Jeg er ekskludert som mor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er så oppbrukt.... Det kan være barnet er sta og ikke vil gi seg! Har da sett mange tilfeller da barn har brutt med foreldre, uten at det er foreldre sin feil, men barna er kanskje fornærmet fordi det ikke fikk det som det ville. 

Anonymkode: cd42a...b45

Du må kjenne ufattelig mange mennesker dersom du har sett mange tilfeller hvor voksne barn har brutt kontakten med sine foreldre. Attpåtil har du god nok kjennskap rundt alle disse relasjonene til å vite at det er de voksne barna som er sta og vrange - altså ingen av disse bruddene bunner i vonde barndomstraumer?

Selv kjenner jeg ikke noen andre enn meg selv som har brutt med egne foreldre, og jeg har til og med gått i gruppeterapi som omhandler mye av det jeg har blitt utsatt for gjennom oppveksten. Selv de med de verste tilfellene i gruppeterapien prøvde å holde sårt fast på relasjonen til foreldrene sine, selv om de visste at det var en skadelig relasjon. 

Det siste man vil er å miste nærheten til egen mor eller far, selv når den nærheten skader en. Når man først tar det steget, så er det for å redde seg selv og sin egen psyke, ikke fordi man er vrang og sta.

Anonymkode: 8636d...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 19.42):

Jeg vet ikke om jeg syns det er relevant i denne tråden. Om TS sin datter hadde antisosial pf så hadde det vel vært naturlig å få med tidlig. Jeg har også full forståelse for at dere ikke gidder mer kontakt. 

Anonymkode: 70b8c...d76

PF kan da være høyst relevant for tråden? Trenger ikke være barnet som brøt kontakten som har PF. Det kan da like gjerne være TS for alt vi vet.

Anonymkode: e1b6e...1a1

[AnonymBruker]

Det som er så synlig i de debattene som omhandler konflikt mellom barn og mor, der barn kutter ut sin egen mor er:

-På den ene siden hvordan dagens unge voksne, oftere enn tidligere generasjoner, kutter ut noen av sine nærmeste.

-Samtidig ikke er i stand til å håndtere de følelsesmessige konsekvensene av sin egen beslutning.

Jeg sier ikke dagens yngre voksne som tar slike beslutninger gjør noe feil, det jeg sier at det har ingen hensikt å ta slike beslutninger, dersom du ikke er robust nok til å stå i, og leve godt med en slik avgjørelse.

Anonymkode: 6442f...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det som er så synlig i de debattene som omhandler konflikt mellom barn og mor, der barn kutter ut sin egen mor er:

-På den ene siden hvordan dagens unge voksne, oftere enn tidligere generasjoner, kutter ut noen av sine nærmeste.

-Samtidig ikke er i stand til å håndtere de følelsesmessige konsekvensene av sin egen beslutning.

Jeg sier ikke dagens yngre voksne som tar slike beslutninger gjør noe feil, det jeg sier at det har ingen hensikt å ta slike beslutninger, dersom du ikke er robust nok til å stå i, og leve godt med en slik avgjørelse.

Anonymkode: 6442f...72e

Tror nok de fleste som kutter kontakten lever mye bedre med sin avgjørelse enn om de fortsatt har kontakten med sin giftige forelder.

Anonymkode: a152d...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Tror nok de fleste som kutter kontakten lever mye bedre med sin avgjørelse enn om de fortsatt har kontakten med sin giftige forelder.

Anonymkode: a152d...0df

?

Er jo bare å se de mange trådene her, mange som sliter med de følelsesmessige konsekvensene av sitt valg. Tror det er mange som kutter ut foreldre av gode grunner, men dersom du ikke har bearbeidet avgjørelsen over lang tid, så klarer de tydeligvis ikke å leve bra med valget de har tatt. 

Anonymkode: 6442f...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

?

