Ensomhet - en bløff?

[AnonymBruker]

Kan snakke for meg selv. 

Jeg har bestandig hatt vanskelig for å få venner, jeg aner ikke hvorfor og skulle gjerne vist. Selv da jeg var barn hadde jeg ikke noen faste venner, men "fløt litt rundt" hos de som godtok meg for øyeblikket.  

Som voksen har jeg prøvd å få meg venner, eller bekjente i det minste.  Jeg har meldt meg inn i alle mulige foreninger og grupper,  har vært klassekontakt, frivillig både her og der. Men folk ser ikke ut til å like meg rett og slett. 

Jeg har opplevd mer enn én gang at en gruppe står i ring og faktisk stenger ringen slik at jeg fysisk blir stående på utsiden. Eller at de løser seg opp når jeg kommer, bare for å samle seg igjen noen skritt bortenfor.  I skolesammenheng med barna, har jeg opplevd at foreldrene heller sto enn å sette seg ved bordet der jeg satt. 

Slike ting er vondt! 

Nå er jeg godt over 50 år. Jeg har innsett at jeg er alene, kommer aldri til å få venner eller bekjente. Det er litt vondt, men slik er det, jeg orker ikke jakte mer på det. 

Det at Ts tenker det er så lett å fikse, sier meg bare at du ikke har opplevd ensomhet.  Og minner meg om en samtale jeg overhørte for en stund siden på toget. To stykker som mente at det å være introvert var tull og en dårlig unnskyldning for ikke å ville på fest/være fyllesyk dagen derpå. De mente også alle introverte kunne trenes opp til å bli ekstroverte! 

Anonymkode: 7e773...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke sunt å være helt alene hele tiden, selv om man foretrekker å være alene så er ikke bra for helsa å være det konstant.

Og mange angrer på at de aldri fikk venner når man blir eldre. Plutselig trenger man en venn men så har man ingen.

Anonymkode: 08568...859

Jeg er godt over 50, tvilsomt det behovet om å trenge en venn plutselig dukker opp. 

Kanskje jeg trenger en hjelpende hånd når jeg blir eldre, men det skal ingen venner brukes til på fast basis, så da får jeg betale for den hjelpen.

Man kan ikke plutselig få behov for en venn. Da er behovet utnytting

 

Anonymkode: 77fb9...a7b

[AnonymBruker]

Det er nok mer nyansert enn dette. Folk har ulikt behov for sosial kontakt. Noen trenger å snakke med venner tre ganger ukentlig, mens andre synes det er nok å bare kunne chatte, samt møtes en gang i uka. Noen vil bare ha de samme vennene hele tiden, noen gjør stadig utskiftninger. Noen foretrekker større grupper for at det ikke blir så stort fokus på en selv, mens andre vil bare treffes en til en.  Så har du de som føler seg ensom sammen med andre mennesker. Jeg har også møtt på noen som er venner av venner, som absolutt ikke får meg til å føle meg vel. For å si det sånn: Noen mennesker får meg til å føle meg hjemme- andre til å ønske at jeg var der. 

Det er heller ikke slik at ensom+ensom=venner. Det må matche, og for noen kan det være en vanskelig prosess. Det er en ensom person som gjerne vil være venn med meg, og som overøser meg med gaver og fine ord. Problemet er at jeg ikke synes vi har så god match at jeg heller vil tilbringe lørdagen alene. Det er veldig vanskelig å skulle si ifra om dette og jeg hater å ghoste folk.

Jeg fikk flere venner da jeg sluttet å stresse med det.  Jeg tror jeg kan ha stresset folk i håp om å få en venninne. Ved å bare ta det rolig og vise interesse for andre, så merker jeg at folk er mer avslappet rundt meg. Nå skal jeg se kamp sammen med en som jeg bare har chattet med gjennom en felles messenger-gruppe. Det blir spennende!

Anonymkode: 8507f...109

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (29 minutter siden):

Jeg tror kanskje du er en av de som mener at folk som er overvektige bare må slanke seg, hvorfor gjør de ikke bare det liksom?

Trådstarter her.

Hadde overvektige klaget og ynker seg så hadde jeg sagt de måtte gjøre noe med det, ja. Vi har utmerkede slankemedisiner nå så det finnes ingen unnskyldninger lengre. 

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er heller ikke slik at ensom+ensom=venner.

alene + alene mener du.

Anonymkode: 0ad54...331

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (32 minutter siden):

Menneskelig adferd er mer kompleks enn vi alltid forstår. I en klasse så vil noen være på "toppen" av de sosiale hierarkiet og ha mange venner. Det er da helt vanlig at mange av de som er lengre nede sosialt i klassen heller vil være sammen med de mest populære enn med de som også "trenger venner" selv om det nok hadde vært en lettere vei og gå.

