Marius Borg Høiby

[TrineTrollet]

PusheenPusheen skrev (1 time siden):

Vi vet likevel en del om den som er omsorgsperson i nevntes oppvekst, og det er nevnt utallige ganger i tråden. Sett i kontekst, er det ikke urimelig å anta at grensesettingen har vært slapp. Ingen her påberoper oss fasiten, men vi understreker at med den infoen vi har, samt hvordan vi har hørt beskrivelser av MM og til og med sett videoer av, hørt svar på spørsmål, sett henne være lynings på noen når hun kommer ut av et fly, vi har dette infamøse brevet (ja, igjen), er det påfallende å tro at hun gjør ting på sin måte uten så mye vilje til å få innspill utenfra. Er hun er curligmamma, så kan hun sannsynligvis ha gått i en og annen felle. Det snakkes som om vi bare finner på ting, men vi henter jo alt dette fra et sted og så bruker vi litt logisk tenkning og setter ting i kontekst. 

En mor har åpenbart en sentral rolle i sitt/sine barns liv, og påvirker dem gjennom oppdragelse og erfaringer på ulike måter. Vedr. eldste sønn Marius, og det at han til de grader er havnet utpå skråplanet, er relevant å gjøre seg noen betraktninger omkring, også i denne tråden. 
Jeg støtter meningene dine om at mor har påvirkningskraft, og vi vet en hel del om sider ved henne som kan speile noe av MBH sin personlighet. Du gir noen eksempler, og jeg poster en link som har vært publisert her før, som en påminnelse.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/barberte-av-meg-alt-haret/10822444/
 

Les den, og vi kan dra ut mye fra denne som kan være utfordrende for barn å være/bli vitne til fra en mor. Nå skal ikke dette være et psykologianalyse, så jeg ytrer linken som en opplysning om hva hun selv, MM, har uttalt både i boken og i intervjusetting. 
La meg løfte en ting, slik som at hun sier at hun har problemer med forventninger. Å være i opprør som 50 årig voksen kronprinsesse! En mor er en sterk referanseperson i det å heve seg over hvilke forventninger som hun gikk inn i med åpne øyne ved å si ja til å gifte seg kongelig. Det at hun selv kom til at hun ikke lenger ville bry seg om de kongelige forventningene er helt utrolig og svært overraskende. Selvsagt har sønnen fått med seg urolighetene innad i familien omkring hennes opprør, ref. henne selv! 



 

[PusheenPusheen]

TrineTrollet skrev (1 time siden):

En mor har åpenbart en sentral rolle i sitt/sine barns liv, og påvirker dem gjennom oppdragelse og erfaringer på ulike måter. Vedr. eldste sønn Marius, og det at han til de grader er havnet utpå skråplanet, er relevant å gjøre seg noen betraktninger omkring, også i denne tråden. 
Jeg støtter meningene dine om at mor har påvirkningskraft, og vi vet en hel del om sider ved henne som kan speile noe av MBH sin personlighet. Du gir noen eksempler, og jeg poster en link som har vært publisert her før, som en påminnelse.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/barberte-av-meg-alt-haret/10822444/
 

Les den, og vi kan dra ut mye fra denne som kan være utfordrende for barn å være/bli vitne til fra en mor. Nå skal ikke dette være et psykologianalyse, så jeg ytrer linken som en opplysning om hva hun selv, MM, har uttalt både i boken og i intervjusetting. 
La meg løfte en ting, slik som at hun sier at hun har problemer med forventninger. Å være i opprør som 50 årig voksen kronprinsesse! En mor er en sterk referanseperson i det å heve seg over hvilke forventninger som hun gikk inn i med åpne øyne ved å si ja til å gifte seg kongelig. Det at hun selv kom til at hun ikke lenger ville bry seg om de kongelige forventningene er helt utrolig og svært overraskende. Selvsagt har sønnen fått med seg urolighetene innad i familien omkring hennes opprør, ref. henne selv! 



