Hvorfor fekk "vanleg folk," og ungdomer råd til egen bolig før utan hjelp av foreldre ?

[AnonymBruker]

1 hour ago, A new man said:

Men hvor butter det i mot i dag? 
 

Arbeidsinntektene er gode? Hva sier man? En sykepleier har 650 000? (De omtaler gjerne sykepleierindeksen, det er ikke for å henge ut yrkesgruppen) 

To sykepleiere har 1,3 i bruttoinntekt og kan låne fem ganger det? Det burde være nok til et førstegangskjøp? 

At enkeltpersoner kunne kjøpe alene tror jeg var vanskelig før også. 

Jeg tror kanskje det er kravet til egenkapital som setter grenser og som er problematisk. Sykepleierne i mitt eksempel må vel ha spart opp nærmere en million til sammen for å kunne låne maks?

Det er primært prisene. Mange føler og opplever mye rart, men ser man på harde fakta ser man fort at prisstigningen på bolig har vært usunt høy altfor lenge. Det har ført til at de som har hatt muligheten, har kjøpt seg spekulasjonsobjekter, som igjen har drevet prisene ytterligere oppover.

Norge hadde også inntil ca. 1990 et bedre regulert boligmarkedet der stat og kommune bidro til effektiv, sosial boligbygging. Boligbyggelagene var i en ikke altfor fjern fortid et verktøy for å få alle inn på boligmarkedet. Nå drives de primært som et hvilket som helst annet profittmotiverte firma.

Anonymkode: 9bd69...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Tidligere kunne folk gjøre ting selv. De kunne grave ut tom vha av en kompis med traktorgraver. Mure sin egen grunnmur og snekre selv.

Ingenting av det er tillatt i dag. Alt må man ha ferdigattest på for å få lån og da betyr det fagfolk til alt. Disse husene man bygde på 70 tallet må i snitt renoveres for 1.5 mill for å komme opp på dagens standard uansett.

Og INGEN er  idag villig til å legge seg på 70 tallstandard mtp. isolasjon, varmekabler, strømforbruk, standard på bad og kjøkken.

Blir som å sammenligne VW Boble med ny BMW. Bestefar kunne kjøpe boble men jeg har ikke råd til Mercedes S klasse.

Anonymkode: 18004...13c

Du tror moderne standard er bedre? Eneste som er bedre, er isolasjon og varmetap. Men levetid til moderne bygg er kort, pg av byggematteriale og hermetisk tett vil ting rotne

Anonymkode: 6b997...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk lever mer enn greit på en inntekt i dag også, hvis man lever etter en 70-talls standard. Mine familie hadde to inntekter, og faren min en deltidsjobb i tillegg. Allikevel var de tre-barns foreldre og over 30 år i 1972 da de bygde nettopp et slikt husbankhus det her er snakk om, og det var sparing i årevsvis før og etter, veldig nøktern levestandard, billig mat, billigste bil, billigste ferier, lite klær, lite alt, hjemmesydd og hjemmedyrket, brukte aldri penger på noe. Et kamera for eksempel, det ble bokstavelig talt spart til i åresvis. Jeg husker godt vi fikk tv, jeg er født i '72. Og telefon (etter mange år), og da var det strenge restriksjoner på å ringe. Mora mi fikk en hårføner til bursdag et år, stor stas, kostet sikkert 200,- kr. Vi sparte til ekstra kosemat til jul og til vinterferien som gikk til lånt hytte, da fikk vi sjokolade for eksempel. Faren min gjorde mye av byggingen selv, og det tok selvfølgelig mange år før vi etterhvert kjøpte møbler og innredet kjeller-etasjen.
Garasjene ble satt opp langt uttpå 80-tallet. 
En onkel kausjonerte, hvis ikke hadde de ikke fått husbanklånet, mine besteforeldre var alle fire pensjonister på en pensjon og ble ikke godtatt i banken. 

