Barn innom i barnefri uke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Spørsmål til dere som ikke er sammen med / bor med forelderen til barna og har delt omsorg eller en type samværsordning. Den uka (eller tiden) dere ikke har barna, pleier de å komme innom dere? Her kommer guttene mine støtt og stadig innom (bor en km fra hverandre, barna er i skolealder og syklet selv avstanden). Det er veldig koselig forsåvidt. Men det blir jo litt uforutsigbart når de kommer hit og ikke i min barnefrie uke. Jeg gir de gjerne mat og er med de, men innimellom har jeg jo planer eller hatt besøk hvor det ikke har passet like godt. Og har tenkt meg ut i dating livet snart igjen, og hva da om jeg plutselig har besøk og de dukker opp? Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 8beea...b8b

Min gjør det ofte, å selv om jeg har kjærestebesøk så går det greit. Men kan jo være at jeg er borte eller opptatt, så har avtalt at vi ringer på pappa uker og avtaler så Finnerud alltid tid

Anonymkode: d265a...66b

[AnonymBruker]

Jeg har også mine barn 50/50. De er ofte innom her i de ukene hvor det er pappauke. Jeg gir aldri beskjed at i dag skal jeg dit eller dit, hvis jeg ikke er hjemme. De har egne nøkler og de skjønner at jeg enten er på jobb eller gjør noe annet hvis de kommer og jeg ikke er hjemme. Har jeg besøk og de kommer, er det bare hyggelig at de kommer når jeg har besøk. Når det gjelder menn så er det ikke noe jeg ønsker å dra inn i mitt hjem. Ja, jeg vet jeg høres sær ut, men det er sånn det er. Det er ikke bare mitt hjem, men også ungene sitt hjem. Om jeg møter noen som jeg får interesse for, vil jeg møte han for eksempel hjemme hos han eller andre steder. Nettopp fordi jeg ikke ønsker ungene plutselig kommer hjem også er det en fremmed mann de møter. 

Anonymkode: a3fee...2bf

[AnonymBruker]

Man er 100% forelder. Jeg klarer ikke forholde meg til dette tøyset om min og din tid. Å ha barn er uforutsigbart. Om du ikke klarer å sjonglere selvrealiseringen din med mammarollen.. så tenker jeg barnet kommer først. Jeg etterpå. Man kan fint ha en avtale på å sende sms el først for å unngå overraskelser, men mest fordi det hadde blitt ubehagelig for barnet.. ikke fordi det var stress for meg å ikke få fritida mi.

Anonymkode: 76eb2...f49

[Lille39]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Spørsmål til dere som ikke er sammen med / bor med forelderen til barna og har delt omsorg eller en type samværsordning. Den uka (eller tiden) dere ikke har barna, pleier de å komme innom dere? Her kommer guttene mine støtt og stadig innom (bor en km fra hverandre, barna er i skolealder og syklet selv avstanden). Det er veldig koselig forsåvidt. Men det blir jo litt uforutsigbart når de kommer hit og ikke i min barnefrie uke. Jeg gir de gjerne mat og er med de, men innimellom har jeg jo planer eller hatt besøk hvor det ikke har passet like godt. Og har tenkt meg ut i dating livet snart igjen, og hva da om jeg plutselig har besøk og de dukker opp? Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 8beea...b8b

Elsker når jentungen kommer innom. 
Dette er hjemmet hennes så jeg forstår ikke hvorfor det er et problem for deg? 
Jeg savner snuppa mi hver dag jeg. 🥰

Syns det er viktig at de føler seg trygge og elsket og kan føle at de kan komme når som helst. 

[AnonymBruker]

Her var det mye mammapoliti....blir helt matt av svarene her innpå. Vi har også 50/50 og her ringes det ned når jeg har barnefri. Jobber ofte kveld,  er på treninger, turer og ja. Jeg har også en kjæreste (halshugg meg) som jeg har hjemme hos meg når barnet ikke er her..........99% av gangene barnet ringer, går det helt fint at hun kommer. Om det ikke passer er hun videre med sin far. Jeg ringer opp dit også om det er noe spesielt jeg ønsker å ta henne med på. Veldig fleksible. Ikke alltid hun har anledning heller fordi hun er ute med venner. ALLE har et liv. Også etter man blir forelder. 

