Barnevernet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2024 den 10.49):

Men jeg innser at jeg både har hatt flaks, og at de ikke torde å gjøre noe dumt fordi jeg er advokat.

Anonymkode: 87c36...e72

Som advokat, så vet du jo at det ikke er jurister ved BV lokalt, men kommuneadvokaten som kjører sakene i helsenemnda. 
 

Regner med du har vært i helsenemda og vet hvordan vedtak om omsorgsovertakelse, fosterhjemsplassering og akuttplassering i beredskapshjem fattes, hvor dette er hjemlet og at det ikke er barnevernet som fatter endelig beslutning om omsorgsovertakelse… Siden du er advokat altså.

Anonymkode: 816f9...77d

[frivis]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er poenget ditt her?

For meg ser dette ut som flere saker hvor barna med rette ble fjernet fra foreldrene. 
En mor som ikke var skikket, men som over flere år endret seg til det bedre, og dermed fikk omsorgen tilbake. Hva gjorde bv feil? 
En ung far som gikk til sak for å få omsorg for barnet sitt, etter et av/på-forhold med mor over lengre tid, hvor mor var ustabil og ikke klarte å ta seg av barnet, men allikevel hadde hovedansvaret. Hvor barnet hadde en del avlastning i fosterhjem, og hvor mor, når hun ikke lenger klarte å ta seg av barnet i det hele tatt, ønsket at barnet skulle bo hos fosterfamilien. Hva gjorde bv feil der?
En familie som ble fratatt barna da det var sterke mistanker om vold, men raskt fikk dem tilbake. Skal bv bare la være å reagere om det blir meldt om vold?

Mange av disse sakene fremstår for meg som at det er viktigere å verne om foreldrene enn barna… 

Anonymkode: d27e2...8ce

Vanskelig å si noe om sakene når jeg ikke kjenner godt nok til dem.

Har du tenkt over at man ikke nødvendigvis verner barna om de blir revet bort fra sine biologiske foreldre? At disse barna kan få traumer resten av livet om det blir gjort feil? Det er mange hensyn å ta. Det er SVÆRT inngripende å rive barn bort fra sine biologiske foreldre, og kan skape mye psykiske og mentale problemer for barna senere i livet. Noen barn begynner med narkotika og noen tar til og med livet av seg. Det er svært grusomt, men det skjer. 

 

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke  lett.

De kan få en bekymringsmelding, men denne skal følges opp av skole/ barnehage/ hjemmebesøk / samtale / kartlegging / veiledning / og oppfølging.

Barn som lever under vold/ eller mishandling, blir ikke engang fjernet med det samme. Fordi 

I Norge er foreldrevernet langt større enn barnevernet. Så de videoene er bare piss. Feilen er at barnevernets side ALDRI kommer frem, fordi de har taushetsplikt.

Men selvsagt viser disse foreldrene sin side. De legger ut barn som skriker og hyler mens  barnevernet en dag bare tar de. Også maner de  motstandere opp til kamp om urettferdighet, uten å ha noe selvinnsikt selv

Anonymkode: a05a8...7d8

[Josephine]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Som advokat, så vet du jo at det ikke er jurister ved BV lokalt, men kommuneadvokaten som kjører sakene i helsenemnda. 
 

Regner med du har vært i helsenemda og vet hvordan vedtak om omsorgsovertakelse, fosterhjemsplassering og akuttplassering i beredskapshjem fattes, hvor dette er hjemlet og at det ikke er barnevernet som fatter endelig beslutning om omsorgsovertakelse… Siden du er advokat altså.

Anonymkode: 816f9...77d

Det er en sannhet med modifikasjoner. Enkelte barneverntjenester har jurister ansatt, men det er svært få. Siden jeg har jobbet mot flere barnevern kan jeg nevne at Tynset og Lunner, for å nevne to kommuner har/har hatt det. Men ja - generelt er det kommuneadvokat som kjører saken, men det finnes også eksempler hvor kommunene leier inn uavhengige advokatfirmaer - eksempelvis Lillehammer kommune i enkelte saker. 

Det er riktig at fylkesnemnda eller nå helse- og sosialnemnda formelt avgjør saker, men det er en kjent sak at sakens faktiske side ikke vurderes grundig. Sakkyndigrapporter og subjektive observasjoner blir ikke stilt spørsmål ved der. 

