Kutter ut foreldrene - krav til arv?

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold av begge mine foreldre. Fra jeg var baby til jeg var 16 år. Og fra da kuttet jeg kontakten med de.

Jeg vil gjerne vite hvorfor jeg ikke burde få arv av mine foreldre?

Anonymkode: 8d15a...a15

Du burde få arv + en klekkelig erstatning!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min søster lever i en virkelig som er litt annerledes enn oss andre. Hun nekter psykisk helsehjelp og det er lite vi kan gjøre for henne. Hun har kuttet oss helt ut. Og hun kommer nok, desverre, til å nekte å ta imot arv når den tid kommer. Hun mener seg utsatt for psykisk vold fra oss alle. Hun er uføretryged og en arv ville gjort henne noe mer økonomisk uavhengig, så jeg unner henne hennes del av arven, men hun kommer nok ikke til å ta imot. Synes ikke det at hun er syk er god grunn til å frata henne arveretten sin. Ei heller de som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt. 

 

Anonymkode: 259a4...c2f

Dattera vår er lik. Hun har en diagnose som nok gjør at hun oppfatter situasjoner veldig annerledes enn folk flest. I tillegg sliter hun med å «la verdener møtes».

Jeg håper virkelig hun vil ta imot en arv fra oss foreldre, den dagen det blir aktuelt. På samme måte som våre andre barn, hennes søsken.

Anonymkode: 17e21...b4c

[AnonymBruker]

Min kusine valgte å slutte å ha kontakt med egne foreldre. Og det var ikke snakk om misbruk eller vold men de var kanskje litt krevende og mente mye om hennes liv. For oss utenfor ser vi at min kusine også er en krevende person med en litt vanskelig personlighet. Hennes barn har hatt mye med besteforeldrene sine og gjøre og er svært glad i dem.

Når de døde så tok hun gladelig i mot arv.

Så sånne saker er faktisk flere enn vi tror, noen "barn" kan og være vanskelige

Anonymkode: e2908...1b4

[Trob]

De arver uansett da, sånn loven er fordi det var sikkert mye tull før med det. Nå arver man uansett hvor mye tull det er i familien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ble misbrukt av min stefar fra jeg var 5-16 år. Ble plassert i fosterhjem når jeg var 16. Hun valgte å støtte stefaren min når sannheten kom frem og hun visste hva som hendte. 

Hun fortjener å dø.

Anonymkode: ab626...94c

❤️❤️❤️

Anonymkode: 65e64...5ca

[Nordlending1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er helt uenig med deg TS. Jeg har en far som har barn med 3 forskjellige kvinner. Jeg er eldst. Han ville ikke erkjenne farskapet, men ble dømt og registrert som far. I barndommen hadde jeg ingen kontakt med han. Da jeg derimot fikk eget barn så tok han kontakt. 

Det har vært mye frem og tilbake med han av interesse og manglende interesse for meg. Jeg har sett på at han har favorisert andre barn, gitt de penger, jobbmuligheter osv. Men meg, ingenting... 

Til slutt fant jeg ut at det beste for meg var å kutte helt. Og helt ærlig,  om det er noen som "fortjener " arv fra han, så er det meg, som har blitt så tilsidesatt og forskjellsbehandlet i forhold til de andre. Så jeg kommer gledelig til å ta imot alt som kommer min vei. 

Jeg vet at han har all mulighet til å f.eks overføre eiendelene sine til den nye kona (som er 30 år yngre enn han), og å gi bort omtrent alt av verdier til de andre barna mens han enda lever. Så jeg forventer ingenting, men jeg takker ikke nei til det som måtte komme til meg. 

Så TS, det er mange årsaker til at barn ikke vil ha kontakt med sine foreldre. Det skal ikke bety at man mister arveretten sin av den grunn. 

Anonymkode: 69ca6...7e3

Jeg synes personlig at en ikke burde ha noe rett på å motta penger/arv fra foreldre. Selv om norsk lov er lagt opp slik. Men det er deres penger og jeg synes de burde gå til det de ønsker selv. 
penger gjør ikke opp for noe, en dårlig barndom, fraværende foreldre osv. 

en forelder - dårlig eller ikke, har gitt en livet.. og så kan man gjøre det en vil med dette livet, tjene penger selv, og styre alt selv.

jeg ville ikke ønsket noe fra et menneske som ikke ønsket meg , gjorde meg vondt på noe måte osv. En forelder eller hvem det skulle være, ville jeg ikke ønsket noe fra denne personen.  

[Nordlending1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fullstendig uenig. Barn/folk kutter ikke kontakt med foreldre uten grunn. Så da fortjener de pengene 

Anonymkode: 1ba20...c72

Enn foreldre som kutter ut kontakt med barna sine? Det er heller ikke uten grunn da? Men de MÅ gi barna sine arv . 
 

mens barna kan velge selv om de tar imot eller ikke.