Nå sitter mine 80-år gamle foreldre på en enebolig med to fine bad, kjøkken, kunst og møbler, men hvis de selger, får de sikkert 4 mill eller mer for det huset, men en alderstilpasset leilighet koster mer. Vil ikke si de var heldige, de ville ikke klart seg på en inntekt da jeg var liten, og de har ikke bodd seg rike. 

Anonymkode: 83227...924

Æh, jeg er alene med barn på én inntekt, jeg vil ikke si vi lever greit. Ingen bil, ingen ferier, jeg verken snuser eller røyker, osv. Hårføneren min er 15 år gammel 😝

Anonymkode: b9deb...51b

[A new man]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er primært prisene. Mange føler og opplever mye rart, men ser man på harde fakta ser man fort at prisstigningen på bolig har vært usunt høy altfor lenge. Det har ført til at de som har hatt muligheten, har kjøpt seg spekulasjonsobjekter, som igjen har drevet prisene ytterligere oppover.

Norge hadde også inntil ca. 1990 et bedre regulert boligmarkedet der stat og kommune bidro til effektiv, sosial boligbygging. Boligbyggelagene var i en ikke altfor fjern fortid et verktøy for å få alle inn på boligmarkedet. Nå drives de primært som et hvilket som helst annet profittmotiverte firma.

Anonymkode: 9bd69...591

Ja, en kan lett se at for eksempel OBOS har blitt en vanlig utbygger og en vanlig bank. 
 

Folk tjener mye mer enn før også, men det er ikke tvil om at prisene har gått opp mer. Spesielt sentralt i de store byene, men sånn blir det med befolkningsøkning og når alle på død og liv skal bo innenfor ring 3, helst ring 2. 

Jeg mener fortsatt at problemet er egenkapital og at man skal kjøpe bolig alene før man etablerer seg, ikke først og fremst prisene eller byggekostnader. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Var de fleste hjemmeværende? Skal ikke uttale meg om sekstitallet, men av alle i min klasse på 70-tallet var det kun to som hadde hjemmeværende mødre. Sier ikke at det var normen, altså, bare lurer på hvor du har tallene fra. 

Anonymkode: 5ea5b...829

Var nygift på i 81, kjente ingen hjemmeværende mødre i min generasjon

Anonymkode: 0df25...b87

[AnonymBruker]

Slutt med dette generasjonsperspektiv-tullet! Er det de eldre sin feil om det regner eller at sola skinner også? 

Anonymkode: 09d91...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Var de fleste hjemmeværende? Skal ikke uttale meg om sekstitallet, men av alle i min klasse på 70-tallet var det kun to som hadde hjemmeværende mødre. Sier ikke at det var normen, altså, bare lurer på hvor du har tallene fra. 

Anonymkode: 5ea5b...829

Boligpolitikken var uansett at en arbeiderlønn skulle holde til en bolig. Jo, de fleste gifte kvinner med små barn var hjemme på sekstitallet. Når barna ble større og klarte seg som nøkkelbarn, og med husholdningsmaskiner som ga mer tid,  fikk de ofte deltidsjobber utover 70 tallet, og noen også heltidsjobber . Familien hadde 2 inntekter, og en holdt til altså til bolig. Så da bygde deg seg hytter, begynte og reise til « syden « osv for ekstrainntekten. Det satte en helt ny standard. Det gjorde også at boligprisene gikk opp , for i generasjonen etter var det 2 inntekter som kjøpte bolig. Samtidig som man ville ha hytter og reise til « syden» som foreldrene sine. 
jeg gikk i barnehagen på 70- tallet, og alle som gikk i barnehagen hadde jo mødre i jobb, men når jeg begynte på skolen møtte jeg mange som ikke hadde gått i barnehagen fordi mødrene var hjemme. Ingen av bestemødrene mine jobbet når barna var små. De var opptatt med barnepass, 4 timer i bryggerhuset, 2 timer på og lage middag osv. etterhvert når de fikk kjøleskap , elektrisk komfyr, vaskemaskin osv fikk de brukt utdannelsene sine. 