[AnonymBruker]

Jeg vet bare hva jeg har opplevd selv. Jeg fikk barn med en voldelig mann, og forsøkte å gjøre det som var riktig. Det vil si, ta med meg barnet og flytte fra den voldelige mannen. Da kom barnevernet og tok barnet, og plasserte barnet hos barnefar. Senere har det kommet frem at et familiemedlem av barnefar jobbet i barnevernet.

Det ble skrevet så mange løgner om meg i barnevernspapirene. Og det var disse papirene som ble lagt frem for fylkesnemnda, i barnefordelingssaker, i tingretten og så videre. Det var så og si umulig å forsvare seg for alle de oppdiktede løgnene. Det føltes som om et helt apparat stod bak min voldelige eksmann. Blant annet betalte de advokatene hans mot meg, ga ham fosterhjemslønn for å ha sitt eget barn, og så videre.

Barnet ble isolert og holdt borte fra meg. Jeg ble nektet samvær i årevis av gangen. Jeg fikk aldri feire en jul med barnet, aldri en bursdag. Det ble stadig laget istand konflikter, hvor formålet var at barnet skulle bli såret, skuffet eller sint på meg. Som eksempel kan jeg nevne at barnevernet sa til barnet at det skulle være samvær, uten at jeg hadde fått noe beskjed, og uten at det skulle være noe samvær. Så stod de og ventet på meg sammen med barnet, og da jeg selvsagt ikke dukket opp ettersom jeg ikke hadde fått noe beskjed, så sa de til barnet at "mamma vil nok ikke se deg."

Jeg kjempet og kjempet imot, jeg prøvde alle muligheter. Jeg meldte det inn for Statsforvalteren, og kommunen ble dømt for flere lovbrudd. Jeg tok saken videre, høyere opp i systemet, og de ble dømt igjen.

I 15 år har jeg drevet med denne saken nå, og jeg er fremdeles ikke ferdig. Jeg kommer ikke til å la dette ligge før alle får se hva barnevernet har gjort.

Og i mellomtiden ble barnet skadet. Barnet var alene hos overgriperen, uten meg til å beskytte seg, og med et barnevern som kikket andre veien. Og systemet er så tungrodd, og det tar så lang tid å belyse offentlig korrupsjon, at jeg i praksis var rettsløs. I praksis klarte jeg aldri å beskytte barnet mitt, og få barnet ut av overgriperens klør.

Nå er barnet blitt stor, og begynner å fortelle om hva hen har vært utsatt for. Og saken min har kommet så langt i systemet, at det har kommet til erstatning. Men for å si det rett ut så driter jeg i de pengene. Hvilken sum kan rette opp for det vi har blitt utsatt for, jeg og barnet mitt? De tok fra oss relasjonen. Alle julaftener og bursdager. Alle minnene vi kunne hatt sammen. De lot barnet vokse opp i omsorgssvikt. Lot barnet blir mishandlet. De skadet barnet ved å innbille barnet at mor også sviktet. At mor ikke ville se barnet, når barnet i realiteten ble holdt borte fra meg.

Det finnes ikke noe som kan rette opp for skadene vi har blitt påført. Livet mitt ble fullstendig ødelagt av dette. Jeg blir aldri noen gang den samme igjen. Jeg fikk aldri flere barn, det hadde jeg aldri tort, etter det jeg opplevde av offentlig svikt og korrupsjon. Livet mitt ble ødelagt. Og barnet, jeg håper at barnet vil klare seg. Men det blir tøft. Vi blir aldri noengang de samme etter det som ble gjort mot oss.

Det skremmende med min sak, som andre burde bite seg merke i, er at det etterhvert var et helt apparat som kjente til korrupsjonen i saken min. Men istedenfor å avsløre dette familiemedlemmet som jobbet i barnevernet og manipulerte dokumentasjonen, så støttet de andre seg til dette. De andre som jobbet der, sjefen for barnevernet, og etterhvert kommunalministeren og kommunens ledelse. Det har vært skremmende å erfare hvordan de forsøkte å drukne ansvaret sitt ved å holde tilbake dokumenter, manipulere dokumentasjon og så videre. Hvordan så mange i en kommune sviktet barnet mitt. Jeg har eposter som jeg har skrevet med kommunalministeren direkte, hvor det står: "Akkurat nå lever barnet mitt i denne situasjonen hos overgriper. Nå kjenner du til forholdene. Nå må du gripe inn."

