Tror jeg er smartere enn andre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det skumle er at alle som er dumme tror at de er smarte.

Anonymkode: c13b6...a7c

Et velkjent fenomen på steder der man diskuterer konspirasjonsteorier - enten det er snakk om reptiler fra det ytre rom eller andre ting - er at debattantene føler at de er hevet over den grå massen og smartere enn andre da de har fått innblikk i okkult visdom som andre ikke får ta del i, noe som også gjelder en rekke sekter som tror at de har tatt patent på den store Sannheten.

Fakta er at selv det mest intelligente mennesket er dumt som et brød i forhold til de uløste mysteriene som fyller universet vi er omgitt av, eller teologiske spørsmål som tar for seg et liv etter døden. Et klokt menneske vil derfor være klar over sin egen utilstrekkelighet og manglende viten, mens den mindre kloke gjør det motsatte.

Anonymkode: 5c445...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det er så mange måter å være smart på som ikke kan måles i iq. Jeg opplever at de med høy iq ofte er hjelpeløse i sosiale settinger og er helt ute av stand til å løse praktiske problemer og gjøremål.

Anonymkode: e306b...b4b

Jeg har nok temmelig høy Iq, klarer meg greit sosialt, men er dessverre ikke så veldig smart. Praktisk så fungerer jeg middels.

Anonymkode: 0b301...e4e

[AnonymBruker]

Alle dumme mennesker snakker høyt om hvor smarte de er. Byr på mye underholdning for min del.

Anonymkode: 10a42...773

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg i målbare evner og feks IQ er veldig langt over andre, men at jeg er «smartere» liksom er ikke noe jeg går aktivt rundt og tenker. Vi har alle styrker og svakheter, og det er mye med oss mennesker som ikke er målbare eller nødvendigvis representative for personen på en test. Det hender jo at jeg kan merke det i noen tilfeller, at her er jeg litt sterkere på noe enn en annen, men det blir jo ofte til at jeg dummer meg ned eller later som for å liksom «skåne» den andre, ikke skape ubehag/kleine situasjoner eller for å unngå at folk blir «skremt»/føler seg truet (har feks merket at hvis jeg later som jeg er dum liker enkelte leger meg mye bedre, trist nok, men har også støtt på noen som syns det er «helt rått» og heller utnytter det til det positive, selvom det er mer unntaket og jeg derfor går for den «ååå jeg er så dum jeg; du allvitende gudommelige lege»)…

Ai ai ai, kjenner gjennom skjermen hvor klysete og dra-til-tryne jeg gjorde meg til med en gang.

Det fascinerende er at en tidligere kompis av meg, som er virkelig BY FAAAAAR, det dummeste mennesket jeg har møtt (beklager, men vet ikke hvordan ellers jeg skal si det… fyren er fullstendig sløkket, helt idiot, virkelig så uintelligent at jeg trodde ikke det var mulig faktisk), men som oppriktig tror selv at han er et geni og at han kan og vet alt bedre enn verdensledende eksperter på alle felt. Det er helt sinnsykt, har vurdert å begynne med standup for å fortelle historier om han fordi det er SÅ sprøtt liksom (ikke at jeg skal begynne, men for å prøve å få frem hvor sinnsykt det er). 
Det er jo… til ettertanke, for noen og enhver altså… At det går an å være så 100% og definitivt sikker på at du er langt smartere enn ALLE andre i hele verden, når du i virkeligheten alltid er den dummeste i rommet… med voldsomme marginer opp til nest dummeste. 

Anonymkode: d51a9...acf

[AnonymBruker]

PS:

Nå har jeg lest hele tråden og det var et par stykker jeg kunne tenkt meg å snakke med herfra faktisk. Men, etter det jeg skrev over så er det åpenbart ikke aktuelt å skru av anonym-knappen heller akkurat… argh! 

Anonymkode: d51a9...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En person med 170 i IQ kan føle seg  kjappere enn andre, all den tid han er kjappere enn andre, uten at det er ensbetydende med at han er .. dum. Videre er enkelte «høy på pæra» , det kan en være uavhengig av hvilket intelligens nivå en har. 