Anonymkode: 09bcc...79c

[A new man]

Vi litt eldre har hatt en fin reise, men vi krevde vel ikke like mye heller.
 

Vi 40-50 må må stå i jobb lenger og får mindre pensjon enn de før oss fikk, selv om vi har betalt like mye for det. Mange med meg, våkner nå til at man må spare (mye) selv til alderdommen. Det er ikke lenger bare å dele ut verdier til den yngre generasjonen. 

I dag kan man kjøpe en leilighet med 50 minutters reisevei til Oslo S for like under 2 millioner i totalpris. 
Da må man tjene kr 340 000 og ha kr 300 000 i egenkapital.

Det er nok ikke drømmesteder for mange, men det er en start? Verken studenter eller nyutdannede kan regne med at de kan kjøpe drømmen med en gang. Det er ikke for alle, og slik var det ikke for alle før heller. 
 

Jeg tror mange tjener nok i dag, men jeg tror få unge har kr 300 000 til EK. 
 

 

[AnonymBruker]

A new man skrev (17 minutter siden):

Vi litt eldre har hatt en fin reise, men vi krevde vel ikke like mye heller.
 

Vi 40-50 må må stå i jobb lenger og får mindre pensjon enn de før oss fikk, selv om vi har betalt like mye for det. Mange med meg, våkner nå til at man må spare (mye) selv til alderdommen. Det er ikke lenger bare å dele ut verdier til den yngre generasjonen. 

I dag kan man kjøpe en leilighet med 50 minutters reisevei til Oslo S for like under 2 millioner i totalpris. 
Da må man tjene kr 340 000 og ha kr 300 000 i egenkapital.

Det er nok ikke drømmesteder for mange, men det er en start? Verken studenter eller nyutdannede kan regne med at de kan kjøpe drømmen med en gang. Det er ikke for alle, og slik var det ikke for alle før heller. 
 

Jeg tror mange tjener nok i dag, men jeg tror få unge har kr 300 000 til EK. 
 

 

Det er faktisk ikke like enkeltnå spare i dag som for 30 år siden. Det vet jeg, fordi jeg er 40+ selv. Alt er mye dyrere kontra lønn.

 

Bare det å være avhengig av bil i dag kan koste deg all sparinga. Turer til tannlege vil kunne ruinere sparing. Spise mat koster mye mer og for å ikke snakke om strømmen. Kan ikke sammenlignes med 90 tallet, 80 tallet eller 2000 tallet

Anonymkode: 6b997...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er primært prisene. Mange føler og opplever mye rart, men ser man på harde fakta ser man fort at prisstigningen på bolig har vært usunt høy altfor lenge. Det har ført til at de som har hatt muligheten, har kjøpt seg spekulasjonsobjekter, som igjen har drevet prisene ytterligere oppover.

Norge hadde også inntil ca. 1990 et bedre regulert boligmarkedet der stat og kommune bidro til effektiv, sosial boligbygging. Boligbyggelagene var i en ikke altfor fjern fortid et verktøy for å få alle inn på boligmarkedet. Nå drives de primært som et hvilket som helst annet profittmotiverte firma.

Anonymkode: 9bd69...591

Norge hadde en sosialrettet boligpolitikk helt frem til "jappetiden" og det ble frislepp m / økt selvbestemmelser over standard, størrelse på boligen, og samtidig som renten falt som ein stein økte også gjeldgraden.  Det ble etterhvert en slags trend /statussymbol å ha bedre standard på boligen en naboen. 

Det er markedskreftene, og spekulantene, og gribbene  som har styrt boligpolitikken igjennom mange år.  Vinner du 50 millioner i Lotto er lukrativt å plassere pengene i  bolig /sekunderboliger med sikte på  utleie og  slikt bidrar til økt press på boligprisene. 

Det var AP-veteraner  som i sin tid innførte ein sosialrettet boligpolitikk.,men den har smuldret bort. Norge har idag  en nordens  igjennomsnittleg  høyere boligstandard en både Sverige og Danmark , og mange har gjeld til langt over pipehatten. 

