Jeg er ekskludert som mor

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (5 minutter siden):

Svar som dette er så useriøst at det egentlig ikke fortjener respons. Men ... NEI! Jeg rotter meg ikke sammen med noen mot X. Alt jeg vil er å ha X og barnebarna tilbake i livet mitt.

Så du avfeier folk som faktisk har vært i motsatt situasjon. Du illustrerer din egen totale mangel på emosjonell modenhet. Å snakke om et av barna dine som overdramatiserende er splitt og hersk og du aner ikke hvordan det føles for motparten. Du forsøker å få barna dine på lag mot datteren din. Motbydelig! 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

Har du spurt henne om f.eks. «Hva trenger du fra meg for at vår relasjon kan bedres?», «Hva er første steg mot bedring?», «Hvordan ønsker du at jeg stiller opp for deg/barnebarna?»

Anonymkode: 91b20...9c1

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å skulle komme med råd når du er så uklar om hva det dreide seg om.

Er det opplevelse av oppveksten? Mener hun at hun er utsatt for overgrep og du sier nei? Er det om vi skal inn i EU? Om Trump er bra eller ikke? 

Altså, det er et hav av muligheter her og noen ting er bagateller mens andre er store ting som krever at man blir enige før relasjonen kan gå videre.

Anonymkode: 3b27c...b20

[Gjest Lofilteret]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er du seriøs? Du høres ut som mine foreldre, de klør seg i hodet og skjønner ikke hvorfor vi ikke har kontakt. Og så gjør de sånn som du beskriver her. Baksnakker din egen datter og driver splitt og hersk med å snakke dere i mellom om at hun er overdramatisk. 

Gå i terapi. Innse hvor skadet du har vært av egen barndom og møt opp på en ordentlig måte med beklagelse der du faktisk forstår henne. Jeg er jævlig lei av at millenials får skylden for familiebruddene når gen x og boomers faen aldri har sett seg selv i speilet. 

At hun er "overdramatisk" kommer fra noe. Og sannsynligheten er enorm for at du har sviktet i hennes barndom.

Anonymkode: 70b8c...d76

 

Det er mange svar jeg skulle kommentert, men rekker ikke alt. Dette svaret vil jeg kommentere fordi flere har svart i samme bane og det er så grunnleggende feil fra virkeligheten. Jeg baksnakker IKKE barnet mitt.

Jeg spurte EN gang (på facetime) søsknene hvordan de så på situasjonen og fikk til svar at det var leit med null kontakt, men at årsaken var uforståelig og overdramatisk. Det mente de begge, jeg sa ikke noe. Etter dette har vi ikke snakket om diskusjonen, kun det faktum at der ikke er kontakt. Å baksnakke det kjæreste en har er ikke noe for meg.

Det er godt mulig at jeg har sviktet X i oppveksten. Vi har tidligere hatt et åpent forhold og også snakket om vanskelige perioder. Basert på det trodde jeg vi hadde et bra forhold.  Men, det er veldig mulig at jeg har trodd feil. 

 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så du avfeier folk som faktisk har vært i motsatt situasjon. Du illustrerer din egen totale mangel på emosjonell modenhet. Å snakke om et av barna dine som overdramatiserende er splitt og hersk og du aner ikke hvordan det føles for motparten. Du forsøker å få barna dine på lag mot datteren din. Motbydelig! 

Anonymkode: 70b8c...d76

Denne har jeg vel egentlig svart på over. 

 

 

Angående "konflikten" så har jeg beklaget fra jeg forsto at uenigheten var så stor for X. For meg betyr det nada, null, niks. Jeg har kan svelge tonnevis med kameler og dromedarer for å få X tilbake. Men tiden går og jeg vet ikke hvordan jeg skal få formidlet det.  

[Gjest Lofilteret]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har du spurt henne om f.eks. «Hva trenger du fra meg for at vår relasjon kan bedres?», «Hva er første steg mot bedring?», «Hvordan ønsker du at jeg stiller opp for deg/barnebarna?»

