Ensomhet - en bløff?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ensomhet handler vel i stor grad om evnen til å knytte nære relasjoner. Har man vokst opp med familie/omsorgspersoner som ikke har gitt den nødvendige tryggheten og tilknytningen når man er liten, er det vanskelig å selv inneha den evnen etter hvert som man blir eldre og voksne. Da er det også vanskelig å få venner og lett å føle seg ensom.

Jo eldre jeg blir, jo mer skjønner jeg hvor heldig jeg er som har vokst opp med omsorgsfull mor, og jeg synes mer og mer synd på de som ikke får til det å knytte nære bånd med andre. Håper og tror at alt kan repareres ved riktig og god terapi.

Anonymkode: 79195...f9b

Vi er mange barn. Dårlig oppvekst. Alle andre av mine søsken har mange venner. Gode forhold de har hstt siden de var barn.

Er mange med god oppvekst som ikke har venner.

Man må ta ansvar for seg selv. Ikke skylde på andre. Da får man i såfall ikke venner.

Anonymkode: 77fb9...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, og sånn sett har vi absolutt alle kjent på ensomhet, selv de mest sosialt tilpassede. Så tror jeg nok den ensomhetsfølelsen er ekstra smertefull for de som sliter med nære relasjoner. I begrepet ensom ligger det jo nettopp det at man føler seg helt alene i verden. Ikke sant?

Anonymkode: 79195...f9b

Nja…De som har behov for kontakt kan føle seg ensomme, hvis de ikke har gode relasjoner, men de som ikke trenger folk, ikke trenger kontakt med noen, trives helt alene…De er jo aldri ensomme. 

Anonymkode: 46895...1ae

[AnonymBruker]

Ensomhet er noe som handler om deg, personen selv. Du er ikke god nok i kontakt med deg selv. Du lytter ikke godt nok til deg selv og hva du trenger. Du tar ikke godt vare på deg selv (psykisk, sosialt).

Å være alene handler om kontakt med andre. 

Så det som flere sier stemmer, du kan være ensom mens du er med andre.

Det blir tid at nordmenn lærer hva vennskap er. Du "finner" ikke venner. Du kan ikke møte noen som er alene og si "Skal vi bli venner". Vennskap er ikke en saklig avtale.

Så er det mange som skriver på sosiale medier "Jeg har ikke venner, jeg vil ha venner, men jeg tør ikke å snakke med andre, jeg er bare negativ hele dagen, jeg hater andre mennesker, jeg liker kun å sitte hjemme alene, jeg...."

Ute sosiale ferdigheter får du ikke venner. Og folk som ikke har sosiale ferdigheter, folk som ikke er sosiale, får ikke venner. Man får ikke venner fordi man er alene eller fordi "vi må inkludere folk" det er bare skuespill.

Så hvis du ikke har venner (og ikke forstår hva vennskap er) da må du lære det. Les bøker, ta kurs, lær det.

Man må snakke med folk man ikke kjenner først. Ja, snakke med fremmende, uten å dømme. Man møter hverandre tilfeldig og dere må møte hverandre mange ganger, snakke med hverandre ofte og slik blir man kjent. Vennskap oppstår etter mange måneder eller år. Ikke etter sekunder eller minutter.

Det er veldig logisk hvorfor mange ikke har venner. De fleste mennesker i Norge er overhodet ikke hyggelige eller fine å være sammen med. Du kan ikke stole på dem, du er ikke trygg i kontakten med dem, og du kan ikke være åpen og ærlig.

Mange nordmenn er egoistisk (selv om de tenker at de ikke det det). I vennskap handler det om sosial oppførsel, at begge to er like viktige. At man ikke gjør det jeg vil eller hva den andre vil, men at man finner ting å gjøre som begge to liker.

Mange nordmenn lyver omtrent hele dagen og alltid. Mange nordmenn lurer hverandre veldig mye. I vennskap er man ærlig, alltid. Man må kunne stole på hverandre, føle seg trygg med hverandre osv.

Du må lære å forstå oppførsel, forstå din egen oppførsel og andres. Og kunne håndtere mange typer atferd, på et mye dypere og mer omfattende nivå enn «ikke tenk på det». Du må lære å være ærlig, lære å motta negative og konfronterende reaksjoner på en god måte. Du må lære å ta ansvar for deg selv, ditt eget liv og din egen oppførsel. Du må lære å slutte å klage, å jobbe med deg selv, og at din oppførsel har konsekvenser. Dette gjelder ikke bare deg selv, men også de menneskene du en dag kanskje ønsker å bygge et vennskap med.

