Dette er ADHD

[Gjest Gjest]

Så da er det ikke ungen vi ikke liker,det vi ikke  liker er lidelsen/sykdommen !!

←

Selvfølgelig - i teorien.

I hverdagen kobler vi ungen til lidelsen. Det er svært vanskelig å tenke at man skal bli sint på en diagnose og bare den. Barnet og diagnosen er jo en helhet, derfor blir man irritert på hele barnet (forhåpentligvis uten å vise det til barnet).

Jeg snakker nå ikke om pedagoger som skal vite "alt" om dette, foreldrene eller andre nære relatert til barnet, jeg snakker om alle de andre som må lide for at et barn har ADHD: alle de som går i klassen!

[Gjest Gjest]

Poenget mitt er at det er så lett å skrike om skule og alt det der, men lærarar flest er ikkje spesialpedagogar med spisskompetanse på alle mulige liingar som siste gjest her skriv.

←

Det jeg mente var nettopp at lærere ikke er spesialpedagoger, selv ikke spesialpedagoger har spisskompetanse på alle felt. Jeg tror derfor at barna av og til har størst glede og nytte av å gå i en klasse som spesialiserer seg på nettopp deres problemer for en kortere eller lengre periode. Kompetansen som kan samles på et sted blir da dessuten mye større.

[Gjest Gjesten]

Ja, det var det eg prøvde å uttrykke, at eg var einig med deg gjest i at ikkje alle lærarar var spesialistar.

[Gjest Gjest]

Ja, det var det eg prøvde å uttrykke, at eg var einig med deg gjest i at ikkje alle lærarar var spesialistar. 

←

Vi som har erfart en del lærere gjennom årene kan vel trygt og sikkert fastslå at de ikke er eksperter, det er helt sikkert. Hverken på fag, formidlingsevne, kreativitet eller mennesker..

[Gjest Gjesten]

Og så er det så kjekt når ein kan ta ei heil yrkesgruppe over ein kam! Det likar eg og, for det blir så fruktbare og kreative diskusjonar av slikt. Sånt som får samfunnet og verda til å gå framover, og som gjer at ein får utveksla så enormt mykje erfaring!!

( For alle som ikkje skjønte det...)

[alices]

Hei alle sammen, jeg er ny her, men dette reagerte jeg på, så her er jeg.

Min sønn født i 1988 fikk 9 poeng i apgar score ved fødselen(10 er max).

altså nesten perfekt score. Likevel hadde han mange problemer opptil 3 års alder.

Men etter han begynte i barnehagen da han var 3,5 år begynte sirkuset for vår del.

PPT ble koblet inn for han "slo". Det viste seg i ettertid at det var hans måte å ta kontakt på, sosial dårlig på å uttrykke seg.

På ppt fikk vi høre at vi var dårlige foreldre, jeg nektet å gå dit mere, det var sjikane av oss som foreldre. Vi var enige om oppdragelse og rutiner så vi skjønte ikke hva vi gjorde galt.

Vi gikk til barnelegen på sykehuset som vi hadde hatt god kontakt med og spurte om råd, og ble sendt til barneavd i Trondheim. Der tok de masse prøver mr og alt det fysiske prøvene som er nevnt tidligere.

Men det som slo meg var at det første legen sa da han så gutten var " Jeg kan si deg hva som feiler ham men vil vente til jeg får det bekreftet".

Gutten min fikk da diagnosen Tourettes Syndrom, senere når vi kom hjem fikk vi komme til Bup istedet for ppt og da ble det satt fortgang i utredningene og det tok tid og de var grundige. De spurte hvorfor vi dro til Tr-heim også, og vi forklarte dem det.

I 8 års alderen fikk han diagnosen ADHD , hyperkinetic står det også i papirene litt senere, og sist i 16 års alderen fant de ut at han også hadde Asberger Syndrom.

Da fikk jeg beskjed fra den personen som hadde meg inn på samtaler om gutten at" Nå må du ta vare på deg selv litt mere". Men hva gjør man ikke for sine barn.

