Han vil ikke definere forholdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen. Kjente jeg ble såret. Som om han ikke ville vedkjenne meg. Tok det opp etter selskapet og ham påstod at jeg hadde ingenting med hva han sier til folk. Det er forsåvidt greit , men han vil ikke si hva vi er. Jeg sa at når folk spør om han, så kaller jeg han for samboer eller kjæresten min. Men det var jeg tydeligvis ikke i hans øyne. Jeg sa at jeg følte meg såret, men da var jeg barnslig. Han vil ikke si om han er glad i meg og at jeg er needy fordi jeg ber om bekreftelse. Så spørsmålet er, er jeg det ? Jeg har sagt noen få ganger i løpet av de 5 årene at jeg er glad i han, han har sagt det en (1) gang i fylla. Han påstår at han ikke liker å snakke om sånt og derfor har jeg heller ikke sagt det til ham så mye lenger. Kan forstå at han syntes det var kleint foran alle å si at jeg er dama hans, siden han er den han er. Men jeg ble såret og føler jeg ikke har lov til å føle det. Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Hadde min kamerat, bror eller fetter presentert en kvinne han hadde truffet i over 5 år som «et individ» så hadde jeg først begynt å gapskratte (av ham, ikke henne).

For en ekstremt pompøs og arrogant ting å si.

Så hadde jeg vurdert å ringe ambulanse, siden fyren kanskje hadde fått et hjerneslag.

Menn som er av den oppfatningen om at de «ikke trenger å bruke merkelapper på alle relasjonene sine» er stort sett alltid rasshøl.

Har aldri møtt en fyr som er hel ved som har slitt med å omtale en kvinne som kjæresten sin, eller som «sin bedre halvdel».

Anonymkode: 21813...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forstå fordi han ikke liker å snakke om sånt eller vise sånt ute blant folk. Ser at han ikke er komfortabel med det. Har respektert det og bare ignorert det for å ikke lage drama. Kanskje for lenge. For det som skjedde i dåpen klarer jeg ikke å droppe/svelge. Har vel fått nok eller innsett at vi ikke er på samme plass. 

Og det er akkurat det: jeg vil at han skal være stolt av meg. Han har på en måte vist det før i andre settinger, men det har tydeligvis endret seg. kanskje for det beste, da vet jeg hvor jeg står og det er ikke sammen med han. Kjenner jeg blir trist av hele greia. Vi har hatt det bra sammen vi to, hadde ikke flyttet sammen viss ikke. 

Han sa nå at han lever sitt liv og jeg har ikke noe med hvordan han lever. Og måtte vi definere noe, måtte jeg være noe ?  Likte ikke at jeg hadde slike forventninger. Vi er ingenting sa han, bare to mennesker som bor i samme i hus. Forstår ingenting. Begynner å lure på om det er kødd, at jeg overreagerer, at jeg er dramatisk, at jeg er tullerusk ? Vil han ut av forholdet ? 

Anonymkode: 50299...15c

Jeg hadde pakket gått til døra. Snudd meg og sagt lykke til med å leve livet ditt. Jeg tar mitt tilbake. Og smelt døra etter meg. 

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel det jeg ikke vil gjøre lenger, siden jeg tar det opp nå. Så gjenstår det å se hva som skjer i dag, om jeg er blitt singel. Eller nei, jeg har jo ikke kjæreste, så jeg er jo egentlig singel. Da er det bare å se om jeg må på FINN i dag. 

Anonymkode: 50299...15c

Han kan jo ikke si det tydeligere. Du stikker hodet i sanden og nekter å godta det er slutt. 

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

Jeg blir faktisk bekymret for deg, Ts!

Måten han omtalte deg som et "individ" er en dehumanisering av deg. Og han følger opp med å fortelle at du ikke har noe med hva han gjør, dere bare bor sammen. 

Dette er en mann som ikke en gang har et snev av respekt eller omtanke for deg lenger! Og en slik mann kan dessverre bli svært farlig for deg, selv om han ikke har vist slike sider til deg tidligere!