Du vil også oppdage at alle reglene om sosial oppførsel du har lært (f.eks at det er så viktig å være hyggelig, selv om du da lyver), Janteloven ("alle er like" eh NEI. Og at du tenker det, tror det og vil det, det er toxic.) og hvordan ting gjøres i Norge, ikke er bra på noen som helst måte og bare ødelegger folk. Så du går gjennom en stor krise selv først, før du kan bygge vennskap.

Jeg har sikkert glemt noen ting, men dette var noen viktige punkter å begynne med.

Nordmenn har en veldig lang vei å gå før dere i det hele tatt kan tenke over å bygge vennskap. Å så må dere snakke med fremmende og så tar det flere måneder og år før man kommer til det punktet.

Anonymkode: 0ad54...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ensomhet er noe som handler om deg, personen selv. Du er ikke god nok i kontakt med deg selv. Du lytter ikke godt nok til deg selv og hva du trenger. Du tar ikke godt vare på deg selv (psykisk, sosialt).

Å være alene handler om kontakt med andre. 

Så det som flere sier stemmer, du kan være ensom mens du er med andre.

Det blir tid at nordmenn lærer hva vennskap er. Du "finner" ikke venner. Du kan ikke møte noen som er alene og si "Skal vi bli venner". Vennskap er ikke en saklig avtale.

Så er det mange som skriver på sosiale medier "Jeg har ikke venner, jeg vil ha venner, men jeg tør ikke å snakke med andre, jeg er bare negativ hele dagen, jeg hater andre mennesker, jeg liker kun å sitte hjemme alene, jeg...."

Ute sosiale ferdigheter får du ikke venner. Og folk som ikke har sosiale ferdigheter, folk som ikke er sosiale, får ikke venner. Man får ikke venner fordi man er alene eller fordi "vi må inkludere folk" det er bare skuespill.

Så hvis du ikke har venner (og ikke forstår hva vennskap er) da må du lære det. Les bøker, ta kurs, lær det.

Man må snakke med folk man ikke kjenner først. Ja, snakke med fremmende, uten å dømme. Man møter hverandre tilfeldig og dere må møte hverandre mange ganger, snakke med hverandre ofte og slik blir man kjent. Vennskap oppstår etter mange måneder eller år. Ikke etter sekunder eller minutter.

Det er veldig logisk hvorfor mange ikke har venner. De fleste mennesker i Norge er overhodet ikke hyggelige eller fine å være sammen med. Du kan ikke stole på dem, du er ikke trygg i kontakten med dem, og du kan ikke være åpen og ærlig.

Mange nordmenn er egoistisk (selv om de tenker at de ikke det det). I vennskap handler det om sosial oppførsel, at begge to er like viktige. At man ikke gjør det jeg vil eller hva den andre vil, men at man finner ting å gjøre som begge to liker.

Mange nordmenn lyver omtrent hele dagen og alltid. Mange nordmenn lurer hverandre veldig mye. I vennskap er man ærlig, alltid. Man må kunne stole på hverandre, føle seg trygg med hverandre osv.

Du må lære å forstå oppførsel, forstå din egen oppførsel og andres. Og kunne håndtere mange typer atferd, på et mye dypere og mer omfattende nivå enn «ikke tenk på det». Du må lære å være ærlig, lære å motta negative og konfronterende reaksjoner på en god måte. Du må lære å ta ansvar for deg selv, ditt eget liv og din egen oppførsel. Du må lære å slutte å klage, å jobbe med deg selv, og at din oppførsel har konsekvenser. Dette gjelder ikke bare deg selv, men også de menneskene du en dag kanskje ønsker å bygge et vennskap med.

Du vil også oppdage at alle reglene om sosial oppførsel du har lært (f.eks at det er så viktig å være hyggelig, selv om du da lyver), Janteloven ("alle er like" eh NEI. Og at du tenker det, tror det og vil det, det er toxic.) og hvordan ting gjøres i Norge, ikke er bra på noen som helst måte og bare ødelegger folk. Så du går gjennom en stor krise selv først, før du kan bygge vennskap.

Jeg har sikkert glemt noen ting, men dette var noen viktige punkter å begynne med.

Nordmenn har en veldig lang vei å gå før dere i det hele tatt kan tenke over å bygge vennskap. Å så må dere snakke med fremmende og så tar det flere måneder og år før man kommer til det punktet.