Hørtes jo ut som om en skal være med barnet sitt 24/7. Det var jeg heller ikke når jeg og barnefar var sammen - da var jeg også på jobb, trening osv....I mine uker med barnet har jeg 100% fokus på henne og vi koser oss veldig. Barn har godt av å se voksne har et liv også, og å vite at vi ikke sitter og sørger og venter på dem mens de er hos den andre.........for en holdning å ha på enkelte.....

Anonymkode: b78fd...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS her! Elsker barna overalt og synes det er hyggelig at de stadig er innom altså ☺️ Tenkte bare mer hvordan dere andre gjør det, om dere f eks har planlagt venninnemiddag (eller date (skal vel snart ut på markedet)) og ungene ramler inn døren. Vil jo ikke avvise egne barn og de er jo alltid velkomne. Likevel så er jo ikke timingen optimal om jeg står midt i forberedelser eller har besøk med en bedre middag og vin.. (Eller verre, om jeg i fremtiden har date hjemme). Må man gi opp helt et eget liv i barnefri uke? Hva blir rett her?

Anonymkode: 8beea...b8b

Om de er så gamle at de kommer syklende en kilometer utpå kvelden er de vel godt oppe i tenårene? Og da gjør de vel som tenåringer flest - henger på eget rom og ordner ting for seg selv, om foreldrene har selskap?

Et besøk der mamma sitter pent kledd og drikker vin med en fremmed mann er vel nok til at de mulig blir mer forsiktig

Anonymkode: b1a68...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her var det mye mammapoliti....blir helt matt av svarene her innpå. Vi har også 50/50 og her ringes det ned når jeg har barnefri. Jobber ofte kveld,  er på treninger, turer og ja. Jeg har også en kjæreste (halshugg meg) som jeg har hjemme hos meg når barnet ikke er her..........99% av gangene barnet ringer, går det helt fint at hun kommer. Om det ikke passer er hun videre med sin far. Jeg ringer opp dit også om det er noe spesielt jeg ønsker å ta henne med på. Veldig fleksible. Ikke alltid hun har anledning heller fordi hun er ute med venner. ALLE har et liv. Også etter man blir forelder. 

Hørtes jo ut som om en skal være med barnet sitt 24/7. Det var jeg heller ikke når jeg og barnefar var sammen - da var jeg også på jobb, trening osv....I mine uker med barnet har jeg 100% fokus på henne og vi koser oss veldig. Barn har godt av å se voksne har et liv også, og å vite at vi ikke sitter og sørger og venter på dem mens de er hos den andre.........for en holdning å ha på enkelte.....

Anonymkode: b78fd...fad

Helt enig med deg. Sånn hadde jeg det også.  Det er nok en del bitre damer her inne, som overhode ikke har noe eget liv. 

Anonymkode: 2045c...ab1

[Stacy__]

Herregud! For noen svar du har fått, TS! Selvfølgelig kan du be barnefar eller barna selv ringe å spørre før de er innom i dine barnefri uker, det skulle bare mangle. Du kan bare begrunne det med at «fint å ha beskjed i tilfelle jeg ikke er hjemme». Det er ikke behagelig for ungene å dukke opp midt i en ost og vin kveld med voksne eller en date. Da er det faktisk mer skånsomt å ha regelen om å sende sms / tinge før man kommer. 
 

Og nei, man er ikke dårlig mor av den grunn! Alle svarene her om «da er du ikke en god nok forelder» og «da setter du dine behov foran barna» er bare bullshit! Du har full rett til å ha dine avtaler i barnefri uker, det skulle bare mangle! 
 

Jeg er gift og bor sammen med barnefar, selv jeg er ikke med ungene mine 24/7. Jeg har barn som er mye yngre enn TS sine, men vi har  barnefri innimellom, både alene og sammen. Da sitter besteforeldre barnevakt, det er koselig både for barna og besteforeldrene. Vi er ikke dårlige foreldre, selvom vi en gang i måneden drar på date/har ost og vin kveld/ gjør andre ting som ikke er veldig barnevennlige. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men det blir jo litt uforutsigbart når de kommer hit og ikke i min barnefrie uke.