Trådstarter her.

Dette er G L I M R E N D E tankegods og jeg er glad du tar dette opp! 🥇

Du nailer det jeg tror må ligge under en del «venne-vegring», altså når man velger vekk fullt brukendes venner under ulike vikarierende unnskyldinger, og stadig prøver å bli venn med de som ikke har plass til flere. 

Anonymkode: 60125...218

[mommyaka]

Ts

Hvor mange venner har du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er en ensom person som gjerne vil være venn med meg, og som overøser meg med gaver og fine ord. Problemet er at jeg ikke synes vi har så god match at jeg heller vil tilbringe lørdagen alene. Det er veldig vanskelig å skulle si ifra om dette og jeg hater å ghoste folk.

Jeg fikk flere venner da jeg sluttet å stresse med det.  Jeg tror jeg kan ha stresset folk i håp om å få en venninne. Ved å bare ta det rolig og vise interesse for andre, så merker jeg at folk er mer avslappet rundt meg. Nå skal jeg se kamp sammen med en som jeg bare har chattet med gjennom en felles messenger-gruppe. Det blir spennende!

Anonymkode: 8507f...109

Trådstarter her.

Takk for meget gode refleksjoner. Er helt enig med deg i dette her. Tipper at hvis denne ensomme personen hadde trukket seg litt vekk, så ville du hatt mer lyst til å gå sammen enn nå som du blir overøst med gaver og fine ord.

Det er litt som i kjærlighetslivet dette her, eller livet forøvrig. Man vil ha en sjelden ting som en diamant eller en luksusparfyme, man vil ikke ha en ting man blir overlesset med, som gratisaviser og reklame. Eller man vil ha det som andre vil ha. De som driver med markedsføring vet at man kan få en stygg oversized kopp med sugerør til å bli en landeplage av en trend.

Det går kanskje an å koke ned til dette;

Får man mennesker til å føle noe bra så vil de være venn. Får man mennesker til å føle noe dårlig, så vil de ikke det.

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mener ikke bagatellisere følelsen av å være ensom. Vi er sosiale dyr, det ligger i vår natur å søke fellesskap. Men…

Det er så mange som er ensomme, sies det.

For meg går ikke dette regnestykket opp. For hvis mange er ensomme og disse ønsker å finne fellesskap, så er det jo bare å sette i gang og bli kjent. Én pluss én er to, to pluss to er fire, og før man vet ordet av det er man ikke ensom lengre og man kan ikke si at det finnes så mange ensomme lengre. 

Jamen…!

…sier kanskje du, og mener det er noe - en faktor X - som gjør at dette ikke kan skje. Og det er greit. Men da er det det andre - faktor X - som er problemet, og ikke ensomhet i seg selv.

Så hva er faktor X?

Hva er det som gjør at mennesker er ensomme og i stedet for at de gjør noe med det, fortsetter å være det?

Anonymkode: 60125...218

Du lurer jo ikke på noe. Du svarer jo selv. De gjør ikke noe med det. Derfor fortsetter de å være ensomme. Det er jo ikke et spørsmål, det er svaret ditt på hvorfor folk er ensomme. Så hvorfor lager du et innlegg? For å si det?

Anonymkode: 6740f...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kan snakke for meg selv. 

Jeg har bestandig hatt vanskelig for å få venner, jeg aner ikke hvorfor og skulle gjerne vist. Selv da jeg var barn hadde jeg ikke noen faste venner, men "fløt litt rundt" hos de som godtok meg for øyeblikket.  

Som voksen har jeg prøvd å få meg venner, eller bekjente i det minste.  Jeg har meldt meg inn i alle mulige foreninger og grupper,  har vært klassekontakt, frivillig både her og der. Men folk ser ikke ut til å like meg rett og slett. 

Jeg har opplevd mer enn én gang at en gruppe står i ring og faktisk stenger ringen slik at jeg fysisk blir stående på utsiden. Eller at de løser seg opp når jeg kommer, bare for å samle seg igjen noen skritt bortenfor.  I skolesammenheng med barna, har jeg opplevd at foreldrene heller sto enn å sette seg ved bordet der jeg satt. 

Slike ting er vondt! 

Nå er jeg godt over 50 år. Jeg har innsett at jeg er alene, kommer aldri til å få venner eller bekjente. Det er litt vondt, men slik er det, jeg orker ikke jakte mer på det. 

Det at Ts tenker det er så lett å fikse, sier meg bare at du ikke har opplevd ensomhet.  Og minner meg om en samtale jeg overhørte for en stund siden på toget. To stykker som mente at det å være introvert var tull og en dårlig unnskyldning for ikke å ville på fest/være fyllesyk dagen derpå. De mente også alle introverte kunne trenes opp til å bli ekstroverte! 