Men ingen gjorde noe. Ingen gjorde noe for å hjelpe barnet mitt.

Etterhvert, så kommer kanskje denne saken ut i media. Jeg har ikke orket det enda, og jeg har også et barn som er stor nå, som også skal tas hensyn til, fordi dette også handler om hen. Men etterhvert, så burde alle få greie på hva som kan skje i kommunene rundt omkring, hvordan overgripere kan manipulere systemet, og hvordan mødre som forsøker å beskytte barna sine, blir gjort fullstendige rettsløse. Blir fullstendig overkjørt av det systemet som barnevernet er, når det misbrukes. Og hvordan kommunene har større fokus på å dekke over, enn redde barna ut av en åpenbar uutholdelig situasjon.

Det kommer nok frem andre saker også, tror jeg. Jeg har etterhvert hørt om flere som har brutt med narsissistiske partnere, og hvor denne manipulerende part har klart å sno barnevernet trill rundt. Hvor barna blir tatt fra den forelderen som forsøker å beskytte dem, og plassert hos overgriperne. Dette skjer nok oftere enn man tror.

Men alle barna blir store etterhvert, og kan fortelle hva de har opplevd. Jeg tror vi står foran en vanvittig oppvask i norsk barnevern innen kort tid.

Anonymkode: 822b8...e47

[AnonymBruker]

Josephine skrev (2 timer siden):

 

Det er riktig at fylkesnemnda eller nå helse- og sosialnemnda formelt avgjør saker, men det er en kjent sak at sakens faktiske side ikke vurderes grundig. Sakkyndigrapporter og subjektive observasjoner blir ikke stilt spørsmål ved der. 

Det er ikke riktig. Sakens faktum blir behandlet grundig. Sakkyndiges arbeid blir kritisk vurdert. Fagkyndige bidrar særlig der.

Anonymkode: e5d3e...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet bare hva jeg har opplevd selv. Jeg fikk barn med en voldelig mann, og forsøkte å gjøre det som var riktig. Det vil si, ta med meg barnet og flytte fra den voldelige mannen. Da kom barnevernet og tok barnet, og plasserte barnet hos barnefar. Senere har det kommet frem at et familiemedlem av barnefar jobbet i barnevernet.

Det ble skrevet så mange løgner om meg i barnevernspapirene. Og det var disse papirene som ble lagt frem for fylkesnemnda, i barnefordelingssaker, i tingretten og så videre. Det var så og si umulig å forsvare seg for alle de oppdiktede løgnene. Det føltes som om et helt apparat stod bak min voldelige eksmann. Blant annet betalte de advokatene hans mot meg, ga ham fosterhjemslønn for å ha sitt eget barn, og så videre.

Barnet ble isolert og holdt borte fra meg. Jeg ble nektet samvær i årevis av gangen. Jeg fikk aldri feire en jul med barnet, aldri en bursdag. Det ble stadig laget istand konflikter, hvor formålet var at barnet skulle bli såret, skuffet eller sint på meg. Som eksempel kan jeg nevne at barnevernet sa til barnet at det skulle være samvær, uten at jeg hadde fått noe beskjed, og uten at det skulle være noe samvær. Så stod de og ventet på meg sammen med barnet, og da jeg selvsagt ikke dukket opp ettersom jeg ikke hadde fått noe beskjed, så sa de til barnet at "mamma vil nok ikke se deg."

Jeg kjempet og kjempet imot, jeg prøvde alle muligheter. Jeg meldte det inn for Statsforvalteren, og kommunen ble dømt for flere lovbrudd. Jeg tok saken videre, høyere opp i systemet, og de ble dømt igjen.

I 15 år har jeg drevet med denne saken nå, og jeg er fremdeles ikke ferdig. Jeg kommer ikke til å la dette ligge før alle får se hva barnevernet har gjort.

