Stesønn som spiser opp alt

[AnonymBruker]

Det må jo være veldig gode rundtsykker. Vil du dele oppskriften? 

Anonymkode: 7eaab...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne saken illustrerer godt hvor ulike «familiekulturer» man kan ha. Det glemmer man ofte i stefamilier.
Selv har jeg - med tre barn, ett stebarn og haugevis med venner som har gått ut og inn ikke støtt på denne problemstillingen om at kjøleskapet er raidet, slik enkelte av dere tydeligvis opplever.

Må også si at når det gjelder bakst, så baker jeg for at det skal spises der og da. Å fryse ned og porsjonere nøye ut de neste ukene har aldri falt meg inn. Blir det noe til overs så kan det hende det havner i fryseren, men da kan den som vil ta.

Så kanskje far og stesønn er vant til en familiekultur der ting ikke er så nøye, mens TS vil ha det på sin måte. Det er jo ofte kvinnen som bestemmer hvordan ting «skal være». Så da må du jo forklare hvordan du vil ha det, TS, og eventuelt sette makt bak kravene hvis tenåringen ikke vil lære. Gutt i tenårene aner nok ikke akkurat hvor mye du har bakt, hvor mye de andre har tatt osv. Så da må det inn med teskje. 

Anonymkode: e3d73...5e2

Dette er nok veldig sant. Jeg vet ikke hva de er vant til fra før men jeg er vant til å dele godsakene med alle. Og sånn mener jeg det bør være også, alle skal få en bit av kaka for å si det sånn, i og med at baking ikke er hverdagskost for meg. Når jeg først baker vil jeg at alle skal få litt. 

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Merkelig spørsmål. Dere må jo snakke sammen. Du må jo bare si det til ham, at han kan ikke ta alt.

Anonymkode: eea7d...18d

Det har jeg også gjort...

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå får du det til å høres ut som om tenåringer som trenger disse rigide regimene er uoppdragne og unormale. Det trenger ikke være tilfelle.

Jeg er stemoren som rasjonerer horn på side 7. Og mine stesønner har vært den største gleden i livet mitt fra første stund, snille og kjekke som de er. Å være mor på noe sett og vis er et privilegium jeg ikke trodde jeg kom til å få oppleve, og som jeg trodde jeg ville miste da mannen min døde. 

Gutta er snille, veloppdragne og omtenksomme på alle andre felt. De har bare litt skylapper når det gjelder mat, og tror tilsynelatende kjøleskap og fryser fyller seg opp selv som en sareptas krukke. De må få konkret melding om at slik er det ikke, og hvor mye de kan ta uten å gå tom før neste påfylling. Det gjør dem hverken dumme eller unormale, det er en enkelt liten skavank som ikke påvirker karakteren deres som helhet.

Det rigide regimet er med på å skape trivsel for oss alle. Men før jeg fikk tenåringer i hus hadde jeg aldri tenkt tanken at slikt skulle være nødvendig.

Anonymkode: 04a97...c5d

Jeg synes det høres ut som du gjør det på en veldig ordentlig og real måte. Jeg tror du er en kjempefin stemor og at stebarna dine er heldige som har akkurat deg som stemor. Det er ingen selvfølge at det skal funke bra😊

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[Violetta]

For meg har det alltid vært normalt å ta hensyn til andre når jeg forsyner meg, men jeg har jo skjønt at det ikke er slik for alle. Jeg synes det er utrolig merkelig å bare forsyne seg til det blir tomt. Lærer man ikke barn å tenke på andre lenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da tipper jeg egentlig at din familie klarer å forstå slikt? Eller mener du at det ikke gjør noe at èn spiser alt man kan se på som "ekstra godt" uten at du vet det før du skal ta frem tingen og ser at det er tomt? 

Anonymkode: 532fb...728

Om noen spiser opp alt så gør det fint det, vi snakker bakst liksom. Klarer å bake på nytt jeg

Anonymkode: 71a9d...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

La meg gjette - det var liten grad av planlegging av gode måltider til familien gjennom helgen da du vokste opp? 

Her er det slik at frokost, lunsj og middag, planlegges. Med gode råvarer. Det er fryktelig kjedelig når familien skal ha scones med eggs benedict og skinke. Og så er det tomt for både scones og skinke. Eller som i morgen når vi skal ha provencalsk kyllinggryte, så er det kun kyllinglår til to igjen. 

Anonymkode: 25d2f...948

🤦🏻‍♀️ Gud bedre

Anonymkode: 71a9d...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sier at jeg aldri har hatt behov for et sånt regime. Men er man den rigide typen som skal handle en gang i uka og som har planlagt nøyaktig alle måltider - OG som har barn som lager seg middag helt impulsivt, så skjønner jeg at man «må» ha det.

Men. Alle har det ikke sånn. Det betyr ikke at ditt regime er så mye bedre enn andres, slik du virker å tro.