Anonymkode: 0ad54...331

Du vet at ikke alle ønsker / trenger venner? 
 

Anonymkode: 46895...1ae

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen virker det å være viktigere å klage og synes synd på seg selv og finne feil med alle forslag de får enn å faktisk gjøre noe med ensomheten de har.

Anonymkode: ea0de...d31

Ikke alle mennesker evner å gjøre noe med det, til tross for at de føler seg ensomme. 

Det kan være helsemessige eller andre årsaker...

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (8 minutter siden):

Nei jeg skal ikke inn i noe bestemt gjeng..men jeg vil finne en venn som passer meg.

Ja man må jobbe hardt...men det er ikke lett.

Å finne en venn er vanskelig. Jeg tar ikke are hvem som helst 

Trådstarter her.

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig.

Men jeg mener likevel man saboterer for seg selv når man hele tiden kommer med krav. Jeg må være trygg, le av vedkommende, tar ikke hvemsomhelst, etc etc etc.

Da er det som å gå ut på boligmarkedet og forvente at man kan få et hus i Holmenkollåsen for 500 000 og hvis ikke så blir man skuffet. 

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener ikke bagatellisere følelsen av å være ensom. Vi er sosiale dyr, det ligger i vår natur å søke fellesskap. Men…

Det er så mange som er ensomme, sies det.

For meg går ikke dette regnestykket opp. For hvis mange er ensomme og disse ønsker å finne fellesskap, så er det jo bare å sette i gang og bli kjent. Én pluss én er to, to pluss to er fire, og før man vet ordet av det er man ikke ensom lengre og man kan ikke si at det finnes så mange ensomme lengre. 

Jamen…!

…sier kanskje du, og mener det er noe - en faktor X - som gjør at dette ikke kan skje. Og det er greit. Men da er det det andre - faktor X - som er problemet, og ikke ensomhet i seg selv.

Så hva er faktor X?

Hva er det som gjør at mennesker er ensomme og i stedet for at de gjør noe med det, fortsetter å være det?

Anonymkode: 60125...218

Faktor x er dårlige erfaringer og psykisk uhelse/traumer. 

Mange av oss er ensom i visse livsfaser, og da kan det hjelpe å ta initiativ/møte nye folk. 

Anonymkode: 79d4f...637

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selv om man er rundt folk kan man føle seg ensom. Folk som er ensomme har gjerne ingen skikkelige gode relasjoner med folk. Det er ikke lett å få til det hvis man ikke har en god familie eller venner/kjæreste.

Anonymkode: 08568...859

Dette er helt sant. Bedre å være alene, enn å omgi seg med mennesker som ikke forstår. 

Jeg er ikke ensom, men jeg føler meg noen ganger litt alene. Trives veldig godt i mitt eget selskap. Heldigvis ☀️

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trådstarter her.

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig.

Men jeg mener likevel man saboterer for seg selv når man hele tiden kommer med krav. Jeg må være trygg, le av vedkommende, tar ikke hvemsomhelst, etc etc etc.

Da er det som å gå ut på boligmarkedet og forvente at man kan få et hus i Holmenkollåsen for 500 000 og hvis ikke så blir man skuffet. 

Anonymkode: 60125...218

Ok....du skjønner det ikke 

Mener du helt seriøst at jeg skal finne en person på gata og ta det jeg får?

Jeg skal ikke føle meg trygg med de? En jeg skal føle meg ukomfortabel med? Vi skal ikke ha det gøy samtidig... kanskje finne en som er super religiøs og jeg ikke..

Mener du det samme om å finne kjæreste..bare ta det første man finner 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ensomhet er noe som handler om deg, personen selv. Du er ikke god nok i kontakt med deg selv. Du lytter ikke godt nok til deg selv og hva du trenger. Du tar ikke godt vare på deg selv (psykisk, sosialt).

Å være alene handler om kontakt med andre. 

Så det som flere sier stemmer, du kan være ensom mens du er med andre.

Det blir tid at nordmenn lærer hva vennskap er. Du "finner" ikke venner. Du kan ikke møte noen som er alene og si "Skal vi bli venner". Vennskap er ikke en saklig avtale.

Så er det mange som skriver på sosiale medier "Jeg har ikke venner, jeg vil ha venner, men jeg tør ikke å snakke med andre, jeg er bare negativ hele dagen, jeg hater andre mennesker, jeg liker kun å sitte hjemme alene, jeg...."