Men vi har ikke klart det uten den lærerinnen han hadde fra 1-6 klasse som styrte klassen med fast og kjærlig hånd, jeg har ikke sett maken på gode og veloppdragne elever.

Ressurser fra det offentlige til skolen, hm nei dårlig opplegg der.

Eks. alternative oppgaver som ansvar for frukt og melkeutdeling er topp ansvar for våre barn, så de får røre seg ut av klasserommet når det blir litt urolig.

Hadde skolen fått ressurser så hadde de klart å ta hånd om alle elevene like bra.

Nå har han igjen fått kjempeopplegg på skolen i år men er veldig spent til neste år.

Skifte av miljø er alltid spennende, men likevel til tross for alle diagnosene vi satser hardt på at han skal komme seg ut i jobb hos en forståelsesfull arbeidsgiver når utdanningen er ferdig, en som vet at faste regler og rutiner betyr veldig mye i hverdagen.

Alle barn er forskjellige.

Husk det og les boka til Lisbeth som ble referert til tidligere.

Tilslutt til alle adhd folk og foreldre, det kan bare gå en vei =oppover

Stå på

[Gjest Gjest]

Greit nok. De kan ikke noe for det.

Ingenting av dette endrer på det faktum at ADHD-barn lager støy og dermed ødelegger arbeidsroen til alle de andre 20-25 barna som prøver å konsentrere seg i sin hverdag.

[Theka]

Greit nok. De kan ikke noe for det.

Ingenting av dette endrer på det faktum at ADHD-barn lager støy og dermed ødelegger arbeidsroen til alle de andre 20-25 barna som prøver å konsentrere seg i sin hverdag.

←

Nei, de kan ikke det, men tenk om det var ditt barn som hadde ADHD du!

Da hadde du nok hatt en annen mening. Tenk litt "tenk om det var mitt barn" før du skriver noe.

Endret 26. februar 2006 av Theka

[Gjest Gjest]

Barn har faktisk godt av å lære at vi alle er forskjellige, og at alle har gode og dårlige sider. Alle sliter med forskjellige ting. Min erfaring er at et ADHD barn i mange tilfeller kan lære de andre barna i klassen mye om det å tolerere anderledeshet.

En verdifull lærdom som mange her inne ser ut til å ha gått glipp av!

[Gjest Gjest]

Nei, de kan ikke det, men tenk om det var ditt barn som hadde ADHD du!

Da hadde du nok hatt en annen mening. Tenk litt "tenk om det var mitt barn" før du skriver noe.

←

Selv om mitt barn hadde vært et ADHD-barn ville det ikke endret på det faktum at det ødela for over 20 andre barn. Som forelder ville jeg ha måttet tenke alternative løsninger dersom de andre foreldrene mente dette var et problem for barna deres.

Lærerne tar jeg ikke med i betraktning en gang. Der går det så tregt at det er best å ordne opp selv.

[Gjest Gjest]

Selv om mitt barn hadde vært et ADHD-barn ville det ikke endret på det faktum at det ødela for over 20 andre barn. Som forelder ville jeg ha måttet tenke alternative løsninger dersom de andre foreldrene mente dette var et problem for barna deres.

Lærerne tar jeg ikke med i betraktning en gang. Der går det så tregt at det er best å ordne opp selv.

←

Du vil nok lære deg å moderere deg litt med årene. Håper det for din skyld. Hvis ikke du er enig, hadde det vært fint om du kan redde alle ADHDbarn fra alle disse ekle foreldre og offentlig hjelpeapparat som gjør så godt de kan.

Uansett ønsker jeg at du fremlegger hvordan foreldre, pedagoger, BUP og pårørende til ADHD barn skal forholde seg slik at disse barna kan få det bedre.

[Gjest Gjest]

Du vil nok lære deg å moderere deg litt med årene. Håper det for din skyld. Hvis ikke du er enig, hadde det vært fint om du kan redde alle ADHDbarn fra alle disse ekle foreldre og offentlig hjelpeapparat som gjør så godt de kan.

Uansett ønsker jeg at du fremlegger hvordan foreldre, pedagoger, BUP og pårørende til ADHD barn skal forholde seg slik at disse barna kan få det bedre.

