Han vil ikke definere forholdet

[AnonymBruker]

Akkurat nå er du en ventepølse. Du må elske deg selv litt mer og gjøre det som er best for deg. Jeg kan ikke be deg gå eller bli for man vet ikke alle aspektene i et forhold. Men, sannheten er at menn er enkle. Enten går de all inn eller så tar de deg til de finner noe bedre. Vi kvinner gjør de ofte komplekse og tror at de er skada eller kommer opp med unnskyldinger. Dette skader bare oss selv. Jeg har ikke telling om hvor mange ganger jeg og venninner har vært der selv og skjønte ikke dette før jeg fant min mann, som valgte meg. Det var ingen tvil.  Han kommer ikke skjønne hva du betydde for han før du går. Han kommer til å forsette slik om du velger å bli.  Du har en biologisk klokke, det har ikke han. Alle fortjener noen som velger deg først. 

Anonymkode: 6f5a7...19a

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2026 den 11.33):

Forstå fordi han ikke liker å snakke om sånt eller vise sånt ute blant folk. Ser at han ikke er komfortabel med det. Har respektert det og bare ignorert det for å ikke lage drama. Kanskje for lenge. For det som skjedde i dåpen klarer jeg ikke å droppe/svelge. Har vel fått nok eller innsett at vi ikke er på samme plass. 

Og det er akkurat det: jeg vil at han skal være stolt av meg. Han har på en måte vist det før i andre settinger, men det har tydeligvis endret seg. kanskje for det beste, da vet jeg hvor jeg står og det er ikke sammen med han. Kjenner jeg blir trist av hele greia. Vi har hatt det bra sammen vi to, hadde ikke flyttet sammen viss ikke. 

Han sa nå at han lever sitt liv og jeg har ikke noe med hvordan han lever. Og måtte vi definere noe, måtte jeg være noe ?  Likte ikke at jeg hadde slike forventninger. Vi er ingenting sa han, bare to mennesker som bor i samme i hus. Forstår ingenting. Begynner å lure på om det er kødd, at jeg overreagerer, at jeg er dramatisk, at jeg er tullerusk ? Vil han ut av forholdet ? 

Anonymkode: 50299...15c

Nei, om vi så tar høyde for at han har utfordringer utover det normale så er måten han snakker til deg, om deg og om forholdet på helt utenfor all forstand. Ingen som snakker sånn som er i nærheten av å være i water. Noen folk kan være klønete og oppleve stort ubehag i sosiale settinger, det må nesten være lov for det er bare sånn. så er det selvsagt opp til oss andre om vi velger å være med en sånn person eller ikke og om vi tåler det/de gjør opp for sine mangler på privaten. Men det du skildrer her er jo helt bak mål.

[Strigiformes]

Strigiformes skrev (På 1.6.2026 den 10.38):

Da hadde jeg sagt til ham at dette individet fortjener bedre, så hadde jeg flyttet ut...

En mann som ikke er stolt over at du er dama hans er ikke noe å ha på😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2026 den 10.54):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen. Kjente jeg ble såret. Som om han ikke ville vedkjenne meg. Tok det opp etter selskapet og ham påstod at jeg hadde ingenting med hva han sier til folk. Det er forsåvidt greit , men han vil ikke si hva vi er. Jeg sa at når folk spør om han, så kaller jeg han for samboer eller kjæresten min. Men det var jeg tydeligvis ikke i hans øyne. Jeg sa at jeg følte meg såret, men da var jeg barnslig. Han vil ikke si om han er glad i meg og at jeg er needy fordi jeg ber om bekreftelse. Så spørsmålet er, er jeg det ? Jeg har sagt noen få ganger i løpet av de 5 årene at jeg er glad i han, han har sagt det en (1) gang i fylla. Han påstår at han ikke liker å snakke om sånt og derfor har jeg heller ikke sagt det til ham så mye lenger. Kan forstå at han syntes det var kleint foran alle å si at jeg er dama hans, siden han er den han er. Men jeg ble såret og føler jeg ikke har lov til å føle det. Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Et individ faktisk 😂 Jeg hadde ikke kastet bort mer tid på han her. Han kommer aldri til å fri til deg, og du kommer til å bli et skall av deg selv til slutt.