Anonymkode: 8beea...b8b

Skjerp deg. Foreldrerollen er ikke forutsigbar.

Anonymkode: d9e0f...dde

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (3 minutter siden):

Herregud! For noen svar du har fått, TS! Selvfølgelig kan du be barnefar eller barna selv ringe å spørre før de er innom i dine barnefri uker, det skulle bare mangle. Du kan bare begrunne det med at «fint å ha beskjed i tilfelle jeg ikke er hjemme». Det er ikke behagelig for ungene å dukke opp midt i en ost og vin kveld med voksne eller en date. Da er det faktisk mer skånsomt å ha regelen om å sende sms / tinge før man kommer. 
 

Og nei, man er ikke dårlig mor av den grunn! Alle svarene her om «da er du ikke en god nok forelder» og «da setter du dine behov foran barna» er bare bullshit! Du har full rett til å ha dine avtaler i barnefri uker, det skulle bare mangle! 
 

Jeg er gift og bor sammen med barnefar, selv jeg er ikke med ungene mine 24/7. Jeg har barn som er mye yngre enn TS sine, men vi har  barnefri innimellom, både alene og sammen. Da sitter besteforeldre barnevakt, det er koselig både for barna og besteforeldrene. Vi er ikke dårlige foreldre, selvom vi en gang i måneden drar på date/har ost og vin kveld/ gjør andre ting som ikke er veldig barnevennlige. 

(først; jeg er i mot ordbruken hos enkelte i denne tråden)

Men jeg er for at barna skal føle seg hjemme i eget hjem, da min oppfatning (med mange venninner) er at barna er lykkeligst når de føler seg fullt ut hjemme begge steder, og ikke er fordelt etter et skjema. 

Er ikke skilt, og er ikke skilsmissebarn. Mulig derfor jeg har det synet. Mitt hjem er/var mitt hjem. Nå, som godt voksen, sender jeg en sms før jeg dukker opp. Svaret er alltid "selvfølgelig".  Men fortsatt opp i 20-årene, som student, låste jeg meg inn når jeg ville, selv om jeg hadde en hybel. 

For hvordan skal du løse dette når du får tenåringer? For de vil komme og gå litt, allerede fra tenårene vil det være uforutsigbart. Fra 16 overnatter jo mange litt hos kjæreste. Du og far vil på et tidspunkt ikke kunne anta at de ikke låser seg inn når som helst, og må med det utgangspunkt ta litt hensyn til hva dere gjør i barnas hjem. 

Anonymkode: b1a68...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Spørsmål til dere som ikke er sammen med / bor med forelderen til barna og har delt omsorg eller en type samværsordning. Den uka (eller tiden) dere ikke har barna, pleier de å komme innom dere? Her kommer guttene mine støtt og stadig innom (bor en km fra hverandre, barna er i skolealder og syklet selv avstanden). Det er veldig koselig forsåvidt. Men det blir jo litt uforutsigbart når de kommer hit og ikke i min barnefrie uke. Jeg gir de gjerne mat og er med de, men innimellom har jeg jo planer eller hatt besøk hvor det ikke har passet like godt. Og har tenkt meg ut i dating livet snart igjen, og hva da om jeg plutselig har besøk og de dukker opp? Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 8beea...b8b

Sønnen min vet at jeg er en del borte når han er hos pappa, så han ringer alltid og sjekker om jeg er hjemme. Handler ikke om å spørre om lov, han vet han ikke trenger det, men han vil helst komme innom når jeg er hjemme.

Anonymkode: ec896...d78

[AnonymBruker]

Både far og jeg har selvsagt åpne hjem for barna selv om de bor hos den andre den uken. Det er kun når vi er på reiser (jobbreiser) at vi må gi beskjed om at de ikke kan komme innom. I slike tilfeller snakker jeg og far sammen om det.

Utover det er hjemmene våre barnas hjem uavhengig om de er hos den andre eller ikke. 

