Kutter ut foreldrene - krav til arv?

[AnonymBruker]

Det er eit vanskeleg tema kor eg er litt delt, avhengig av årsaken til null kontakt. Men for mange kan den arven i det minste vere ein slags erstatning for øydelagt barndom.

Sjølv var eg tenkt å fråsei meg arven frå mamma. Prøvde i det lengste å ha kontakt med ho og forklare ho korleis ho øydela meg og mine søsken og måtte søke hjelp for psyken sin før ho øydela forholdet til alle borna sine, men til ingen nytte. Dråpen kom når borna mine på 3 år blei redd ho.

Men, seier eg i frå meg min del av arven vil det gå vidare til mine born. Og det vil bli eit kaos å ordne opp i då det truleg er mykje gjeld og rot inni der... Sidan eg kutta ho ut (og 3 andre av mine søsken) har ho eine som framleis har kontakt fått forsikringa på seg og ho kjem til å krevje å ordne opp arven sjølv. Og når ho er like skada som mamma er valgte eg å ikkje gjere det slik at eg i det minste kan krevje offentleg skifte og ikkje lat driten og problema gå vidare til mine born.

Og heilt ærleg, er det noko faktisk arv å hente så fortener eg det. Etter alle gongane ho har slått meg, låst meg inne, slengt dritt om meg til heile slekta, slipt eksen som voldtok og banka meg inn igjen i huset mitt mot min vilje fordi eg fortente såpass osv. Så er litt økonomiskhjelp på vegen eit lite plaster på såret.

Anonymkode: 0efdd...522

[Bokormsen]

Jeg er helt uenig, selvfølgelig skal de arve, barn har ingenting de skulle ha sagt hvorvidt de ble født eller ikke. Ansvaret for at dette funker hviler på mor. Kan hun ikke opprettholde et forhold til dem, og fylle den rollen hun tok på seg da hun valgte å få barn, må de i alle fall arve penger for tort og svie. 

[Kratos]

Nordlending1 skrev (På 24.5.2026 den 10.50):

Jeg forstår ikke hvorfor du vil ha noe fra slike mennesker..

Så om du ble grisebanket på byen, og gjerningspersonen ble idømt oppreisning, så ville du ikke tatt i mot pengene...?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sier mennesker nei til erstatning fra den som voldtok, misbrukte, brukte vold, dreper etc? 

Anonymkode: eb395...faf

Jeg ble tilkjent erstatning fra min far, etter mange år med mishandling og seksuelle overgrep. Ble gravid med min far og barnet døde sent i svangerskapet pga misdannelser. Var aldri på noen svangerskapskontroller, derfor ble ikke dette oppdaget. Han har ødelagt livet mitt, for alltid og jeg ønsket ikke å motta penger fra han og kanskje senere sitte å glede meg over de pengene, når jeg vet hva årsaken til at jeg fikk de er. Men jeg ønsket heller ikke at han skulle slippe å betale de. Så jeg ga bort hele beløpet. Jeg skal ikke sitte og kose meg for de pengene. 
Jeg er uføretrygdet pga det han utsatte meg for, og hadde sikkert trengt pengene. Men jeg vil heller være fattig enn å motta penger fra han. Og det samme gjelder en evt arv. Jeg skal ikke ha noe fra han!

Anonymkode: 0e39e...2dd

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (På 24.5.2026 den 10.50):

Jeg forstår ikke hvorfor du vil ha noe fra slike mennesker..

Fordi livet kommer med kostnader og penger kommer godt med. Eksempelvis rotfylling, reparasjon av bil, kostnader til helse. Jeg selv har fått betydelig dårligere forutsetninger for å kunne forsørge meg selv, som følge av min oppvekst. Penger jeg fikk i gave av familie og konfirmasjon tok foreldrene i fra meg, så det har jeg heller ikke. Nå evner ikke mine foreldre å ta vare på sine verdier heller så blir nok uansett ikke noe å arve. 

Anonymkode: 60261...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2026 den 16.01):

Signerer denne. Det er nok mange barn/unge som det har vært ekstremt krevende å være foreldrene til, noe som har vært med på å skape dype psykiske sår hos begge parter og anstrengte forhold langt inn i voksenlivet. Man kan selvfølgelig forlange perfekte foreldre som er 100 % pedagogiske 24/7, men selv foreldre er altså bare mennesker av kjøtt og blod.

Man ser flisen i sin nestes øye, men ikke bjelken i sitt eget.