Anonymkode: 1edb9...d41

[AnonymBruker]

Et individ, han kalte det er individ, er dette en trolletrpd ?🤣🤣 hoff 😬😬😭😳

Anonymkode: e2007...635

[AnonymBruker]

Vi har ikke snakket noe mer om det siden søndag. Bare latt dagene gå som vanlig, men jeg tenker mye og er ikke helt klar til å gå. Kjenner på at jeg må ordne ting i det stille. Jeg har familie i en annen by (flyttet dit han bor). Skal kontakte foreldrene mine med en gang de kommer hjem fra reise. De stiller nok opp, det vet jeg. Vet at det ikke blir populært, men han har stelt i stand dette selv. I går begynte han å snakke om ting vi måtte gjøre utenfor huset. Følte ingen gnist eller lyst til å gjøre noe som helst, men jattet bare med. Han merker det sikkert, litt rar stemning mellom oss, han virker irritert og jeg er likegyldig, tafatt. Det er en stor elefant i rommet. Kommer ikke til å ta det opp heller, han var tydelig på det han sa og forholder meg til det, uansett hva som ligger bak. Det er som noen skriver, ikke normalt. En tanke jeg har fått er om han fikk kalde føtter i dåpen. At han kjente på en forventning til forpliktelse og derfor avvise eller ikke vedkjenne meg. Vet ikke. Det er uansett sårende og jeg orker ikke mer. 

Anonymkode: 50299...15c

[got2go]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Vi har ikke snakket noe mer om det siden søndag. Bare latt dagene gå som vanlig, men jeg tenker mye og er ikke helt klar til å gå. Kjenner på at jeg må ordne ting i det stille. Jeg har familie i en annen by (flyttet dit han bor). Skal kontakte foreldrene mine med en gang de kommer hjem fra reise. De stiller nok opp, det vet jeg. Vet at det ikke blir populært, men han har stelt i stand dette selv. I går begynte han å snakke om ting vi måtte gjøre utenfor huset. Følte ingen gnist eller lyst til å gjøre noe som helst, men jattet bare med. Han merker det sikkert, litt rar stemning mellom oss, han virker irritert og jeg er likegyldig, tafatt. Det er en stor elefant i rommet. Kommer ikke til å ta det opp heller, han var tydelig på det han sa og forholder meg til det, uansett hva som ligger bak. Det er som noen skriver, ikke normalt. En tanke jeg har fått er om han fikk kalde føtter i dåpen. At han kjente på en forventning til forpliktelse og derfor avvise eller ikke vedkjenne meg. Vet ikke. Det er uansett sårende og jeg orker ikke mer. 

Anonymkode: 50299...15c

Men her motsier du deg veldig. 

Du sier du ikke orker mer, men samtidig er du ikke klar til å gå?

Endret 4. juni av got2go

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2026 den 10.54):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen. Kjente jeg ble såret. Som om han ikke ville vedkjenne meg. Tok det opp etter selskapet og ham påstod at jeg hadde ingenting med hva han sier til folk. Det er forsåvidt greit , men han vil ikke si hva vi er. Jeg sa at når folk spør om han, så kaller jeg han for samboer eller kjæresten min. Men det var jeg tydeligvis ikke i hans øyne. Jeg sa at jeg følte meg såret, men da var jeg barnslig. Han vil ikke si om han er glad i meg og at jeg er needy fordi jeg ber om bekreftelse. Så spørsmålet er, er jeg det ? Jeg har sagt noen få ganger i løpet av de 5 årene at jeg er glad i han, han har sagt det en (1) gang i fylla. Han påstår at han ikke liker å snakke om sånt og derfor har jeg heller ikke sagt det til ham så mye lenger. Kan forstå at han syntes det var kleint foran alle å si at jeg er dama hans, siden han er den han er. Men jeg ble såret og føler jeg ikke har lov til å føle det. Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Dere har vært sammen i fem år og han syns det er kleint å si til folk at du er samboeren/kjæresten hans? Nei det blir for dumt. Jeg har full forståelse for at du blir såra her. Jeg hadde blitt forbanna. Hva er du for han da? En romkamerat med benefits? Og toppen av kransekaka da! Han viser null forståelse for dine følelser. Du er barnslig fordi du blir såret? For en idiot. Dette er grunn for å avslutte forholdet i min bok.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2026 den 12.00):

Nei, jeg venter på hva denne krangelen ender med. Han er ute et ærend og jeg sitter her og vurderer å begynne å pakke

Anonymkode: 50299...15c

Bare pakk

[AnonymBruker]

got2go skrev (10 minutter siden):

Men her motsier du deg veldig. 

Du sier du ikke orker mer, men samtidig er du ikke klar til å gå?

Det er ikke så enkelt å bare pakke sekken og gå.