Har vert ofte på ferie i New York,og kjørt over det meste av landområdene i Long Island, og lagd merke til boligsatandarden er merkeverdig like, og eit  fåtall hus som skiller seg ut, og velregulert m/ paralle gater,  Norge har vel å merke eit okkupert landskap samanlignet med Long Island , og det bygges oppetter fjellknauser som kun er tilegnet fuglereir til tross for å kunne bygge der det hadde vert mye enklere, og rimligere.

Skal det bygges en vei eller  foretas en regulering   i Norge må det foreligge 20 konsulent -rapporter før det ligg føre eit  vedtak.

 

Anonymkode: 9aeca...b51

[Million]

Jeg tenkte faktisk aldri på å kjøpe leilighet da jeg var yngre. Det var liksom noe man gjorde når man ble "gammel" og skulle etablere seg med noen. Så jeg og(eks)mannen kjøpte bolig sammen på slutten av 90-tallet. Det var snakk om 735.000 for en med to soverom, og jeg husker jeg lå søvnløs ved tanken på å skylde slike enorme summer penger.... 😛 I dag får man jo ikke noe for den summen i den kommunen vi kjøpte i (østlandet).

Verken jeg eller mannen hadde noen penger oppsparte, det var ikke krav om egenkapital den gangen tror jeg, men hadde man ikke det, måtte man i stedet ha en sikkerhet i et såkalt topplån (tror jeg det het). Dette var et separat lån på toppen av boliglånet og det var dyrere rente på det, husker jeg, og topplånet kausjonerte mannens foreldre for i noen få år. Etter noen få år var verdistigningen såpass på boligen at vi kunne stryke kausjonistene og stå for hele gjelden på boligen selv.

Tilsammen i de 18 årene jeg og eksen var sammen, eide vi 3 forskjellige boliger. Det var kun den første vi trengte kausjonister eller hjelp til å få lån til. De andre klarte vi selv, fordi da hadde vi opparbeidet oss egenkapital. Husker ikke hvilket år det kom krav om 15% egenkapital.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Æh, jeg er alene med barn på én inntekt, jeg vil ikke si vi lever greit. Ingen bil, ingen ferier, jeg verken snuser eller røyker, osv. Hårføneren min er 15 år gammel 😝

Anonymkode: b9deb...51b

Ja, det var den jeg siterte som mente de levde greit på en inntekt på 70-tallet. Jeg mener at da må man mene at den levestandarden og forbruket man hadde da er det som er "greit".  Tror de færreste i dag mener det. 

Anonymkode: 83227...924

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg kjøpte leilighet i 93 i Oslo, moren min var kausjonist. 

Det var stramt da også, under 150 K i året, 1500,- i husleie og 9% rente. 

Det ble mye spagetti med ketchup til middag.

Anonymkode: 676dc...243

Så heldig du var som faktisk hadde muligheten til å kjøpe leilighet og spise billig middag i din egen eide leilighet! Mange av dagens unge ville byttet med deg!

Du har også hatt en eventyrlig prisøkning på boligen din og stadig fallende rente, noe dagens unge ikke vil få oppleve.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er faktisk ikke like enkeltnå spare i dag som for 30 år siden. Det vet jeg, fordi jeg er 40+ selv. Alt er mye dyrere kontra lønn.

 

Bare det å være avhengig av bil i dag kan koste deg all sparinga. Turer til tannlege vil kunne ruinere sparing. Spise mat koster mye mer og for å ikke snakke om strømmen. Kan ikke sammenlignes med 90 tallet, 80 tallet eller 2000 tallet

Anonymkode: 6b997...4f3

Nei, mat og klær er mye, mye billigere nå. Elektronikk også. Klær var like dyrt som nå for 50 år siden da jeg var barn, ikke rart vi ikke fikk så mye. 

Fra SSB (18 år gammel artikkel). 