Anonymkode: 7e773...36d

Trådstarter her.

Jeg synes det er vondt å lese det du skriver. Jeg har aldri ment at det er enkelt. Jeg har ment at det finnes bakenforliggende årsaker.

Hos noen tror jeg det er at de jager etter statusvenner og føler de ikke er kule nok hvis de må ta til takke med Kåre og Ane Brit, og kun vil ha Ken og Barbie.

For andre er det nok som en på andre eller tredje side sa, at de ikke klarer å få til bånd med mennesker.

Noen får det ikke til fordi de mangler sosiale antenner.

Noen får det ikke til fordi de har for fininnstilte antenner. 

Får vel en følelse av at det er det siste der som gjelder deg. Min magefølelse er at for din del så handler det om selvfølelse som er lav og at du kanskje fanger opp noe som en avvisning som ikke er det, og så reagerer du som om det var det, og så er det en snøball som ruller. At hvis du hadde våget å tenke at ting ikke var avvisning, men at de andre også er usikker, også føler på blygsel, så kunne ting kommet rett vei?

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Trådstarter her.

Hadde overvektige klaget og ynker seg så hadde jeg sagt de måtte gjøre noe med det, ja. Vi har utmerkede slankemedisiner nå så det finnes ingen unnskyldninger lengre. 

Anonymkode: 60125...218

Forakt er også en måte å klage på. Det er å klage på andre.

Anonymkode: 6740f...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forakt er også en måte å klage på. Det er å klage på andre.

Anonymkode: 6740f...033

Trådstarter her.

Ikke jeg som klager på overvektige. Jeg klager på de som er stadig misfornøyde og som ikke vil ta tak. 

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trådstarter her.

Ikke jeg som klager på overvektige. Jeg klager på de som er stadig misfornøyde og som ikke vil ta tak. 

Anonymkode: 60125...218

Det er jo det samme det, iht. poenget mitt, som er generelt. Hvorfor irriterer det deg? Jeg har en god vennegjeng og noen perifere. Vil duf fortelle hva som ligger bak det å klage på mennesker som føler seg ensomme? 

Anonymkode: 6740f...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke sunt å være helt alene hele tiden, selv om man foretrekker å være alene så er ikke bra for helsa å være det konstant.

Og mange angrer på at de aldri fikk venner når man blir eldre. Plutselig trenger man en venn men så har man ingen.

Anonymkode: 08568...859

Nei, folk er forskjellige 

Anonymkode: 46895...1ae

[AnonymBruker]

Mange her har lært at folk må akseptere deg som du er. 

Med det forventer de også at alle kan få venner, selv når man er negativ, har problemer, synes det er vanskelig å ta initiativ/kontakt eller snakke om ting osv. 

Men slik fungerer det ikke. Så ja, hvis du synes det er vanskelig å være sosial, dessverre, da er sjansen større at du ikke får venner. Da må du kanskje jobbe med deg selv. Ingen sier at det er enkelt og det kommer til å ta mange år. Men det kommer ikke ut av det blå. Du må selv aktiv jobbe med deg selv.

Men mange har lært "Hvis du ikke kan det, gjør du det ikke eller du betaler noen for det". For folk er "konfliktsky" eh.... de bare ønsker ikke å bli konfrontert med seg selv, sin egen oppførsel osv. For de har aldri lært hva de må gjøre i slike situasjoner.

Og ja, mange her ignorerer innlegget mitt eller blir sinte. Fordi det er de eneste to tingene de kjenner: ignorere - gjøre om det ikke er der eller bli sinte, snakke om den andre personen isf om seg selv. Bra jobba. Det er et tegn på at du mangler selvinnsikt, mangler sosiale ferdigheter osv.

Angrep på TS.

Jeg ser at flere her reagerer på TS. Det er et dårlig triks, for å bytte tema. Fordi temaet er for konfronterende for deg, du liker ikke å snakke om det, så du bytter tema. Det er det du har lært, men det er ikke sosial oppførsel, det er et rødt flagg. Du er ikke ærlig, du kan ikke snakke om "alle" temaer, du unngår å ta ansvar, du vil ikke være sårbar, du lyver og manipulerer. Det er et rødt flagg.

Hva med.... kanskje har du rett. Eller: hvordan kan man gjøre det? Eller: jeg har prøvd men synes det er vanskelig, men det er sant det du skriver. Det er ikke svakhet, som mange har lært. Det betyr faktisk at du er sterk, har selvinnsikt og er ærlig. Det er nettopp slik du tiltrekker mennesker, sosiale kontakter og utvikler vennskap.