Og i mellomtiden ble barnet skadet. Barnet var alene hos overgriperen, uten meg til å beskytte seg, og med et barnevern som kikket andre veien. Og systemet er så tungrodd, og det tar så lang tid å belyse offentlig korrupsjon, at jeg i praksis var rettsløs. I praksis klarte jeg aldri å beskytte barnet mitt, og få barnet ut av overgriperens klør.

Nå er barnet blitt stor, og begynner å fortelle om hva hen har vært utsatt for. Og saken min har kommet så langt i systemet, at det har kommet til erstatning. Men for å si det rett ut så driter jeg i de pengene. Hvilken sum kan rette opp for det vi har blitt utsatt for, jeg og barnet mitt? De tok fra oss relasjonen. Alle julaftener og bursdager. Alle minnene vi kunne hatt sammen. De lot barnet vokse opp i omsorgssvikt. Lot barnet blir mishandlet. De skadet barnet ved å innbille barnet at mor også sviktet. At mor ikke ville se barnet, når barnet i realiteten ble holdt borte fra meg.

Det finnes ikke noe som kan rette opp for skadene vi har blitt påført. Livet mitt ble fullstendig ødelagt av dette. Jeg blir aldri noen gang den samme igjen. Jeg fikk aldri flere barn, det hadde jeg aldri tort, etter det jeg opplevde av offentlig svikt og korrupsjon. Livet mitt ble ødelagt. Og barnet, jeg håper at barnet vil klare seg. Men det blir tøft. Vi blir aldri noengang de samme etter det som ble gjort mot oss.

Det skremmende med min sak, som andre burde bite seg merke i, er at det etterhvert var et helt apparat som kjente til korrupsjonen i saken min. Men istedenfor å avsløre dette familiemedlemmet som jobbet i barnevernet og manipulerte dokumentasjonen, så støttet de andre seg til dette. De andre som jobbet der, sjefen for barnevernet, og etterhvert kommunalministeren og kommunens ledelse. Det har vært skremmende å erfare hvordan de forsøkte å drukne ansvaret sitt ved å holde tilbake dokumenter, manipulere dokumentasjon og så videre. Hvordan så mange i en kommune sviktet barnet mitt. Jeg har eposter som jeg har skrevet med kommunalministeren direkte, hvor det står: "Akkurat nå lever barnet mitt i denne situasjonen hos overgriper. Nå kjenner du til forholdene. Nå må du gripe inn."

Men ingen gjorde noe. Ingen gjorde noe for å hjelpe barnet mitt.

Etterhvert, så kommer kanskje denne saken ut i media. Jeg har ikke orket det enda, og jeg har også et barn som er stor nå, som også skal tas hensyn til, fordi dette også handler om hen. Men etterhvert, så burde alle få greie på hva som kan skje i kommunene rundt omkring, hvordan overgripere kan manipulere systemet, og hvordan mødre som forsøker å beskytte barna sine, blir gjort fullstendige rettsløse. Blir fullstendig overkjørt av det systemet som barnevernet er, når det misbrukes. Og hvordan kommunene har større fokus på å dekke over, enn redde barna ut av en åpenbar uutholdelig situasjon.

Det kommer nok frem andre saker også, tror jeg. Jeg har etterhvert hørt om flere som har brutt med narsissistiske partnere, og hvor denne manipulerende part har klart å sno barnevernet trill rundt. Hvor barna blir tatt fra den forelderen som forsøker å beskytte dem, og plassert hos overgriperne. Dette skjer nok oftere enn man tror.

Men alle barna blir store etterhvert, og kan fortelle hva de har opplevd. Jeg tror vi står foran en vanvittig oppvask i norsk barnevern innen kort tid.

Anonymkode: 822b8...e47

For en fryktelig opplevelse dette må være og har vært for deg. Jeg tror dessverre at det forekommer mye maktmisbruk i bv. Min historie var bare en bagatell i forhold til din, men det var likevel nesten nok til å knekke meg.  Jeg klarer fortsatt ikke å snakke om det som skjedde den gang.  Jeg føler med deg.

Anonymkode: 80c1f...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 1.06):

En må passe seg for barnevernet. Barnevernet er en reell trussel mot familier i Norge. Feil på feil blir gjort.

Anonymkode: bce6a...6aa

Fullstendig enig. Har flyttet mine to til utlandet pga BV i Norge da halve familien dems bor i utlandet. Tøft ja men angret ikke på det. Tror jeg ser barna mine oftere nå enn om de hadde bodd i institusjon eller fosterhjem. 

