Dette er ADHD

[Gjest Bellatrix]

Selvfølgelig. Oppfølging er også viktig. Men jeg er ikke enig i at det er for lett å få diagnosen. Utredningen foregår ofte over flere år og involverer barnet, foreldrene, skole/barnehage, ppt, bup og mange instanser. Skal du ha utredning som voksen går de gjennom hele livet til personen, og h*n må bevise at h*n hadde problemer før h*n var 7 år. Foreldre blir involvert, og det er langt mer enn bare å si at man føler seg litt urolig.

[Gjest Gjest]

Utredningen foregår ofte over flere år og involverer barnet, foreldrene, skole/barnehage, ppt, bup og mange instanser.

←

Jeg vet nå ikke helt hvor god utredningen er - fordi ;

når du som foreldre går med på en utredning har som regen barnehagen eller skolen allerede lagt til rette for diagnosen i de fleste tilfeller fordi de finner at barnet har adferdsvansker som følge av at personalet finner det vanskelig å forholde seg til barnets behov - i mange mange flere tilfeller enn vi kanskje liker tenke på er det faktisk slik at man allerede har stilt diagnosen man ønsker bare å få den "bekreftet" av de rette instanser.

Dette har jeg opplevd med ett av mine barn, skolen "bestemte" at barnet hadde tilpasningsvansker og var psykisk ustabil - kallet inn PPT og det ble en laang utredning der skolen og PPT var såre enige om at barnet trengte hjelp og ekstra ressurser mens psykologer og fagpersoner vi kontaktet mente barnet var meget veltilpass, kommet langt for alderen og hadde store ressurser skolen ikke klarte ivareta. Vi tok barnet ut av skolen og over i en annen skole - oppfølgingen var enormt annerledes, barnet fikk gode skussmål og er i dag en voksne og meget dyktig person som aldri har glemt den læreren som nesten klarte få satt barnet i en bås over unormal med adferdsproblemer - nå skal det også sies at denne læreren noen år senere ble fratatt jobben som følge av denne "praksisen" og at både skolen og PPT fikk en ripe eller to i lakken - men det forsvarer ikke at mitt barn (og sikkert mange andres også) i lang tid måtte leve under et press der de ble fortalt at de var annerledes..

Dette bør vi jobbe for å unngå, vi bør fokusere på å lære opp de som har ansvar for barna våre til å kjenne alternativene, til å vite hvordan de skal sette grenser og legge faste rammer - vi er for lite flinke...

[Carrot]

Så enig i det siste som ble sagt : FOKUS må ligge i å LÆRE opp de som skal jobbe MED barn til alternative metoder - heller enn på å diagnostisere og medisinere som et første alternativ..

[Carrot]

Og la meg legge til at jeg ikke er imot medisiner der det virkelig er det eneste alternativet, men jeg tror vi for lett tyr til tabletter og håper det skal fikse alt.. Når det av og til kan fikses med litt innsats fra oss selv...

Endret 28. februar 2006 av Carrot

[Tiit]

Selvfølgelig. Oppfølging er også viktig. Men jeg er ikke enig i at det er for lett å få diagnosen. Utredningen foregår ofte over flere år og involverer barnet, foreldrene, skole/barnehage, ppt, bup og mange instanser. Skal du ha utredning som voksen går de gjennom hele livet til personen, og h*n må bevise at h*n hadde problemer før h*n var 7 år. Foreldre blir involvert, og det er langt mer enn bare å si at man føler seg litt urolig.

←

Jeg tror det er store forskjeller i hvor lang tid som brukes for å sette diagnose. Jeg vet at det har blitt satt diagnoser på barn etter kort tid, hvor det ikke er gått særlig mye inn på småbarnsalderen til barnet. Og dette er også barn som vi vet har vært utsatt for traumer. SÅ ender de likevel opp med en diagnose, og thats it.. Det er rimelig frustrerende. Og her legges vekta på urolige barn, impulsive barn, konsentrasjonsvansker, som kan forklares ut fra helt andre forhold enn biologi. Beviselig.

[Tiit]

Men jeg har også sett at barn har fått veldig god hjelp av medisin. Det er helt sikkert.

[Gjest Gjest]

Huff, jeg synes nå det er mye bryderi og mas med disse ADHD-barna...*sukk* skolen begynner å bli full av diagnoser og ingen "normale" igjen..

*oppgitt lærer*

[Gjest Gjest]

Huff, jeg synes nå det er mye bryderi og mas med disse ADHD-barna...*sukk* skolen begynner å bli full av diagnoser og ingen "normale" igjen..

*oppgitt lærer*

←

Du er virkelig helt på jordet og bør finne deg et annet yrke fortere enn f.....!

Har du tenkt på hvor vanskelig hverdagen til ADHD barna og foreldrene deres er? Herregud, jeg er helt sjokkert. Du ser ut til å mangle alt som heter empati. For ikke å snakke om intelligens!

[Gjest Kane]

Huff, jeg synes nå det er mye bryderi og mas med disse ADHD-barna...*sukk* skolen begynner å bli full av diagnoser og ingen "normale" igjen..