 

Veldig interessant og det bekrefter mange tanker jeg har gjort meg. Kan det som ytres i artikkelen gjenspeile andre aspekter i livet? Hvis hun selv er dårlig på forventninger, er det ikke urimelig å tro at hun derfor forventer mindre av andre rundt seg, fordi hun selv vegrer seg for å gjøre det som forventes av henne? Kun en tanke. Spesielt å gifte seg med en kronprins hvis du ikke liker at folk forventer noe av deg. Å være kongelig er kanskje en av de mest forventningsfulle rollene som finnes her til lands.

Endret tirsdag kl 12:15 av PusheenPusheen
Autokorrektur

[FruR]

Når kronprinsen sier hun har problemer med forventninger så leser jeg det som at hun sliter med å tilpasse seg og tåle konstruktiv kritikk og høre på råd. Jeg mistenker ( her gjør jeg en logisk antagelse utfra det hun selv sier) at hun lett føler seg mislykket, det være seg i rollen som mor eller kronprinsesse hvis  noen er kritiske til henne eller prøver å rettlede ( utfra hva jeg leser om Marius i media så kan det virke som han ligner litt på mor her ?) 

Jeg har selv traumer som gjør at jeg sliter når jeg opplever å bli begrenset eller ikke strekke til inkludert når andre setter grenser eller krav eller kommer med kritikk som minner meg på begrensninger jeg har. Traumer ga også problemer med følelsesregulering. Sånn sett kjenner jeg meg mye igjen i Mette Marit og Marius og har en viss grad av forståelse.
 

Å ha Svenno som far, få et uplanlagt barn med adhd som du så tar med deg når du  gifter deg  inn i kongefamilien må ha vært utfordrende. Bare balansen mellom emosjonell støtte, grensesetting og ekstra veiledning enkelte adhd foreldre må håndtere må være tøft alene uten alt det andre. (Så tror jeg ikke MM fikk til denne balansen med Marius og hun har jo hatt en smått passiv aggressiv kommentar om noen velmenende råd under sønnens oppvekst jeg mener hinter om at hun ikke ville ta i mot råd her).For Marius så har det nok vært super utfordrende å bli dratt ufrivillig inni den rollen han har og jeg kan lett se for meg at han har følt på å ikke passe inn noe sted og når du legger til adhd problematikk på toppen av det så kan ikke det ha vært lett.

MEN det er noe med å faktisk kunne se seg selv i speilet , ta ansvar for sine feil og mangler selv der det kan forklares med  diagnoser eller oppvekst. Personlig har å gjøre dette fått meg til å føle meg så mislykket og råtten som person og derfor har jeg vært redd for å gå dit tidligere men det var så verdt det på andre siden når jeg klarte å stå i det ubehaget av å ta ansvar. Når du klarer og tørr det før du så mye igjen for det. Både i form av relasjoner til andre og jeg får det bedre med meg selv også. 

Vil også legge til at dette unnskylder ikke Marius og for det han har gjort. Han er fortsatt ansvarleg, Det jeg ville med dette innlegget var vel å forklare at jeg forstår hvorfor det kan være vanskelig å innrømme feil og  jeg forstår at man kan ha ting man sliter med som forklaring men både MM og M kunne tjent mye på å ta ansvar og være ydmyk. 
 

 

Endret tirsdag kl 12:01 av FruR

[Istapp]

Krokenguri skrev (4 timer siden):

Men du vet ikke hva de har gjort og ikke gjort. Du ser bare alt det gale han har gjort, du ser ikke alt det gale de har hindret han i å gjøre. Så hvem er du til å uttale deg om det, med ingen kunnskap  om hva de har gjort og ikke. Antar du vet like mye om dette som  resten av verden.  Absolutt ingenting 

Les min kommentar, som du referer, en gang til!