Mens vi brukte hver femte krone på mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer i 1980, bruker vi i dag nesten bare halvparten av dette. 11 prosent av inntekten vår går med til å handle mat, ifølge SSB.  På 1950-tallet gikk hele 40 prosent av forbruket til mat. – På 1970-tallet hadde matbudsjettet sunket til 20 prosent. – Og i dag bruker gjennomsnittsfamilien i underkant av 12 prosent på mat.

 

Det er ikke bare andelen av utgiftene til mat som har gått ned. Mens husholdningene i gjennomsnitt brukte drøye 13 prosent på klær og skotøy i 1958 var tallet i 2006 nede i 5 prosent. 

 

 

Mens utgiftene til mat var den dominerende posten på budsjettet til husholdningene i 1958 er det i dag boutgiftene som krever de største utbetalingene. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning drøye 13 prosent på bolig, lys og brensel, som da utgjorde 1 500 kroner eller 15 700 i 2007-kroner. Husholdningen 2006 bruker drøye 28 prosent eller 97 500 kroner på å bo, eller i 2007-kroner, 98 200 kroner. Dette er mer enn en seksdobling i realverdi.

Riktignok har det i perioden vært en endring i metoden for hvordan vi beregner denne utgiften i statistikken. I tillegg har boligstandarden og boligflaten per person økt. Resultatet gir allikevel en god indikasjon på hvor mye det betyr å bo.

Anonymkode: 83227...924

[Perfume]

På slutten av 90 tallet og begynnelsen av 2000 tallet fikk jo også uføre lån i husbanken til leiligheter. Kjenner en som gjorde det, kjøpte seg en liten leilighet til ca 500k, med husleie i tillegg.. Uten egenkapital dengang.. Han solgte den mye senere til 1.2 mill, da nesten nedbetalt og fikk da kjøpt seg en ny til 2 mill. 

Var nok lettere før altså... 

Endret 24. april av Perfume

[Blåttvann]

A new man skrev (1 time siden):

Vi litt eldre har hatt en fin reise, men vi krevde vel ikke like mye heller.
 

Vi 40-50 må må stå i jobb lenger og får mindre pensjon enn de før oss fikk, selv om vi har betalt like mye for det. Mange med meg, våkner nå til at man må spare (mye) selv til alderdommen. Det er ikke lenger bare å dele ut verdier til den yngre generasjonen. 

I dag kan man kjøpe en leilighet med 50 minutters reisevei til Oslo S for like under 2 millioner i totalpris. 
Da må man tjene kr 340 000 og ha kr 300 000 i egenkapital.

Det er nok ikke drømmesteder for mange, men det er en start? Verken studenter eller nyutdannede kan regne med at de kan kjøpe drømmen med en gang. Det er ikke for alle, og slik var det ikke for alle før heller. 
 

Jeg tror mange tjener nok i dag, men jeg tror få unge har kr 300 000 til EK. 
 

 

En person med 340k i inntekt har ikke råd til leilighet til 2mill, hvordan regner du deg feem til det? Kanskje om man hadde hatt 1 mill i EK, men selv ikke da. Man får nemlig ikke lån med så lav inntekt, kaaanskje i husbanken om man er heldig. De som får låne 5x inntekt har god inntekt. Svært få får låne såpass mye.

[bvp]

Noe som dro opp prisene rundt 1975 er at det ble innført moms på boliger, man betalte moms før det også men den ble refundert når bolig ble tatt i bruk, mange brukte dette som sparing og kjøpte ny bil for momsen de fikk igjen men det førte til en del misunnelse så det ble innført moms også på bolig og da fikk vi 20% prisøkning på boliger over natta.
Det var også prisregulering på borettslagsleiligheter de fleste steder, prisen ble fastsatt en gang i året og man ble tildelt bolig etter ansiennitet i byggelag, man kunne ikke selge til høystbydende. 
Tidlig på 80-tallet ble det meste av reguleringer fjerne og man kunne selge til hvem man ville.