Ta dette på alvor! Jeg synes du skal ha noen hos deg mens du pakker og kommer deg ut, for så totalt avstumpet som denne mannen nå er følelsesmessig bør du faktisk ikke sove i samme hus som han en eneste natt til!

Kom deg trygt ut!

Anonymkode: 25885...989

[petterm]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, jeg venter på hva denne krangelen ender med. Han er ute et ærend og jeg sitter her og vurderer å begynne å pakke

Anonymkode: 50299...15c

Hva skal dere krangle om?

Du bor i et kollektiv. Han er fornøyd med tingenes tilstand. Han "får" sikkert sex og har en gratis hushjelp. Håper dere ikke eier, og at husleiekontrakten står på han.

Håper du har et sted du kan bo i natt.

[alfathealfa]

Det er du som styrer ditt liv. Du velger til enhver tid hva du ønsker for livet ditt og hva du aksepterer av andre. 
 

Hvis dette er nok for deg, så er det ditt valg. Ikke hans eller noen andres. Etter fem år så er det det du har, du får. Ingen grunn til å tro at det blir annerledes. Hvorfor vet ikke alle han kjenner at han har vært sammen med deg i fem år? Som er nære nok til å komme i dåp?

Hvis det ikke er nok for deg, er det ditt valg. Da går du ut i solen og søker det som er godt for deg og som gjør deg glad. Med eller uten en fyr, men hvis «med» fortrinnsvis med en som er glad i deg, stolt av deg og som du blir glad og varm av å være sammen med når noen spør ham hvem du er. 

Endret 31. mai av alfathealfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg blir faktisk bekymret for deg, Ts!

Måten han omtalte deg som et "individ" er en dehumanisering av deg. Og han følger opp med å fortelle at du ikke har noe med hva han gjør, dere bare bor sammen. 

Dette er en mann som ikke en gang har et snev av respekt eller omtanke for deg lenger! Og en slik mann kan dessverre bli svært farlig for deg, selv om han ikke har vist slike sider til deg tidligere!

Ta dette på alvor! Jeg synes du skal ha noen hos deg mens du pakker og kommer deg ut, for så totalt avstumpet som denne mannen nå er følelsesmessig bør du faktisk ikke sove i samme hus som han en eneste natt til!

Kom deg trygt ut!

Anonymkode: 25885...989

Det er derfor jeg er redd det blir en diskusjon (et helvete) når han kommer hjem senere og ser at jeg pakker. Har ingen plass pr i dag å reise heller.  Han ble litt mørk i stemma før han gikk ut, at jeg burde sette pris på at jeg fikk lov å være med han (lov?) og hvis det var så jævlig viktig at han viser hva jeg betyr for han, så var jeg komt på feil plass. 
Forrige uke var han kjærlig og viste omtanke, snudd på en blunk i en dåp. Jo, folk vet hvem jeg er, men det er ikke poenget. Poenget er at han har sagt til andre før at jeg er samboeren hans. Og det sa jeg. At han hadde omtalt meg som samboer før. Men det nekter han på. Men jeg hører jo av og til på samtaler han har og han nevner meg ofte. Hvorfor benekte det ? Er jeg plutselig ikke samboer lenger ? 

Anonymkode: 50299...15c

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (28 minutter siden):

Det er du som styrer ditt liv. Du velger til enhver tid hva du ønsker for livet ditt og hva du aksepterer av andre. 
 

Hvis dette er nok for deg, så er det ditt valg. Ikke hans eller noen andres. Etter fem år så er det det du har, du får. Ingen grunn til å tro at det blir annerledes. Hvorfor vet ikke alle han kjenner at han har vært sammen med deg i fem år? Som er nære nok til å komme i dåp?

Hvis det ikke er nok for deg, er det ditt valg. Da går du ut i solen og søker det som er godt for deg og som gjør deg glad. Med eller uten en fyr, men hvis «med» fortrinnsvis med en som er glad i deg, stolt av deg og som du blir glad og varm av å være sammen med når noen spør ham hvem du er. 