Anonymkode: a50e9...c72

Også er det jo så kjedelig at man som forelder må være den mest voksne. Forelderen er den som alltid har ansvaret for å forsøke og gjøre relasjonen god igjen. Forelderen er den som må svelge kameler og unnskylde for oppførselen sin om barna føler seg sviktet og ikke møtt emosjonelt. Det er greit at barn, voksne barn også, legger skylden på foreldrene, for relasjonen er i bunn og grunn deres ansvar aller først. Man kan ikke beskytte sitt ego i for stor grad i en slik situasjon, det viktigste kan ikke bli å beskytte seg selv fra vonde følelser. For det er nok det som ofte har skjedd der det virker som brudd uten grunn. Foreldre som ikke evner å reflektere, ikke evner å ta noe ansvar, ikke klarer å være den som skal beklage for hva som har skjedd, ikke evner å ta imot at deres væremåte skader barnet deres, ikke evner å endre væremåte, ikke evner å være der for barnet emosjonelt. 

I mange år vurderte jeg å bryte med mine foreldre, men gjorde det ikke fordi de var gode besteforeldre. De kritiserte alt jeg gjorde. Hvor jeg bodde, hva jeg likte, hvordan jeg var som mor (for klemmete feks), alt. Jeg ble bare dyttet ned igjen og igjen og igjen. Det går ut over selvtillit , selvfølelse, man føler seg feil og som at man bare aldri kan gjøre noe riktig. Det hadde ikke vært lett å oppdage utenfra, jeg tror ikke engang mitt søsken så hvordan det var, og det hadde selvsagt sett ut som at jeg var fryktelig vanskelig og sær om jeg brøt kontakten. Og uempatisk og lite omsorgsfull osv. Gjennom disse årene hendte det at foreldrene mine ga meg penger her og der. Selvsagt tok jeg imot dem, jeg synes da virkelig at jeg fortjente de pengene. Aldri har jeg tenkt at jeg ikke vil ha penger fra sånne folk. Jeg har heller tenkt at de gir meg ekstremt dårlige vekstkår med å hele tiden trykke meg ned, selv som voksen, så da fortjener jeg definitivt at de sper litt på inntekten min. 

Hele poenget er at foreldrenes faktisk oppførsel er ikke noe andre utenfra oppdager så enkelt. Herlighet, overgrep oppdages ikke engang. Jeg støtter alltid barna når de bryter med foreldrene sine. Da har foreldrene på en eller annen måte hatt en oppførsel som er skadelig for barna og som de ikke har evnet å endre. Enkelt og greit. 

Anonymkode: b70fc...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2026 den 10.46):

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold av begge mine foreldre. Fra jeg var baby til jeg var 16 år. Og fra da kuttet jeg kontakten med de.

Jeg vil gjerne vite hvorfor jeg ikke burde få arv av mine foreldre?

Anonymkode: 8d15a...a15

For meg er det helt søkt at du ønsker å ta i mot arv, eller noe som helst, fra sånne mennesker. 

Anonymkode: ac473...cc2

[AnonymBruker]

Her har søsken kuttet kontakt med våre foreldre og resten av familien. Vårt søsken har psykiske  lidelser og rusavhengighet som påvirker avgjørelsen. Sier ikke at oppveksten var perfekt og begge parter har nok sin del av ansvaret. søskenet hadde nok sett annerledes på situasjonen om vedkommende var frisk. 
 

På grunn av omfattende gjeld og dårlig økonomisk styring er det diskutert å begrense arven til vårt søsken. Men samtidig gi oss søsken et ansvar for å hjelpe med kjøp av bolig og et godt økonomisk liv om søskenet vårt blir i stand til å ta i mot. Familien ønsker det beste for vedkommende og det er ikke ønske om å straffe personen med å redusere arven.  Men det er heller ikke ønskelig at arven sløses bort uten at den gir noen reell endring/bedring i livssituasjon. Om pengene utelukkende brukes på rus og kredittkortgjeld f.eks.   (som gir mulighet til å ta opp nye forbrukslån ol) 

Anonymkode: 992e0...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2026 den 10.36):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Erstatning for tapt inntekt. På lik linje med voldsoffererstatning eller erstatning for skader på arbeidsplassen. Jeg ble ufør som 26-åring pga de mentalene skadene min mor har gitt meg. 

Anonymkode: 37675...f4a

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (12 timer siden):

Aev og erstatningspenger er to forskjellige ting. 

Veldig rart at det er helt ok å ta imot erstatningspenger fra et som utøver vold, men ikke arv. 