Ute sosiale ferdigheter får du ikke venner. Og folk som ikke har sosiale ferdigheter, folk som ikke er sosiale, får ikke venner. Man får ikke venner fordi man er alene eller fordi "vi må inkludere folk" det er bare skuespill.

Så hvis du ikke har venner (og ikke forstår hva vennskap er) da må du lære det. Les bøker, ta kurs, lær det.

Man må snakke med folk man ikke kjenner først. Ja, snakke med fremmende, uten å dømme. Man møter hverandre tilfeldig og dere må møte hverandre mange ganger, snakke med hverandre ofte og slik blir man kjent. Vennskap oppstår etter mange måneder eller år. Ikke etter sekunder eller minutter.

Det er veldig logisk hvorfor mange ikke har venner. De fleste mennesker i Norge er overhodet ikke hyggelige eller fine å være sammen med. Du kan ikke stole på dem, du er ikke trygg i kontakten med dem, og du kan ikke være åpen og ærlig.

Mange nordmenn er egoistisk (selv om de tenker at de ikke det det). I vennskap handler det om sosial oppførsel, at begge to er like viktige. At man ikke gjør det jeg vil eller hva den andre vil, men at man finner ting å gjøre som begge to liker.

Mange nordmenn lyver omtrent hele dagen og alltid. Mange nordmenn lurer hverandre veldig mye. I vennskap er man ærlig, alltid. Man må kunne stole på hverandre, føle seg trygg med hverandre osv.

Du må lære å forstå oppførsel, forstå din egen oppførsel og andres. Og kunne håndtere mange typer atferd, på et mye dypere og mer omfattende nivå enn «ikke tenk på det». Du må lære å være ærlig, lære å motta negative og konfronterende reaksjoner på en god måte. Du må lære å ta ansvar for deg selv, ditt eget liv og din egen oppførsel. Du må lære å slutte å klage, å jobbe med deg selv, og at din oppførsel har konsekvenser. Dette gjelder ikke bare deg selv, men også de menneskene du en dag kanskje ønsker å bygge et vennskap med.

Du vil også oppdage at alle reglene om sosial oppførsel du har lært (f.eks at det er så viktig å være hyggelig, selv om du da lyver), Janteloven ("alle er like" eh NEI. Og at du tenker det, tror det og vil det, det er toxic.) og hvordan ting gjøres i Norge, ikke er bra på noen som helst måte og bare ødelegger folk. Så du går gjennom en stor krise selv først, før du kan bygge vennskap.

Jeg har sikkert glemt noen ting, men dette var noen viktige punkter å begynne med.

Nordmenn har en veldig lang vei å gå før dere i det hele tatt kan tenke over å bygge vennskap. Å så må dere snakke med fremmende og så tar det flere måneder og år før man kommer til det punktet.

Anonymkode: 0ad54...331

Trådstarter her.

Tusen H J E R T E L I G takk for et fantastisk innlegg 🧡

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (8 minutter siden):

Ok....du skjønner det ikke 

Mener du helt seriøst at jeg skal finne en person på gata og ta det jeg får?

Jeg skal ikke føle meg trygg med de? En jeg skal føle meg ukomfortabel med? Vi skal ikke ha det gøy samtidig... kanskje finne en som er super religiøs og jeg ikke..

Mener du det samme om å finne kjæreste..bare ta det første man finner 

Det beste er å lære å trives alene. 

Anonymkode: 46895...1ae

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Ok....du skjønner det ikke 

Mener du helt seriøst at jeg skal finne en person på gata og ta det jeg får?

Jeg skal ikke føle meg trygg med de? En jeg skal føle meg ukomfortabel med? Vi skal ikke ha det gøy samtidig... kanskje finne en som er super religiøs og jeg ikke..

Mener du det samme om å finne kjæreste..bare ta det første man finner 

Trådstarter her.

Korrekt, det er det jeg mener, det er det vi andre gjør. Vi tar noen fra gata og så bruker vi mye tid og mye energi og kanskje til slutt så er vi god venn med vedkommende. Vi forventer ikke å få alt i fanget, noen å le med og føle seg trygg med, helt fra start. 

Det er poenget mitt.

Litt det samme med kjæreste, ja, men man kaller seg jo verken kjæreste eller venn før man har lyst til å bli det. 

Anonymkode: 60125...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trådstarter her.

Korrekt, det er det jeg mener, det er det vi andre gjør. Vi tar noen fra gata og så bruker vi mye tid og mye energi og kanskje til slutt så er vi god venn med vedkommende. Vi forventer ikke å få alt i fanget, noen å le med og føle seg trygg med, helt fra start. 