Er jo bare å se de mange trådene her, mange som sliter med de følelsesmessige konsekvensene av sitt valg. Tror det er mange som kutter ut foreldre av gode grunner, men dersom du ikke har bearbeidet avgjørelsen over lang tid, så klarer de tydeligvis ikke å leve bra med valget de har tatt. 

Anonymkode: 6442f...72e

Jeg kuttet kontakten med mine foreldre for to år siden. De siste to årene har jeg hatt en ro i kroppen jeg aldri har kjent på tidligere i livet (jeg er 40+ btw). En diger byrde ble lettet fra skuldrene mine, og jeg følte endelig at jeg kunne fylle lungene helt opp med luft. Ubeskrivelig følelse egentlig. 

Mine to søsken prøver å få meg til å åpne kontakten til foreldrene mine igjen, men for meg blir det som å gå tilbake til en voldelig eksmann jeg endelig er kvitt. Aldri, aldri i livet om jeg skal tilbake i de klørne der. Jeg går ikke lenger på nåler, blir ikke lenger stresset over at telefonen ringer, gruer meg ikke lenger til høytider eller bursdager. Hjernen, følelsene mine og kroppen min er ikke lenger i beredskapsmodus 24/7, og når jeg nå slapper av, så slapper jeg faktisk av. 

Mitt inntrykk er at når folk først kutter kontakten med foreldrene sine, skjer det langt på overtid. Og når det er så langt på overtid, kjenner man på en vanvittig lettelse når bruddet først skjer.

Anonymkode: 8636d...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er så oppbrukt.... Det kan være barnet er sta og ikke vil gi seg! Har da sett mange tilfeller da barn har brutt med foreldre, uten at det er foreldre sin feil, men barna er kanskje fornærmet fordi det ikke fikk det som det ville. 

Anonymkode: cd42a...b45

Som når min mor sier til alle at det er fordi jeg ikke får penger av henne og derfor brøt med henne.... Som om det er liksom er sannheten. Det er det hun sier til alle for å framstå som et offer, for det er hun i sine øyne. Hun er jo alltid et offer må du vite. Stakkar henne. 

Anonymkode: 885da...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

?

Er jo bare å se de mange trådene her, mange som sliter med de følelsesmessige konsekvensene av sitt valg. Tror det er mange som kutter ut foreldre av gode grunner, men dersom du ikke har bearbeidet avgjørelsen over lang tid, så klarer de tydeligvis ikke å leve bra med valget de har tatt. 

Anonymkode: 6442f...72e

Mange som bryter har hatt foreldre som konsekvent skylder alt på barnet og  har lært å bære foreldrenes følelser gjennom mange år. Altså overkjørt seg selv og lært mine følelser er ikke så viktige. De er programmerte til å alltid ta hensyn til andre over seg selv. Så ikke rart at personer med empati kan slite med samvittighet osv i motsetning til sine giftige foreldre som aaaldri gjør noe feil og unnskyldninger som brukes er " unnskyld men egentlig er det din feil"... Det er uansett bedre å være et empatisk menneske uten å tvinge seg til kontakt med personer som daglig bryter deg ned.  Jeg er også mamma og absolutt ingenting er viktigere for meg enn de. Om de noensinne sier jeg har såret dem så er det virkelig noe jeg vil ta seriøst. Og aldri bruke fraser som " etter alt jeg har gjort for deg". Ingen barn ber om å bli født

Anonymkode: a152d...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er så oppbrukt.... Det kan være barnet er sta og ikke vil gi seg! Har da sett mange tilfeller da barn har brutt med foreldre, uten at det er foreldre sin feil, men barna er kanskje fornærmet fordi det ikke fikk det som det ville. 

Anonymkode: cd42a...b45

Og ved alle disse tilfellene du vet om, har du hørt historien fra begge...eller kun foreldrene?