*oppgitt lærer*

←

Skjønner hva du mener jeg og skulle ønske der var flere lærere som deg som ville se disse barna som "normale" heller enn "cases" som har en diagnose og derfor skal behandles deretter...

Med strengere rammer i skolen i dag, mer disiplin som vi foreldre mangler ( vi skal megle og diskutere med ungene for de må jo få ha en mening og være enige i grensene osv.. blæh..) ville nok noen av ADHD barna fungere bedre i et "vanlig" læremiljø..

Skjønner godt at lærerene er oppgitt, ikke får de ressurser de har krav på, ikke får de tid til å hjelpe fordi de har 20-29 andre elever å ta seg av også.. Klart de er oppgitt..

Men løser medisin problemene?

[Gjest Bellatrix]

Men jeg har også sett at barn har fått veldig god hjelp av medisin. Det er helt sikkert.

←

Det har jeg også.

[Gjest gjesta]

Jeg må også si at jeg reagerte på den arrogante holdningen til lederen for ADHD kompetansesenteret, Gerd Strand. Det bekymrer meg at en som henne skal videreformidle og lære opp andre m.h.t ADHD barn og medisinering. Dette fordi at hun ikke kunne se skadevirkningen enkelte kan få av medisiner, og også det at hun var kun fokusert på medisiner og ikke det faktum at medikamenter er et suplimang til annen behandling. Jeg fikk inntrykk av at det bare var å medisinere ADHD barna, noe som resten av samfunnet ville være tjent med.

←

Jeg er helt enig med deg at Gerd Strand var en dårlig representant for de som er for medisinering. Kanskje hun ble valgt fordi hun nettopp ble tafatt og ikke taklet kameraet så godt? Hadde jeg ikke hatt den kunnskapen jeg har om ADHD og hadde et barn som ble tilbudt medisin så hadde jeg også blitt skeptisk.

Anbefaler alle som er interessert i ADHD om å lese boka "Barn og unge med AD/HD" Den er utgitt på Tell forlag og kan bl.a. kjøpes hos adhd-foreningen Den tar for seg ulike tema som adhd og jenter, pedagogisk hjelp, å være foreldre mm. Hvert kapittel er skrevet at ulike fagfolk. Pål Zeiner er redaktør for boka. Han er overlege/barnepsykiater ved Drammen BUP og medlem av det sentrale fagråd.

[Amanlis]

Hvis du har tigang på TV nå (1.3 kl 16.30), så er det et program på NRK2 som heter Jonas och värkligheten, som handler om en gutt med ADHD.

Veldig bra synes jeg.

[Gjest Bellatrix]

Hvis du har tigang på TV nå (1.3 kl 16.30), så er det et program på NRK2 som heter Jonas och värkligheten, som handler om en gutt med ADHD.

Veldig bra synes jeg.

←

Den gikk på NRK1 for en stund siden. Veldig bra dokumentar.

[Gjest guiseppe]

...og jeg anbefaler denne boken om temaet:

Tittel

Hyperaktive barn : kosthold og tilsetningsstoffer

Forfatter

Øgaard, Arne

(klippet fra deichman på nett)

Endel barn blir bedre av å følge dietter som feks Reichelt-dietten. Fatter ikke foreldre som ikke prøver ut dette før de løper til apoteket og henter Ritalin.

[Gjest Rubina D]

Bare sånn at det er sagt: Min sønn på 6 år skal begynne på skolen til høsten. Etter mange skjemaer, tester og selvransakelse hos oss foreldrene har han fått diagnosen adhd.

Vi har bare prøvd to forskjellige medisiner: ritalin og dexedrin ( metamina ettersom dexedrin går ut av markedet ).

Han er nå medisinert med dexedrin, MEN vi slår oss ikke til ro med det. Det er NÅ den virkelige jobben begynner.

Det er nå vi skal lære ham alt han ikke har kunnet lært pga adhd. Han skal lære om tålmodighet, konsekvenser av sine egne handlinger, samspill med andre etc etc.

Vi slår oss ikke til ro med at han er medisinert han må fortsatt lære " ønsket adferd ". Det er dette som er den virkelige jobben.

Det er ett h*****e å komme seg til utredning. Når man begynner på jobben etterpå ser man tilbake på tiden rundt utredningen som rene himmelen.

Men NOEN barn får denne diagnosen urettmessig, det er sant.

Og til de av dere som ikke allerede vet dette : Jeg har adhd selv, men jeg klarer meg fint uten medisiner fordi jeg har bare en liten grad av dette. Til gjengjeld har jeg tilrettelagt arbeid og huset fullt av "huskelapper".

Og i tillegg stempel som "problembarnet" fra barndommen av.

Hvordan ville livet mitt vært med medisiner??????

Hvem vet. Kanskje hadde jeg hatt det bedre i barndommen og gjennom alle skoleårene??? Kanskje kanskje ikke......

Men vil jeg gi mitt barn retten til ett likeverdig liv som "normale" barn har?????

Svaret er JA. Men men kan ikke hvile på laurbærene med ett medisinert barn. Det er som sagt nå jobben begynner.................................

[Gjest Bellatrix]

Lykke til med skolebarnet!

[Gjest Rubina D]

Takk for det. Vi håper at det går bra