Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forstå fordi han ikke liker å snakke om sånt eller vise sånt ute blant folk. Ser at han ikke er komfortabel med det. Har respektert det og bare ignorert det for å ikke lage drama. Kanskje for lenge. For det som skjedde i dåpen klarer jeg ikke å droppe/svelge. Har vel fått nok eller innsett at vi ikke er på samme plass. 

Og det er akkurat det: jeg vil at han skal være stolt av meg. Han har på en måte vist det før i andre settinger, men det har tydeligvis endret seg. kanskje for det beste, da vet jeg hvor jeg står og det er ikke sammen med han. Kjenner jeg blir trist av hele greia. Vi har hatt det bra sammen vi to, hadde ikke flyttet sammen viss ikke. 

Han sa nå at han lever sitt liv og jeg har ikke noe med hvordan han lever. Og måtte vi definere noe, måtte jeg være noe ?  Likte ikke at jeg hadde slike forventninger. Vi er ingenting sa han, bare to mennesker som bor i samme i hus. Forstår ingenting. Begynner å lure på om det er kødd, at jeg overreagerer, at jeg er dramatisk, at jeg er tullerusk ? Vil han ut av forholdet ? 

Anonymkode: 50299...15c

Du begynner å tvile på deg selv fordi han har gaslighted deg. Finn deg en mann som klarer å lytte til dine perspektiver. 

Anonymkode: c19f9...d28

  • Liker 2
  • Nyttig 11
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen.

Trodde dere hadde dated noen uker/måneder jeg...

Run. Run like its the fucking olympic. 

Anonymkode: 1576f...9b8

  • Liker 3
  • Nyttig 12
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han sa nå at han lever sitt liv og jeg har ikke noe med hvordan han lever. Og måtte vi definere noe, måtte jeg være noe ?  Likte ikke at jeg hadde slike forventninger. Vi er ingenting sa han, bare to mennesker som bor i samme i hus. Forstår ingenting. Begynner å lure på om det er kødd, at jeg overreagerer, at jeg er dramatisk, at jeg er tullerusk ? Vil han ut av forholdet ? 

Anonymkode: 50299...15c

Så han har sagt rett ut at dere bare bor i et bofellesskap, der dere lever separate liv og du ikke har noe med hva han gjør.

La ham bo alene, så kan han gjøre som han vil uten spørsmål og forventninger fra en partner. Og så kan du slippe å bli såret av at han viser så tydelig at han ikke vil ha deg.

Vær den som avslutter det, og ikke godta det hvis han da plutselig skal endre seg - for det kommer han ikke til å gjøre.

Anonymkode: 1a03a...0fb

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 13
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor finner du deg i dette?

Anonymkode: 47ea9...7ec

Det er vel det jeg ikke vil gjøre lenger, siden jeg tar det opp nå. Så gjenstår det å se hva som skjer i dag, om jeg er blitt singel. Eller nei, jeg har jo ikke kjæreste, så jeg er jo egentlig singel. Da er det bare å se om jeg må på FINN i dag. 

Anonymkode: 50299...15c

  • Liker 1
  • Hjerte 10
Skrevet

Han her høres ikke ut som forholdsmateriale.

  • Nyttig 2
Skrevet

Hadde noen presentert samboeren sin som et individ hadde jeg ledd og trodd han manglet et par kroner på en femmer. 
 

Kom deg bort, du har bare ett liv og skal ikke kaste bort en time til på den unnskyldningen av en guttunge. 

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vel det jeg ikke vil gjøre lenger, siden jeg tar det opp nå. Så gjenstår det å se hva som skjer i dag, om jeg er blitt singel. Eller nei, jeg har jo ikke kjæreste, så jeg er jo egentlig singel. Da er det bare å se om jeg må på FINN i dag. 

Anonymkode: 50299...15c

Du sitter og venter på hva han avgjør? 

Du bestemmer og du flytter ut.