Anonymkode: e3d73...5e2

🙏

Anonymkode: 71a9d...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

 

 

Herregud. 

TS bakte tre brett med rundstykker for en uke siden. Om man tar utgangspunkt i minst 20 på et brett blir det 60 stk. De andre har spist max 2 hver. Altså max 8 på de. Stesønnen har da spist minst 52 hjemmelagde rundstykker på 1 uke. 😵 Om ts har 25 på hvert brett hat stesønn spist 67 på en uke. 🤣 

Jeg hadde faktisk ikke orket og bakt mere. Dessuten om far ikke setter grenser for gutten verken på det ene eller andre hadde de blitt kastet ut rimelig fort begge to. 

 

Anonymkode: 2fc5b...803

20 på ett brett????

Anonymkode: 71a9d...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hadde samme problem med mine bonussønner og det løste vi på en veldig enkel måte: jeg sa fra. Ga beskjed om at dere kan ta et rundstykke hver etter skolen, resten spares til helgen. Eller samme dagen jeg bakte sa jeg at de kunne få ta to hver til kveldsmat, og at resten skulle i fryseren og spares. Skjønner ikke hvorfor man trenger å legge ut et anonymt innlegg om dette når det rett og slett bare er å gi beskjed? Du har jo ikke gjort det skriver du… 

Anonymkode: e2863...133

Jeg skriver senere at jeg har gjort det. Jeg har sagt i fra, ikke bare til han, men til alle tre, at de skal spørre før de tar bakverk og godsaker. Men nå er jeg redd det kan oppfattes kontrollerende siden "gutten" er så godt som voksen og jeg synes det er vanskelig å ta det opp igjen siden faren ikke bryr seg og fort blir litt fornærmet på sønnen sine vegne.

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om noen spiser opp alt så gør det fint det, vi snakker bakst liksom. Klarer å bake på nytt jeg

Anonymkode: 71a9d...3fe

Ja men så bra at du er så glad i å bake. For oss som ikke er like bakeglade er det faktisk greit at alle i familien får kose seg litt ekstra når jeg først baker...

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som du gjør det på en veldig ordentlig og real måte. Jeg tror du er en kjempefin stemor og at stebarna dine er heldige som har akkurat deg som stemor. Det er ingen selvfølge at det skal funke bra😊

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

Jeg er kjempeglad for at de vil være her.

Jeg flytta mer sentralt som enke, men opprettholdt selvsagt kontakten. Likevel gled vi jo litt etter litt fra hverandre, til moren etter noen år spurte om de kunne få bo her og gå på skole. 

Det har vært mye prøving og feiling mellom oss. Jeg var stemor, ble enken etter far, deretter hybelvertinne. Nå er jeg stemor igjen. Det har tatt tid, men nå går vi ikke på tå rundt hverandre slik som da jeg var hybelvertinne med et tidligere nært forhold. Nå kan jeg være tydelig uten å bli oppfattet hard og urimelig, og de kan få være tenåringer uten at jeg overreagerer og tror at de misliker meg. 

Det er noe med det. Grensesetting krever en trygg relasjon, men uten grensesetting blir ikke relasjonen trygg heller. Det er en balansekunst.

Det er vanskelig å være stemor, men en stor velsignelse også. Jeg tror det at jeg hadde dem og så mista dem litt gjør meg mer bevisst på gledene det er å ha dem i huset og i livet. Men om det gjør det lettere er jeg usikker på.

Anonymkode: 04a97...c5d

[Oktoberknøttet]

Skal jeg fortelle deg noe rart? Det fungerer faktisk veldig bra å snakke med ungdommer. Også de man ikke har født selv. De skjønner til og med ganske mye til tider. 

 

 

[AnonymBruker]

Mannen min er sånn, med alt. Vi kan ikke ha noe som helst i huset, han spiser det bare opp. Jeg gjemmerunna snacks i klesskapet hvis jeg kjøper noe som jeg eller vi skal kose oss med så det ikke forsvinner med en gang og i kjøleskapet har jeg en egen skuff hvor han ikke har tilgang. Det er ikke mye der, men det er rett og slett så jeg skal få ha pålegg på brødet når jeg ønsker det.
Baking har jeg droppet for årevis siden. Jeg lager middag, men vi har aldri rester 😂 (Og nei han er ikke bælfeit, for han gidder ikke gå i butikken heller, han er helt normalvektig.)

Anonymkode: 27043...6e2

[AnonymBruker]

Nå har jeg snakket med far i huset. Jeg satte en ny deig med rundstykker og sa at jeg er så glad for at baksten min faller i smak og at den spises, men at jeg har lagt merke til at noen i huset nesten ikke får før det er tomt, inkl meg selv og at jeg synes vi må dele så alle får litt av baksten når jeg først baker. Han ser nok ikke helt poenget med å spare på det og lurte fælt på hvem som ikke får. Jeg sa at jeg ikke vil være gnien men at alle må få av "det lille ekstra". Tror nok ikke jeg har så mye støtte her så de får bare ete til det er tomt nå, så gidder jeg ikke bake mer med det første😂

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[Perine]

jeg skjønner godt irritasjonen over mat som bare forsvinner. Det husker jeg veldig godt hvordan var.  Det var ikke pga selve maten, men det at jeg ikke visste det.  Det ble jo umulig å planlegge noe som helst.