Anonymkode: 91b20...9c1

Det var et godt svar. Jeg har ikke vært så direkte, så absolutt 👍

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (1 minutt siden):

 

Det er mange svar jeg skulle kommentert, men rekker ikke alt. Dette svaret vil jeg kommentere fordi flere har svart i samme bane og det er så grunnleggende feil fra virkeligheten. Jeg baksnakker IKKE barnet mitt.

Jeg spurte EN gang (på facetime) søsknene hvordan de så på situasjonen og fikk til svar at det var leit med null kontakt, men at årsaken var uforståelig og overdramatisk. Det mente de begge, jeg sa ikke noe. Etter dette har vi ikke snakket om diskusjonen, kun det faktum at der ikke er kontakt. Å baksnakke det kjæreste en har er ikke noe for meg.

Det er godt mulig at jeg har sviktet X i oppveksten. Vi har tidligere hatt et åpent forhold og også snakket om vanskelige perioder. Basert på det trodde jeg vi hadde et bra forhold.  Men, det er veldig mulig at jeg har trodd feil. 

 

 

Denne har jeg vel egentlig svart på over. 

 

 

Angående "konflikten" så har jeg beklaget fra jeg forsto at uenigheten var så stor for X. For meg betyr det nada, null, niks. Jeg har kan svelge tonnevis med kameler og dromedarer for å få X tilbake. Men tiden går og jeg vet ikke hvordan jeg skal få formidlet det.  

Du ser ikke deg selv du. Du beskriver her hvordan du snakker med søkene og de er enig med deg at du har rett og at datteren din er overdramatisk. Og likevel sier du beklager, hvorfor si beklager når du ikke mener beklager? Bare for at hun skal fortsette å koste det under teppet og aldri bli forstått av deg. Det er utmattende å forholde seg til så emosjonelt umodne mennesker. Ønsker du noe med din datter å gjøre så oppsøker du hjelp slik at du slutter å bagatellisere alt hun kommer med. Så enkelt er det. 

Hun vil ikke at du skal svelge kameler. Hun vil bli forstått. Det vil tydeligvis ikke du. Du vil at hun skal ta deg inn igjen i varmen uansett hva det koster henne. 

Du er like nedsnødd som mine foreldre. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har du spurt henne om f.eks. «Hva trenger du fra meg for at vår relasjon kan bedres?», «Hva er første steg mot bedring?», «Hvordan ønsker du at jeg stiller opp for deg/barnebarna?»

Anonymkode: 91b20...9c1

Jeg har et annet perspektiv på dette. Slik spørsmål kan være gode tidvis, men når det allerede har skjært seg er det ikke sikkert det er det beste. Jeg er enig i at TS kan prøve, samtidig: Millenials tar allerede brorparten av det emosjonelle arbeidet i relasjoner fordi foreldregenerasjonen aldri har sett innover. Spørsmål gang på gang der en utelukkende er ute etter klare instrukser og svar ser jeg som å pålegge datteren det emosjonelle arbeidet for noe denne moren burde gå i seg selv for å finne ut. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har et annet perspektiv på dette. Slik spørsmål kan være gode tidvis, men når det allerede har skjært seg er det ikke sikkert det er det beste. Jeg er enig i at TS kan prøve, samtidig: Millenials tar allerede brorparten av det emosjonelle arbeidet i relasjoner fordi foreldregenerasjonen aldri har sett innover. Spørsmål gang på gang der en utelukkende er ute etter klare instrukser og svar ser jeg som å pålegge datteren det emosjonelle arbeidet for noe denne moren burde gå i seg selv for å finne ut. 

Anonymkode: 70b8c...d76

Men når man ikke vet hva man kan gjøre, men så gjerne vil?

[AnonymBruker]

exictence skrev (Akkurat nå):

Men når man ikke vet hva man kan gjøre, men så gjerne vil?

Det har jeg allerede svart på tidligere i tråden, svaret er respekt, tid og avstand med åpen retur. Hun må respektere deres grenser og avgjørelser, dette nytte ikke å pushe. Klart man kan si at man er åpen for samtale, ønsker forsoning og er villig til å gjøre det som trengs for å reparere forholdet, men det er ikke opp til TS, hun må godta at slik er det nå.