Nei, TS sier ikke at du må bli venn med en tilfeldig fremmed på gaten. Men de fleste nordmenn hilser ikke engang på fremmede på gaten, med den dårlige unnskyldningen at de «respekterer privatlivet ditt». Du må begynne å hilse på folk, fremmede ja. Og snakke med dem. Uten å dømme og uten å tenke på om dere noen gang vil bli venner. Det at du ikke kan snakke med noen du ikke kjenner, men umiddelbart tenker "Skal jeg bli venner med han/henne" eller "han/hun vil bli venner men jeg vil ikke" (osv) er noe mange i Norge har lært, men det er feil. Vennskap oppstår av seg selv etter lang tid kontakt med noen, så hvorfor tenker du på det nå? Om dere blir venner kan du umulig vite før du blir kjent med noen. Og det tar mange måneder eller år. Bli kjent med noen først. Start med "Hei" Uten å dømme. Kanskje ser dere hverandre aldri igjen. Eller kanskje møter dere tilfeldigvis hver uke og blir dere beste venner. Eller noe i mellom. Det kan du ikke vite. 

Les bøker om vennskap og sosial oppførsel eller ta et kurs hvis du ikke forstår det. Mange (veldig mange!) har lært det feil her i Norge, dere må lære det på nytt.

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er en ensom person som gjerne vil være venn med meg, og som overøser meg med gaver og fine ord. Problemet er at jeg ikke synes vi har så god match at jeg heller vil tilbringe lørdagen alene. Det er veldig vanskelig å skulle si ifra om dette og jeg hater å ghoste folk.

 

Noen som "vil være en venn" men overøser deg med gaver og fine ord er noen som har det dårlig med seg selv og en "people pleaser".  Personen vil bare "kjøpe deg" og ikke oppriktig være venner. Personen har problemer med seg selv. Logisk at dere ikke kan bli venner.

Men... at du ikke sier noe om det er også ikke bra. Det er det vi trenger her i Norge, at folk sier til hverandre hva vi vil eller ikke vil, liker eller ikke liker. Det kan gjøres på en hyggelig måte. Kun da kan den andre personen lære at hun/han må jobbe med seg selv.  Ellers får du dette:

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har bestandig hatt vanskelig for å få venner, jeg aner ikke hvorfor og skulle gjerne vist

 

Vær ærlige (på en vennlig og respektfull måte) med hverandre. Det er mye bedre for deg selv og mye bedre for den andre personen. Ved å lyve, ignorere og unnskyldninger, holder du alle fanget i problemet. Det er et rødt flagg.

Anonymkode: 0ad54...331

[AnonymBruker]

Dette du skriver sårer noen som allerede har det vanskelig fra før. Skjerp dere.

Det kan aldri bli en definisjon for noe som oppleves ulikt og som er så vanskelig. Om dere later som at ensomhet ikke fins fratar dere noen sin realitet med ensomhet. Et høl av en eksistens i min erfaring. Å savne liv og folk er trist og hult. 

Anonymkode: c101c...6fa

[Gratu]

Nja, de fleste har standarder kan man si for hvem man er rundt, er vel gjennomgående tråd at de ikke syns andre er bra nok

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om dere later som at ensomhet ikke fins

Ingen her i tråden har sagt at ensomhet ikke finns.

Kanskje tar vi det mye mer seriøst enn de som bare klager, sier hvor vanskelig det er og ikke gjør noe med det.

INGEN har sagt at det er enkelt eller lett. INGEN. 
INGEN har sagt at ensomhet ikke fins. Men ensomhet og være alene er to ulike ting. Bruk riktig ord.

Og mange her bruker mye tid til å forklare hvorfor folk føler seg alene og hva som trengs for å få venner. Vi tar det veldig seriøst, vi bruker vår fritid til å hjelpe dere. Vi bryr oss om dere og vil at dere får det bedre.

Kanskje tid å slutte med "det er så vanskelig" og "dere forstår det ikke", for da vil det aldri forandre seg.
Vi forstår dere kanskje veldig godt og kan gi dere informasjon, innsikter og tips som dere kan bruke.

Det sier vi ikke for å være uhyggelig, men en bjørnetjeneste vil ikke hjelpe deg her.

Stå opp, gjør noe, aktiv holdning.

Anonymkode: 0ad54...331

[AnonymBruker]

Fem sider med gaslighting. Nesten imponerende. Bare nesten.

 

Anonymkode: fa501...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fem sider med gaslighting. Nesten imponerende. Bare nesten.

 

Anonymkode: fa501...3f9

Du må lære deg å lese.

Anonymkode: ea0de...d31