Anonymkode: eb395...faf

[Kratos]

Nordlending1 skrev (12 timer siden):

Aev og erstatningspenger er to forskjellige ting. 

Potato, potato, tomato, tomato. Penger er penger. Tror du banken bryr seg om pengene til egenkapital kommer fra arv eller erstatning?

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (14 timer siden):

Erstatning blir noe annet for meg enn en arv. En arv blir mer som en gave, noe en får uten noe som helst annet krav enn at en er i slekt. En arv som kan bli akkurat det forelderen vil det skal være.. de kan bruke det opp, gi det til andre før de dør osv. 

erstatning er noe helt annet. Ville ikke blandet erstatning og arv

Så om det rettsvesenet vi har i Norge som er så kjent for å dømme i favør av de som har vært utsatt for seksuell overgrep hadde gitt meg erstatning for det min far utsatte meg for så hadde det vært greit, men at jeg får penger etter han når han dør det er ikke greit? Jeg er nysgjerrig på logikken.

Anonymkode: d3c68...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For meg er det helt søkt at du ønsker å ta i mot arv, eller noe som helst, fra sånne mennesker. 

Anonymkode: ac473...cc2

Og for meg er det helt søkt hvordan såkalt oppegående mennesker ikke forstår når man burde holde kjeft og når man burde holde seg unna tastaturet.

Anonymkode: d3c68...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2026 den 11.50):

Hvordan var du selv under oppveksten? Var du et gjennomsnittlig krevende barn, eller kan det hende at dine egne utfordringer og krav var såpass omfattende at du selv var med på å dytte din egen mor ut i avgrunnen? Opplevde hun kanskje andre ting i livet (sykdom, dødsfall, samlivsbrudd etc) som gjorde at hun dessverre ikke klarte å være en perfekt forelder for deg?

Anonymkode: a50e9...c72

Etter å ha lest svaret til den personen du svarte dette til så synes jeg egentlig du burde beklage å legge deg langflat for den du skrev dette til.... makan til ufin oppførsel på deg.

Anonymkode: fcff4...90f

[Nordlending1]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så om det rettsvesenet vi har i Norge som er så kjent for å dømme i favør av de som har vært utsatt for seksuell overgrep hadde gitt meg erstatning for det min far utsatte meg for så hadde det vært greit, men at jeg får penger etter han når han dør det er ikke greit? Jeg er nysgjerrig på logikken.

Anonymkode: d3c68...c79

Nå går du veldig dypt inn i denne debatten her.. her ble det en del med overgrep , erstatning osv. Å skal blande inn erstatning i arv spørsmål blir for meg rart. Men der håper jeg det blir lettere å få erstatning om man har bevis for overgrep. 
dette er uansett noe annet enn arv. 

det var i utgangspunktet et helt enkelt spørsmål, om arv - det er naturlig at det sklir ut, og det er helt naturlig at vi har ulik mening. 
og nå endrer jo ikke reglene seg, men jeg mener at hvis jeg hadde kuttet ut mine foreldre , uansett grunn - så skulle jeg ønske det var slik at man da også valgte bort arv. 
aller helst at folk selv valgte hvem som skulle arve de. Det er deres penger, og det burde være de selv som velger hvem som får pengene deres. Å ha blitt født av disse menneskene bør ikke gi en rett til penger, mener jeg.  Penger kan en tjene selv.. 

hva hvis man får arv, som man mener man fortjener.. så skal man likevel ikke bruke denne arva, fordi ungene vil bli sure for at en bruker opp det som skal bli deres arv etterhvert. Som de skal gi til sine barn igjen..?
hva er poenget her liksom.
 

der er overraskende mange eldre, gode mennesker, som sitter alene, der hvor familie har plassert de på eldrehjem og flyttet langt vekk. Gidder ikke være der for de.  Og så skal de få arv når bare dette mennesket dør, uten at dette mennesket faktisk får lov å velge akkurat det selv. 

[Kratos]

Nordlending1 skrev (10 timer siden):

der er overraskende mange eldre, gode mennesker, som sitter alene, der hvor familie har plassert de på eldrehjem og flyttet langt vekk. Gidder ikke være der for de.  Og så skal de få arv når bare dette mennesket dør, uten at dette mennesket faktisk får lov å velge akkurat det selv. 

Lett å vurdere folk som «gode» utenfra, når man ikke kjenner den indre familiedynamikken.

Alle trodde faren min var en helt fantastisk mann. Folk drev og sa til oss at vi var så heldige som hadde en slik far, og at min mor hadde en slik ektemann. Langt fra sannheten, for å si det slik, men fasaden holdt lenge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2026 den 11.10):

For meg er det helt søkt at du ønsker å ta i mot arv, eller noe som helst, fra sånne mennesker. 

