Jeg er ekskludert som mor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå er jeg 42 år og skal utredes for autisme/adhd. Har snakket med pappa om min opplevelse av oppveksten, og han ser faktisk hva jeg mener. Han har beklaget for at jeg har følt og opplevd det sånn. 

Dette er ikke en beklagelse, men en typisk måte for en narsissist sier "unnskyld". Altså det er IKKE en unnskyldning.

Å si "beklager at du føler deg på den måten" er IKKE en unnskyldning. Personen beklager INGENTING. Han sier det er noe veien med DEG som føler det sånn. 

Du har ikke følt og opplevd det sånn. Du opplevde det. Det er er to forskjellige ting. Og en ekte unnskyldning er "beklager at jeg gjorde det mot deg". 

Anonymkode: 70940...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du skal la henne være i fred. Du skal akseptere at hun ikke ønsker deg i livet sitt og så skal du gå videre uten henne og hennes barn. 

Altså for å repetere; du skal aldri mere kontakte henne, hennes barn eller forsøke å nå henne gjennom tredjeparter. ALDRI MERE.

Aksepter og gå videre.

Anonymkode: 70940...abc

Hvorfor? Så hun senere kan bli klandret for å ikke vise noen interesse? 
 

Broren min gjorde akkurat dette. Kuttet kontakten med faren vår, med mamma som bitter heiagjeng. Pappa forsøkte i noen år å ta sporadisk kontakt, men ble blokkert, telefonen ble ikke tatt, gaver returnert osv osv. Broren min sendte melding om at pappa skulle til helvete bare glemme at han eksisterte. Til slutt stoppa han. Åtte år seinere fikk min bror barn, og hans nye samboer pressa han til å ta kontakt med pappa. Da var argumentet både til bror og mamma at pappa ikke var verdt å ta kontakt med, for han var jo ikke interessert. Han hadde jo ikke vist interesse i det hele tatt de siste årene. Da var det OGSÅ galt. 

Jeg vet alt om hvor vanskelig det er å stå imellom to familiemedlemmer som ikke har kontakt. Det har kastet skygger over bryllupet mitt, barnedåp og konfirmasjon til mine barn at jeg har måttet velge mellom mine. Er det ok det også, da? 

Det er umulig for oss å fastslå hva som er riktig å gjøre i denne situasjonen. Men jeg hadde i hvert fall gjort alt jeg kunne for å få kontakt med barn og barnebarn. Still spørsmål, vær oppriktig og spør hva du kan gjøre for dem. 

Anonymkode: 02a82...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette er ikke en beklagelse, men en typisk måte for en narsissist sier "unnskyld". Altså det er IKKE en unnskyldning.

Å si "beklager at du føler deg på den måten" er IKKE en unnskyldning. Personen beklager INGENTING. Han sier det er noe veien med DEG som føler det sånn. 

Du har ikke følt og opplevd det sånn. Du opplevde det. Det er er to forskjellige ting. Og en ekte unnskyldning er "beklager at jeg gjorde det mot deg". 

Anonymkode: 70940...abc

Nå kjenner jeg vel pappaen min og den samtalen bedre enn deg, så dette kunne du spart deg for. 

At du får deg til å kalle han for narsissist av så lite informasjon om en ganske lang og god samtale mellom oss, sier egentlig mest om deg. 

På seg selv kjenner man andre, kanskje??

Anonymkode: cf880...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For en sprø oppførsel som forelder. Forlate barnet sitt og kose deg med de andre. Heldigvis er Ts mindre sprø enn deg og har i det minste en intensjon om kontakt. 

Anonymkode: 70b8c...d76

Ts skal respektere sin datters valg og la henne være i fred. Hva er så sprøtt med å respektere grenser? Svaret ditt er sprøtt.

Anonymkode: 70940...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men jeg hadde i hvert fall gjort alt jeg kunne for å få kontakt med barn og barnebarn. Still spørsmål, vær oppriktig og spør hva du kan gjøre for dem. 

Hadde du vært min mor og gjort dette mot, så hadde jeg hatet deg bare enda mere for at du ikke lar meg være i fred.

Og det er jo tydeligvis noe i veien med din bror. (Og mor).

Anonymkode: 70940...abc

[AnonymBruker]

Bare husk å sette opp testamente i det stille der det barnet som ikke ønsker kontakt og har frarøvet sine barn en bestemor, kun blir tilgodesett med pliktdelsarv. 

Det er på forunderlig vis slik at de ikke takker nei til arv, de vil ha pengene dine, men ikke oppholde et minimum av sosial kontakt. 