[Istapp]

FruR skrev (24 minutter siden):

Når kronprinsen sier hun har problemer med forventninger så leser jeg det som at hun sliter med å tilpasse seg og tåle konstruktiv kritikk og høre på råd. Jeg mistenker ( her gjør jeg en logisk antagelse utfra det hun selv sier) at hun lett føler seg mislykket, det være seg i rollen som mor eller kronprinsesse hvis  noen er kritiske til henne eller prøver å rettlede ( utfra hva jeg leser om Marius i media så kan det virke som han ligner litt på mor her ?) 

Jeg har selv traumer som gjør at jeg sliter  begrensninger inkludert når andre setter grenser eller krav eller kommer med kritikk som minner meg på begrensninger jeg har. Traumer ga også problemer med følelsesregulering. Sånn sett kjenner jeg meg mye igjen i Mette Marit og Marius og har en viss grad av forståelse.
 

Å ha Svenno som far, få et uplanlagt barn med adhd som du så tar med deg når du  gifter deg  inn i kongefamilien må ha vært utfordrende. Bare balansen mellom emosjonell støtte, grensesetting og ekstra veiledning adhd enkelte adhd foreldre må igjennom må være tøft alene uten alt det andre. Og for Marius så har det nok vært super utfordrende å bli dratt ufrivillig inni den rollen han har og jeg kan lett se for meg at han har følt på å ikke passe inn noe sted og når du legger til adhd problematikk på toppen av det så kan ikke det ha vært lett.

MEN det er noe med å faktisk kunne se seg selv i speilet , ta ansvar for sine feil og mangler selv der det kan forklares med  diagnoser eller oppvekst. Personlig har å gjøre dette fått meg til å føle meg så mislykket og råtten som person og derfor har jeg vært redd for å gå dit tidligere men det var så verdt det på andre siden når jeg klarte å stå i det ubehaget av å ta ansvar. Når du klarer og tørr det før du så mye igjen for det. Både i form av relasjoner til andre og jeg får det bedre med meg selv også. 

 

 

Hvilke følger en eksperimenterende, utprøvende periode i ungvoksenliv har gjort, annet enn et svangerskap i samme tidsperiode, vet vi ikke følger av verken på den ene eller andre. Påvirkning og langtidskonsekvenser er ulike fra person til person om de er kongelige eller oss andre dødelige.

[TrineTrollet]

PusheenPusheen skrev (1 time siden):

Veldig interessant og det bekrefter mange tanker jeg har gjort meg. Kan det som ytres i artikkelen gjenspeile andre aspekter i livet? Hvis hun selv er dårlig på forventninger, er det ikke urimelig å tro at hun derfor forventer mindre av andre rundt seg, fordi hun selv verger seg for å gjøre det som forventes av henne? Kun en tanke. Spesielt å gifte seg med en kronprins hvis du ikke liker at folk forventer noe av deg. Å være kongelig er kanskje en av de mest forventningsfulle rollene som finnes her til lands.

Nettopp, det er slik jeg også knytter holdninger sammen. At en mor dropper å forholde seg til hvilke forventninger man/i dette tilfellet både kongehuset/Kongen og det norske folk settes i praksis en ny standard. Når en inngiftet kvinne/kronprinsesse tar seg en såvidt stor frihet som å sette seg selv før den omtalte forventningene, så er det en oppførsel som omtrent slår ut veggene til monarkiet. ( Her ber jeg Forumansvarlig om å lese relevansen i det å knytte personer og hendelser sammen, hvilke ikke alltid er mulig å skille fra hverandre. Det er ikke alltid mulig å single ut knytninger, relasjoner, bånd ) 

Droppes viktige forventninger til seg selv som kongelig/forelder, så sier det seg selv at man stiller særdeles svakt i forhold til barn/ungdom/voksne barn ift. disse referansene. 

[FruR]

Istapp skrev (5 minutter siden):

Hvilke følger en eksperimenterende, utprøvende periode i ungvoksenliv har gjort, annet enn et svangerskap i samme tidsperiode, vet vi ikke følger av verken på den ene eller andre. Påvirkning og langtidskonsekvenser er ulike fra person til person om de er kongelige eller oss andre dødelige.

