Kutter ut foreldrene - krav til arv?

[AnonymBruker]

Min mann og hans halvbror har samme far. Begge ble grovt sviktet av faren gjennom hele oppveksten, og de har ikke hatt kontakt som voksne. Nå ser vi at denne faren driver og selger unna alle sine verdier, slik at det ikke blir noe igjen å arve. En gang drittsekk, alltid drittsekk. 

Anonymkode: a50e9...c72

[AnonymBruker]

Det er lov til å takke nei til arv. Det er også lov til å bruke opp alle penger og verdier man har mens man lever, slik at det ikke blir noe å arve.

Anonymkode: f342f...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis foreldrene har annet enn gjeld, så kommer arv godt med. Forstår du ikke at man kanskje sitter fattig og ufør hele livet pga foreldrene? Da kan arv gjøre litt opp for det. Minimalt selvsagt, men det er noe. Det er helt merkelig å si til et menneske som har hatt det så utrygt at det i tillegg skal si fra seg arven. Den ene, eneste, gode tingen som kanskje kan komme fra dem. 

Anonymkode: b70fc...e79

👏👏👏👏👏👏

Anonymkode: 65e64...5ca

[AnonymBruker]

Min søster lever i en virkelig som er litt annerledes enn oss andre. Hun nekter psykisk helsehjelp og det er lite vi kan gjøre for henne. Hun har kuttet oss helt ut. Og hun kommer nok, desverre, til å nekte å ta imot arv når den tid kommer. Hun mener seg utsatt for psykisk vold fra oss alle. Hun er uføretryged og en arv ville gjort henne noe mer økonomisk uavhengig, så jeg unner henne hennes del av arven, men hun kommer nok ikke til å ta imot. Synes ikke det at hun er syk er god grunn til å frata henne arveretten sin. Ei heller de som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt. 

 

Anonymkode: 259a4...c2f

[AnonymBruker]

Jeg tenker i grunn at arv er en viktig familierett og verdi i samfunnet. Dette er verdier som samfunnet ellers ikke har rett på.. kun de som er i direkte slekt med den avdøde. Dette er et godt insentiv for å bygge en personlig formue, og vite at dine barn og deres barn får nyte godt av det, uten at samfunnet kan kreve skatt av det. Arv er viktig og disse verdiene er det kun barna som skal ha rett på. Så jeg tenker arverett er en verdi som bør kjempes for å beholde. 

Anonymkode: 4e4fc...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Som regel har foreldrene utvist dårlig dømmekraft dersom barn velger å avslutte kontakten. Det vil si, at dersom de ikke utviste dømmekraft, ville kontakten fortsatt. Er det da riktig å også skulle frata de arv? 
 

Å avslutte kontakten med sine foreldre er siste utvei. Som oftest er det en prosess som har foregått over lang tid. 
I mitt tilfelle, brukte jeg 10år på å løsrive meg, å i den perioden gråt jeg meg i søvn. Min forelder avviste vår relasjon, gang på gang. Det var ikke en enkelt hendelse, men mange hendelser over et langt tidsspenn hvor hen har tråkket på mine følelser og meg personlig over lang tid. Å i tillegg skulle frata meg min del av arven, ville vært selve prikken over i’en. Ikke nødvendigvis på bakgrunn av pengene i seg selv, men det symbolske. 
 

Barn elsker sine foreldre, å godtar mye før de velger å gå til det skrittet. Tenk på de barna som forsvarer foreldre som slår de, det finnes mange tilfeller av det. De er svært lojale. 
 

Å avslutte kontakten med min forelder var svært vanskelig for meg, å gikk utover både skole/jobb over mange mange år. Da jeg endelig kom meg bort, har jeg blomstret på alle plan. Det var det beste for min psyke og mentale helse. Jeg er glad jeg gjorde det. Men det endrer ikke på det faktum at det fortsatt er min forelder. Jeg vil alltid elske vedkommende å ønske det vel

Anonymkode: 1099c...779

[AnonymBruker]

Ja, mora mi var ikke grei. Men…hvis jeg sier ja til arv, betyr det at stefaren min må flytte fra leiligheten de nå bor i. Det har jeg ikke samvittighet til. 

