Hvilken bo-form anbefaler du når man har mine/dine barn?

[AnonymBruker]

I vårt tilfelle har jeg mitt barn 100%. Så det er ikke noe sammenfallende "barnefri" for vår del. Her er det familieliv 100% av tiden uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Dette er ikke en overraskelse for min kjære, han har visst fra første sekund at jeg er 100% forelder, hver dag, hele året. Og har ikke "luksusen" med å ha fritid for meg selv annenhver uke som mange som er særboer har. 

For meg er særboer stress. Og verken jeg eller han ønsker det. Vi vil barna skal bli kjent med steforelderen, og ikke bare være "mammas/pappas kjæreste", men vi er en familie som ikke bare har godværsdager sammen. De to yngste er av natur easy going og sosialt (og faglig) sterke barn. Den eldste er mer preget av moren sitt opplegg og trenger mer tid til å bli varm i trøya. Det er tydelig at han er usikker på seg selv og har nok lav selvfølelse. 

Pappaen diskuterer selvfølgelig situasjonen hans med meg, og jeg oppfordrer han ofte til å ta dialogen videre med moren, slik hun også forstår at ungdommen trenger litt ekstra. 

Moren har hatt mange forhold, tatt med barna på berg og dalbanen sin. Vi ønsker å være en motvekt til dette. Ett hjem, trygghet og forutsigbarhet, to trygge voksne som er glad i hverandre og stiller opp for familien. 

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

I vårt tilfelle har jeg mitt barn 100%. Så det er ikke noe sammenfallende "barnefri" for vår del. Her er det familieliv 100% av tiden uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Dette er ikke en overraskelse for min kjære, han har visst fra første sekund at jeg er 100% forelder, hver dag, hele året. Og har ikke "luksusen" med å ha fritid for meg selv annenhver uke som mange som er særboer har. 

For meg er særboer stress. Og verken jeg eller han ønsker det. Vi vil barna skal bli kjent med steforelderen, og ikke bare være "mammas/pappas kjæreste", men vi er en familie som ikke bare har godværsdager sammen. De to yngste er av natur easy going og sosialt (og faglig) sterke barn. Den eldste er mer preget av moren sitt opplegg og trenger mer tid til å bli varm i trøya. Det er tydelig at han er usikker på seg selv og har nok lav selvfølelse. 

Pappaen diskuterer selvfølgelig situasjonen hans med meg, og jeg oppfordrer han ofte til å ta dialogen videre med moren, slik hun også forstår at ungdommen trenger litt ekstra. 

Moren har hatt mange forhold, tatt med barna på berg og dalbanen sin. Vi ønsker å være en motvekt til dette. Ett hjem, trygghet og forutsigbarhet, to trygge voksne som er glad i hverandre og stiller opp for familien. 

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Du spør og får svar, men er ikke åpen for noen andre svar enn ditt eget forslag. Så hvorfor spør du? Særbo er i de aller fleste tilfeller best for barna, så lenge det ikke er en stor happy family, noe det sjeldent er. Det er heller ikke like romantisk å bo under samme tak hver eneste dag. Ingen steder å trekke seg tilbake, og mye vanskeligere å ta vare på forholdet når hverdagsslitasjen kommer. 

Anonymkode: 803de...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du spør og får svar, men er ikke åpen for noen andre svar enn ditt eget forslag. Så hvorfor spør du? Særbo er i de aller fleste tilfeller best for barna, så lenge det ikke er en stor happy family, noe det sjeldent er. Det er heller ikke like romantisk å bo under samme tak hver eneste dag. Ingen steder å trekke seg tilbake, og mye vanskeligere å ta vare på forholdet når hverdagsslitasjen kommer. 