Anonymkode: 66886...07e

[AnonymBruker]

Her var det mange bastante folk gitt. Man er ikke en dårlig forelder selv om man spør hva andre gjør med tanke på at det ikke alltid passer at barna kommer når barna har pappauke. Det har ingenting med at de ikke er velkomne, eller at man er dårlig forelder. Når livet har skjedd, og man dessverre har blitt skilt, må det være lov å ha et liv den uka man ikke har barn. Spørsmålet er helt legitimt, og burde absolutt være lov å spørre uten å bli sabla ned av så mange her inne. 

Vi har barna 50/50. Den uka jeg ikke har ungene, er jeg mest mulig sosial, pusser kanskje opp litt, er mye avsted osv, for å få dagene til å gå. Ungene kommer og går, men det er faktisk ikke alltid det er så praktisk at de kommer, da jeg har lagt planer med hensyn i at jeg ikke har ungene den dagen. Og det må faktisk være lov. 

Dere som sier TS må bruke barnevakt. Skal hun ringe etter barnevakt for å få noen til å se etter barnet den uka hun faktisk ikke har ansvaret for de?? Det handler ikke om å være en dårlig forelder som ikke ofrer seg nok for barna. Det handler om at enkelte her inne blir helt maniske på å virke mest mulig perfekt som forelder, og rakke ned på de som har et liv utenom barna. 

Her sender de eldste barna ei melding eller gir beskjed i forkant om de tenker komme innom. Dette på grunn av mat, og å vite om jeg er hjemme. (Jeg lager kun porsjonsmat nok til en person når jeg ikke har barna, så har de ikke sagt ifra, er det ikke nok mat til de. ) Minste kommer som regel uten å si ifra, men han kommer primært for å leke med venner hos meg. Det er veldig koselig at de er her ekstra, men det er helt innafor at de skjønner at det ikke alltid passer. (Men de er alltid velkomne, og det hender de er her uten at jeg er her, uten at det er et problem) De sier ikke ifra om de bare skal innom for å hente noe selvsagt. Men i forhold til date (noe jeg ikke har begynt med), så ville jeg lagt det til kveldene. Dine barn er så små at de vel neppe er hos deg til langt på kveld? 

Anonymkode: bd82f...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du starter vel ikke med dating hjemme umiddelbart. Treff folk ute. 

Det om de kommer og du lager middag til venner skjønner jeg ikke problemet med. Kan ikke barnet være med, eller være på rommet  sitt? 

Det er ikke ditt hus. Men deres, ditt og barnas 

Anonymkode: ae6d6...bc8

Det er dette jeg heller ikke forstår. Har folk virkelig et så anstrengt forhold til barna sine og vennene sine? Javel, så kommer de innom akkurat når du har tre venninner på besøk og drikker vin, hva er problemet med det? Bare hyggelig. Da er jo «barna» såpass store at de kan slå seg ned og prate litt, og så stikker de vel etterhvert ut eller går på rommet sitt. 

Anonymkode: ec57e...59c

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Her vanket det bank i kjent KG-stil😂 ikke bry deg Ts, vi som ikke legger vrangvilja til skjønner hva du mener.

Nå er ikke jeg skilt med barnefar, men jeg har ingen problem med å skjønne problemstillingen! Jeg syns det var et godt forslag tidligere i tråden om å sende melding i forkant «tilfelle du ikke er hjemme», og så ser jeg for meg at jeg ved venninnemiddager ol kan man heller avtale at de kommer innom dagen etter på middag eller noe. 

Anonymkode: 0091d...51a

Er vel slikt at det kommer mye rart i slike tråder. 

Nei, er ikke vanlig med en type impulsstyrt samværsordning etter samlivsbrudd, der barnas impulser hva dem har lyst til styrer. Det vanlige er ordning og struktur. 

Skal begge foreldre lage middag til barna, og så se om dem velger å spise hos den enna eller andre?

Handler ikke om å ikke ønske å ha sine barn, er sikker på at TS hadde ønsket å ha barna 100 %. Det å ha forutsigbarhet og struktur i livet, det bør TS få lov til å ønske uten usaklig kritikk. 

TS, hos de fleste løser seg dette nok så naturlig, da den foreldre som har sin uke (som er det vanlige), har omsorg for barne denne uken. Hvis det er behov for noe annet, så avtales det mellom de voksne. Har du snakket med far? Han syns nok ikke det er særlig stas å lage middag og se på maten som blir kald fordi barna henger hos deg. 