Så mine foreldre kjøpte leilighet for 22000 i 1973, kjøpte større på samme sted for 28000 i 1978, solgte den gamle en måned senere for 1000 mer enn de ga for den nye, årets prisregulering skjedde etter at de kjøpte ny men før de solgte den gamle.
I 1987 solgte de leiligheten for 512000 og kjøpte helt ny enebolig i borettslag, det var 290000 i innskudd og med tilvalg som garasje, ekstra skap på kjøkken bl.a. kom den på rett under 330000, totalkostnaden var 870000,husleien var 2450 første året, de måtte låne til innskudd før byggestart men siden det var borettslag ble også byggerenter ført på andelseierene så første året kunne de trekke fra 167% av husleien på skatten, det ble solgt i 1993 for 425000. Siste huset ble solgt gikk det for 4,4 mill. 

Jeg kjøpte et gammelt hus for 900000 i 1990, da var renten 12,75% men steg til 18,95% i løpet av ett par år før den gikk nedover igjen, egentlig var ikke utgiftene så ille for strøm var billig, lave kommunale avgifter og ingen eiendomsskatt, i dag har huset en markedsverdi på en del over 6 mill.
Så ingen kan si annet enn at vi som er så heldige at vi skaffet oss bolig den gangen er dessert-generasjonen, dagens unge kan man vel nesten på en litt stygg måte si er oppvask-generasjonen, de to siste generasjonene har gjort endringer i forskrifter, skatt og reguleringer som de tjente på, og så dro de opp stigen etter seg.

[Blåttvann]

bvp skrev (24 minutter siden):

Noe som dro opp prisene rundt 1975 er at det ble innført moms på boliger, man betalte moms før det også men den ble refundert når bolig ble tatt i bruk, mange brukte dette som sparing og kjøpte ny bil for momsen de fikk igjen men det førte til en del misunnelse så det ble innført moms også på bolig og da fikk vi 20% prisøkning på boliger over natta.
Det var også prisregulering på borettslagsleiligheter de fleste steder, prisen ble fastsatt en gang i året og man ble tildelt bolig etter ansiennitet i byggelag, man kunne ikke selge til høystbydende. 
Tidlig på 80-tallet ble det meste av reguleringer fjerne og man kunne selge til hvem man ville.

Så mine foreldre kjøpte leilighet for 22000 i 1973, kjøpte større på samme sted for 28000 i 1978, solgte den gamle en måned senere for 1000 mer enn de ga for den nye, årets prisregulering skjedde etter at de kjøpte ny men før de solgte den gamle.
I 1987 solgte de leiligheten for 512000 og kjøpte helt ny enebolig i borettslag, det var 290000 i innskudd og med tilvalg som garasje, ekstra skap på kjøkken bl.a. kom den på rett under 330000, totalkostnaden var 870000,husleien var 2450 første året, de måtte låne til innskudd før byggestart men siden det var borettslag ble også byggerenter ført på andelseierene så første året kunne de trekke fra 167% av husleien på skatten, det ble solgt i 1993 for 425000. Siste huset ble solgt gikk det for 4,4 mill. 

Jeg kjøpte et gammelt hus for 900000 i 1990, da var renten 12,75% men steg til 18,95% i løpet av ett par år før den gikk nedover igjen, egentlig var ikke utgiftene så ille for strøm var billig, lave kommunale avgifter og ingen eiendomsskatt, i dag har huset en markedsverdi på en del over 6 mill.
Så ingen kan si annet enn at vi som er så heldige at vi skaffet oss bolig den gangen er dessert-generasjonen, dagens unge kan man vel nesten på en litt stygg måte si er oppvask-generasjonen, de to siste generasjonene har gjort endringer i forskrifter, skatt og reguleringer som de tjente på, og så dro de opp stigen etter seg.

Endelig en som innrømmer å sitte godt i det uten å si at dagens ungdom sløser med pengene sine og derfor ikke har råd til bolig. Det som var mulig før er ikke mulig nå, samma hvor vanskelig  folk følte det var før. Det er ENORMT stor forskjell på vanskelig og umulig, slik du er inne på.