Enig det, det kan også være en stor faktor her men poenget med å ta ansvar og være for egne handlinger uansett hva det skyldes står. 

[Kvittre]

AdonisFFM skrev (14 timer siden):

    Vi får vente og se hva rettsvesenet sier til slutt. Ingen av oss kjenner vel til realitetene hee og hva pressen skriver har i utgangspunktet null holdbarhet i retten. 

Du kan jo høre på hva politiet sier da. Det er ikke så vanskelig og skille pressekonferanse om tiltale fra politiet, og en forside fra se& hør. Han har allerede sittet i varetekt, han har blitt arrestert 3 ganger. 

[Istapp]

FruR skrev (3 minutter siden):

Enig det, det kan også være en stor faktor her men poenget med å ta ansvar og være for egne handlinger uansett hva det skyldes står. 

Ja, absolutt, men det kan også forklare handlinger som kan skyldes en skyldfølelse. Og det kan være handlinger som det ikke nytter i etterkant, å ta ansvar for, men føler skyld for at ble en konsekvens av egne handlinger. Foreldre kan jo, uten å ha et eksperimenterende, utsvevende ungvoksenliv føle skyld for hva som f.eks. skjedde i tidlig svangerskap (før man visste man var gravid), hva man gjorde i etterkant osv.

[pøbelsara]

Morgan Le Fay skrev (3 timer siden):

Nå var det du som hevdet at det ville være «uetisk» å forske på ulike oppdragelses-stiler, fordi man da måtte gjennomføre eksperimenter.

Det ville ikke bare vært uetisk, det ville vært umulig, fordi det er så mange variabler man ikke kan kontrollere.
Det stemmer heller ikke det du hevder, for man kan undersøke det på mange andre måter, som observasjon, livsløpsanalyser, spørreundersøkelser osv.

Ingen har hevdet at atferd har en enkel årsak. Alle vet at det er et komplekst samspill mellom arv og miljø i bred forstand.

Kriminalitet er ofte assosiert med dårlige oppvekstvilkår, fattigdom, omsorgssvikt osv. Det rimer jo tilsynelatende dårlig i dette tilfellet. Derfor er det jo litt interessant å se på andre variabler. 

Poenget mitt var jo nettopp at  at man kan ikke fastslå at det er en spesifikk faktor som har forårsaket en annen  i noe så komplekst og sammensatt som oppvekst og barndom og ungdomstid. - og at  det kan man heller  ikke i forske på og få klare svar på, uten å bruke metoder som ikke lar seg gjennomføre i praksis -  og fordi dersom man skulle forsøke seg på å fastslå en spesifikk årsakssammenheng, ville man måtte lage  en studie med to sett barn hvor det ene settet barn fikk en dårlig oppdragelse  og de andre ikke, og det kan man  or det første ikke klare - og det ville dessuten være meget uetisk.   Akkurat som du sier.

Mulig jeg var flåsete når jeg fremstilte det, men man kan ikke lese en slik studie  som den som ble lenket til her, og fastslå at MBH ble slik han ble fordi vi/noen antar at) han fikk en ræva oppdragelse/ikke har fått nok grenser under oppveksten.

Det kan vi ikke. En oppvekst er en uhyre kompleks greie hvor man utsettes for en hel rekke påvirkninger hele tiden. 

Forøvrig vil jeg oppfordre til bittelitt mer velvillig lesing. 

[FruR]

Istapp skrev (14 minutter siden):

Ja, absolutt, men det kan også forklare handlinger som kan skyldes en skyldfølelse. Og det kan være handlinger som det ikke nytter i etterkant, å ta ansvar for, men føler skyld for at ble en konsekvens av egne handlinger. Foreldre kan jo, uten å ha et eksperimenterende, utsvevende ungvoksenliv føle skyld for hva som f.eks. skjedde i tidlig svangerskap (før man visste man var gravid), hva man gjorde i etterkant osv.