Anonymkode: 803de...a98

Jeg spør om erfaringer UTENOM særboer 🙂 

 

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du spør og får svar, men er ikke åpen for noen andre svar enn ditt eget forslag. Så hvorfor spør du? Særbo er i de aller fleste tilfeller best for barna, så lenge det ikke er en stor happy family, noe det sjeldent er. Det er heller ikke like romantisk å bo under samme tak hver eneste dag. Ingen steder å trekke seg tilbake, og mye vanskeligere å ta vare på forholdet når hverdagsslitasjen kommer. 

Anonymkode: 803de...a98

Vi vil ha hverdagene, ikke bare helger og tivoli. 

Vi vil ha styret. Dele på byrdene. 

Vi jakter ikke på dette enkle, problemfrie livet. 

Vi vil ha samlivet. 

Skjønner at i en tidsalder der alt skal være fint og rosenrødt og forelsket hele tiden, så kræsjer dette ønsket fullstendig. 

Men vi vil ha full pakke, det virkelige livet. 

Så jeg spør om erfaringer med boformer som ikke er særboer og helgekjærester.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi vil ha hverdagene, ikke bare helger og tivoli. 

Vi vil ha styret. Dele på byrdene. 

Vi jakter ikke på dette enkle, problemfrie livet. 

Vi vil ha samlivet. 

Skjønner at i en tidsalder der alt skal være fint og rosenrødt og forelsket hele tiden, så kræsjer dette ønsket fullstendig. 

Men vi vil ha full pakke, det virkelige livet. 

Så jeg spør om erfaringer med boformer som ikke er særboer og helgekjærester.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Men du har jo fått svar på det? Det er en grunn til at mange har anbefalt særbo, basert på erfaring. Om dere vil bo sammen, så gjør det. Det er ikke mange andre alternativer enn særbo, sambo eller kjærester som ikke bor sammen, er det vel?

Anonymkode: 803de...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi vil ha hverdagene, ikke bare helger og tivoli. 

Vi vil ha styret. Dele på byrdene. 

Vi jakter ikke på dette enkle, problemfrie livet. 

Vi vil ha samlivet. 

Skjønner at i en tidsalder der alt skal være fint og rosenrødt og forelsket hele tiden, så kræsjer dette ønsket fullstendig. 

Men vi vil ha full pakke, det virkelige livet. 

Så jeg spør om erfaringer med boformer som ikke er særboer og helgekjærester.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Dere jakter på trøbbel, og vil få det.

Anonymkode: 95c7e...0b4

[AnonymBruker]

Her er jeg enig med deg TS, ville heller aldri gått med på særboerskap på lang sikt. Man må finne ut hva som er best for sin situasjon. 

Anonymkode: df3b8...ce1

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt. For den løsningen dere tenker på, innebærer jo to boenheter. Noe jeg forbinder med å være særboer. Men du ønsker ikke å være sørboer? Er da tanken å flytte fullt sammen på sikt når det eldste barnet ikke bor hjemme lenger? 

Anonymkode: 39f62...84a

[AnonymBruker]

I tilfeller med mine og dine, ekser og annet er det beste å vente til barn har blitt store nok til å flytte ut. 

Å leke storfamilie når det lusker ekser i buskene som saboterer og man har ulike oppdragerstiler i forskjellige hjem vil bare være forvirrende for ungene. 
Snakker både av erfaring som den ene ungen som måtte tåle det, og flyttet sammen med en kar (mine og dine barn hvor jeg hadde barna 100% og han sine 50%) og innså etter noen år at dette skal ikke mine unger også tåle. Beste avgjørelsen vi tok å bli særboere igjen- fungerer kjempefint. 

Det er bedre at mamma/ pappa har kjæreste og evt. at man reiser på ferier sammen. 

Anonymkode: db66a...10a

[AnonymBruker]

Hvordan skal du håndtere den tenåringen som er vanskelig når mor og far ikke har rutiner og krav til h*n?  
Tenk på barnet ditt som må leve opp i det kaoset som det vil medføre 

Anonymkode: a486a...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I tilfeller med mine og dine, ekser og annet er det beste å vente til barn har blitt store nok til å flytte ut. 