Det er uansett ikke rart at ungdom som har 1000-5000 kroner å sløse med hver måned sløser med diss3 pengene. Boligprisveksten har vært så stor at det lille man får spart har fuck all å si. Det nytter ikke å spare skarve 50k i året dersom boligprisene stiger med 10% årlig. Man får stadig mindre å kjøpe bolig for uansett om man får høyere EK. Prosentmessig havner man stadig lenger og lenger bakpå og boligdrømmen rykker stadig lenger og lenger unna. Leieprisene er spinnville, det er ikke enkelt å spare noe særlig for enslige.

Jeg kjøpte selv for 15år siden og jeg hadde aldri hatt råd til det samme i dag uansett om jeg sparte 100% av lønna mi (og det går jo ikke). Det forteller meg helt enkelt at det er mye vanskeligere nå.

Det er veldig rart at vi har hatt en politikk som er så fiendtlig innstilt til ungdom og unge voksne all den tid de er fremtiden vår. Og nå klager vi på eldrebølgen, at det er så dårlige kår på sykehjem og at ingen vil jobbe med eldre. Problemet er jo at omsorg må gå begge veier. De eldre må ta vare på de unge også. Unne dem å komme inn på boligmarkedet, -og da må vi ha politikk som bremser boligprisveksten. Veksten som de eldre jubler over fordi de da får økt formue.

Men nei, det stemmes frem politikk som gjør det ekstremt lukrativt å allerede eie bolig. Og lav pensjonsalder har de eldre også, de fleste som går av med pensjon i dag har mange friske år igjen som pensjonsmottakere. Betalt av de unge, som også må spare til egen pensjon. Her skal de unge flås i huet og ræva.

Og så lurer man på hvorfor det ikke fødes flere barn... og man klager over økt alder på førstegangsforeldre... merkelig opplegg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forskjellen på før og no er  at tidligere var egeninnsats eit vilkår for å overleve, og få inngangsbillett til  boligmarkedet, og dermed holde kostnadene nede.

Da som no måtte det vera ein ansvarshavende  for eithvert byggprosjekt anten det var snakk om eit påbygg, tilbygg, garasje, hytte  eller eit bolighus, og slik er det fortsatt. Det  er mye arbeide en kan "gjøre selv" og mange ungdomer som bygde boliger før som  hadde gjerne  ein far, onkel, slektning m/ yrkesfaglig ærfaring.

Idag kjøper de fleste gjerne  en kommunal tomt i regulert område der tilknyttningavgifter, vegtilknyttning er inkl. i tomtekostandene. Dette  i motsettning til før da  byggherren måtte hyre inn entrepenør til å gjøre jobben for egen regning,og slikt kostet også før. Noen hadde kanskje  ein far, venn, slektning, m/ gravemaskin,og ein betalte "svart" eller igjenngjeldelses arbeide, 

Flksibilitet å  kunne  "litt om mye" var mer fordelaktig en å "kunne mye om litt"

 

 

Anonymkode: 9aeca...b51

Ja, men tomteprisene er da også mye høyere, selv om mer er inkludert (tilknytningsavgifter vei, kloakk, vann osv.) på grunn av prispress (inflasjon + at det er flere mennesker som skal bosettes). Ser jo det på stedet jeg vokse opp for eksempel, der er det så å si slutt på store tomter til en grei pris der man kan føre opp en enebolig. Nå har nesten samtlige tomter blitt splittet opp i 2-3 deler, og prisene ligger på noen millioner per (del)tomt. Evt. har større byggherrer kjøpt opp noen av de største tomtene der det tidligere stod eneboliger, revet dem og ført opp leilighetskompleks. 