 

nevnes og mye misbruk og omsorgssvikt her i tråden.. da tenker jeg heller på at det lages en sak av det og evt erstatning, ikke ta arva som erstatning . 

[AnonymBruker]

Hvis det er veldig viktig for foreldre at barn ikke arver dem så finner de en løsning på dette mens de fortsatt har mulighet.

Anonymkode: 8ea89...581

[AnonymBruker]

Det kan jo fort bli slik at det ikke er noe og arve, fordi foreldrene bruker opp det de har eller gir bort alt mens de lever.  Da blir det gjerne null og arve. Har foreldrene særkullsbarn, og er gift på nytt, kommer plktarv til gjenlevende ektefelle først. Erfaringen min, er at foreldrene med midler, og minimal med kontakt med barna - gjør ulike disposisjoner for å redusere arv. 

Anonymkode: b2899...fdd

[Nordlending1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mann og hans halvbror har samme far. Begge ble grovt sviktet av faren gjennom hele oppveksten, og de har ikke hatt kontakt som voksne. Nå ser vi at denne faren driver og selger unna alle sine verdier, slik at det ikke blir noe igjen å arve. En gang drittsekk, alltid drittsekk. 

Anonymkode: a50e9...c72

Jo han er nok drittsekk som gjør det sånn, iallefall om målet er å ikke gi de noe arv. Men det ER farens penger, som han har jobbet for. 
 

jeg jobber for at barna mine skal arve meg, og ha en trygghet når jeg ikke er der lenger - selv om de da er voksne, har egen økonomi osv.. men de vil ikke kunne komme til meg om det er noe jeg kan hjelpe de med da, hvis det oppstår noe kriser, sykdom ol.. Da vet jeg at en arv kan hjelpe . 
men jeg har bedt mine foreldre å kose seg nå, kvitte seg med altfor mye ting , stort hus, eiendommer , og heller leie leilighet og leve livet. Bruke penger, kose seg. Det er noe de har rett på. Jeg har det trygt økonomisk og ønsker ikke å arve framfor at de skal kose seg nå.

[AnonymBruker]

Uenig. De fortjener arv mer enn noen.

Anonymkode: 94eff...979

[AnonymBruker]

Må jo være fryktelig ekkelt å motta arv fra foreldre man avskyr. Hadde føltes som "ekle" penger om jeg skulle ha gjort det.

Jeg hadde heldigvis et supert forhold til mine foreldre, så det har aldri vært noe jeg har måttet tenke på.

Fikk for noen år siden 35.000 i arv fra en onkel jeg aldri hadde noe forhold til, og som jeg mislikte. Han gjorde meg aldri noe, men sånn sint, taus mann som skulte stygt på meg. Fortet meg å bruke opp pengene på kjedelige ting til hjemmet. F.eks nytt fryseskap, ny madrass til en seng osv. Var liksom ikke penger jeg hadde lyst til å bruke på noe hyggelig.

Anonymkode: 0a94e...0cb

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (21 minutter siden):

Jeg synes personlig at en ikke burde ha noe rett på å motta penger/arv fra foreldre. Selv om norsk lov er lagt opp slik. Men det er deres penger og jeg synes de burde gå til det de ønsker selv. 
penger gjør ikke opp for noe, en dårlig barndom, fraværende foreldre osv. 

en forelder - dårlig eller ikke, har gitt en livet.. og så kan man gjøre det en vil med dette livet, tjene penger selv, og styre alt selv.

jeg ville ikke ønsket noe fra et menneske som ikke ønsket meg , gjorde meg vondt på noe måte osv. En forelder eller hvem det skulle være, ville jeg ikke ønsket noe fra denne personen.  

Den valgfriheten du snakker om her er overhodet ikke reell. Det skal så utrolige lite til, før et barn er såpas ødelagt at det preger barnet resten av livet. Personen vil aldri evne å tjene egne penger eller klare å styre livet sitt på en god måte, dessverre. Om så barnet blir plassert i et kjærlig fosterhjem i tidlig barneår, kan skaden de er blitt påført som foster og første leveår prege de såpas resten av livet at de ender opp ufør og uten evne til å styre livet sitt på en god måte.
 

Mange av disse barna, skulle nok helst ønske at foreldrene ikke hadde gitt dem livet.. 

Anonymkode: a984e...474

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Man kan jo fint bruke opp pengene sine selv om man ikke vil at noen andre skal få de. Personlig, som forelder så kan jeg ikke se for meg noen situasjoner hvor jeg ikke ønsket at barnet mitt skulle få arven som evt er igjen etter meg. Kanskje om han typ hadde blitt en radikal åpen nazist eller seriemorder  eller noe sånt, men om vi bare skulle falle ut eller oppleve konflikt ville ikke gjort meg mindre glad i eller opptatt av hans velferd selv om det hadde vært sårt for meg å miste kontakten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Det eneste godt som kan komme fra å være hennes datter er tanken om at hun vil gjøre livet mitt enklere en dag. Til tross for at hun forsøker på det motsatte. En dag tar terroren slutt og jeg kan kanskje få noe igjen for det. Kanskje. For hun har jo lovet å bruke alt opp, så det er ikke sikkert det blir noe å arve. Om ikke, oh well, jeg klarer meg både uten henne og uten pengene hennes.. men det hadde vært fint å endelig få noe positivt fra å være hennes datter.