←

Jeg ser ingen grunn til at jeg skal modere meg med årene. Vi diskuterer en sak her og jeg kan ikke forsvare alle. Jeg er den motparten som mener ADHD-barna ødelegger for de andre barna (selv om de ikke kan noe for det).

Nå snakker ikke jeg ADHD-barna sin sak, jeg snakker alle de andre barna som lider under bråket sin sak. Det er hovedsaklig dem jeg er opptatt av.

Pedagoger og foreldre/pårørende av ADHD-barna får ta seg av ADHD-barna, det er ikke min oppgave. De er de som har i oppgave å rede ut hva som er best for ADHD-barna (og de andre "normale" barna).

[Gjest Gjest]

DETTE ER DET RENE OG SKJÆRE VRØVL! Ingen får en diagnose pga. dårlig oppdragelse. Det kan nok hende at noen tanter og nabokjerringer mener at barnet ikkert har ADHD på et slikt grunnlag. Psykiatrien stiller aldri diagnoser på et slikt grunnlag. Nettopp derfor er det kjempeviktig at disse nabokjerringene (som naturligvis har barn som har oppført seg fint) får saklig informasjon ala den trådstarter kom med.

←

Hm... vet ikke det helt... Noen venner av oss fikk AD/HD-diagnose på sønnen sin over telefon, av en lege som aldri hadde sett gutten... En anerkjent lege innen probelmatikken, faktisk..

[Gjest Gjest]

Jeg ser ingen grunn til at jeg skal modere meg med årene. Vi diskuterer en sak her og jeg kan ikke forsvare alle. Jeg er den motparten som mener ADHD-barna ødelegger for de andre barna (selv om de ikke kan noe for det).

Nå snakker ikke jeg ADHD-barna sin sak, jeg snakker alle de andre barna som lider under bråket sin sak. Det er hovedsaklig dem jeg er opptatt av.

Pedagoger og foreldre/pårørende av ADHD-barna får ta seg av ADHD-barna, det er ikke min oppgave. De er de som har i oppgave å rede ut hva som er best for ADHD-barna (og de andre "normale" barna).

←

De øvrige barna som blir plaget kan man snakke til,nå inn til,de utøver forståelse,empati og finner raskt ut en metode å leke ifred på.

Ja de forstyrrer,jeg har jo selv et adhd barn,jeg ser den biten der.

For at det skal gå bra med disse adhd barna så tror jeg det er viktig at de er i helt normale miljøer/settinger for å lære sosialiseringen,dette tar lengre tid,men de vil klare det til slutt.

Så lenge det offentlige ikke kan tilby noe som funker 100% på en annen måte så blir våre barn prøvekluter og hakkefjøla for andre barn.

Urettferdig : JA !!

Urettferdig at vi i dagens samfunn med så mye spesialister ikke skal kunne tilby noe mer.

Urettferdig at det skal gå ut over andre barn.

Urettferdig at det skal stå på penger.

Urettferdig at andres barn skal få nedsatt trivsel ja kanskje læring pga uro/bråk/konflikter i klassen.

Og det er urettferdig at mitt barn med adhd ikke skal få de samme mulighetene med læring som alle andre.

det heter jo så fint at man skal møte barnet der det er,barna er forskjellige,har forskjellige utgangspunkt osv.

Og jeg har 2 barn til som ikke har adhd og jeg priser meg lykkelig.

Jeg har vært moren til den rampete ungen(adhd) og har møtt mange triste og leie foreldre oppigjennom årene.

Jeg forstår dem.

jeg var fortvila sjøl.

Søkte om hjelp men fikk ikke.

Nå står jeg på andre siden med 2 friske barn og får oppleve hvordan det er å være mor til frisk barn som blir terrorisert av adhd barn.

Så jeg ser hele situasjonen( i alle fall så godt jeg klarer )

Vi er en gjeng med foreldre som ønsker det beste for barna våre, og hvis vi ikke får mer oppfølging så kommer det til å utvikle seg dårlige voksenrelasjoner i skolesammenheng.