Å leke storfamilie når det lusker ekser i buskene som saboterer og man har ulike oppdragerstiler i forskjellige hjem vil bare være forvirrende for ungene. 
Snakker både av erfaring som den ene ungen som måtte tåle det, og flyttet sammen med en kar (mine og dine barn hvor jeg hadde barna 100% og han sine 50%) og innså etter noen år at dette skal ikke mine unger også tåle. Beste avgjørelsen vi tok å bli særboere igjen- fungerer kjempefint. 

Det er bedre at mamma/ pappa har kjæreste og evt. at man reiser på ferier sammen. 

Anonymkode: db66a...10a

Jeg også flyttet sammen med en mann og hans store barn i forelskelse og naivitet. Etter få år ble vi særboere etter mitt ønske.

Et heeeelt annet liv. 

Anonymkode: 10ac2...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

For meg er særboer stress. Og verken jeg eller han ønsker det. Vi vil barna skal bli kjent med steforelderen, og ikke bare være "mammas/pappas kjæreste", men vi er en familie som ikke bare har godværsdager sammen. De to yngste er av natur easy going og sosialt (og faglig) sterke barn. Den eldste er mer preget av moren sitt opplegg og trenger mer tid til å bli varm i trøya. Det er tydelig at han er usikker på seg selv og har nok lav selvfølelse. 

Pappaen diskuterer selvfølgelig situasjonen hans med meg, og jeg oppfordrer han ofte til å ta dialogen videre med moren, slik hun også forstår at ungdommen trenger litt ekstra. 

Moren har hatt mange forhold, tatt med barna på berg og dalbanen sin. Vi ønsker å være en motvekt til dette. Ett hjem, trygghet og forutsigbarhet, to trygge voksne som er glad i hverandre og stiller opp for familien. 

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Du virker veldig selvgod og høy på deg selv.

Anonymkode: 2a4b9...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du virker veldig selvgod og høy på deg selv.

Anonymkode: 2a4b9...011

Fordi jeg oppfordrer far til å snakke med mor i tillegg til meg om deres felles barn?

Ganske harde ord å komme med til en du ikke kjenner. Utdyp gjerne hvorfor du tenker jeg er selvgod og høy på meg selv.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

[AnonymBruker]

Så fint dere fant en løsning og dere fortsatte forholdet 🙂❤️

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vi er i en tilsvarende situasjon, og er særboere. Det gjør det mye lettere å skape en trygg og stabil oppvekstsituasjon for barna, og det er også å foretrekke for oss voksne med tanke på logistikkrøll, innsnevret handlefrihet mv.. Flere og flere begynner å se de betydelige fordelene ved særboerskap i situasjoner der den ene eller begge har egne barn, så det blir nok stadig mer utbredt.

Anonymkode: 95c7e...0b4

Men da er man veldig begrenset til å finne seg en partner som bor i nærheten. På mindre steder blir dette en utfordring, da gode partnere enten allerede er tatt, eller finnes en lang avstand unna. For min del ville særboerskap medføre masse timer i bil hver eneste uke, altså logistikkrøll, og svært lite tid sammen. Jeg synes din løsning, TS, høres veldig bra ut.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du spør og får svar, men er ikke åpen for noen andre svar enn ditt eget forslag. Så hvorfor spør du? Særbo er i de aller fleste tilfeller best for barna, så lenge det ikke er en stor happy family, noe det sjeldent er. Det er heller ikke like romantisk å bo under samme tak hver eneste dag. Ingen steder å trekke seg tilbake, og mye vanskeligere å ta vare på forholdet når hverdagsslitasjen kommer. 

