktig, og jeg har lagt meg tidlig noen år. Nå er de nesten voksne og klarer seg fint alle tre. Jeg også, selv om overgangen til å bli alene er stor🥹 Ingen diagnoser eller lignende altså, helt vanlige barn. Men det vet man jo ikke på forhånd. 

Anonymkode: 3731b...dee

Det er sånne historier som gjør meg så håpefull, jeg er bare redd for at min reelle kapasitet ikke er der.

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selvsagt klarer de mye selv. Men om man da får en telefon om at tenåringen har drukket alkohol og ikke kommer seg hjem så er det kanskje ikke så gøy å være hjemme alene og føle at man ikke kan hente fordi de andre barna sover.. for eksempel! Selvsagt ikke alle 14-åringen som er sånn.. Men da jeg vokste opp og var rundt 14 så hadde mamma og pappa hendene fulle med lillebrødre på 6 og 3 år. Jeg følte liksom ikke at jeg kunne ringe om det var noe.

Anonymkode: a5f07...d00

Da handler vel dette om at du bærer med deg minner fra barndommen som gjør at du overkompenserer for egen tenåring.

Dagens foreldre er jo mye mer emosjonelt til stede hele veien, så den typen bekymringer skal man ikke gå med.

En 14-åring skal ha emosjonell støtte i foreldre, noen å prate med og felles middager. Men rent praktisk skal de klare det aller, aller meste selv. På den alderen lagde jeg middag til familien en gang i uken og hadde deltidsjobb. Å gjøre alt for dem er ikke å bygge dem opp - det er å undergrave deres selvfølelse.

Anonymkode: d6f88...f27

[AnonymBruker]

Venter nr 3 når som helst. Har en i bhg-alder og en i småskolealder fra før. Vi gleder oss, og jeg regner med at overgangen fra 2-3 ikke blir større enn 0-1. 

Mye av utstyret har vi fra før + erfaringene fra de to andre. Dette går nok fint, ville ikke overtenkt det. 🙂

 

Anonymkode: 91384...665

[AnonymBruker]

Nå har bare jeg 1 (ønsket flere), men jeg ser tydelig forskjell nå i skolealder på foreldre med 2 og 3. 

Tiden går ikke i hop med 3, og man må trives med det. 
 

For meg fremstår det som de ikke har et minutt fri. De klager ikke - men de må virkelig prioritere tid ned til beinet. 
 

 

Anonymkode: 9ef3c...f2a

[AnonymBruker]

Opplevde det ikke som krevende før jeg nå har 3 ungdommer. De krever mye psykisk av meg, og der når jeg ikke helt opp. Før ladet jeg nok når de sov, nå lader jeg aldri. 
Og som de koster, har gutter og de spiser oss ut av huset. Krangling, diskusjon, kverulering og latskap.

Elsker de alle da : ) 

Anonymkode: 8242b...6c7

[solsolsol]

Jeg synes overgangen til tre var helt klart mest intens. Men jeg elsket det allikevel og fikk to til senere 😅 Men ja, krever definitivt overskudd. Også burde man vel kanskje planlegge for at ungene kan ha spesielt krevende behov? Eller at de blir skikkelig gode i idrett. Du har ikke lyst til å nekte de eldste å nå toppnivå fordi du har for mange barn og ikke orker. 

Vi løser det med å like det, i tillegg ikke fokusere på karriere. Og roe ned på hvor ryddig huset egentlig trenger å være (pluss at alle ungene må hjelpe til)

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Opplevde det ikke som krevende før jeg nå har 3 ungdommer. De krever mye psykisk av meg, og der når jeg ikke helt opp. Før ladet jeg nok når de sov, nå lader jeg aldri. 
Og som de koster, har gutter og de spiser oss ut av huset. Krangling, diskusjon, kverulering og latskap.

Elsker de alle da : ) 

Anonymkode: 8242b...6c7

Man har så ulike erfaringer! Jeg synes det å ha tre ungdommer i huset samtidig var null stress (bortsett fra kjøring).