For ja. Det er mange foreldre som har mistet kontakt med barna sine som fremstiller barna som sta, vanskelige, utakknemlige, og det ene med det andre (og til tross for dette vil de selvsagt ha kontakt med dem). Noen legger kanskje til og med skylda på partneren til barnet. For det er lettere å si slike ting til omgivelsene sine, enn å innrømme at de utsatte sine egne barn for omsorgssvikt.

Anonymkode: 2a311...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Mange som bryter har hatt foreldre som konsekvent skylder alt på barnet og  har lært å bære foreldrenes følelser gjennom mange år. Altså overkjørt seg selv og lært mine følelser er ikke så viktige. De er programmerte til å alltid ta hensyn til andre over seg selv. Så ikke rart at personer med empati kan slite med samvittighet osv i motsetning til sine giftige foreldre som aaaldri gjør noe feil og unnskyldninger som brukes er " unnskyld men egentlig er det din feil"... 

Anonymkode: a152d...0df

Takk for respons på mitt innlegg. 

Poenget blir da nettopp at den det gjelder må nullstille seg før de tar valget. Hvis ikke lever de med de samme byrdene videre, altså er de like langt. Noen kan komme dit selv, andre trenger kanskje samtaleterapi, men helt avgjørende for sitt eget beste at de er klar emosjonelt sett når de bryter med foreldre.

Anonymkode: 6442f...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvor mange tilfeller har du sett? Og er det slik at barna som kuttet kontakten har fortalt deg grunnen for at de kuttet kontakten? For om du hører fra en forelder hvorfor barnet kuttet kontakten vil du neppe høre " ja altså barnet mitt mener jeg emosjonelt misbruker han/henne og det er ikke jeg enig i". Ingen foreldre vil miste ansikt eller bli kjent som en dårlig forelder. Det finnes sikkert barn som har personlighetsforstyrrelser eller liknende men det er som regel veldig god grunn om et barn velger null kontakt. 

Anonymkode: a152d...0df

Har hørt litt oppgjennom livet mitt som snart 55-åring. Vi bor på bygda, og ser og vet mye. Det er ikke alltid slik at det er foreldre som har skyld i at barna ikke ønsker kontakt.... Det kan være mange grunner. Har sett mødre som har boikottet fedre og lært barna at far er en drittsekk en ikke bør ha kontakt med, og f.eks. at ny kvinne ikke bryr seg. I voksen alder har da far prøvd å få kontakt med barna, men de har kuttet kontakt fordi de ikke klarer å se forbi det mor har lært dem. Har sett dette andre veien også. Har sett barn som har kuttet kontakt fordi partner til barnet ikke ønsker kontakt med svigermor... Har sett barn som har kuttet kontakt fordi mor og far ikke ønsket å være kausjonist på boligkjøp. Har en venninne som har krevd at mannen ikke har kontakt med sin familie, fordi venninnen min ikke ønsker at svigermoren er en del av livet deres. Denne svigermoren kjenner jeg også godt. Det er ingenting galt med henne, hun har aldri gjort noe mot venninnen min, men venninnen min føler så mye (sliter psykisk). 

Anonymkode: cd42a...b45

[Gladgutten79]

Når begeret er fullt renner det over, slik er det bare.

Vi har vel alle hatt våre diskusjoner med foreldre/ våre barn, men når den ene velger å bryte kontakten er det av er det av en god grunn, hvor sår er dype å uenigheter ligger langt tilbake i tid 

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 17.31):

Mange ‘skyter’ her på TS og mulig det er riktig. Også godt mulig at de ene, av 3, barn faktisk ikke hele er oppe og nikket, overdramatiserer og ikke er helt god. Ja, for det finnes mennesker som har hatt både normal og god oppvekst som har personligheter utover det normale. 
 

Jeg ville latt vedkommende være i fred og heller brukt tid på å pleie kontakt og relasjon med de 2 andre barna 

Anonymkode: 12f7a...d58

Samme tenker jeg. Det trenger faktisk ikke være TS, det er ikke alle våre barn som alltid har rett. Dessverre kan man vel si. 
 