Anonymkode: 96979...b91

[AnonymBruker]

exictence skrev (7 minutter siden):

Men når man ikke vet hva man kan gjøre, men så gjerne vil?

Da må man av og til gå i seg selv og SELV ta ansvar for å utvikle seg. Gen x og boomers emosjonelle modenhet er ikke barnas deres ansvar. 

Min far f.eks forstår ingenting. Han var regelmessig bagatelliserende og psykisk voldelig, påstod det var jeg som hadde "spesielle behov". Da ville han si "fortell meg hva jeg skal gjøre" blablabla, men å gå til en proff og utvikle seg selv for egen maskin det spottet han. Det var visst MITT ansvar alene at han skulle forstå meg. Og alle hans mangler som forelder skulle jeg opplyse og trene ham opp ELLER "slutte å være så dramatisk". De forventer raushet og sjanser, men de gjør ikke innsatsen selv. De forsøker å kjøpe seg fri med penger og praktisk bistand. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da må man av og til gå i seg selv og SELV ta ansvar for å utvikle seg. Gen x og boomers emosjonelle modenhet er ikke barnas deres ansvar. 

Min far f.eks forstår ingenting. Han var regelmessig bagatelliserende og psykisk voldelig, påstod det var jeg som hadde "spesielle behov". Da ville han si "fortell meg hva jeg skal gjøre" blablabla, men å gå til en proff og utvikle seg selv for egen maskin det spottet han. Det var visst MITT ansvar alene at han skulle forstå meg. Og alle hans mangler som forelder skulle jeg opplyse og trene ham opp ELLER "slutte å være så dramatisk". De forventer raushet og sjanser, men de gjør ikke innsatsen selv. De forsøker å kjøpe seg fri med penger og praktisk bistand. 

Anonymkode: 70b8c...d76

Her beskriver du dessverre pappaen til sønnen min. Sønnen er 12 år og har nå kuttet kontakt med pappaen sin. Det er 5 uker siden han sa til pappaen sin at han ikke ønsket kontakt, og det har ikke vært ett eneste ett forsøk på å forstå hvorfor. Han har ikke engang kontaktet meg for å høre hvordan sønnen har det... på 5 uker. 

Anonymkode: cf880...81c

[AnonymBruker]

Mange ‘skyter’ her på TS og mulig det er riktig. Også godt mulig at de ene, av 3, barn faktisk ikke hele er oppe og nikket, overdramatiserer og ikke er helt god. Ja, for det finnes mennesker som har hatt både normal og god oppvekst som har personligheter utover det normale. 
 

Jeg ville latt vedkommende være i fred og heller brukt tid på å pleie kontakt og relasjon med de 2 andre barna 

Anonymkode: 12f7a...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mange ‘skyter’ her på TS og mulig det er riktig. Også godt mulig at de ene, av 3, barn faktisk ikke hele er oppe og nikket, overdramatiserer og ikke er helt god. Ja, for det finnes mennesker som har hatt både normal og god oppvekst som har personligheter utover det normale. 
 

Jeg ville latt vedkommende være i fred og heller brukt tid på å pleie kontakt og relasjon med de 2 andre barna 

Anonymkode: 12f7a...d58

For en sprø oppførsel som forelder. Forlate barnet sitt og kose deg med de andre. Heldigvis er Ts mindre sprø enn deg og har i det minste en intensjon om kontakt. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da må man av og til gå i seg selv og SELV ta ansvar for å utvikle seg. Gen x og boomers emosjonelle modenhet er ikke barnas deres ansvar. 

Min far f.eks forstår ingenting. Han var regelmessig bagatelliserende og psykisk voldelig, påstod det var jeg som hadde "spesielle behov". Da ville han si "fortell meg hva jeg skal gjøre" blablabla, men å gå til en proff og utvikle seg selv for egen maskin det spottet han. Det var visst MITT ansvar alene at han skulle forstå meg. Og alle hans mangler som forelder skulle jeg opplyse og trene ham opp ELLER "slutte å være så dramatisk". De forventer raushet og sjanser, men de gjør ikke innsatsen selv. De forsøker å kjøpe seg fri med penger og praktisk bistand. 