Anonymkode: c2938...5e5

  • Liker 12
  • Hjerte 4
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er vel det jeg ikke vil gjøre lenger, siden jeg tar det opp nå. Så gjenstår det å se hva som skjer i dag, om jeg er blitt singel. Eller nei, jeg har jo ikke kjæreste, så jeg er jo egentlig singel. Da er det bare å se om jeg må på FINN i dag. 

Anonymkode: 50299...15c

OM du må på finn? Du motsier deg selv i dette innlegget. Du spør du er singel, så sier du at du er singel, så lurer du på om du må på finn 🤷‍♀️

Hvorfor tenker du at dette er hans avgjørelse?? Har du ingen stemme i dette?? 

Anonymkode: c0d51...7cb

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du sitter og venter på hva han avgjør? 

Du bestemmer og du flytter ut.

Anonymkode: c2938...5e5

Nei, jeg venter på hva denne krangelen ender med. Han er ute et ærend og jeg sitter her og vurderer å begynne å pakke

Anonymkode: 50299...15c

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

OM du må på finn? Du motsier deg selv i dette innlegget. Du spør du er singel, så sier du at du er singel, så lurer du på om du må på finn 🤷‍♀️

Hvorfor tenker du at dette er hans avgjørelse?? Har du ingen stemme i dette?? 

Anonymkode: c0d51...7cb

Det var jo bare å sette ting på spissen iom at han ikke vil si at vi er kjærester. Det er ikke opp til han nei, han er ute nå og jeg vurderer å begynne med å pakke. Regner med det blir diskusjon når han er tilbake.

Anonymkode: 50299...15c

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen. Kjente jeg ble såret. Som om han ikke ville vedkjenne meg. Tok det opp etter selskapet og ham påstod at jeg hadde ingenting med hva han sier til folk. Det er forsåvidt greit , men han vil ikke si hva vi er. Jeg sa at når folk spør om han, så kaller jeg han for samboer eller kjæresten min. Men det var jeg tydeligvis ikke i hans øyne. Jeg sa at jeg følte meg såret, men da var jeg barnslig. Han vil ikke si om han er glad i meg og at jeg er needy fordi jeg ber om bekreftelse. Så spørsmålet er, er jeg det ? Jeg har sagt noen få ganger i løpet av de 5 årene at jeg er glad i han, han har sagt det en (1) gang i fylla. Han påstår at han ikke liker å snakke om sånt og derfor har jeg heller ikke sagt det til ham så mye lenger. Kan forstå at han syntes det var kleint foran alle å si at jeg er dama hans, siden han er den han er. Men jeg ble såret og føler jeg ikke har lov til å føle det. Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Wow- et individ? 

Anonymkode: 75f73...be8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er vel det jeg ikke vil gjøre lenger, siden jeg tar det opp nå. Så gjenstår det å se hva som skjer i dag, om jeg er blitt singel. Eller nei, jeg har jo ikke kjæreste, så jeg er jo egentlig singel. Da er det bare å se om jeg må på FINN i dag. 

Anonymkode: 50299...15c

Her er grunnen til at du har brukt 5 år på han der, i stede for å ta valg selv så venter du og ser hva han gjør. På tide å velge for seg selv nå, ta på deg big girl pantsene og finn deg et nytt sted å bo, bestem at DU er singel og ferdig. 

Anonymkode: 1576f...9b8

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var jo bare å sette ting på spissen iom at han ikke vil si at vi er kjærester. Det er ikke opp til han nei, han er ute nå og jeg vurderer å begynne med å pakke. Regner med det blir diskusjon når han er tilbake.

Anonymkode: 50299...15c

Diskusjon? Hva skal det bli diskusjon om?! "Jeg flytter". Det er ikke noe å diskutere. 

Anonymkode: 1576f...9b8

  • Liker 12
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Lett å la ham ta avgjørelsen, da kan du fortsette skylde på ham for dine egne dårlige valg.

Anonymkode: c2938...5e5

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det var jo bare å sette ting på spissen iom at han ikke vil si at vi er kjærester. Det er ikke opp til han nei, han er ute nå og jeg vurderer å begynne med å pakke. Regner med det blir diskusjon når han er tilbake.