Jeg vil anbefale Ts og gi det tid, være åpen og lyttende ved mulighet, og rett og slett fokusere der du er ønsket. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du må kjenne ufattelig mange mennesker dersom du har sett mange tilfeller hvor voksne barn har brutt kontakten med sine foreldre. Attpåtil har du god nok kjennskap rundt alle disse relasjonene til å vite at det er de voksne barna som er sta og vrange - altså ingen av disse bruddene bunner i vonde barndomstraumer?

Selv kjenner jeg ikke noen andre enn meg selv som har brutt med egne foreldre, og jeg har til og med gått i gruppeterapi som omhandler mye av det jeg har blitt utsatt for gjennom oppveksten. Selv de med de verste tilfellene i gruppeterapien prøvde å holde sårt fast på relasjonen til foreldrene sine, selv om de visste at det var en skadelig relasjon. 

Det siste man vil er å miste nærheten til egen mor eller far, selv når den nærheten skader en. Når man først tar det steget, så er det for å redde seg selv og sin egen psyke, ikke fordi man er vrang og sta.

Anonymkode: 8636d...695

Jeg bor på bygden er snart over halveis i 50-årene, har hatt en jobb hvor vi vet ganske mye, og har sett flere skilte foreldre ødelegge forholde barna har til den andre forelderen, hvorpå barna har kuttet den andre forelderen ut fra giftige løgner fra f.eks. mor... Har en venninne som sliter psykisk, som ikke tåler svigermoren sin, og derfor nekter mannen å ha kontakt. Jeg kjenner alle parter godt. Mannen har måttet velge venninnen min slik at han pga barna sine. Han sliter, men har fortalt mor at inntil videre kan de ikke ha kontakt. Det er ingenting galt med svigermoren eller familien generelt, men venninnen min har hatt et dårlig forhold til sin mor, og tåler ikke å se at sønnen har et godt forhold til sin familie + mange andre ting. Det finnes folk med rusproblemer som har kuttet kontakt med foreldre fordi de ikke får penger til rus. Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis alltid er foreldre sin feil når barn kutter kontakt! Det er et oppbrukt argument som jeg har hørt mye her inne. Det er det samme som når folk kommer med svada ala "Barna er lykkelige hvis foreldrene er lykkelige..." for å få bedre samvittighet for å ødelegge en familie. 

Anonymkode: cd42a...b45

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (7 minutter siden):

Samme tenker jeg. Det trenger faktisk ikke være TS, det er ikke alle våre barn som alltid har rett. Dessverre kan man vel si. 
 

Jeg vil anbefale Ts og gi det tid, være åpen og lyttende ved mulighet, og rett og slett fokusere der du er ønsket. 

Enig! Men å si det her inne, er jo som å kaste en granat. Noen tror alt er svart/hvitt.... 

Anonymkode: cd42a...b45

[AnonymBruker]

Her inne var det ikke mye tanker rundt at det er 2 personer som er i denne konflikten, og det er ikke hugget i stein at det er Hi som er problemet i konflikten.

Jeg er søster i en søskenflokk med tre jenter og den eldste søsteren har brutt all kontakt med min mor for noe som fremstår som overdramatisering fra min søsters side. Dette henger sammen med at hun ønsker viljen sin bestandig og har gjort det gjennom hele oppveksten og voksen livet. Hun brøt kontakten med vår mor da vår mor ikke sa seg enig i hennes påstand i en diskusjon de kom opp i, og jeg støtter min mor hundre prosent i at hun ikke kunne nikke og si ja til min søsters påstand/ønske. Min søster var og er veldig dramatisk i forhold til denne situasjonen, og er også sur på meg og min søster da vi ikke støtter henne i hennes valg om å kutte kontakten på ett slikt grunnlag. Min mor ønsker jo å opprette kontakten med min eldste søster igjen, men min søster er helt låst. Nå etter 4 år har endelig min mor akseptert situasjonen og forholder seg til at min eldste søster ikke ønsker kontakt og mine foreldre, min yngste søster og jeg med min familie lever ett godt familieliv sammen, mens min eldste søster med sine barn lever sitt eget liv uten kontakt med noen av oss fire lenger. Ja det er trist, men min mor har prøvd å ordre opp i konflikten mange ganger selv om skylddelingen er 50/50 om ikke mer skyld burde legges på min søster. Men nå har min mor sluttet å prøve å ordre opp, og alt er opp til min søster hvis hun vil ha kontakt igjen i fremtiden. Vi andre i familien lever ett godt liv sammen og det klarer vi fint med eller uten vår eldste søster.