[AnonymBruker]

Har lekt litt med tanken som TS her inne og sammenlignet det litt med hvordan de i nær familie med 3 barn har taklet ting. Å kommer frem til at vis man er mye alene med barna og gjennomsnitt økonomi ikke er på godt over 1 million i året tilsammen. Så tror jeg vi stopper på 2. Hjelper nok ikke frykten på at lasset kan velte når Familie Y har at AHDH barn og Familie X har et barn som slett mye psykisk i oppveksten og gjør det fremdeles og på tur inn i 30 årene. Egentlig litt samme med Familie Z også med tanke på X. 
Så tror det blir max 2 barn her med eller uten diagnoser og psykisk plager. Å heller skaffe hund/katt for å fylle inn det savnet etter det igjen. 

Anonymkode: 34205...f52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nå har bare jeg 1 (ønsket flere), men jeg ser tydelig forskjell nå i skolealder på foreldre med 2 og 3. 

Tiden går ikke i hop med 3, og man må trives med det. 
 

For meg fremstår det som de ikke har et minutt fri. De klager ikke - men de må virkelig prioritere tid ned til beinet. 
 

 

Anonymkode: 9ef3c...f2a

Det tolker jeg som et rungende JA til at en må ha overskudd 😅

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Opplevde det ikke som krevende før jeg nå har 3 ungdommer. De krever mye psykisk av meg, og der når jeg ikke helt opp. Før ladet jeg nok når de sov, nå lader jeg aldri. 
Og som de koster, har gutter og de spiser oss ut av huset. Krangling, diskusjon, kverulering og latskap.

Elsker de alle da : ) 

Anonymkode: 8242b...6c7

Ja jeg ser mange i slekta sier det at barneårene er en lek, men det er dyrt og tøft med tenåringer og alt som følger med og dét tenker jeg også på.. 

solsolsol skrev (35 minutter siden):

Jeg synes overgangen til tre var helt klart mest intens. Men jeg elsket det allikevel og fikk to til senere 😅 Men ja, krever definitivt overskudd. Også burde man vel kanskje planlegge for at ungene kan ha spesielt krevende behov? Eller at de blir skikkelig gode i idrett. Du har ikke lyst til å nekte de eldste å nå toppnivå fordi du har for mange barn og ikke orker. 

Vi løser det med å like det, i tillegg ikke fokusere på karriere. Og roe ned på hvor ryddig huset egentlig trenger å være (pluss at alle ungene må hjelpe til)

Oi, da har du virkelig god kapasitet, imponert! 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Har lekt litt med tanken som TS her inne og sammenlignet det litt med hvordan de i nær familie med 3 barn har taklet ting. Å kommer frem til at vis man er mye alene med barna og gjennomsnitt økonomi ikke er på godt over 1 million i året tilsammen. Så tror jeg vi stopper på 2. Hjelper nok ikke frykten på at lasset kan velte når Familie Y har at AHDH barn og Familie X har et barn som slett mye psykisk i oppveksten og gjør det fremdeles og på tur inn i 30 årene. Egentlig litt samme med Familie Z også med tanke på X. 
Så tror det blir max 2 barn her med eller uten diagnoser og psykisk plager. Å heller skaffe hund/katt for å fylle inn det savnet etter det igjen. 

Anonymkode: 34205...f52

Virker som dere tenker en del av samme tankene som vi. Ikke det med diagnoser nødvendigvis men om lasset kan holde. 

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

Har tre barn, så langt har nr tre vært en berikelse 😊

Det er absolutt mer praktisk med to enn tre, samfunnet er veldig lagt opp til to. Men vi velger jo ikke hvor mange barn vi vil ha ut fra hva som er praktisk mtp billetter i parker og pakkereiser 😅 

Tilfeldigvis er eldste (8) bestevenn med en som er enebarn, og vi kjenner familien godt. Så vi reiser og gjør mye sammen med dem, og de «låner» eldste hvis det bare er pakkeløsninger 🤭 