Bolig og jobb gjør at mange ikke bare kan flytte ut på dagen. Jeg ville ikke ønsket å flytte til venner pga et vanlig samlivsbrudd, da måtte det vært vold etc i bildet.

Mange bor sammen en stund etter brudd pga det praktiske 

Anonymkode: d250e...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Vi har ikke snakket noe mer om det siden søndag. Bare latt dagene gå som vanlig, men jeg tenker mye og er ikke helt klar til å gå. Kjenner på at jeg må ordne ting i det stille. Jeg har familie i en annen by (flyttet dit han bor). Skal kontakte foreldrene mine med en gang de kommer hjem fra reise. De stiller nok opp, det vet jeg. Vet at det ikke blir populært, men han har stelt i stand dette selv. I går begynte han å snakke om ting vi måtte gjøre utenfor huset. Følte ingen gnist eller lyst til å gjøre noe som helst, men jattet bare med. Han merker det sikkert, litt rar stemning mellom oss, han virker irritert og jeg er likegyldig, tafatt. Det er en stor elefant i rommet. Kommer ikke til å ta det opp heller, han var tydelig på det han sa og forholder meg til det, uansett hva som ligger bak. Det er som noen skriver, ikke normalt. En tanke jeg har fått er om han fikk kalde føtter i dåpen. At han kjente på en forventning til forpliktelse og derfor avvise eller ikke vedkjenne meg. Vet ikke. Det er uansett sårende og jeg orker ikke mer. 

Anonymkode: 50299...15c

Tror ikke du kommer til å gå. Drt blir nok han som flytter.

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

Hvordan har dere det i hverdagen ? det er det som teller. Ikke flotte ord som elsker. kanskje han er veldig "privat" og synes spørsmål er nyskjerrighet og svarte personen litt frekt ?

Anonymkode: f65bc...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan har dere det i hverdagen ? det er det som teller. Ikke flotte ord som elsker. kanskje han er veldig "privat" og synes spørsmål er nyskjerrighet og svarte personen litt frekt ?

Anonymkode: f65bc...a93

Må tilføye at ikke ta uoverveide beslutninger pga råd fra ukjente som ikke kjenner hans person eller deg. Ikke alle råd er gode selv om det ser sånn ut på papiret

Anonymkode: f65bc...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må tilføye at ikke ta uoverveide beslutninger pga råd fra ukjente som ikke kjenner hans person eller deg. Ikke alle råd er gode selv om det ser sånn ut på papiret

Anonymkode: f65bc...a93

Riktig det. Alle som søker råd på KG må ha i bakhodet at uansett hvor mye innsats du legger i å beskrive situasjonen, så gir den bare et veldig snevert klipp , som bevisst eller ubevisst kan være fargelagt. Samtidig sitter folk med ulike historier, traumer og holdninger som de mer enn gjerne projiserer til det de leser. 

Når det er sagt, så får jeg inntrykk av at TS har lavt selvbilde, er en såkalt "peace keeper" (dvs konfliktsky og er oppdratt til å måtte gjøre seg fortjent til kjærlighet osv) og derfor har høy terskel for å avbryte et forhold uansett hvor dårlig hun blir behandlet. 

Jeg har litt vanskelig for å "filtrere" HI og ta en nøktern vurdering av om denne historien er fordreid eller har "en annen side". Jeg synes dette virker ganske drøyt selv om man modererer historien litt. Når man kaller en man har bodd sammen med i 5 år for "individ" og etter såpass lang tid ikke er villig til å definere forholdet, så hadde mange avsluttet dette her for lenge siden. 

Anonymkode: 00a78...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Vi har ikke snakket noe mer om det siden søndag. Bare latt dagene gå som vanlig, men jeg tenker mye og er ikke helt klar til å gå. Kjenner på at jeg må ordne ting i det stille. Jeg har familie i en annen by (flyttet dit han bor). Skal kontakte foreldrene mine med en gang de kommer hjem fra reise. De stiller nok opp, det vet jeg. Vet at det ikke blir populært, men han har stelt i stand dette selv. I går begynte han å snakke om ting vi måtte gjøre utenfor huset. Følte ingen gnist eller lyst til å gjøre noe som helst, men jattet bare med. Han merker det sikkert, litt rar stemning mellom oss, han virker irritert og jeg er likegyldig, tafatt. Det er en stor elefant i rommet. Kommer ikke til å ta det opp heller, han var tydelig på det han sa og forholder meg til det, uansett hva som ligger bak. Det er som noen skriver, ikke normalt. En tanke jeg har fått er om han fikk kalde føtter i dåpen. At han kjente på en forventning til forpliktelse og derfor avvise eller ikke vedkjenne meg. Vet ikke. Det er uansett sårende og jeg orker ikke mer. 