[Yuvia]

Hei TS! Ser mange ufine kommenterer og tenker meg at man ikke forstår at det er stor forskjell på det _forutsigbare_  hverdagsliv og det _fangete_ man får om man er skilt og skal planlegge utifra hverdag med/uten barn. Er selv enslig forelder med en bf som har barna minst mulig og er fanget i egen hverdag da jeg ikke kan lage planer.

 

jeg ser helt spørsmålet ditt og tenker at det er helt fint å gi beskjed til barna: de er alltid velkommen! I pappa sine uker legger du gjerne ærend og planlegger litt annerledes og da må de gi en beskjed eller ringe før de kommer- i tilfelle du skal trene/ikke er hjemme/ er borte. Og det er helt greit. Du er et eget menneske med et liv du også og barna vil nok forstå dette! ❤️ 

så fint at barna er så gode og trygge med deg er mitt inntrykk fra tråden din. Vitner om flott forelder 🌼

[AnonymBruker]

Her har det kommet inn mange svar siden jeg sjekket i går kveld ☺️ Takk for alle innspill 🙏 Vet ikke helt om hvordan jeg skal forklare ting for jeg opplever at en del ikke forstår hva jeg mener.. Det handler jo nettopp om at barn er velkomne alltid og at det er deres hjem også. Samtidig som jeg ønsker å vite hvordan dere gjør det i uken barna ikke er hos dere. Om det da er meningen at man skal sitte på vent uten noe eget liv eller sosialt liv, eller om man faktisk kan ha et sosialt liv og hvordan løse det til det beste for barna. De fleste, både de som bor med og de som bor uten den andre forelderen, gjør jo noe sosialt for seg selv. Og vi som ikke bor med den andre forelderen, for oss er det vel mest naturlig å gjøre det den uken vi ikke har barna? Til sammenligning for dere som bor med den andre forelderen, om dere har barnevakt av f eks besteforeldre, og har planlagt vennemiddag med vin, da hadde det kanskje vært litt upraktisk om barnet dukket opp på sykkel akkurat da? Eller har dere aldri barnevakt? 
 

Jeg spør her etter hvordan løse dette på en best mulig måte for barna, nettopp for at de ikke skal kjenne på at de ikke er velkommen og at de ikke skal kjenne på at de må spørre. Det er kjempefint at de er innom nå og da 

Anonymkode: 8beea...b8b

[Miss Clara]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Spørsmål til dere som ikke er sammen med / bor med forelderen til barna og har delt omsorg eller en type samværsordning. Den uka (eller tiden) dere ikke har barna, pleier de å komme innom dere? Her kommer guttene mine støtt og stadig innom (bor en km fra hverandre, barna er i skolealder og syklet selv avstanden). Det er veldig koselig forsåvidt. Men det blir jo litt uforutsigbart når de kommer hit og ikke i min barnefrie uke. Jeg gir de gjerne mat og er med de, men innimellom har jeg jo planer eller hatt besøk hvor det ikke har passet like godt. Og har tenkt meg ut i dating livet snart igjen, og hva da om jeg plutselig har besøk og de dukker opp? Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 8beea...b8b

Jeg levde slik med mine skilt foreldre var 12 år da dem skilte seg, bodde to uker hos hver og hadde gått avstand i mellom dem. Men jeg måtte kontakte dem hvis jeg ønsket å komme på besøk. Jeg hadde full forståelse for det, de hadde jo et privatliv dem også. Akkurat som at jeg ikke ville at dem bare skulle komme inn på mitt rom, uten å ba nå banke på først.

[AnonymBruker]

Atte hæ?

Anonymkode: d1c45...624

[Dojakitty]

Noen av svarene i denne tråden vitner jo om folks intelligens. 
 

Men jeg skjønner hva du mener ts. Jeg kan ikke relatere til problemet ditt da dette aldri har vært en sak her. Barna må kjøres eller hentes. Og menn kommer ikke inn i dette huset før jeg er 100% sikker på at de ikke skal ut igjen. Har enda ikke kommet til det stadiet. Vil anbefale deg det samme,barn skal ikke måtte være redd for å forstyrre mamma på date eller møte forskjellige menn i stua om de stikker innom en kveld.