 

Anonymkode: d38d4...fb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå kjenner jeg vel pappaen min og den samtalen bedre enn deg, så dette kunne du spart deg for. 

At du får deg til å kalle han for narsissist av så lite informasjon om en ganske lang og god samtale mellom oss, sier egentlig mest om deg. 

På seg selv kjenner man andre, kanskje??

Anonymkode: cf880...81c

Hvis jeg selv var narsissist så hadde jeg ikke prøvd å advare deg mot mennesker som muligens vil deg vondt.

Du får ha lykke til videre med familien din.

Anonymkode: 70940...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare husk å sette opp testamente i det stille der det barnet som ikke ønsker kontakt og har frarøvet sine barn en bestemor, kun blir tilgodesett med pliktdelsarv. 

Det er på forunderlig vis slik at de ikke takker nei til arv, de vil ha pengene dine, men ikke oppholde et minimum av sosial kontakt. 

 

Anonymkode: d38d4...fb1

🙄

Anonymkode: 70940...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

🙄

Anonymkode: 70940...abc

Hvorfor himler du med øynene? Det er vel ikke naturlig å ta i mot penger fra noen man ikke ønsker i livet sitt?

Anonymkode: d38d4...fb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Krenkelsessamfunnet på steroider. Barn som har hatt helt normal motgang og kritikk i sin familie spiller ofre som de var utsatt for ting de ikke aner en skit om.

 

Anonymkode: 26e74...f75

👏👏 Denne tråden er helt syk å lese, faktisk. Det hevdes jo nærmest at generasjonene over oss har store problemer og trenger terapi alle som en. Mine foreldre var sikkert ikke perfekte, og de viste/viser ikke særlig med følelser, men de hjelper til hvor og når det trengs (noe som blir sammenlignet med å "kjøpe seg fri fra skylden" lenger oppe i tråden, wtf) og jeg vet godt at de er stolt av meg og glad i meg, selv om de ikke sier det. (Eller, min far sa én gang da jeg var rundt 17 år at han var stolt av meg, jeg husker det fremdeles i klartekst 🥰) 

Anonymkode: c72c7...eae

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er lei deg, men du takler det på feil måte. Jeg fikk samme beskjed for et års tid siden, og jeg forsto ingenting - jeg trodde vi hadde et tett og godt forhold. Virkelig!

Heldigvis var barnet så voksent at hen sa hvorfor til meg i klartekst, og at det hadde plaget hen i mange år. Men barn vil jo ikke si sånn til foreldrene sine mens det pågår. Så det gikk nesten rett vest før jeg heldigvis fikk en advarsel, og endret adferden min. Men det første jeg gjorde, var å ligge helt stille i noen uker og lot det synke inn og prosessere det slik at jeg kunne se det fra barnets side. Etter det ordnet det seg heldigvis, men det hadde det ikke gjort om jeg hadde kontaktet andre barn og bedt om støtte for mine meninger rundt saken - det viser jo null respekt for barnet ditt. 

Anonymkode: 8eb1b...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts skal respektere sin datters valg og la henne være i fred. Hva er så sprøtt med å respektere grenser? Svaret ditt er sprøtt.

Anonymkode: 70940...abc

Dette er forskjell på folk. At du ønsker at dine foreldre ikke skal ta kontakt med deg, betyr ikke at TS sin datter ønsker det, eller at jeg ønsker det fra mine foreldre. Vi vet ikke hvor sterkt TS sin datter har sagt fra. Om det er "slutt å kontakte meg" og tydelige grenser er det noe annet enn at en tar avstand rundt en konflikt. 

Jeg synes det å respektere det voksne barnet sånn som du skriver ikke er sprøtt, men det å bare gi opp folk fordi en har sviktet dem gjennom en hel barndom og aldri vist interesse for å forstå dem, og deretter kose seg med resten av familien som om ingenting har skjedd, jo, det synes jeg er sprøtt. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du vært min mor og gjort dette mot, så hadde jeg hatet deg bare enda mere for at du ikke lar meg være i fred.

Og det er jo tydeligvis noe i veien med din bror. (Og mor).

Anonymkode: 70940...abc

….og deg? Sånn siden vi peker fingre mot folk vi ikke aner hvem er? 