Anonymkode: 0432e...a28

[AnonymBruker]

Er nok endel foreldre som lever i fornektelse, ser Rune Fardal styrer på med sine likesinnede.  Endel barnevernsmotstandere, man skjønner hvorfor de har mistet barna. 

Anonymkode: 4acb9...4cb

[Josephine]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke riktig. Sakens faktum blir behandlet grundig. Sakkyndiges arbeid blir kritisk vurdert. Fagkyndige bidrar særlig der.

 

Mye kritikk mot disse, for eksempel i Fontene som er sosialarbeiderens fagforening: https://fontene.no/debatt/fylkesnemndene-utgjor-et-betydelig-problem-for-rettssikkerheten-i-barnevernssaker-6.47.641494.ab11beb2d7

[AnonymBruker]

Som barnevernsbarn selv vill jeg heller si motsatt at det er alt får vanskelig og ta barna fra foreldrene. Jeg levde mange år i både psykisk og fysisk vold hvor barnevernet ikke kunne ta oss ut. Jeg ble da flyttet i fosterhjem etter 4 år når fosterfamilien ikke ville ha oss mer sa de at foreldrene mine var bedre barnevernet trodde dem og flyttet oss hjem igjen det ble mange år til hvor foreldrene mine flyttet rundt forbi med oss så barnevernet ikke skulle ta oss. Endte opp med og si i fra selv til barnevernet når jeg var tennåring. Har vurdert mange ganger og søke tapt barndom pga barnevernet brukte får lang tid og flyttet oss tilbake. Og dette var i tiden de kom på overraskelse besøk og det var «lettere» og ta barna en det er nå. 

Anonymkode: e58fc...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

For en fryktelig opplevelse dette må være og har vært for deg. Jeg tror dessverre at det forekommer mye maktmisbruk i bv. Min historie var bare en bagatell i forhold til din, men det var likevel nesten nok til å knekke meg.  Jeg klarer fortsatt ikke å snakke om det som skjedde den gang.  Jeg føler med deg.

Anonymkode: 80c1f...d4c

Takk for det. Jeg er som sagt helt ødelagt av dette. Livet mitt ble fullstendig ødelagt. Jeg klarte ikke følge opp studiene som jeg hadde påbegynt. Jeg klarte etterhvert ikke å jobbe heller. Tilslutt har jeg fått PTSD av dette.

Økonomien min ble ødelagt. Advokater og rettsaker, som koster enormt, samtidig som jeg ikke klarte å fungere i arbeid.

Jeg mistet alt jeg hadde, og mere til. Og i dag føler jeg meg bare som en skygge av meg selv. Den sterke kvinnen som jeg var, som tenkte at hun kunne flytte fra en voldelig mann og klare seg likevel, den kvinnen er det ikke mye igjen av. Jeg ville vise barnet mitt at man kan komme seg vekk fra en voldelig mann, men barnet ble plassert tilbake hos overgriperen. Uten meg.

Jeg føler at jeg har sviktet fullstendig som mor og menneske. Jeg klarte ikke å beskytte barnet. 

Jeg har det jo ikke i meg å gi meg. Så tilslutt, tilslutt har alt kommet frem. Men det er bare en slags prinsippsak nå, for i praksis er det jo altfor sent. Livet mitt ble ødelagt. Barnet er skadet. Så iblant føles det meningsløst å ha kjempet for dette.

Jeg tror ikke det finnes noen "bagateller" i saker som omhandler trusselen om å bli fratatt sitt eget barn. Så jeg føler med deg også, og håper det har gått bra.

Anonymkode: 822b8...e47

[AnonymBruker]

Gjør en lang historie ekstremt kort. For 15 år siden, ble barne mitt tatt ut av hjemmet på akuttvedtak, det var små ting som gjorde utfallet. Men en annen grunn hvorfor vi ikke fikk barnet hjem igjenn. Jeg tror vi hadde klart det om det ikke var så mye saksbehandler bytte, og vi hadde fått veiledning i rett tid. Mange år senere ser jeg en del feil, jeg ikke så den gang. Tiden har gått, far har fått 2 nye barn uten beskymring og jeg gravid på nytt. Men nå med en helt annen livstil. Jeg vet bvt gjorde en feil feil den gang, spesielt med så mange saksbehandlerbytter som ikke fulgte oss opp. Men vi var ikke så modne heller.. desverre. Jeg har også sett mange sånne videoer, og jeg forstår virkelig ikke at foreldrene ønsker og legge dette ut.