Jeg tenker at det å ta ansvar og virkelig sitte å kjenne på at du er lei deg og innrømme det at du skammer deg og kanskje være ærlig om det vil kunne hjelpe å lette en skyldfølelse og gjøre ting litt lettere å leve med for alle følelsesmessig. Også i den situasjonen du beskriver. Så må du tåle å stå i at noen kanskje  ikke vil ta mot unnskyldninger eller tilgi og du må tåle at du kanskje har gjort ting som ikke kan praktisk rettes oppi men da har du hvertfall  eid det du har gjort og rettet opp i dine emosjonelle følger rundt det.   Jeg mener dette også gjelder i den situasjonen du beskriver rundt rus i svangerskap, 

Endret tirsdag kl 12:27 av FruR

[Krokenguri]

1600 skrev (27 minutter siden):

Foreslår at du leser svarene du får. Her får du det igjen.

https://psycnet.apa.org/record/1994-05949-001

Altså, denne avhandlingen som brukes til nær sagt all videre utdanning innen barnepsykologi, argumenterer for at barn med f.eks ADHD (altså neuropsycological deficits) blir verre av å få uten grenser, disiplin og støtte.

Bjørnetjenester går altså stritt imot det denne spesialisten argumenterer for.

Jeg kjenner svært godt til adhd. 

Ja viktig  med grenser med adhd. Men  det hjeper  ikke på alle med adhd. Du får ikke kuret vekk adhd med grenser. Setter du feil grenser , så ender du med å gjøre det enda værre. 

Selv  om du har adhd,  så kan man ikke skylde på grensene etc for at du slår noen. Den n3d adhd har lært å ikke slå. Som barn  vil jeg strekke meg til at de er litt unnskyldt på diagnosen, til  de har motatt lærdommen.   Å skylde på det  som barn,  ok de er i læring. Som voksen nei.  Voldtektsmann er ikke noe du blir pga adhd.  Hverken i ung eller voksen alder. 

[Kvittre]

Margit777 skrev (5 timer siden):

Er vel liten vits å fjerne simkortet, er jo ikke der ting bli lagret mer som i gamledager.

Gammelt og utdatert narkotriks.

Marius er heldigvis ikke spesielt smart og oppdatert. 

[TigerK]

pøbelsara skrev (3 timer siden):

Jeg tror ikke det.
 

Jeg mener at slutningene som ble trukket av artikkelen var feil. Bla når man forveksler «noen» med «mange», og konkluderer med absolutte årsakssammenhenger. Det vet nok både du og jeg at ikke er slik man skal bruke forskning og teorier. 
 

 

Det er bred enighet innen seriøse forskningsmiljøer og fagpersoner som jobber og forsker innen barns oppvekst og utvikling. Dette gjelder både innen psykologi, pedagogikk og psykiatri. Jeg finner det både spekulativt og uetisk å fremstille seriøs og bredt anerkjent kunnskap som noe det er usikkerhet om. Litt på samme måte som det skapes usikkerhet rundt om jorda er flat, om vaksiner virker og hva det nå skal være. Det skal man være fryktelig forsiktig med. Forskere jobber på en måte hvor de i utgangspunktet tror noe (en hypotese) og så setter de igang med å forsøke å MOTbevise den hypotesen. Altså, de forsøker ikke å finne bevis på at det er sant, men bevis på at det IKKE er sant. Kan de ikke bevise at det ikke er sant, så styrker det hypotesen. Når flere forskere så forsøker å motbevise hypotesen og ikke heller DE klarer det, så kan man med en viss sikkerhet si at hypotesen er rett. Forskning handler altså ikke om en vilkårlig person som setter seg ned ved laptoppen sin og leter frem bevis på at hen har rett. Det handler heller ikke om å plage barn (selvom noen av Pavlovs metoder var litt på kanten) for å se hva som skjer. Slike studier på barn er longitudinelle, de går over år, noen ganger generasjoner. Så å avfeie slik forskning med et «huff» viser en meget skremmende holdning til etablert kunnskap. 
Barn, selv barn med ganske alvorlige diagnoser innen atferd og utviklingsforstyrrelser, har gode muligheter til å utvikle seg normalt med rette oppvekstvilkår. Men de trenger klare tilbakemeldinger og konsekvenser gjennom oppveksten for å utvikle et godt moralt kompass. Marius BH ser ikke ut til å ha et slikt veletablert kompass.  