Anonymkode: 62ea8...278

[AnonymBruker]

Fullstendig uenig. Barn/folk kutter ikke kontakt med foreldre uten grunn. Så da fortjener de pengene 

Anonymkode: 1ba20...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

En annen ting: de aller færreste ØNSKER å ikke ha kontakt med sin forelder. I det lengste forsøker man, men dersom det ødelegger eget liv i prosessen, er det jo ikke verd det. Hvorfor i alle dager skal man fratas arv i tillegg? 
 

Tenk selv, ville du fortsatt kontakten med din far dersom det førte til at du ble ufør? Selv om du aldri så mye ønsket å ha han i livet ditt? Svaret er selvfølgelig nei. 

Anonymkode: 1099c...779

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mange triste historier der ute. Mange foreldre får veldig krevende barn, og bukker derfor selv under helsemessig, pyskisk og/eller fysisk. Man klarer ikke å være en god forelder, fordi man har fått utdelt en mye tyngre oppgave enn hva andre foreldre har fått. Jeg har f eks selv en 13-åring med svært mange utfordringer, noe som har sendt min egen livskvalitet i kjelleren. Jeg hadde vært en langt bedre og mer pedagogisk foreldrer om jeg ikke hadde fått et psykisk knyttneveslag i ansikt og mage hver eneste dag.

Jeg tror mange voksne barn som hater foreldrene sine bør gå i seg selv og tenke over hva slags utfordring de faktisk var for sine egne foreldre. Det er vanskelig å være 100 % perfekt pedagogisk forelder for et barn/en ungdom som har store utfordringer psykisk og/eller fysisk. For det er en enorm sorg hver eneste dag når ting ikke blir som man kjemper og jobber for hver eneste dag, og foreldre er faktisk bare mennesker. 

Anonymkode: a50e9...c72

[Snok1]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da

Arv går fra foreldre til barn, så det er ikke barna som bestemmer dette.

Selv om barna har gitt opp moren trenger ikke moren å ha gitt opp barna. Det er jo moren som bestemmer hvem som skal få ut over pliktdel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Tja. Jeg tenker egentlig motsatt. At barna har gjennomgått såpass mye vondt pga forelderen for å kuttr kontakt. Da fortjener de vel nesten arven enda mer, som tort og svie for manglende trygghet i oppveksten. 

Anonymkode: 6d49b...599

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut min mor 100%. Jeg har også sagt at jeg ikke er interessert i noe arv fra henne! Hun vet hva hun har gjort, så nå får hun sitter der alene.

Anonymkode: ab626...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Det er ekstremt skambelagt å anerkjenne at man er en så dårlig forelder at man bør miste omsorgen for barna sine. Man skal heller ikke være så naiv at man tror dårlige foreldre er dårlige foreldre med vilje. Dette kan handle om alt fra egne psykiske eller fysiske utfordringer som utløses når man selv blir forelder, det kan omhandle dårlig ekteskap, dårlig økonomi, svært krevende barn/ungdom som får alt til å rakne, osv. Barn er ikke biblioteksbøker som kan leveres inn igjen, de er der og må ivaretas for alltid, på både godt og vondt helt uavhengig hvor mange ressurser foreldrene selv har til rådighet. Og jo færre ressurser foreldrene har til rådighet, jo større blir som regel kravene fra stadig mer mistilpassede barn.

Anonymkode: a50e9...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Når voksne barn kutter kontakten med sine foreldre så er det gjerne gode grunner for det.

De har likevel krav på pliktdelsarv.

Ikke alle ønsker å motta det, så de kan si i fra seg det.

De jeg vet om som har stått i en slik situasjon har gjerne gitt bort pengene til veldedighet, eller gitt pengene videre til sine egne barn.