Så er det også slik at mennesker som ligger under snittet, er forskjellige. Noen møter på vanskeligheter ute i arbeidslivet, skolegang eller sosialt som får de til å reflektere over hva som forårsaker det. De er ikke nødvendigvis uten evne til refleksjon 
 

Jeg er enig i at ofte så kan det være slik, at personer som ligger under en annen i IQ, opplever vedkommende som dummere enn seg selv. Men det er jo ikke noe godt mål på noe, siden den med høy IQ også vil oppleve den «dumme» som dum. Dette plukkes opp kjapt.

Dersom en ligger midt mellom, vil en se på den dumme som dum og den begavede som begavet. 
 

Konklusjonen er kanskje at dersom en opplever andre som dum, er en selv enten begavet eller dum. 

Anonymkode: db481...4c2

Ja, men han som er kjapp i hodet, og merker at han snakker med en som er litt enklere, vil ikke føle behov for å fortelle det. 

Ja til siste også. Dette kan ikke brukes som noe mål på noe. Bare en morsom refleksjon rundt det å føle seg smartere enn andre. 

Anonymkode: c13b6...a7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei.

Jeg tror jeg er smartere enn andre. Ikke alle, men en del (inkl min egen familie).. Jeg skjønner at dette er sosialt uakseptabelt og har derfor en tendens til å trykke meg selv helt ned istedenfor (jeg er dum, får ikke til osv).

Hvorfor er jeg smartere? Vet ikke… Jeg bare tror det..  (sikkert et solid tegn på at jeg ikke er smartere).

Og ja, det er flaut å dele dette. 😂 Er ikke vant med å dele mine tanker, så prøver anonymt her inne. 

Tenker flere sånn om seg selv?

Anonymkode: 59832...117

Jeg tror også at jeg er smartere enn mange, fordi opplevde fra ung alder at folk rundt meg ikke var nysgjerrige, ikke la merke til ting som skjer rundt dem, i dem og med dem, ikke klarte å holde to tanker i hodet samtidig eller følge et komplisert resonnement, og mye annet. 

Husker blant annet at jeg måtte ta en skolemodningstest (fordi man den gang helst ikke skulle begynne på skolen om man var bare 6 år og spurte mora mi flere ganger når vi skulle ta den testen, og hvorfor hun mente at testen var tatt. Jeg hadde jo bare vært og prata litt med en voksen, og ikke fått noen komplisert test.

Som voksen har jeg vært i et rom fullt av MENSA-medlemmer og følt meg helt hjemme. Dvs venninnas mann er medlem av MENSA og feira bursdag med vennene sine - og meg. Er fortsatt venninne med henne, bare møter henne mer uten familien.

Jeg elsker når noen kan mer enn meg om noe, eller vet ting jeg kan lære av.

Jeg får svært sjeldent opplevd å høre resonnementer jeg ikke klarer å følge, om det er et felt jeg har basiskunnskap i.

Jeg har flere ganger opplevd at folk spontant sier til meg at jeg er smart. Dette har ikke vært i faglige sammenhenger, men sosiale. De har tilsynelatende ikke hatt noe å vinne på å si dette. 

Det interessante er at jeg har jobbet på universitetet med åpenbart folk over et visst nivå av intelligens som, ihvertfall noen av dem, i mine øyne sleit med å holde 2 tanker i hodet samtidig så lenge det ikke var innafor deres eget nerdefelt. Og som ikke en gang så ut til å plukke opp at de hadde slike kunnskaps- og ferdighetshull. 

Siden jeg er lærer selv, har jeg plukka opp at jeg nok selv var en såkalt evnerik elev, altså ikke bare er intelligent men tenker bredt, grundig og uforskende. Dette var det ikke fokus på da jeg var barn. Men jeg husker at kontaktlæreren min i 2.klasse sa til meg at hun ville at jeg skulle flytte til en stor by som voksen og gå på universitet der. Det er jo et litt sært råd å gi en 8-åring? Men jeg husker at jeg fikk ekstra oppgaver fordi jeg jobba veldig fort. Det varte noen år til jeg flytta. På den nye skolen pleide lærere å lese stilene mine høyt til eksempel for andre (det hadde vel aldri skjedd i dag!). 