[Morgan Le Fay]

pøbelsara skrev (14 minutter siden):

Poenget mitt var jo nettopp at  at man kan ikke fastslå at det er en spesifikk faktor som har forårsaket en annen  i noe så komplekst og sammensatt som oppvekst og barndom og ungdomstid. - og at  det kan man heller  ikke i forske på og få klare svar på, uten å bruke metoder som ikke lar seg gjennomføre i praksis -  og fordi dersom man skulle forsøke seg på å fastslå en spesifikk årsakssammenheng, ville man måtte lage  en studie med to sett barn hvor det ene settet barn fikk en dårlig oppdragelse  og de andre ikke, og det kan man  or det første ikke klare - og det ville dessuten være meget uetisk.   Akkurat som du sier.

Mulig jeg var flåsete når jeg fremstilte det, men man kan ikke lese en slik studie  som den som ble lenket til her, og fastslå at MBH ble slik han ble fordi vi/noen antar at) han fikk en ræva oppdragelse/ikke har fått nok grenser under oppveksten.

Det kan vi ikke. En oppvekst er en uhyre kompleks greie hvor man utsettes for en hel rekke påvirkninger hele tiden. 

Forøvrig vil jeg oppfordre til bittelitt mer velvillig lesing. 

Men du tar altså feil. Det går veldig fint an å forske på sammenhenger, årsaker og risikofaktorer uten å utføre eksperimenter på små barn. 

For eksempel er det en sammenheng mellom å selv ha blitt utsatt for vold som barn og det å utøve vold selv som voksen.
 

Og nei: Selvsagt betyr ikke det at alle som blir utsatt for vold blir voldelige, eller at alle som er voldelige har vært voldsutsatt selv. Ingen har heller påstått noe sånt, så jeg skjønner ikke helt hvem du argumenterer i mot.

Men man vet faktisk en hel del om sammenhenger og risikofaktorer, og det helt uten å utføre eksperimenter.

At sammenhengene er komplekse , betyr ikke at man ikke kan si noe om risikofaktorer. 

[TigerK]

pøbelsara skrev (19 minutter siden):

Poenget mitt var jo nettopp at  at man kan ikke fastslå at det er en spesifikk faktor som har forårsaket en annen  i noe så komplekst og sammensatt som oppvekst og barndom og ungdomstid. - og at  det kan man heller  ikke i forske på og få klare svar på, uten å bruke metoder som ikke lar seg gjennomføre i praksis -  og fordi dersom man skulle forsøke seg på å fastslå en spesifikk årsakssammenheng, ville man måtte lage  en studie med to sett barn hvor det ene settet barn fikk en dårlig oppdragelse  og de andre ikke, og det kan man  or det første ikke klare - og det ville dessuten være meget uetisk.   Akkurat som du sier.

Mulig jeg var flåsete når jeg fremstilte det, men man kan ikke lese en slik studie  som den som ble lenket til her, og fastslå at MBH ble slik han ble fordi vi/noen antar at) han fikk en ræva oppdragelse/ikke har fått nok grenser under oppveksten.

Det kan vi ikke. En oppvekst er en uhyre kompleks greie hvor man utsettes for en hel rekke påvirkninger hele tiden. 

Forøvrig vil jeg oppfordre til bittelitt mer velvillig lesing. 

Dette kan man absolutt vite mye om. Det har vært forsket mye på (uten å plage eller skade barn). Det du forsøker deg på (å trekke seriøs og anerkjent forskning i tvil, fordi det ikke passer med eget bilde på verden) er meget spekulativt, og skadelig for samfunnet generelt.