Anonymkode: ecca3...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min kusine valgte å slutte å ha kontakt med egne foreldre. Og det var ikke snakk om misbruk eller vold men de var kanskje litt krevende og mente mye om hennes liv. For oss utenfor ser vi at min kusine også er en krevende person med en litt vanskelig personlighet. Hennes barn har hatt mye med besteforeldrene sine og gjøre og er svært glad i dem.

Når de døde så tok hun gladelig i mot arv.

Så sånne saker er faktisk flere enn vi tror, noen "barn" kan og være vanskelige

Anonymkode: e2908...1b4

Signerer denne. Det er nok mange barn/unge som det har vært ekstremt krevende å være foreldrene til, noe som har vært med på å skape dype psykiske sår hos begge parter og anstrengte forhold langt inn i voksenlivet. Man kan selvfølgelig forlange perfekte foreldre som er 100 % pedagogiske 24/7, men selv foreldre er altså bare mennesker av kjøtt og blod.

Man ser flisen i sin nestes øye, men ikke bjelken i sitt eget.

Anonymkode: a50e9...c72

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (1 time siden):

Jeg synes personlig at en ikke burde ha noe rett på å motta penger/arv fra foreldre. Selv om norsk lov er lagt opp slik. Men det er deres penger og jeg synes de burde gå til det de ønsker selv. 
penger gjør ikke opp for noe, en dårlig barndom, fraværende foreldre osv. 

en forelder - dårlig eller ikke, har gitt en livet.. og så kan man gjøre det en vil med dette livet, tjene penger selv, og styre alt selv.

jeg ville ikke ønsket noe fra et menneske som ikke ønsket meg , gjorde meg vondt på noe måte osv. En forelder eller hvem det skulle være, ville jeg ikke ønsket noe fra denne personen.  

Foreldrene har gitt meg livet ja... Som jeg aldri har bedt om! De valgte å reprodusere seg på dårlige gener, i en tid hvor verden var usikker og miljøpåvirkningen var høy. Så her sitter jeg, i et liv jeg har har valgt, med mange sykdommer og dårlig økonomi. Men så klart, jeg fortjener ingen arv, for de har jo gitt meg livet 🙄

(For ordens skyld, jeg har ikke kuttet noen kontakt, jeg har hatt en god oppvekst, men har flere ganger stolt spørsmålstegn med hvorfor de valgte å få barn...)

Anonymkode: 11458...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Leste en tråd annet sted om en mor som ikke har kontakt med barna sine. De har kuttet henne ut, og kaller seg ikke barna hennes lenger. 
 

de har sikkert sine grunner til det, samtidig som der alltid er to sider av en sak.. Jeg mener jo om en mor ikke har vist god omsorg burde hun ikke ha barn, og jeg forstår godt at de som ikke ble fanget opp av systemet, da kutter all kontakt med en gang de har mulighet til det. 
 

MEN, jeg mener samtidig at arv da ikke bør falle på barna.. sier de fra deg kontakt og kutter alle bånd, burde de også samtidig si nei til arv. Hvorfor i alle dager skal de kreve penger fra sin døde mor hvis de ikke ønsker henne i livet.. da blir de jo ikke noe bedre selv, og deres barn igjen vil jo stille spørsmål ved det og kanskje miste respekt for sine foreldre. 
 

hva mener dere?

Anonymkode: 1cd61...a12

Bare sånn fra en ting helt klart først. Det er ikke slik at barna krever arv. Det er noe som heter pliktarv. Men med det sagt er ikke ting så svart hvitt som du tror. Selv ble jeg utsatt for incest av min far og han ble av domstolen nektet all kontakt med sine barn. Og følge av det jeg ble utsatt for og andre ting som foregikk i hjemmet ble jeg raskt veldig alvorlig psykisk syk noe som førte til at jeg aldri klarte å ta utdanning og komme meg ut i arbeidslivet uansett hvor mye jeg ønsket å virkelig kjempet for å få det til.
Og som du da sikkert forstår havnet jeg dessverre på uføretrygd som ikke akkurat er en stor inntektskilde.                                Så når min far døde for noen år siden og etterlot seg noe arv som ble delt på meg og min søster kan jeg garantere deg at noen da til meg og sagt at det var respektløst å ta imot dette fordi jeg hadde valgt å ikke ha han i mitt liv hadde jeg gitt vedkommende litt mer enn en liten overhøvling.

Og et tips til deg. Det er faktisk lov å tenke seg om et par ganger før man åpner kjeften.

Anonymkode: d3c68...c79