Anonymkode: 0df29...7fc

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Enig! Men å si det her inne, er jo som å kaste en granat. Noen tror alt er svart/hvitt.... 

Anonymkode: cd42a...b45

Jepp, her er det alltid mor. Bare vent til disse her får voksne barn og innser at dutteleif kanskje viser seg å være en ufyselig voksen 😬😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

BobbySocks skrev (1 time siden):

Jepp, her er det alltid mor. Bare vent til disse her får voksne barn og innser at dutteleif kanskje viser seg å være en ufyselig voksen 😬😆

 

"Bare vent" var min mors favoritt utsagn😅 Heldig er alle som har hatt emosjonelt modne  og trygge foreldre❤️

Anonymkode: a152d...0df

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

"Bare vent" var min mors favoritt utsagn😅 Heldig er alle som har hatt emosjonelt modne  og trygge foreldre❤️

Anonymkode: a152d...0df

Dessverre blir ikke alle Dutteleifer ok fordi om foreldrene var ok. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bor på bygden er snart over halveis i 50-årene, har hatt en jobb hvor vi vet ganske mye, og har sett flere skilte foreldre ødelegge forholde barna har til den andre forelderen, hvorpå barna har kuttet den andre forelderen ut fra giftige løgner fra f.eks. mor... Har en venninne som sliter psykisk, som ikke tåler svigermoren sin, og derfor nekter mannen å ha kontakt. Jeg kjenner alle parter godt. Mannen har måttet velge venninnen min slik at han pga barna sine. Han sliter, men har fortalt mor at inntil videre kan de ikke ha kontakt. Det er ingenting galt med svigermoren eller familien generelt, men venninnen min har hatt et dårlig forhold til sin mor, og tåler ikke å se at sønnen har et godt forhold til sin familie + mange andre ting. Det finnes folk med rusproblemer som har kuttet kontakt med foreldre fordi de ikke får penger til rus. Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis alltid er foreldre sin feil når barn kutter kontakt! Det er et oppbrukt argument som jeg har hørt mye her inne. Det er det samme som når folk kommer med svada ala "Barna er lykkelige hvis foreldrene er lykkelige..." for å få bedre samvittighet for å ødelegge en familie. 

Anonymkode: cd42a...b45

Akkurat sånn var moren min når hun trodde det kom til å bli slutt med faren min. Hun fortalte de grusomste historier om han og med en gang det ikke ble slutt sa hun at jeg skulle glemme alt som ble sagt og det bare var løgn🤷‍♀️ Jeg og faren min har alltid hatt et bra forhold.

Og her inne finner du nok de som har en god grunn til å kutte foreldrene. Ikke fordi de ikke fikk penger til rus. Er mange som må jobbe med å forklare hvorfor man kuttet foreldre fordi mange tror de kjenner forelderen så godt. Som moren min som er en mesterinne til å spille offer. Så uskyldig, snill og morsom med de som kjenner henne kun overfladisk. I hennes historie så er det mannen min som nekter meg å ha kontakt og at jeg og hun har egentlig er perfekt forhold😅 Har hørt om flere slike historier der noen andre får skylda for null kontakt. Eller at det et barnet selv som er sur for etter eller annet tull. Eller at barnet er psykisk syk. 

Anonymkode: a152d...0df