Jeg synes at foreldre med friske barn også skulle fått blitt tatt på alvor,at de kan få oppfølging,innformasjon osv.

For jeg med adhd barn ser min unge,men jeg ser også de andre fortvilte foreldrene som vil ha slutt på at disse " djevelungene" får ture frem som de vil.

Vi snakker masse om adhd barna,men den skjulte gruppen mener jeg også er foreldrene til de friske barna. For denne gruppen lider sammen med barna sine og føler seg sikkert maktesløse mange ganger( kan jeg tenke meg )

[Gjest gjesta]

Først av alt så vil jeg gi masse pepper til "gjest". Om det er den samme gjesten eller flere aner jeg ikke. Egentlig helt uinteressant. Jeg bare ser at "gjest" forstår fint lite.

HAR DU MØTT EN MED ADHD SÅ HAR DU MØTT EN!

Alt for mange barn får betegnelsen eller diagnosen ADHD der problemet egentlig er ubrukelige foreldre eller foreldre som har masse problemer, ikke greier å samarbeide etc.

←

Min sønn har fått diagnosen nå nylig. Anser det ikke som en lettvint løsning etter 4 år i hjelpeapparatet. Diverse tester og samtaler er gjennomført.

Uansett årsaken. ADHD-barna har ødelagt for mang et annet stille barn i deres skolehverdag, for å ikke snakke om lærernes..

ADHA-barna er et sant mareritt for pedagogisk personale og for medelevene. ADHD-barna skaper støy hver eneste dag, fra begynnelse til slutt og de skaper stress hos andre.

←

Det er her gjest viser at h*n ikke har kunnskap i det hele tatt.

Alle barn med ADHD er faktisk ikke hyperaktive. Det kan være det barnet som sitter stille for seg selv i et hjørne. Og uansett så viser hyperaktivitet seg på ulike måter.

Mi erfaring er at ein ikkje skal "ta" desse barna, ein skal vel generelt ikkje ta ungar så hardt, men ADHD barn likar at det er klare og faste rammer rundt dei, slik at dei veit kva dei har å forholde seg til. Dei likar vaksne som er tydelege og som klarar å ta ein del med eit smil, men samstundes viser at dette er ikkje greit.

←

Godt sagt attegløyma

Jeg ser at min sønn har behov for klare og faste rammer. Han må vite på forhånd hva som skal skje. Han er lite flink til å ta ting på sparket.

Mer enn normale barn så tror jeg at ADHD-barn trenger tydelige rammer og grenser. Det gjør livet lettere når de selv har et kaos oppe i hodet.

Jeg synes ADHD-barna bør få gå i egne klasser.

Det er ikke riktig at andre normale og rolige barn skal få hverdagen sin ødelagt av bråkete barn. "Arbeidsmiljøet" til alle elevene som ikke har denne diagnosen ødelegges direkte fordi ADHD-barna lager støy hele dagen hver dag. Det er alltid noe ekstra med dem! Noen klasser setter inn ressurser som en ekstra-lærer osv. men det skaper bare bråk!

Jeg er lei av at et helt system skal la 1 barn i hver klasse ødelegge for alle de over 20 andre, inkludert læreren.

←

Her er "Gjest" igjen med sine påstander som ikke har rot i virkeligheten.

Må få gjenta at har du sett en med adhd så har du sett EN.

Min sønn er ikke en av de som er hyperaktive. Han er den snille og greie. Skoleflink. Ikke ville han sloss heller. Litt veslevoksen faktisk. De jeg ville ha fjernet fra klassen var den som mobbet, den som hadde med seg kniv i tredje klasse, den som synes terroren den 11. september var ok, den som var voldelig verbalt og fysisk.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg: løsningen er aå la alle ADHD-barna ved hver skole gå i egne klasser. Så kan alle de rolige barna få jobbe i fred.

←

Gjest med sine usaklige påstander igjen.

Hva vil du gjøre med de som ikke har ADHD og som ikke er rolige. For de finnes ofte i hver klasse.

Hvis du har forstått det (?) så er det slik at ADHD-barna lager støy hver eneste dag i klasserommet på skolen. Denne støyen skaper stress for alle de andre barna og for læreren.