Det vanskeligste for oss var faktisk da eldste begynte på skola, for da hadde vi barn på forskjellig sted. Det er nødvendigvis vanskeligere å rekke både skola og barnehagen etter jobb, hvertfall når disse ikke ligger i nærheten av hverandre. Og vi er konstant en voksen for lite 😅

Men jeg ville ikke bytta ut flokken min mot noe, de er (stort sett 😅) gode venner og de har det fint sammen. Det kan være veldig fint å ha søsken og 😊

Anonymkode: e883c...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det tolker jeg som et rungende JA til at en må ha overskudd 😅

Ja jeg ser mange i slekta sier det at barneårene er en lek, men det er dyrt og tøft med tenåringer og alt som følger med og dét tenker jeg også på.. 

Oi, da har du virkelig god kapasitet, imponert! 

Virker som dere tenker en del av samme tankene som vi. Ikke det med diagnoser nødvendigvis men om lasset kan holde. 

Anonymkode: 8aedd...d32

Ja ikke sant er det med om lasset holder som er en stor tanke. Og uansett  hva alle andre sier så må en jo bare ta en sjanse og avgjørelse tilslutt. Om ikke andre omstendigheter gjør det for dere som plutselig alvorlig sykdom i kjerne familien eller overgangsalderen setter inn eller noe.  
 

Men virkelig er nok det økonomiske som skremmer meg mest, har man ikke veldig god råd hjelper det ikke å ønske at man kunne betalt for ekstra hjelp eller oppgradert reisepakke eller bil bare fordi meste er beregnet for 2 voksne og 2 barn.  Vi er litt i samme situasjon som TS der det ikke er et flush av nær slekt som kan hjelpe til med noe som helst uten videre. Ble litt skremt når jeg fikk vite at ene barnefamilien jeg kjenner der ingen av de 3 barna er 10 år engang enda fint kunne svi av godt over 3000 kr på en vanlig ukehandel. Skal bli gøy regning når de blir tenåringer. 😅 Og denne familien tjener godt over en million til sammen i året og vi har ikke sjanse å konkurrere med dem i inntekts mulighet. 

Anonymkode: 34205...f52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har tre barn, så langt har nr tre vært en berikelse 😊

Det er absolutt mer praktisk med to enn tre, samfunnet er veldig lagt opp til to. Men vi velger jo ikke hvor mange barn vi vil ha ut fra hva som er praktisk mtp billetter i parker og pakkereiser 😅 

Tilfeldigvis er eldste (8) bestevenn med en som er enebarn, og vi kjenner familien godt. Så vi reiser og gjør mye sammen med dem, og de «låner» eldste hvis det bare er pakkeløsninger 🤭 

Det vanskeligste for oss var faktisk da eldste begynte på skola, for da hadde vi barn på forskjellig sted. Det er nødvendigvis vanskeligere å rekke både skola og barnehagen etter jobb, hvertfall når disse ikke ligger i nærheten av hverandre. Og vi er konstant en voksen for lite 😅

Men jeg ville ikke bytta ut flokken min mot noe, de er (stort sett 😅) gode venner og de har det fint sammen. Det kan være veldig fint å ha søsken og 😊

Anonymkode: e883c...1b2

Ser den, vi bor heldigvis greit til logistikkmessig men vi har et svært lite nettverk og derfor kjenner jeg det kan bli tøft med en til, selv om det er veldig ønsket. Vi har ikke vært på en eneste pakkereise og har ingen interesse av det så akkurat den biten er ikke så nøye 😅

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja ikke sant er det med om lasset holder som er en stor tanke. Og uansett  hva alle andre sier så må en jo bare ta en sjanse og avgjørelse tilslutt. Om ikke andre omstendigheter gjør det for dere som plutselig alvorlig sykdom i kjerne familien eller overgangsalderen setter inn eller noe.  
 