Anonymkode: 70b8c...d76

Jeg forstår deg.

Jeg tenker at jeg vile gått med på at jeg måtte gå i terapi og arbeide med meg selv. Men jeg hadde også likt å vite hva du tenker og ønsker. Jeg ville ikke at du skulle stå ansvarlig for å lære meg, men jeg ville gjerne at du skulle fortelle og at jeg var villig til å lytte.

Men forstår jo at det ikke alltid er så enkelt.

Endret 4. oktober 2025 av exictence

[AnonymBruker]

exictence skrev (35 minutter siden):

Jeg forstår deg.

Jeg tenker at jeg vile gått med på at jeg måtte gå i terapi og arbeide med meg selv. Men jeg hadde også likt å vite hva du tenker og ønsker. Jeg ville ikke at du skulle stå ansvarlig for å lære meg, men jeg ville gjerne at du skulle fortelle og at jeg var villig til å lytte.

Men forstår jo at det ikke alltid er så enkelt.

Det er fint, og du er nok et mer lydhørt menneske enn mange, ut fra det jeg har erfart deg. Det er helt OK å ville lytte, faktisk er det kjempebra. Men om en ikke gjør noe selv for å forstå hvordan ens handlinger påvirker andre blir det feil, for meg. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

Krenkelsessamfunnet på steroider. Barn som har hatt helt normal motgang og kritikk i sin familie spiller ofre som de var utsatt for ting de ikke aner en skit om.

 

Anonymkode: 26e74...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For en sprø oppførsel som forelder. Forlate barnet sitt og kose deg med de andre. Heldigvis er Ts mindre sprø enn deg og har i det minste en intensjon om kontakt. 

Anonymkode: 70b8c...d76

Som søster av en bror som er "klin gærn" (han har en antisosial personlighetsforstyrrelse) har jeg full forståelse for mennesker som ikke gidder mer kontakt. Verken jeg, de andre søskene mine eller foreldrene mine har noe kontakt med broen min. Vi orker ikke mer.

Anonymkode: 12f7a...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som søster av en bror som er "klin gærn" (han har en antisosial personlighetsforstyrrelse) har jeg full forståelse for mennesker som ikke gidder mer kontakt. Verken jeg, de andre søskene mine eller foreldrene mine har noe kontakt med broen min. Vi orker ikke mer.

Anonymkode: 12f7a...d58

Jeg vet ikke om jeg syns det er relevant i denne tråden. Om TS sin datter hadde antisosial pf så hadde det vel vært naturlig å få med tidlig. Jeg har også full forståelse for at dere ikke gidder mer kontakt. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

Du skal la henne være i fred. Du skal akseptere at hun ikke ønsker deg i livet sitt og så skal du gå videre uten henne og hennes barn. 

Altså for å repetere; du skal aldri mere kontakte henne, hennes barn eller forsøke å nå henne gjennom tredjeparter. ALDRI MERE.

Aksepter og gå videre.

Anonymkode: 70940...abc

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (På 3.10.2025 den 17.58):

Den diskusjonen finnes det ingen fasit til, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste faktisk ville støtte min side av saken - basert på lignende situasjoner i offentligheten. Jeg kan ikke dele hva det gjelder, det ville gjøre det gjenkjennbart og det vil jeg ikke.

Jeg forstår at et voksent barn neppe vil bryte kun pga en diskusjon. Det er sikkert mye mer som ligger bak uten at jeg har fått tilbakemelding om hva. Jeg vet fra meg selv at jeg så på min egen oppvekst med nye øyne etter at jeg fikk barn. Kanskje er det noe der. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte. Eller OM jeg skal ta mer kontakt enn jeg allerede har gjort?

Nei. Du skal respektere at hun IKKE ønsker deg i livet sitt og la henne være i fred. Alt annet er trakassering og plaging.

Tenk om du ville ha fred fra en person og den personen bare fortsatte å kontakte deg mot ditt ønske. Blir du blidere? La henne være.

Anonymkode: 70940...abc