Det er poenget mitt.

Litt det samme med kjæreste, ja, men man kaller seg jo verken kjæreste eller venn før man har lyst til å bli det. 

Anonymkode: 60125...218

Jeg tenker det heller er deg som har unødvendig lave krav til relasjoner jeg. 

Anonymkode: 64a7b...d64

[AnonymBruker]

Jeg er vel en av de som kan defineres "ensom" bøe av arbeid flyttet til et litt øde sted, har ingen jeg definerer som "venner", men jeg synes det er helt ok, og tror egentlig å gå på puben med vennegjengen her hadde vært mer slitsomt. Har lange arbeidsdager, men trives veldig godt i arbeidet mitt, og når jeg har fri, liker jeg egentlig bare å være alene, game litt, hå en tur, paddle kajakk osv. 

Tror det er et poeng i at ensom statistikken er feil, noen er veldig sosiale, og vil alltid være det, andre trives egentlig veldig godt når man bare får tutle på med det man vil tutle på med

Anonymkode: 6b05e...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er vel en av de som kan defineres "ensom" bøe av arbeid flyttet til et litt øde sted, har ingen jeg definerer som "venner", men jeg synes det er helt ok, og tror egentlig å gå på puben med vennegjengen her hadde vært mer slitsomt. Har lange arbeidsdager, men trives veldig godt i arbeidet mitt, og når jeg har fri, liker jeg egentlig bare å være alene, game litt, hå en tur, paddle kajakk osv. 

Tror det er et poeng i at ensom statistikken er feil, noen er veldig sosiale, og vil alltid være det, andre trives egentlig veldig godt når man bare får tutle på med det man vil tutle på med

Anonymkode: 6b05e...a78

Så du er ikke ensom, du er alene. 

Anonymkode: 46895...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er vel en av de som kan defineres "ensom" bøe av arbeid flyttet til et litt øde sted, har ingen jeg definerer som "venner", men jeg synes det er helt ok,

Kanskje må du lese tråden.
Du er ikke ensom, du er alene, det er noe annet.

Anonymkode: 0ad54...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker det heller er deg som har unødvendig lave krav til relasjoner jeg. 

Anonymkode: 64a7b...d64

Trådstarter her.

Det lever jeg godt med. Det er en viss ironi at det er jeg som takker nei til tilbud om vennskap da eller?

Anonymkode: 60125...218

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trådstarter her.

Det lever jeg godt med. Det er en viss ironi at det er jeg som takker nei til tilbud om vennskap da eller?

Anonymkode: 60125...218

Siden du har dette innstillinge..

 

Om en kvinne er i forhold der hun føler seg ensom..pga mannen mishandleter henne og han bruker henne som hushjelp etc...da mener jo du at hun skal bli og være lykkelig...for de kan jo bli gode venner etterpå?

Eller du blir "venn" med en som skader deg eller voldtar deg...du er ikke trygg på de ..men i dine øyne må de bare takke for dette...for de har jo tross alt fått venner og er ikke alene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen ønsker om å ha venner. Liker å være alene.

 

Anonymkode: 77fb9...a7b

Det er ikke sunt å være helt alene hele tiden, selv om man foretrekker å være alene så er ikke bra for helsa å være det konstant.

Og mange angrer på at de aldri fikk venner når man blir eldre. Plutselig trenger man en venn men så har man ingen.

Anonymkode: 08568...859

[fru Alving]

Ts du har et litt enkelt syn på ting. I og for seg har du jo rett, mange ensomme mennesker ville tjene mye på bare å oppsøke andre og få et sosialt fellesskap.

Det er det samme med de som ønsker seg en kjæreste, hvorfor finner de seg ikke bare en annen singel person og slår seg sammen med den. Så er det det som kompliserer ting det at vi vil jo ikke ha hvem som helst. Vi vil ha en som passer for oss.

Jeg tror kanskje du er en av de som mener at folk som er overvektige bare må slanke seg, hvorfor gjør de ikke bare det liksom?

Menneskelig adferd er mer kompleks enn vi alltid forstår. I en klasse så vil noen være på "toppen" av de sosiale hierarkiet og ha mange venner. Det er da helt vanlig at mange av de som er lengre nede sosialt i klassen heller vil være sammen med de mest populære enn med de som også "trenger venner" selv om det nok hadde vært en lettere vei og gå.