[pøbelsara]

TigerK skrev (Akkurat nå):

Det er bred enighet innen seriøse forskningsmiljøer og fagpersoner som jobber og forsker innen barns oppvekst og utvikling. Dette gjelder både innen psykologi, pedagogikk og psykiatri. Jeg finner det både spekulativt og uetisk å fremstille seriøs og bredt anerkjent kunnskap som noe det er usikkerhet om. Litt på samme måte som det skapes usikkerhet rundt om jorda er flat, om vaksiner virker og hva det nå skal være. Det skal man være fryktelig forsiktig med. Forskere jobber på en måte hvor de i utgangspunktet tror noe (en hypotese) og så setter de igang med å forsøke å MOTbevise den hypotesen. Altså, de forsøker ikke å finne bevis på at det er sant, men bevis på at det IKKE er sant. Kan de ikke bevise at det ikke er sant, så styrker det hypotesen. Når flere forskere så forsøker å motbevise hypotesen og ikke heller DE klarer det, så kan man med en viss sikkerhet si at hypotesen er rett. Forskning handler altså ikke om en vilkårlig person som setter seg ned ved laptoppen sin og leter frem bevis på at hen har rett. Det handler heller ikke om å plage barn (selvom noen av Pavlovs metoder var litt på kanten) for å se hva som skjer. Slike studier på barn er longitudinelle, de går over år, noen ganger generasjoner. Så å avfeie slik forskning med et «huff» viser en meget skremmende holdning til etablert kunnskap. 
Barn, selv barn med ganske alvorlige diagnoser innen atferd og utviklingsforstyrrelser, har gode muligheter til å utvikle seg normalt med rette oppvekstvilkår. Men de trenger klare tilbakemeldinger og konsekvenser gjennom oppveksten for å utvikle et godt moralt kompass. Marius BH ser ikke ut til å ha et slikt veletablert kompass.  

Poenget mitt var at den ble brukt FEIL - den fastslår ikke en bombastisk årsakssammenheng, Og ikke prøv deg med å plassere meg blant konspiteoretikere. 

 

Men nå gidder jeg ikke mer. 

[TigerK]

pøbelsara skrev (Akkurat nå):

Poenget mitt var at den ble brukt FEIL - den fastslår ikke en bombastisk årsakssammenheng, Og ikke prøv deg med å plassere meg blant konspiteoretikere. 

 

Men nå gidder jeg ikke mer. 

Men når man sier at seriøse forskere ikke kan vite dette, så er det feil, og et godt stykke inn i «alternative fakta»-leiren. 

[pøbelsara]

Morgan Le Fay skrev (11 minutter siden):

Men du tar altså feil. Det går veldig fint an å forske på sammenhenger, årsaker og risikofaktorer uten å utføre eksperimenter på små barn. 

For eksempel er det en sammenheng mellom å selv ha blitt utsatt for vold som barn og det å utøve vold selv som voksen.
 

Og nei: Selvsagt betyr ikke det at alle som blir utsatt for vold blir voldelige, eller at alle som er voldelige har vært voldsutsatt selv. Ingen har heller påstått noe sånt, så jeg skjønner ikke helt hvem du argumenterer i mot.

Men man vet faktisk en hel del om sammenhenger og risikofaktorer, og det helt uten å utføre eksperimenter.

At sammenhengene er komplekse , betyr ikke at man ikke kan si noe om risikofaktorer. 

Si det til hun som postet artikkelen du. jeg har aldri sagt at det ikke kan finnes sannsynlige sammenhenger eller risikofaktorer. Jeg sier at den ikke kan brukes til å fastslå en absolutt årsaksammenheng.

Endret tirsdag kl 12:51 av pøbelsara

[pøbelsara]

TigerK skrev (Akkurat nå):

Men når man sier at seriøse forskere ikke kan vite dette, så er det feil, og et godt stykke inn i «alternative fakta»-leiren. 

Jeg sa at man ikke kan vite at A forårsaker B. Slik det ble gjort.