Det å ha kviser, være tykk, osv. er ikke støy og skader ikke miljøet til de andre barna.

Det er altså en gradsforskjell her.

←

Henviser bare til det jeg har skrevet før.

Det er vel slik tror jeg, at har man diagnose ADHD kan man få assistent, og da får skolen ekstra ressurser til dette.

Det som er virkelig tragisk i mine øyne er at andre som ser barn med ADHD ser bare sykdommen, ikke barnet, og dømmer derfor barnet for sykdommen deres.

Trist, ikke bare skal barna forholde seg til sin egen sykdom, men andres fordommer også.

←

Man har ikke rett til en assistent bare fordi man har diagnosen ADHD.

Første hindring er kommuneøkonomien. De bestemmer hvor mange timer du får innvilget av hva barnet har behov for. Det er aldri 100%.

Fikk et råd at man alltid skal klage på avgjørelsen på antall timer med tilpasset undervisning.

Jeg har ikke gjort det. Føler at det er litt sent. Min sønn går siste året på ungdomsskolen. Ingen medisin kan redde karakterene hans. Ingen ekstra undervisning heller.

Jeg måtte bare skrive dette. Ble så provosert av denne debatten og holdningene til enkelte.

Jeg tørr vel knapt si at mitt barn har adhd for da vil omgivelsene stemple han som en urokråke og bråkemaker.

Samtidig så vil jeg gi en til alle foreldre med barn med ADHD og som er hyperaktive. Dere har en tøff jobb. Den blir ikke lettere av at samfunnet fordømmer og stigmatiserer barn med adhd og deres foreldre.

Stå på!

Endret 27. februar 2006 av Persille

[Ann Mari]

Til Persille

Vil gi deg en , og få lov til å fortelle deg at det virker som om du er kjempeflink til å stå på for barna dine, og det virker som du ser helheten. Det er alltid veldig lett å stå på utsiden og ha sterke meninger om ting man ikke kan godt nok, eller aner noe om i det hele tatt. Og disse menneskene er så utrolig irriterende, det vet jeg litt om da jeg har en sønn med et fysisk handikapp.

Stå på, og hev hodet over alle besservissere, de finnes overalt

[Gjest Carrot - ikke logget inn]

Tror du virkelig ikke at folk med adhd lider av det selv? Selvfølgelig gjør de det.

←

Unnskyld meg - men har du lest alt jeg har skrevet her eller plukket du bare ut det som passet for deg liksom?

Nei, jeg tror ikke noe om ADHA og de som har det - jeg har lest MYE om dette - se linken jeg la til tidligere for eksempel.

OG jeg har en med ADHD i klassen til ett av mine barn så jeg kjenner hans situasjon, samt at jeg jobber tett sammen med to som har ADHD - så jeg TROR ikke noe - jeg har sett masse og jeg VET at de lider - MEN.. Der er alltid flere sider, Mange lider IKKE! - de føler en befrielse over å slippe medisinering OG det å bli puttet i bås og bedt om å "holde seg innenfor rammen" Så ikke ALLE lider under ADHD..

Og Jeg lurte på hva "Ellapille" mente med dette : Ja adhd er en forklaring for en viss adferd,og man kan selvfølgelig leve med adhd med og uten medisiner,men det finnes grader av dette også.

Så spar meg for spydigheter!

Dessuten lurte jeg på en sak - Du skriver, og jeg siterer;

Hvis Ritalin kan hjelpe dem til et bedre liv, så spiller det vel ikke så stor rolle om man ikke har bevis for den kjemiske ubalansen vel?

Spiller det ingen rolle hvordan en slik ubalanse kan påvirke kroppen til et barn, ha konsekvenser vi ikke kjenner til som de kanskje lider under senere? Bare fordi enkelte voksne ikke takler å ha et barn i miljøet som oppfører seg utenfor "rammen"?

Og så kommer du med kommentarer som

Du virker i hvert fall som et stort mareritt for barn med handicap. Klager du på barn som sitter i rullestol også?

Kanskje noe gikk galt ved fødselen? Mangel på surstoff o.l.?