Men virkelig er nok det økonomiske som skremmer meg mest, har man ikke veldig god råd hjelper det ikke å ønske at man kunne betalt for ekstra hjelp eller oppgradert reisepakke eller bil bare fordi meste er beregnet for 2 voksne og 2 barn.  Vi er litt i samme situasjon som TS der det ikke er et flush av nær slekt som kan hjelpe til med noe som helst uten videre. Ble litt skremt når jeg fikk vite at ene barnefamilien jeg kjenner der ingen av de 3 barna er 10 år engang enda fint kunne svi av godt over 3000 kr på en vanlig ukehandel. Skal bli gøy regning når de blir tenåringer. 😅 Og denne familien tjener godt over en million til sammen i året og vi har ikke sjanse å konkurrere med dem i inntekts mulighet. 

Anonymkode: 34205...f52

Ja det er dyrt med barn, og jeg tenker at det er lett å være optimist når de er små men det vil jo koste mer med 3 mobiltelefoner, potensielt 3 sertifikat, 3 konfirmasjoner osv enn to av samme. Pluss at en skal orke å være der for dem; det er kanskje lettere med to enn hvis man har én på 14, én på 10 og samtidig en på 6 som vil ha hjelp med leseleksa..

Anonymkode: 8aedd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ca 4 og 8 år.

Anonymkode: 8aedd...d32

Det er samme aldersforskjell som jeg har på mine barn. Syns det var behagelig jeg, og om ikke så altfor mange år så har du barnevakt i din eldste. Vil du ha en tredje unge, så kjør på!

Anonymkode: e6304...6ab

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (1 time siden):

Man har så ulike erfaringer! Jeg synes det å ha tre ungdommer i huset samtidig var null stress (bortsett fra kjøring).

Det er nok sikkert fordi vi er så forskjellige i utgangspunktet? Jeg er en som lader mest når jeg er alene, så når de aldri legger seg, kommer klokka 23 skal fortelle om denne dagen. Så egentlig er en veldig fin ting, men jeg kjenner da på hodet at jeg er fullstendig utslitt er krevende, den lekeslossingen, den om å gjøre være sterkest, den som skal høres mest er mye støy, det er også psykisk veldig slitsomt. 
Jeg liker bedre kjøring, selv om det også blir for mye til tider. Da jeg ikke får sitter å koblet ut før midt i natten. 
Ser det hjelper i år da eldste nå har fått lappen, han kjører også søsken litt og  da har jeg litt tid alene. 
Jeg har derimot venninner som ikke lader best alene, de lader når alle er sammen. Skulle ønske jeg gjorde det også, men det gjør jeg ikke. 
Jeg elsket to års alderen, der de fikk personlighet, der de lekte og slappet av litt på armen, for selv om den ene av de har hatt et stort søvnproblem, fikk jeg ladet etter 19 likevel. 
Hadde aldri trodd jeg var slik, for jeg er egentlig sosial av meg, men dette fant jeg ut når barna ble eldre. 

Anonymkode: 8242b...6c7

[AnonymBruker]

Vi har 3 og det var null stress så lenge de var små. Men fra "storskolen" og oppover har det vært veldig krevende. Det er ikke gitt at alle barn "surfer" gjennom skolen med alt faglig og sosialt på stell til enhver tid. Når man med tre barn opplever krevende kronisk sykdom, utestenging og mobbing, selvskading, spiseforstyrrelser, mangel på skoleplass, mopedulykke og sosial angst (bare for å nevne noe), DA er det krevende å ha tre tenåringer i hus. Det tapper deg for energi på en helt annen måte enn smøring av matpakker, kjøring på aktiviteter, planlegge bursdager osv.

Ville selvfølgelig ikke vært foruten noen av våre 3 ❤️ Men krevende? Ja, absolutt. Når det er flere år av livet ditt du ikke husker pga du har vært i konstant alarmberedskap, da sier i grunnen det ganske mye.

Anonymkode: e00c8...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men herregud en 14(!)åring kommer seg jo rundt selv med buss eller sykkel. Hva i all verden skulle en så stor ungdom trenge foreldre til sånn logistikkmessig?? 🤯

Anonymkode: 7a1ec...d89

Det gjorde jeg også på 90-tallet. I dag hører jeg om 17-18 åringer som blir kjørt rundt på fritidsaktiviteter og skole. 

Anonymkode: 2ab42...4e2