Dette er i en perfekt verden. I virkeligheten tåler de aller fleste dritt enten fra familie eller arbeidsgiveren. 

Anonymkode: 6390e...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tuller du? Leser du selv her hvordan han snakker til deg og gasser deg? Ikke f at jeg ville funnet meg i å bli behandla sånn av denne emosjonelt forstoppa idioten.

Anonymkode: ca248...ae0

 

Anonymkode: c781d...0d8

[AnonymBruker]

Etter fem år som samboere, betyr jo det at det er slutt.

Du trenger jo ikke stresse med å flytte ut, du kan jo bare finne en plass først. 

Og si deg enig med han, at dere ikke er kjærester Og da såklart behandle han som hvilken som helst romkamerat.

Skjønner ikke hvorfor du i det hele tatt skal vente på hva han har å si? Det er ditt liv. 

Hvorfor skal det styres av en som ikke liker deg?

Anonymkode: 65352...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er derfor jeg er redd det blir en diskusjon (et helvete) når han kommer hjem senere og ser at jeg pakker. Har ingen plass pr i dag å reise heller.  Han ble litt mørk i stemma før han gikk ut, at jeg burde sette pris på at jeg fikk lov å være med han (lov?) og hvis det var så jævlig viktig at han viser hva jeg betyr for han, så var jeg komt på feil plass. 
Forrige uke var han kjærlig og viste omtanke, snudd på en blunk i en dåp. Jo, folk vet hvem jeg er, men det er ikke poenget. Poenget er at han har sagt til andre før at jeg er samboeren hans. Og det sa jeg. At han hadde omtalt meg som samboer før. Men det nekter han på. Men jeg hører jo av og til på samtaler han har og han nevner meg ofte. Hvorfor benekte det ? Er jeg plutselig ikke samboer lenger ? 

Anonymkode: 50299...15c

Derfor burde du ha pakket sakene dine og dratt før han kom tilbake. Du kan dra på et hotell eller motell og være der i natt. Du burde vært på telefonen med andre for å finne deg ett annet sted. Du burde vært på nett og finn mens han var ute og søkt på steder å bo framfor å sitte og tvinne tomler og vente på en evt 'diskusjon' til når han kommer hjem. 

Hva er dette for en slags tafatthet?? 

Anonymkode: c0d51...7cb

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er derfor jeg er redd det blir en diskusjon (et helvete) når han kommer hjem senere og ser at jeg pakker. Har ingen plass pr i dag å reise heller.  Han ble litt mørk i stemma før han gikk ut, at jeg burde sette pris på at jeg fikk lov å være med han (lov?) og hvis det var så jævlig viktig at han viser hva jeg betyr for han, så var jeg komt på feil plass. 
Forrige uke var han kjærlig og viste omtanke, snudd på en blunk i en dåp. Jo, folk vet hvem jeg er, men det er ikke poenget. Poenget er at han har sagt til andre før at jeg er samboeren hans. Og det sa jeg. At han hadde omtalt meg som samboer før. Men det nekter han på. Men jeg hører jo av og til på samtaler han har og han nevner meg ofte. Hvorfor benekte det ? Er jeg plutselig ikke samboer lenger ? 

Anonymkode: 50299...15c

I praksis bestemmer du selv om du vil bo sammen med han eller ikke. Slutt å la han bestemme sånne ting. Og hvis du er redd han stikker du når han ikke er hjemme.

Og hva mener du med at du ikke har et sted å dra? Du er ikke den første som har brutt et forhold raskt. Er jobben din på et sted langt unna folk hvor det ikke finnes andre boliger enn den du har? Eller har han kontroll over bankkontoene dine? Den fullmakten bør du i så fall slette. 