Anonymkode: 50299...15c

Det virker som du trenger å la det marinere litt, tanken på at hverdagen din skal bli endret til å være uten dette individet som du per dags dato bor med. Det blir en overgang, sånn er det alltid. Bruk dagene dine godt nå. Det gjør ikke noe at det ikke blir populært hos han, det er ikke han du skal til gjøre til lags. Du skal først og fremst tenke på deg selv. 

Finn ut hvor du ønsker å bo etter han. Visualiser pakkingen av sakene dine som er i deres felles bolig. Står du på leiekontrakten eller er det kun han? 

Anonymkode: c0d51...7cb

[AnonymBruker]

got2go skrev (5 timer siden):

Men her motsier du deg veldig. 

Du sier du ikke orker mer, men samtidig er du ikke klar til å gå?

Ikke klar til å gå akkurat i dag. Vil ha en plass å gå til først. Derfor ordne det i det stille. Foreldrene mine er bortreist og vil vente til jeg vet de kan stille opp. Som jeg skreiv 

Anonymkode: 50299...15c

[AnonymBruker]

Han eier og jeg leier, så det er nok jeg som må gå. Men vil ordne ting først og ikke stå på bar bakke. Jobb også i bildet. Familien min bor i en annen by også. 

Anonymkode: 50299...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke klar til å gå akkurat i dag. Vil ha en plass å gå til først. Derfor ordne det i det stille. Foreldrene mine er bortreist og vil vente til jeg vet de kan stille opp. Som jeg skreiv 

Anonymkode: 50299...15c

Du bare utsetter det som er nødt til å skje.

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du bare utsetter det som er nødt til å skje.

Anonymkode: 8b820...383

Nei, Ts gjør det smarte, å ikke gå før hun har familien sin som støtte når hun går.

Hun er jo tydelig at hun vil gå, men at hun vil gjøre det når familien er hjemme slik at hun kan få støtte.

Så følelseskalde/avstumpede personer som det hennes samboer synes å være (han dehumaniserer Ts og viser null omtanke og respekt for henne), kan dessverre bli voldelige ved et brudd. 

Derfor er det også smart av Ts å vente en kort stund med å flytte ut, til hun har fått planlagt hvordan hennes exit skal være og hun har sitt nettverk der som kan gjøre det tryggere og enklere for henne. Ved brudd fra slike er det viktig å vise at man har nettverk som stiller opp for en, ellers kan slik menn som hennes (snart eks-)samboer tro de har makt over kvinnen. 

Så lenge Ts nå bruker tiden, til hennes foreldre er hjem fra sin reise, på en fornuftig måte, planlegger godt, så er det smart å gjøre det på den måten hun nå skriver hun vil gjøre. 

Om hun utsetter det eller finner unnskyldninger for å utsette det mer og mer etter at foreldrene er kommet hjem, da kan jeg være enig med deg. Men akkurat nå, så er ikke det Ts planlegger å gjøre noen urimelig utsettelse, heller en smart en.

Det som imidlertid er et veldig mulig scenario, det er at samboeren kan forstå at hun egentlig er på vei ut av forholdet, og det kan bli skummelt for Ts!

Derfor, TS - pass på at du oppfører deg omtrent som normalt inntil dine foreldre er hjemme igjen og kan støtte deg. Ikke gi mannen sterke signaler på at noe er galt eller at du planlegger å flytte fra ham! Men du trenger heller ikke bruke tid og energi på å fikse hans hage nå før du skal flytte, for det øker bare verdi på hans eiendom. Siden du leier av ham, vær obs på ev. leiekontrakt - hvis du har en slik kontrakt, må du ta det med i betraktning ang. når du sier fra til ham at du flytter. Hvis ikke, ta utgangpunkt i at du har 1 måneds oppsigelse, slik at du maks betaler for en måned husleie etter at du har sagt opp. Om han på noen som helst måte blir truende - kontakt Krisesenter med det samme og bare kom deg unna med det samme. Alt annet kan ordnes opp i etterpå i så fall, selv om jeg håper han ikke endre med å bli truende/voldelig.

Anonymkode: 25885...989

[AnonymBruker]

Hadde min kone sagt noe sånt hadde forholdet vært over. Har viser jo null respekt. Alle skjønner at han er teit. Dette bør du ikke finne deg i.

Anonymkode: 75ef9...1e3