Hva mener dere med at 20 rundstykker er for mye å ha på ett brett?  nei, det er akkurat passe, synes jeg i hvertfall.

Jeg pleier å lage to brett med 20 på hver. Da bruker jeg kjøkkenmaskinen og har oppi 13 dl melk/vann, 1 pakke tørrgjær, 2 kg mel, litt sukker og salt.  Dette går ca 20 min i maskinen før jeg blander inn ca 50-100 gram mykt smør.   Deigen må heves til dobbelt størrelse og bakes ut.  Den er god å jobbe med og det er nesten ikke behov for ekstra utbakingsmel.   Legg 4 x 5 på hvert brett og dekk til. De hever seg og går inntil hverandre.  Når de er hevet godt, pensler jeg med egg/melk og drysser valmuefrø på.  Stekes midt i ovnen til de er passe (ca 20-25 min på 200 grader). Jeg bruker ikke varmluft.

Disse blir også ganske store, og de henger sammen, slik at de må rives fra hverandre.

Vi gjør selvfølgelig ting på forskjellige måter, og noen fasit finnes jo ikke. Det viktigste er at man gjør det som passer best for seg selv 😊

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har jeg snakket med far i huset. Jeg satte en ny deig med rundstykker og sa at jeg er så glad for at baksten min faller i smak og at den spises, men at jeg har lagt merke til at noen i huset nesten ikke får før det er tomt, inkl meg selv og at jeg synes vi må dele så alle får litt av baksten når jeg først baker. Han ser nok ikke helt poenget med å spare på det og lurte fælt på hvem som ikke får. Jeg sa at jeg ikke vil være gnien men at alle må få av "det lille ekstra". Tror nok ikke jeg har så mye støtte her så de får bare ete til det er tomt nå, så gidder jeg ikke bake mer med det første😂

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

Søtt! Dette kunne jo vært en episode i en tv-serie. 

Tror du må være ærlig med manmen din om at det er hans barn som spiser all maten du lager til dine barn og alle dere andre. 

Anonymkode: b971e...4db

[AnonymBruker]

Øyne skrev (4 minutter siden):

jeg skjønner godt irritasjonen over mat som bare forsvinner. Det husker jeg veldig godt hvordan var.  Det var ikke pga selve maten, men det at jeg ikke visste det.  Det ble jo umulig å planlegge noe som helst.

Hva mener dere med at 20 rundstykker er for mye å ha på ett brett?  nei, det er akkurat passe, synes jeg i hvertfall.

Jeg pleier å lage to brett med 20 på hver. Da bruker jeg kjøkkenmaskinen og har oppi 13 dl melk/vann, 1 pakke tørrgjær, 2 kg mel, litt sukker og salt.  Dette går ca 20 min i maskinen før jeg blander inn ca 50-100 gram mykt smør.   Deigen må heves til dobbelt størrelse og bakes ut.  Den er god å jobbe med og det er nesten ikke behov for ekstra utbakingsmel.   Legg 4 x 5 på hvert brett og dekk til. De hever seg og går inntil hverandre.  Når de er hevet godt, pensler jeg med egg/melk og drysser valmuefrø på.  Stekes midt i ovnen til de er passe (ca 20-25 min på 200 grader). Jeg bruker ikke varmluft.

Disse blir også ganske store, og de henger sammen, slik at de må rives fra hverandre.

Vi gjør selvfølgelig ting på forskjellige måter, og noen fasit finnes jo ikke. Det viktigste er at man gjør det som passer best for seg selv 😊

 

 

Sånn gjør jeg det også, legger de tett inntil hverandre på brettet, blir veldig gode😊

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg må bare.
 

20 eller 25 rundstykker på et brett? Har du bakt noen gang før? Det er ikke plass til så mange på et brett 😂

Anonymkode: 1cc9b...f09

Jeg er en annen ab enn den som skrev det antallet, men jeg har også 20 rundstykker per brett. Disse blir da forholdsvis store rundstykker. Om jeg lager de avlange og ikke runde, får jeg plass til 25 stk.

Husk at ikke alle baker på samme måte, så din måte å gjøre ting på er ikke fasit. Slutt å le av andre, det er ikke alltid du gjør det eneste riktige. 

Anonymkode: e3d6a...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja men så bra at du er så glad i å bake. For oss som ikke er like bakeglade er det faktisk greit at alle i familien får kose seg litt ekstra når jeg først baker...

Ts

Anonymkode: f56c7...da5

Da får du si det da vel, Heregud du lager en tråd og må tåle forskjellige svar. 

Anonymkode: 71a9d...3fe