Har DU grunnlag for dette da? Har man noen gang påvist at ADHD kommer av "skader" oppstått under fødsel? I så fall kan du legge det frem da - for dette er virkelig en sterk påstand å komme med, nettopp fordi det faktisk er erstatningsansvar inni bildet i så fall...

Men - kanskje du tenker litt mer før du hopper på og velger en kvass og irettesettende - av og til direkte sårende - tone neste gang?

C.

[Gjest gjesta]

Til Persille

Vil gi deg en  , og få lov til å fortelle deg at det virker som om du er kjempeflink til å stå på for barna dine, og det virker som du ser helheten. Det er alltid veldig lett å stå på utsiden og ha sterke meninger om ting man ikke kan godt nok, eller aner noe om i det hele tatt. Og disse menneskene er så utrolig irriterende, det vet jeg litt om da jeg har en sønn med et fysisk handikapp.

Stå på, og hev hodet over alle besservissere, de finnes overalt

←

Takk skal du ha, Ann Mari.

En klem til deg også og til alle andre som har barn som ikke er helt A4.

Vi har iallfall vært åpne om diagnosen. Dersom sønnen min blir forhåndsdømt pga denne, så sier det mer om de som fordømmer enn om ham.

[Amanlis]

Vi har iallfall vært åpne om diagnosen. Dersom sønnen min blir forhåndsdømt pga denne, så sier det mer om de som fordømmer enn om ham.

←

Flott sagt!!

[Gjest Bellatrix]

Unnskyld meg - men har du lest alt jeg har skrevet her eller plukket du bare ut det som passet for deg liksom?

Nei, jeg tror ikke noe om ADHA og de som har det - jeg har lest MYE om dette - se linken jeg la til tidligere for eksempel.

OG jeg har en med ADHD i klassen til ett av mine barn så jeg kjenner hans situasjon, samt at jeg jobber tett sammen med to som har ADHD - så jeg TROR ikke noe - jeg har sett masse og jeg VET at de lider - MEN.. Der er alltid flere sider, Mange lider IKKE! -  de føler en befrielse over å slippe medisinering OG det å bli puttet i bås og bedt om å "holde seg innenfor rammen" Så ikke ALLE lider under ADHD..

Og Jeg lurte på hva "Ellapille" mente med dette : Ja adhd er en forklaring for en viss adferd,og man kan selvfølgelig leve med adhd med og uten medisiner,men det finnes grader av dette også.

Så spar meg for spydigheter! 

Dessuten lurte jeg på en sak - Du skriver, og jeg siterer;

Spiller det ingen rolle hvordan en slik ubalanse kan påvirke kroppen til et barn, ha konsekvenser vi ikke kjenner til som de kanskje lider under senere? Bare fordi enkelte voksne ikke takler å ha et barn i miljøet som oppfører seg utenfor "rammen"?

Og så kommer du med kommentarer som

Har DU grunnlag for dette da? Har man noen gang påvist at ADHD kommer av "skader" oppstått under fødsel? I så fall kan du legge det frem da - for dette er virkelig en sterk påstand å komme med, nettopp fordi det faktisk er erstatningsansvar inni bildet i så fall...

Men - kanskje du tenker litt mer før du hopper på og velger en kvass og irettesettende - av og til direkte sårende - tone neste gang?

C.

←

Ritalin virker og gjør livet langt bedre for mange med adhd, da synes jeg ikke at man skal la være å medisinere. I hvert fall når det likevel ikke får skadevirkninger. Ja, det har værtt forsket på dette. Jeg har sett ADHD-personer i nær familie få et nytt og bedre liv(nei, jeg snakker ikke om en person). Og, jeg vet at adhd-en deres ikke bare er et problem fro omgivelsene, men også for dem selv.

Hvordan jeg vet at adhd kan komme av skade under fødselen? Jeg har ingen link nå, men dette har jeg lest flere steder. Dessuten har jeg snakket med andre som vet mye om adhd som også sier det. Jeg tror ikke hverken barn eller voksne med adhd blir medisinert fordi de ikke passer inn i rammen, men for at de skal få en bedre hverdag.