Anonymkode: 954cd...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har kuttet ut min mor 100%. Jeg har også sagt at jeg ikke er interessert i noe arv fra henne! Hun vet hva hun har gjort, så nå får hun sitter der alene.

Anonymkode: ab626...94c

Hvordan var du selv under oppveksten? Var du et gjennomsnittlig krevende barn, eller kan det hende at dine egne utfordringer og krav var såpass omfattende at du selv var med på å dytte din egen mor ut i avgrunnen? Opplevde hun kanskje andre ting i livet (sykdom, dødsfall, samlivsbrudd etc) som gjorde at hun dessverre ikke klarte å være en perfekt forelder for deg?

Anonymkode: a50e9...c72

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig. 
Ene søstra mi har kutta all kontakt med begge foreldrene sine. Det eneste hun ikke har stoppet er vipps og mamma vippser regelmessig. Jeg tror hun kommer til å ville ha arv også når mamma går bort og skjønner det godt. Det er penger hun har rett på etter loven og hun trenger de pengene også. Det er ikke penger som burde tilfalle meg eller våre andre søsken heller bare fordi hun som har brutt kontakten har brutt den for å passe på seg selv. Jeg aner ikke hva dråpen som fikk begeret til å renne over var, jeg spørr ikke men fokuserer på å forsøke å ha gode relasjoner til begge parter mens jeg opprettholder grensene som best jeg kan. 

Vi andre søskena har kontakt med mor, det er mye rot i de ulike relasjonene og mamma er vanskelig men hennes pengebruk og valg om å vippse penger regelmessig til hun som har brutt kontakten er hennes valg og vi legger oss selvfølgelig ikke opp i hvordan hun bruker sine penger. Akkurat penger kunne jeg valgt å la være en stor betent rot til problemer om jeg ville for det er veldig skjeivfordelt der ett søsken får ingenting, et får penger regelmessig, ett ved behov og ett fikk faste overføringer gjennom hele studieløpet, penger til bunad, lappen og mye mer. Jeg er det søskenet som ikke har fått ei eneste krone siden jeg flytta hjemmefra som 15åring men jeg gidder ikke sitte å sure over det for det fører bare til ennå dårligere familieforhold å holde på slik. 

Anonymkode: cede9...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvordan var du selv under oppveksten? Var du et gjennomsnittlig krevende barn, eller kan det hende at dine egne utfordringer og krav var såpass omfattende at du selv var med på å dytte din egen mor ut i avgrunnen? Opplevde hun kanskje andre ting i livet (sykdom, dødsfall, samlivsbrudd etc) som gjorde at hun dessverre ikke klarte å være en perfekt forelder for deg?

Anonymkode: a50e9...c72

Jeg ble misbrukt av min stefar fra jeg var 5-16 år. Ble plassert i fosterhjem når jeg var 16. Hun valgte å støtte stefaren min når sannheten kom frem og hun visste hva som hendte. 

Hun fortjener å dø.

Anonymkode: ab626...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan var du selv under oppveksten? Var du et gjennomsnittlig krevende barn, eller kan det hende at dine egne utfordringer og krav var såpass omfattende at du selv var med på å dytte din egen mor ut i avgrunnen? Opplevde hun kanskje andre ting i livet (sykdom, dødsfall, samlivsbrudd etc) som gjorde at hun dessverre ikke klarte å være en perfekt forelder for deg?

Anonymkode: a50e9...c72

Slutt! 

Du legger skyld over på barn som barn aldri skal bære. Skjerp deg! 

Anonymkode: 6d49b...599

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble misbrukt av min stefar fra jeg var 5-16 år. Ble plassert i fosterhjem når jeg var 16. Hun valgte å støtte stefaren min når sannheten kom frem og hun visste hva som hendte. 

Hun fortjener å dø.

Anonymkode: ab626...94c

Har vunnet en sak mot barnevernet da de ikke grep inn tidlig nok når både barnehage og skole varslet de om hva som hendte hjemme. Jeg skulle ha vært plassert i fosterhjem med en gang.  

Anonymkode: ab626...94c