[Mardina]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Var i dåp (på hans side av slekta). Mange ukjente fjes og jeg kjente knapt noen. Så kom noen og spurte han hvem jeg var. Et individ sa han. Ikke kjæreste, dama mi eller samboer. Vi har vært sammen i 5 år og bor sammen. Kjente jeg ble såret. Som om han ikke ville vedkjenne meg. Tok det opp etter selskapet og ham påstod at jeg hadde ingenting med hva han sier til folk. Det er forsåvidt greit , men han vil ikke si hva vi er. Jeg sa at når folk spør om han, så kaller jeg han for samboer eller kjæresten min. Men det var jeg tydeligvis ikke i hans øyne. Jeg sa at jeg følte meg såret, men da var jeg barnslig. Han vil ikke si om han er glad i meg og at jeg er needy fordi jeg ber om bekreftelse. Så spørsmålet er, er jeg det ? Jeg har sagt noen få ganger i løpet av de 5 årene at jeg er glad i han, han har sagt det en (1) gang i fylla. Han påstår at han ikke liker å snakke om sånt og derfor har jeg heller ikke sagt det til ham så mye lenger. Kan forstå at han syntes det var kleint foran alle å si at jeg er dama hans, siden han er den han er. Men jeg ble såret og føler jeg ikke har lov til å føle det. Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Og denne mannen har du holdt ut med i 5 år? Hvorfor gidder du? Fortjener du ikke bedre? 

Han vil tydeligvis ikke ha kjæreste, sånn innerst inne. Er han egentlig en incel? 

[AnonymBruker]

PS han har desverre definert forholdet som et ikke forhold ved å fornærme deg foran hele familien og kalle deg individ.

 

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

Hva om du får handikappede barn med han hva vil han kalle dem?

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er derfor jeg er redd det blir en diskusjon (et helvete) når han kommer hjem senere og ser at jeg pakker. Har ingen plass pr i dag å reise heller.  Han ble litt mørk i stemma før han gikk ut, at jeg burde sette pris på at jeg fikk lov å være med han (lov?) og hvis det var så jævlig viktig at han viser hva jeg betyr for han, så var jeg komt på feil plass. 
Forrige uke var han kjærlig og viste omtanke, snudd på en blunk i en dåp. Jo, folk vet hvem jeg er, men det er ikke poenget. Poenget er at han har sagt til andre før at jeg er samboeren hans. Og det sa jeg. At han hadde omtalt meg som samboer før. Men det nekter han på. Men jeg hører jo av og til på samtaler han har og han nevner meg ofte. Hvorfor benekte det ? Er jeg plutselig ikke samboer lenger ? 

Anonymkode: 50299...15c

Kom deg vekk asap! Hadde pakket med meg det jeg fikk til før han kom hjem, og så overnattet hos venner/familie evt på hotell frem til jeg fant et sted å bo! For en creepy fyr😱

Anonymkode: 5d94c...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Nå mener han at jeg skal være glad for at vi i det hele tatt er sammen. Vet ikke hva jeg skal tenke. Blir uvel av hele greia og har lyst å gå. Overreagerer jeg ? 

Anonymkode: 50299...15c

Kan virke som han heller burde vært glad for å ha dame i det hele tatt. 

Du må løpe det forteste du kan. 

Anonymkode: 8b820...383

[AnonymBruker]

Da får du anse deg selv som om du er i datingfasen og utnytte ham med de økonomiske fordelene mens du er på utkikk etter en annen. Ikke glem å snakke med andre menn slik at du kan bli kjent med potensielle nye kjærester å velge mellom!

Anonymkode: c03f3...611

[AnonymBruker]

Du har skrevet om dette før. Kom igjen, det er du som er den rare her. 
Han pisser på deg og du står og tar i mot. Kom deg av sted 

Anonymkode: ca814...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har skrevet om dette før. Kom igjen, det er du som er den rare her. 
Han pisser på deg og du står og tar i mot. Kom deg av sted 

Anonymkode: ca814...77c

Nei, har ikke skrive om dette før. 

Anonymkode: 50299...15c