Hvilken bo-form anbefaler du når man har mine/dine barn?

[Engel]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tenker han først og fremst sliter med en lojalitetskonflikt, der den ene forelderen enten konstruerer dette eller hiver bensin på bålet. I tillegg fremstår han usikker på seg selv. Han vil ikke delta på ting som er hyggelig sammen med oss andre. 

Om situasjonen vi er i utvikler seg til at vi har det morsomt så kan han glemme seg et øyeblikk der han smiler og kanskje ler, men henter seg fort inn igjen og blir alvorlig.  Han vil da dra hjem, gå på rommet eller være alene. Melder seg da ut av fellesskapet demonstrativt med tydelig kroppsspråk og mørk i blikket.

Anonymkode: 4b70e...477

Dette er helt vanlig for tenåringer og har ikke noe med problemer han har å gjøre. Tenåringer gidder ikke henge med familien, de har stort behov for alenetid. Og tenårene er også den vanskeligste tiden å få noen inn i livet på. Jeg har et veldig godt og nært forhold til mine tenåringer, sammenlignet med mange andre med tenåringer. Likevel bruker de 90% av tiden de er hjemme på rommene sine. Det er helt normalt. Ting vi gjorde sammen tidligere gidder de ikke mer, og det nytter ikke å mase eller prøve å tvinge dem til å gjøre ting de ikke vil, det kommer det ikke noe godt ut av. Jeg føler du trenger å sette deg litt inn i hvordan tenåringer er. Det er enorm forskjell på en 11-åring og en 14-åring.

Du har jo fått mange som støtter deg på å prøve ut løsningen der han bor hos dere de ukene han ikke har barna, og hos seg selv når han har barna. Det kan dere jo bare teste? Så kan dere evt på sikt prøve å være mer og mer sammen alle 5 og se hvordan det går? Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men psykologer sier at barn bruker 3 år på å bli trygg på nye personer som kommer inn i livet deres. Så å flytte sammen tidligere enn det er ikke anbefalt. Ta det gradvis og se av hvordan det går. Hvis du presser gjennom noe bare fordi du ikke liker å være særboer så kan du i verstefall ødelegge mye i forholdet mellom far og barn, og ødelegge kjæresteforholdet på veien. Det er greit å ønske noe, men når man har barn så må faktisk hensynet til dem komme først.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 13.40):

Det er ikke noe problem.

Jeg opprettet tråden for å høste erfaringer fra andre som har valgt løsninger som ikke er særboer. 

I stedet ble jeg skreket til av en gjeng særboere om at jeg er en idiot som i det hele tatt tenker tanken på å være noe annet enn særboere. 

Vi har inntil nylig hatt en plan om å kjøpe noe felles i slutten av året og begynne prosessen med å klargjøre boligene våre for salg. Situasjonen med eldste endret seg mellom nyttår og påske og vi tenker det kan være lurt å vente. 

Vi har ikke begynt med denne ordningen pga barna. Hvordan blir det for hans barn at han skal dele tiden sin med mitt barn. Hvordan vil det bli for mitt barn å få noen inn halve tiden. Mitt barn er ikke vant til at omsorgspersoner kommer og går i livet eller hverdagen. Hvordan blir det for kjæresten i lengden som er vant tiø å ha barnefri uker. Hva skal vi gjøre med økonomien.  Hvordan blir helgene. Osv osv.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Så vidt jeg kan se har ingen skreket, men mange har ment at særboere er den opplagte løsningen i deres tilfelle. Hans eldste er jo voksen om få år, og så kan dere bo sammen da? Skape et felles hjem og en ramme for store barn å komme hjem til i jula, ferier, søndagsmiddager osv.?

Men dere bestemmer jo selv hva som er best for dere. Og dere virker også veldig reflekterte og modne rundt dette valget. Gjør det som føles riktig, så ordner det seg nok. 

Anonymkode: c377f...668