Det har vært strøtanker opp igjennom om at en del andre ikke helt forstår kompliserte ting, og iblant heller ikke ganske lette ting. Dette har ofte fascibert meg, særlig at de hverken legger merke til at de ikke forstår eller gjør tiltak rundt det. Jeg har absolutt ting jeg ikke kan, men jeg vet/oppdager hva jeg ikke kan. Og prøver å lære noe nytt hver dag. Jeg kan lære noe av hver situasjon der jeg følte meg dum eller misforsto.

Jeg antar at jeg er mer intuitiv enn snittet, for det har jeg tatt testa i flere ganger. Altså tatt personlighetstester. Det stemmer også godt med min opplevelse av å kunne forutse ting før de hender, eller legge merke til uvanlige ting. Da folk fortsatt brukte cash, fant jeg penger på bakken hele tida.

Men hva jeg har i iq, det vet jeg ikke. Har aldri gjennomført en slik test.

Anonymkode: 1ea30...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, men han som er kjapp i hodet, og merker at han snakker med en som er litt enklere, vil ikke føle behov for å fortelle det. 

Ja til siste også. Dette kan ikke brukes som noe mål på noe. Bare en morsom refleksjon rundt det å føle seg smartere enn andre. 

Anonymkode: c13b6...a7c

Nei, det er ikke sosialt akseptabelt å hovere. Det er heller ikke noe jeg personlig tenker så mye over, med mindre vedkommende er uhøflig eller på andre måter nedlatende. Det har jeg møtt en god del ganger, spesielt som ungdom og ung voksen. Da kan jeg ved noen anledninger ta meg i å tenke, her er noen ting du stakkar ikke er kapabel til 

Anonymkode: db481...4c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo bare å ta en IQ-test fra Mensa, så finner du raskt ut om du er over snittet eller ikke.

Anonymkode: d9d3b...677

Nei det er jeg ikke enig i. Flere av desom skårer høyt på mensa som jeg vet om har ti tommeltotter, og ikke nødvendigvis verdens beste sosial inteligens.

Det er mange måter å være smart på. Og ikke alle måter måles på mrnsa test.

Ei jeg kjenner, tok testen og scoret dårlig.  Men hun har høy sosial inteligens. Hun vet når hun skal besøke en venn, og når hun skal gå, hun ser  hvem.som trenger en venn litt ekstra nå, at de kanskje ikke er bare er slitne, men trenger en tur til legen. Hun fikser alt selv. Pusser opp selv, skrur sin egen bil selv. Fikser egne rør etc. Hun har en stor kapasitet til  å få til alt , og få det til bra. Hun følte seg dum, pga dårlig mensa test. Så måtte minne henne på hvorfor jeg så henne som en av de smarteste jeg vet om. Lurer du på noe, spør du henne, de med høy mensa test, svarer , jeg vet ikke hvordan. Men de er gode på mye annet. 

Anonymkode: 30e97...7a0

[AnonymBruker]

https://www.ark.no/produkt/dumhet-idioti-og-dumme-idioter-9788248936688?gad_source=1&gad_campaignid=23117369649&gbraid=0AAAAAD22RQE85nXxrgR2BoCdCxQygcxsQ&gclid=Cj0KCQjwh4TVBhCWARIsAG0czmqlCQzwq4mgJV2Y-KU_X3rugdbE3fF0cgNEYTjWgJ-AqpgPzO4iSYkaAqz8EALw_wcB

Litt på siden, men jeg anbefaler denne boken. Den er morsom, litt på kanten og jeg fikk en åpenbaring eller 3! 

Anonymkode: d5db2...266

[AnonymBruker]

Jeg sitter på masse kunnskap og er dermed smartere enn andre uten den samme kunnskapen. 

Som autist med kunnskap og læring som to av mine særinteresser, har jeg lest utrolig mye. Elsker historie spesielt, både om mennesker, land og verden. Leksikon var min beste venn i oppveksten. Jeg leser nyheter og holder meg oppdatert på samfunnet, sport og verdensbildet, leser forskning og oppsøker aktivt informasjon om ting jeg ikke vet noe om. Jeg er utrolig vitebegjærlig, har alltid vært. 