Nabotomta hadde f. eks. en diger enebolig og en garasje, og en meget stor gressplen. Da de som bodde der flyttet ut og etter hvert falt fra, så ble alt kjøpt opp av en utbygger, og tomten ble seksjonert ut i to andre deler (Totalt tre deler). Eneboligen står fortsatt der og ble pusset opp, men har nå nesten ikke tomt igjen. På de to andre delene av tomta, ble det bygget to andre boliger som da i praksis fikk hver sin lille tomt. Og prisene var i alle fall 6 mill. per bolig den gangen (Og det er for snart ti år siden). Klart, dette var ferdig oppførte boliger, og derav dyrere. Men la oss anta for eksempelets skyld at de to seksjonerte tomtene ble solgt som tomt regulert for bolig, men ikke mer enn det. Hvis vi antar at for ti år siden kostet det ca 2-2.5 mill. å bygge en bolig, så sitter man igjen med den delen av prisen for tomten på ca 3.5-4 mill. Det er ganske mye for en tomt, og var slett ikke uvanlig allerede da. 

Anonymkode: 256d1...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, mat og klær er mye, mye billigere nå. Elektronikk også. Klær var like dyrt som nå for 50 år siden da jeg var barn, ikke rart vi ikke fikk så mye. 

Fra SSB (18 år gammel artikkel). 

Mens vi brukte hver femte krone på mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer i 1980, bruker vi i dag nesten bare halvparten av dette. 11 prosent av inntekten vår går med til å handle mat, ifølge SSB.  På 1950-tallet gikk hele 40 prosent av forbruket til mat. – På 1970-tallet hadde matbudsjettet sunket til 20 prosent. – Og i dag bruker gjennomsnittsfamilien i underkant av 12 prosent på mat.

 

Det er ikke bare andelen av utgiftene til mat som har gått ned. Mens husholdningene i gjennomsnitt brukte drøye 13 prosent på klær og skotøy i 1958 var tallet i 2006 nede i 5 prosent. 

 

 

Mens utgiftene til mat var den dominerende posten på budsjettet til husholdningene i 1958 er det i dag boutgiftene som krever de største utbetalingene. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning drøye 13 prosent på bolig, lys og brensel, som da utgjorde 1 500 kroner eller 15 700 i 2007-kroner. Husholdningen 2006 bruker drøye 28 prosent eller 97 500 kroner på å bo, eller i 2007-kroner, 98 200 kroner. Dette er mer enn en seksdobling i realverdi.

Riktignok har det i perioden vært en endring i metoden for hvordan vi beregner denne utgiften i statistikken. I tillegg har boligstandarden og boligflaten per person økt. Resultatet gir allikevel en god indikasjon på hvor mye det betyr å bo.

Anonymkode: 83227...924

  På 1950-tallet gikk hele 40 prosent av forbruket til mat. – På 1970-tallet hadde matbudsjettet sunket til 20 prosent. – Og i dag bruker gjennomsnittsfamilien i underkant av 12 prosent på mat.

Her må det vera noen som ikkje stemmer heilt, og vet ikkje hvikje statestikk du har forholdt deg til ?

1950-60-70 talet var selvforsyningsgraden på eit langt høgre nivå en  idag.  Jordbruk, og fiske var hovudinntektskilden til mange, og de kjøpte mel, sukker, smør, i bulbpakker, og det meste av brødmat bakte mor hjemme,  Idag er butikkene folkets spiskammers, og ferdigmat er livsgrunnlaget til mange. Matbudsjettet er blandt de postene på husholdningsbudsjettet som tynger mest idag, og denne 12 % bør nok oppjusteres . 

Igjennbruk av klær er gått utpå dato, og klærsalget har eksploderte de senere årene, og her har det vert   ekstremt mye sløsing. Nå er det nyleg innført lov om at det er blitt forbudt å kaste restparti m/ klær fra butikkene.. 

Største utgiftsposten hos mange idag er utvilsamt  boutgiftene,m/ tilbehør som forsikringer, eigedomskatt, kommunale avgifter.  Forbruksmønsteret er ikkje samanlignbart med tidligere da ikkje var mobil, data,sydenferier, og  dei fleste reiste på teltferie eller ferierte hos famiile og venner.

 

 

Anonymkode: 9aeca...b51