Anonymkode: 803de...a98

Du forstår jo at en person som har barnet sitt 100 prosent, ikke kan ha en særboerkjæreste? Når skal de liksom få sett hverandre? En gang i måneden når barnet er på overnatting hos en kompis? Forhold handler ikke om "romantisk", du. Ikke for voksne mennesker.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Her er jeg enig med deg TS, ville heller aldri gått med på særboerskap på lang sikt. Man må finne ut hva som er best for sin situasjon. 

Anonymkode: df3b8...ce1

Særboerskap der man ser hverandre et par ganger i måneden og har sex, er pulevenner, ikke kjærester. Men selvfølgelig, i 2024 skal alt være rosenrødt, enkelt og Insta-vennlig hele tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan skal du håndtere den tenåringen som er vanskelig når mor og far ikke har rutiner og krav til h*n?  
Tenk på barnet ditt som må leve opp i det kaoset som det vil medføre 

Anonymkode: a486a...190

Helt enig, det er hensynet til alle tre barna som gjør at vi venter med å kjøpe noe felles. 

Som nevnt tidligere er de to yngste overmoden klar for å flytte sammen. Han følger mitt barn på idrett om jeg er på jobb, og hans yngste overnatter ofte her hos oss, mens far sitter hjemme med ungdommen som gamer. Hans yngste har fått venner her vi bor fordi han tilbringer en del tid her.

Jeg har med mitt bonusbarn på hytten eller hjem til foreldrene mine, eller på aktiviteter de to deltar på. Far sitter hjemme med eldste. 

Dette fører til lite tid sammen, ekstra utgifter, dårlig flyt og dynamikk for alle. 

Far har samtaler med eldste for å trygge han, utforske hva dette er og hvordan han/vi kan møte han best mulig.

Jeg ser ikke noe vits i et forhold der man ser hverandre noen timer i helgen. Hva skal det være godt for. Da er man venner som finner på ting sammen. Det er ikke det jeg/vi ser etter.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt enig, det er hensynet til alle tre barna som gjør at vi venter med å kjøpe noe felles. 

Som nevnt tidligere er de to yngste overmoden klar for å flytte sammen. Han følger mitt barn på idrett om jeg er på jobb, og hans yngste overnatter ofte her hos oss, mens far sitter hjemme med ungdommen som gamer. Hans yngste har fått venner her vi bor fordi han tilbringer en del tid her.

Jeg har med mitt bonusbarn på hytten eller hjem til foreldrene mine, eller på aktiviteter de to deltar på. Far sitter hjemme med eldste. 

Dette fører til lite tid sammen, ekstra utgifter, dårlig flyt og dynamikk for alle. 

Far har samtaler med eldste for å trygge han, utforske hva dette er og hvordan han/vi kan møte han best mulig.

Jeg ser ikke noe vits i et forhold der man ser hverandre noen timer i helgen. Hva skal det være godt for. Da er man venner som finner på ting sammen. Det er ikke det jeg/vi ser etter.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Helt enig. Ser man hverandre noen få timer i løpet av en helg, der man har sex, koser og spiser en middag, så er man pulevenner, ikke seriøse kjærester. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi vil ha hverdagene, ikke bare helger og tivoli. 

Vi vil ha styret. Dele på byrdene. 

Vi jakter ikke på dette enkle, problemfrie livet. 

Vi vil ha samlivet. 

Skjønner at i en tidsalder der alt skal være fint og rosenrødt og forelsket hele tiden, så kræsjer dette ønsket fullstendig. 

Men vi vil ha full pakke, det virkelige livet. 

Så jeg spør om erfaringer med boformer som ikke er særboer og helgekjærester.

Ts

Anonymkode: 4b70e...477

Dette såkalte virkelige livet kan fort bli litt for virkelig for en eller flere av barna. De er skilsmissebarn, og ønsker seg antakelig et så enkelt og problemfritt liv som mulig (noe som uansett ikke finnes, samme hvor mye man ønsker det). Det virker på meg som om du romantiserer.

Anonymkode: 512ce...6ad