Sønnen tror jeg kan alt, for jeg vet mye om veldig mye forskjellig. Og det jeg ikke vet eller kan noe om, leser jeg om så fort jeg kan og gidder. Jeg er en super quizer.

Anonymkode: 4b545...645

[AnonymBruker]

De fleste vil svare at de er smartere enn gjennomsnittet. Det er jo i seg selv litt komisk. 
Jeg tenker det fins forskjellig intelligens og at den typen som vil briefe med fakta, syns jeg er veldig kjedelige. Tenker de har autisme. 
For min del er god humor ofte et tegn på god sosial intelligens. Man ser litt sammenhenger etc. 

Anonymkode: 7544c...c28

[Oxana]

Folk i denne tråden som føler behov for å ramse opp skryt de fikk på barneskolen, og at læreren leste stilen høyt, anser jeg i hvert fall ikke som sosialt intelligente🤣

[AnonymBruker]

Det dummeste mennesker gjør, er å undervurdere andre mennesker. 

Om du er smart så forstår du hva det betyr...

Anonymkode: ad706...a07

[AnonymBruker]

Jeg tror på at den eneste grunnen til at man føler seg smartere enn andre er fordi dine egne meninger og tanker gir fullstendig mening for deg, du er fullstendig enig med deg selv og dine egne perspektiver, men evnen din til å sette deg inn i andres tankesett ikke er like enkelt - fordi du ikke er særlig smart. 

At noen tenker anderledes enn deg, er tregere enn deg eller kommer med andre løsninger enn deg betyr ikke at du er smart - det betyr bare at de har flere sjekker og omveier i hjernen sin enn det du har som igjen egentlig gjør dem smartere. 

Hadde du faktisk vært smartere enn andre mennesker så hadde du innsett at det finnes mange ting du ikke vet og dermed ikke vært så sikker på at du var så smart. 

 

Anonymkode: c0f9d...11b

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at mange som er smarte, ser ned på andre som har andre typer kunnskap. Og at de selv gjerne demonstrerer sin egen tilkortkommenhet på andre områder, uten å vite det. Sånt synes jeg er fascinerende.

Anonymkode: 1322d...fd2

[AnonymBruker]

I en tid preget av kunnskapssvinn og et internett dominert av roboter, desinfirmasjon og drittslenging så er det neppe så farlig om du bare tror du er smart eller faktisk er det. Men vært bra om du faktisk er det da. 

Anonymkode: 458a9...827

[AnonymBruker]

Jeg mener jeg absolutt er smartere enn mange ( familie/ venner) men ikke på ALT .

Jeg kjeder meg fort i samtale med familie som kun skal sladre om andre , jobbkonflikter og hva som skjedde før i tiden. 

Jeg trives best i miljøer der jeg kan lære noe nytt

Jeg har ønske om videreutdanning etter barna har blitt eldre , og flytte lang vekk - orker ikke si det høyt til søsken , foreldre  , tanter  pga de sier type  - "det klarer du aaaldri! Hvem tror du at du er ??"

Anonymkode: 207f8...1e0

[AnonymBruker]

Forresten ts. Dette tok jeg ikke med: 

Jeg kjenner meg igjen i det sosiale «spillet» hvor du later som du er dum. Spesielt som barn, da mine foreldre trodde jeg var tilbagestående. Det var nok mest på trass, av typen «nå skal jeg vise deg hvor tilbagestående jeg faktisk er». 
Min guilty pleasure er å gjøre handlinger som andre finner sjokkerende eller idiotisk. Jeg tenker «hva skjer om jeg nå gjør dette?» , «hva om jeg sier dette?». Ofte så kan jeg finne på å argumentere for synspunkter jeg ikke har, for å se hva som hender dersom jeg avviker fra den andre parts overbevisninger. Jeg finner det underholdende. En eksperimenterende fremgangsmåte om du vil, hvor jeg studerer de sosiale dynamikkene og hva som utfolder seg i ettertid. 

Anonymkode: db481...4c2

[AnonymBruker]

TILBAKESTÅENDE * 

Anonymkode: db481...4c2