Anonymkode: 02a82...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

👏👏 Denne tråden er helt syk å lese, faktisk. Det hevdes jo nærmest at generasjonene over oss har store problemer og trenger terapi alle som en. Mine foreldre var sikkert ikke perfekte, og de viste/viser ikke særlig med følelser, men de hjelper til hvor og når det trengs (noe som blir sammenlignet med å "kjøpe seg fri fra skylden" lenger oppe i tråden, wtf) og jeg vet godt at de er stolt av meg og glad i meg, selv om de ikke sier det. (Eller, min far sa én gang da jeg var rundt 17 år at han var stolt av meg, jeg husker det fremdeles i klartekst 🥰) 

Anonymkode: c72c7...eae

Okei, så fordi du har hatt foreldre som ikke har skadet deg, så er tankene til oss andre syke å lese? 😅

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

👏👏 Denne tråden er helt syk å lese, faktisk. Det hevdes jo nærmest at generasjonene over oss har store problemer og trenger terapi alle som en. Mine foreldre var sikkert ikke perfekte, og de viste/viser ikke særlig med følelser, men de hjelper til hvor og når det trengs (noe som blir sammenlignet med å "kjøpe seg fri fra skylden" lenger oppe i tråden, wtf) og jeg vet godt at de er stolt av meg og glad i meg, selv om de ikke sier det. (Eller, min far sa én gang da jeg var rundt 17 år at han var stolt av meg, jeg husker det fremdeles i klartekst 🥰) 

Anonymkode: c72c7...eae

For øvrig, det er så ekkelt med folk som deg som også er så emosjonelt umodne at de tenker alt er svart hvitt, at fordi mange erfarer at gen x og boomers er emosjonelt umodne og har blitt utsatt for emosjonelle neglekt så gjelder det alle. Det er stråmann. Videre bruker du det at du er så heldig og har hatt en trygg oppvekst som svar i en tråd der folk diskuterer det motsatte. Gratulerer, så fint at du har en fin kontakt med dine foreldre! Er det det du ønsket deg? Kikk deg i speilet, innse dine privilegier og se at andre har andre erfaringer. De kan en snakke om helt uten at det er snakk om alle. Så fint at dine foreldre ikke har brukt praktisk hjelp og penger for å kjøpe seg fri. Du mangler tydeligvis noe siden verden er så svart hvitt i følge deg. 

Anonymkode: 70b8c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis jeg selv var narsissist så hadde jeg ikke prøvd å advare deg mot mennesker som muligens vil deg vondt.

Du får ha lykke til videre med familien din.

Anonymkode: 70940...abc

Søk hjelp a. Du virker ikke helt i vater. 

Anonymkode: cf880...81c

[AnonymBruker]

Det finnes narsissister som er foreldre men det finnes også narsissister som er voksne barn. Tenk litt på det før du dømmer alle som kutter ut foreldrene sine. 

Anonymkode: 9336b...989

[AnonymBruker]

Hver generasjon har sin greie. Jeg kuttet selv mine foreldre pga de ikke forsto mrg. Dessverre så har et av barna mine også kuttet meg ut.  Antakeligvis pga jeg ikke forstår vedkommende. 

LA VEDKOMMENDE VÆRE I FRED, frem til de selv ønsker å ta kontakt.

Anonymkode: 88dcb...637

[AnonymBruker]

Uff, det er min største skrekk at barna mine skulle kuttet kontakten med meg. Heldigvis tror jeg ikke det kommer til å skje, den ene voksne datteren min ønsker at jeg bor i nærheten når hun får barn, og den andre straks voksne forteller meg hver uke at jeg er «verdens beste mamma» . Og jeg er en helt vanlig, skilt mamma som har gjort så godt jeg har kunnet i oppveksten deres.

Når TS sin voksne datter/sønn har kuttet kontakten er det på en måte for sent, tilliten og nærheten må bygges opp før de er blitt voksne er da min erfaring. Vanskelig å komme på banen i ettertid.

Anonymkode: 4ba99...bec

[AnonymBruker]

Du har ikke så mye annet valg enn å bli den som legger deg langflat her, og lar ditt barn diktere hvordan dette skal gå fremover. 

Du må holde deg på "godsiden" med barnet ditt for å få lov til å ha en relasjon med barnebarna dine. Det er det hn ønsker og trenger, at det er du som gir der og at du ikke utfordrer det skjøre som etter hvert bygger seg opp. 

Si unnskyld. Si at du forstår at du har gjort noe feil og at du ønsker å rette opp i det. At det ikke finnes noe annet du ønsker mer enn å ta en prat og finne ut av hvordan du kan få barnet ditt tilbake. Så lytter du. Så sier du at du skal gjøre det du klarer. Så gjør du det. Alt mens du passer på å være så respektfull som mulig. 

Anonymkode: e925c...19f