Anonymkode: ac473...cc2

Det er ikke meg du siterte. Og du svarte forsåvidt ikke på spørsmålet til vedkommende heller. Kan du forklare hvorfor det er helt søkt for deg? En ting er at det ville vært søkt for deg å ta imot arv, men hvorfor er det søkt for deg at andre vil ta imot arv i en sånn situasjon? Hvorfor skal en person, som er utsatt for vold og overgrep av de som skulle beskyttet en, påføre seg selv en tilleggstraff ved å ikke ta imot arv som kan gi muligheter i livet?

Det handler nok om at vi mennesker legger ulik grad av følelser i penger. Jeg tenker at penger er penger. Det er en verdi.

Anonymkode: d1af5...6f7

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (16 timer siden):

Nå går du veldig dypt inn i denne debatten her.. her ble det en del med overgrep , erstatning osv. Å skal blande inn erstatning i arv spørsmål blir for meg rart. Men der håper jeg det blir lettere å få erstatning om man har bevis for overgrep. 
dette er uansett noe annet enn arv. 

det var i utgangspunktet et helt enkelt spørsmål, om arv - det er naturlig at det sklir ut, og det er helt naturlig at vi har ulik mening. 
og nå endrer jo ikke reglene seg, men jeg mener at hvis jeg hadde kuttet ut mine foreldre , uansett grunn - så skulle jeg ønske det var slik at man da også valgte bort arv. 
aller helst at folk selv valgte hvem som skulle arve de. Det er deres penger, og det burde være de selv som velger hvem som får pengene deres. Å ha blitt født av disse menneskene bør ikke gi en rett til penger, mener jeg.  Penger kan en tjene selv.. 

hva hvis man får arv, som man mener man fortjener.. så skal man likevel ikke bruke denne arva, fordi ungene vil bli sure for at en bruker opp det som skal bli deres arv etterhvert. Som de skal gi til sine barn igjen..?
hva er poenget her liksom.
 

der er overraskende mange eldre, gode mennesker, som sitter alene, der hvor familie har plassert de på eldrehjem og flyttet langt vekk. Gidder ikke være der for de.  Og så skal de få arv når bare dette mennesket dør, uten at dette mennesket faktisk får lov å velge akkurat det selv. 

Nei jeg går ikke dypt. Og om du ikke tåler at på reagerer på kommentarene dine så burde du bare holde deg unna tastaturet.

Anonymkode: d3c68...c79

[AnonymBruker]

Veldig mange som har kuttet ut kontakten med foreldrene sine har opplevd omsorgssvikt som har gjort at livet som voksen har blitt mye vanskeligere enn det burde være. Psykiske lidelser er vanlig, og istedenfor en godt betalt jobb har de kanskje endt opp med uføretrygd, osv. En arv fra disse foreldrene som så grovt sviktet å gi sine barn en god oppvekst kan i det minste være et lite plaster på såret, noe som iallefall kan gi en liten økonomisk trygghet videre i livet. 

Nå er det jo veldig vanlig at foreldre som har mistet kontakten med sine barn ikke forteller sannheten til folk.. de sier jo ikke at barnet vokste opp i et voldelig hjem med mye alkoholmisbruk for eksempel, de sier heller ting som at barnet deres er "kravstort", "ikke tåler noenting", eller skylder på det voksne barnets "kontrollerende" samboer/ektefelle. Og hvis slike foreldre i tillegg sier at deres barn ikke fortjener å arve dem.. vel, da sitter jeg ikke lenger og lurer på om det finnes flere sider av denne saken, for å si det sånn.

Anonymkode: 2030c...8d1

[AnonymBruker]

En annen ting: folk som mener at de som har kuttet kontakten med sine foreldre ikke burde "har rett" på arv.. gjelder det samme for dem som arver en barnløs tante eller onkel de ikke har sett siden de var små barn? Eller kanskje aldri har sett i hele sitt liv og aldri gjort noe som helst for? Hvis mangel på kontakt altså er grunnlag for å ikke arve? For den dobbeltmoralen der har jeg faktisk lagt merke til noen ganger: folk som mener voksne barn burde bli gjort "arveløs" for mangel på kontakt med sine foreldre (og i noen tilfeller til og med for å ikke "stille opp nok" for dem), men samtidig ingen betenkeligheter rundt det å arve en slektning de selv aldri har møtt..

Anonymkode: 2030c...8d1