Anonymkode: 50299...15c

Bare begynn å pakk, det er ikke noe å vente med så lenge du har et sted å gå til. Hvis du ikke har noen å gå til bør du vente så han ikke kaster deg ut til ingenting. 

Anonymkode: ca248...ae0

  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det var jo bare å sette ting på spissen iom at han ikke vil si at vi er kjærester. Det er ikke opp til han nei, han er ute nå og jeg vurderer å begynne med å pakke. Regner med det blir diskusjon når han er tilbake.

Anonymkode: 50299...15c

Det er i grunnen ikke noe å diskutere. Han har sagt tydelig ifra at du ikke har noe med hans liv å gjøre, og at du hverken er hans samboer eller kjæreste.

Og det er ikke «needy» å ønske at den (du trodde) du har et kjæresteforhold med, forteller deg at han er glad i deg, i hvert fall en gang i blant.

Det virker som han har noen issues han må rydde opp i på egenhånd. 

 

Anonymkode: afb64...15c

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen. Kjente jeg ble såret. Som om han ikke ville vedkjenne meg. Tok det opp etter selskapet og ham påstod at jeg hadde ingenting med hva han sier til folk. Det er forsåvidt greit , men han vil ikke si hva vi er. Jeg sa at når folk spør om han, så kaller jeg han for samboer eller kjæresten min. Men det var jeg tydeligvis ikke i hans øyne. Jeg sa at jeg følte meg såret, men da var jeg barnslig. Han vil ikke si om han er glad i meg og at jeg er needy fordi jeg ber om bekreftelse. Så spørsmålet er, er jeg det ? Jeg har sagt noen få ganger i løpet av de 5 årene at jeg er glad i han, han har sagt det en (1) gang i fylla. Han påstår at han ikke liker å snakke om sånt og derfor har jeg heller ikke sagt det til ham så mye lenger. Kan forstå at han syntes det var kleint foran alle å si at jeg er dama hans, siden han er den han er. Men jeg ble såret og føler jeg ikke har lov til å føle det. Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Et individ?? Han kunne jo nesten ikke svart noe rarere. Tipper gjestene klødde seg i hodet samtidig som de syntes synd på deg. Det er grenser for hva man skal finne seg i! 

Anonymkode: 62d90...f2a

  • Liker 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det var jo bare å sette ting på spissen iom at han ikke vil si at vi er kjærester. Det er ikke opp til han nei, han er ute nå og jeg vurderer å begynne med å pakke. Regner med det blir diskusjon når han er tilbake.

Anonymkode: 50299...15c

Hva er det du tenker dere skal diskutere? 

Anonymkode: c0d51...7cb

  • Liker 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Problemet slik jeg ser det er først og fremst at du fortsatt lurer på om det er noe å hente her, at du tenker at dere kanskje skal diskutere og at det virker som du venter på at han skal bestemme seg for hva dere er (nok en gang).

Han sier rett ut, dere er ingen ting og du betyr ingen ting for han. I tillegg synes han at du er en irriterende og needy romkamerat. 

Ikke vondt ment, men hva er galt med mannen din? Helt oppriktig, har han en diagnose som tilser at han ikke forstår sosiale koder? Psykisk sykdom eller lignende? For ingen normale mennesker ville sagt det han sier her om noen de bor sammen med (med mindre det faktisk er ett avtalt kollektiv da).

Anonymkode: 008cd...17f

  • Liker 1
  • Nyttig 12
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ikke vondt ment, men hva er galt med mannen din? Helt oppriktig, har han en diagnose som tilser at han ikke forstår sosiale koder? Psykisk sykdom eller lignende? For ingen normale mennesker ville sagt det han sier her om noen de bor sammen med (med mindre det faktisk er ett avtalt kollektiv da).

Anonymkode: 008cd...17f

Selv da ville det vanlige være å omtale den det gjelder som venn/venninne/en jeg bor i kollektiv med, ikke «et individ».

Dette er et så merkelig valg av ord at jeg også tenker at noe ikke er helt A4 i topplokket.

Anonymkode: afb64...15c

  • Liker 4
  • Nyttig 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...