Anonymkode: 6ecea...f95

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2024 den 10.01):

Hei😊 er det noen som jobber i barnevernet her? Eller noen som har erfaringer ?😊 jeg ser en del videoer ( norske) der hvor barn blir tatt av barnevernet «uten særlig grunn».  Det som fremkommer i videoene er at det er friske , velfungerende barn som blir tatt fra gode foreldre Pga småting. Det kan være at barna har hjemmeskole eller lignende. At foreldrene er uføre eller at ungene er for sjenerte osv osv.   er det virkelig slik at barn blir tatt av barnevernet for «ingenting «?  Isåfall er det jo livsfarlig å be barnevernet om hjelp til noe som helst!  Det ligger ute en haug med videoer på nett og foreldrene i videoen virker troverdige og snille og gode mennesker. De skjønner ingenting 

Anonymkode: e44b4...1d7

Jeg har tidvis hjemmeundervist et par av ungene mine og er derfor "inne" i det miljøet, og har sett en del fra en person som går ut og hevder at ungene ble tatt på grunn av HU. Men altså! Selvfølgelig ikke! I det tilfelle jeg tenker på har ungene levd i frykt for å bli tatt, de tør ikke si navnet sitt når de møter andre barn, de ser på alle nye mennesker som mulige "angivere". Og foreldrene kan ikke skjønne at de har gjort noe galt. BV har vært inne i flere runder av ulike grunner, det med HU var bare en del av den siste bekymringen. 

Å plassere barn i fosterhjem koster jo en formue, de aller fleste kommuner prøver virkelig å unngå det om det ikke er helt nødvendig. 

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (8 minutter siden):

Jeg har tidvis hjemmeundervist et par av ungene mine og er derfor "inne" i det miljøet, og har sett en del fra en person som går ut og hevder at ungene ble tatt på grunn av HU. Men altså! Selvfølgelig ikke! I det tilfelle jeg tenker på har ungene levd i frykt for å bli tatt, de tør ikke si navnet sitt når de møter andre barn, de ser på alle nye mennesker som mulige "angivere". Og foreldrene kan ikke skjønne at de har gjort noe galt. BV har vært inne i flere runder av ulike grunner, det med HU var bare en del av den siste bekymringen. 

Å plassere barn i fosterhjem koster jo en formue, de aller fleste kommuner prøver virkelig å unngå det om det ikke er helt nødvendig. 

Hva er HU? 

Anonymkode: 646de...766

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er HU? 

Anonymkode: 646de...766

Hjemmeundervisning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er HU? 

Anonymkode: 646de...766

Skjønte det nå. Trodde du mente HU som i hun, og forsto ingenting av innlegget 

Anonymkode: 646de...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 23.47):

Nei det tar ikke 4-8 mnd om det tas på akuttvedtak. 

Anonymkode: 0cc02...aab

Snakker du av erfaring? For jeg snakker av erfaring med flere titalls saker. 

Det tar desverre ofte så lang tid. Kun i saker hvor omsorgsovertakelse er nesten garantert har jeg opplevd behandlingstid på under 2 måneder.  

Anonymkode: cc360...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Gjør en lang historie ekstremt kort. For 15 år siden, ble barne mitt tatt ut av hjemmet på akuttvedtak, det var små ting som gjorde utfallet. Men en annen grunn hvorfor vi ikke fikk barnet hjem igjenn. Jeg tror vi hadde klart det om det ikke var så mye saksbehandler bytte, og vi hadde fått veiledning i rett tid. Mange år senere ser jeg en del feil, jeg ikke så den gang. Tiden har gått, far har fått 2 nye barn uten beskymring og jeg gravid på nytt. Men nå med en helt annen livstil. Jeg vet bvt gjorde en feil feil den gang, spesielt med så mange saksbehandlerbytter som ikke fulgte oss opp. Men vi var ikke så modne heller.. desverre. Jeg har også sett mange sånne videoer, og jeg forstår virkelig ikke at foreldrene ønsker og legge dette ut.

Anonymkode: 6ecea...f95

Må også legge til, at samvær også var veldig vanskelig. Vi gledet oss så mye til og se barnet, så vi greide ikke la babyen ta kontakt med oss, før vi var helt oppi ansiktet og det ble alt for intens. Det var det ingen som forklarte oss heller, kun at barnet ble sliten etter samvær. Resultatet ble at det ble mindre samvær, slik at også barnet kunne knytte seg til nye omsorgspersoner, forså si at ikke barnet kunne flyttes hjem da det hadde fått sterkere bånd til nye omsorgspersoner. Men er jo forskjell på en baby og foreksempel et barn i skolealder da.

Jeg tror også mange foreldre missfårstår selv grunnlaget hvorfor dem tar ut barnet. Vi selv, fikk heller aldri en direkte forklaring. Og det kan være at bvt mottar en beskymring som går på hjemme undervisning av ulike grunner, men så blir det en omsorgsovertakelse av andre grunner igjenn, når bvt først er inni bildet, men siden beskymringsmelding i første omgang mulig gikk ut på foreksempel hjemmeundervisning, så kansje foreldrene selv tror det. Husker vi selv spurte? Hva kan vi endre for og få barnet hjem? Det er summen av alle små tingene, som må endres svarte dem, fikk aldri noe mer svar en det. Nå 15 år senere vet jeg veldig godt typiske ting jeg vet jeg skulle gjort anderledes, selv om likevell disse tingene ikke var direkte farlig. Handler det om hvordan du blir sett på som forelder.  Og offte så innhenter jo bvt opplysninger fra tiden før man fikk barn også, fordi dem ikke har så mange andre opplysninger. Også tror dem ikke foreldrene har hatt noe bedre utvikling i voksenlivet. Spesielt om man er uføretrygdet og kansje ikke kan bevise at man er helt anderledes og moden? Det er mye lettere da man kansje har en arbeidsgiver som også kan tale din sak, det var også noe av problemet mitt. Og da er det også lett for foreldre og tro at barnevernet tar standpunkter av den grunnen at du er uføretrygdet, fordi alt blir notert, og det kan oppfattes arket du leser som negativt eller av det er grunnen, bare fordi dem tar det med i skrivet sitt. Barneverns språk kan også være litt vanskelig og forstå. Hilsen en mamma som nå etter 15 år bare har 3 samvær i året. Og ble fratatt mens barnet fremdeles ammet. Ingen vold, psykisk mishandling eller rus. Men det skal også sies vi aldri turte og kjøre en tilbakeføringsak i nemda, da vi mistet helt selvtillit og troen, kjørte sak for økt samvær, noe vi fikk, men når barnet ble eldre ønsket ikke barnet dette, og da tokk vi hensyn til det uten og kjøre sak.

Anonymkode: 6ecea...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2024 den 7.34):

Hvor mange kjenner dere egentlig som har mista barn til barnevernet? Tipper det ikke er så veldig mange. 

Anonymkode: 449f5...98c

5 familier. Hos noen av dem var det absolutt et riktig valg, men ikke alle.

Ble nesten plassert i fosterhjem selv som 8-åring, pga en falsk bekymringsmelding om seksuelt overgrep. Det er en såpass alvorlig anklagelse at det tok lang tid, mange samtaler og hjemmebesøk. De stolte ikke på at det jeg sa var sant, og var overbevist om at moren min manipulerte meg til å lyve. Moren min måtte kjempe med alt hun hadde, og fikk til slutt henlagt saken. Husker jeg var livredd for å bli revet bort fra henne, det hadde ødelagt meg totalt. 

Den ene familien jeg kjenner fikk også en falsk anklagelse, men da fra et nært familiemedlem som skulle ta hevn fordi hun ble kuttet kontakten med. Dette var også veldig alvorlige anklagelser, og de klarte ikke kjempe i tide. De fikk barna tilbake først etter 5 år med rettsaker, og mye frem og tilbake. Dette familiemedlemmet innrømmet etter 4 år at hun hadde løyet om anklagelsene, men da var skaden allerede gjort. De stakkars barna... 

Anonymkode: 9e4be...d29