Flytte ut 18 år ? Ufrivillig. Hvordan går man frem ?

[herzeleid]

Helt sikkert ikke for alle, men dette høres jo ut som en situasjon der mange ‘reddes’ av førstegangstjenesten. Om han er interessert og Forsvaret vil ha ham kan kanskje det være en god løsning for alle. Er nok mange gutter som har vokst mye og følt stor mesteing ved et slikt miljøskifte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, du har plikt til det. 

Men jeg skjønner ikke hvorfor du tenker at han bør flytte ut? Hva med å skaffe han hjelp istedet? Du flytter bare problemet, når han egentlig trenger behandling.

Anonymkode: 1ad98...8c1

Jeg er i gang med prossesen for at han får hjelp. Problemet er at han må være villig til å få hjelp og forstå alvoret. 

Ts

Anonymkode: 45834...76a

[AnonymBruker]

Dersom det er snakk om vold og trusler om vold, er det nok politiet som er riktig instans. Hva slags konsekvenser har han tidligere fått av oppførselen sin?

Anonymkode: 9cca7...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor står det at han går på skole?

Anonymkode: 8d2b6...cac

Hvor står det at han ikke går på skole?

Anonymkode: 70614...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jo, TS har plikt til det så lenge han går på videregående skole. Det står i loven. Ville vært annerledes hvis han ikke gikk på skole.

Anonymkode: 1ad98...8c1

Jeg tolket det som at han jobbet, og ikke går på skole. Mulig det står et sted at han er elev, men jeg kan ikke finne det.

Anonymkode: f595f...ff5

[AnonymBruker]

All medfølelse med trådstarter. Jeg var så heldig at min tenåring ville flytte, og jeg og far hjalp hen å finne hybel etc. Er redd jeg hadde blitt skadet av utagering hvis jeg fortsatt skulle hatt nittenåringen i boligen min, evt at hen hadde skadet seg selv alvorlig. 
 

Til dere andre som skriver stygge kommentarer til ts; det er åpenbart at dere aldri har vært eneste voksne i hus med en (truende) ungdom som eg sterkere (og større) enn deg selv. 

Anonymkode: a2dc7...739

[AnonymBruker]

Så lenge barnet går på Videregående så har du forsørgerplikt, uavhengig av hvordan barnet oppfører seg

Anonymkode: b267e...3bc

[Traktor]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nei, han må ta kontakt med NAV hvis lønnen ikke strekker til, og få en form for ytelse der (sosialstønad e.l.). Du er ikke pliktig å forsørge ham når han er myndig. Men de fleste foreldre bidrar nok til 18-20-åringene sine ved behov.

Anonymkode: f595f...ff5

Dersom sønnen går på VGS er hun pliktig til å forsørge han i dette tilfellet. 

[AnonymBruker]

Dette er en situasjon som har pågått i mange år. Jeg har prøvd alle instanser og tiltak som finnes. Ingen diagnose funnet. 

Jeg blir kalt horrible ting og behandlet som en drit i visse situasjoner.  Jeg er den eneste han behandler sånn. Alle rundt meg har ment at jeg må gi slipp og at han må få kjenne konsekvenser og hva livet innebærer. 

Nå blir det siste tilbudet om å ta være på samtaler og ta imot proffesjonel hjelp og veiledning og finne veien videre.

ts 

Anonymkode: 45834...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Far er ikke veldig engasjert, men betaler barnebidrag. Jeg er også villig å betale en sum hvis det trengs. Han har en jobb der han tjener litt penger, men det er nok ikke nok for å bo alene. 

Er det sånn at jeg må forsørge han selv om situasjon hjemme er veldig vanskelig ? 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

Du virker ikke så veldig engasjert selv når du vil kaste tenåringen ut.

Anonymkode: 79f91...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er desverre sånn at han er nødt å flytte ut pga diverse ting og hendelser. Jeg har prøvd alt, men den eneste løsningen er at vi ikke bor sammen. Jeg makter ikke å håndtere hans utfordringer alene lenger. Jeg skal selvfølgelig hjelpe med overgangen og det som trengs.

Hvordan går man frem ? Starter med en time på familiekontoret ? 

Anonymkode: 45834...76a

Går han på vgs?

Anonymkode: 00f4c...7c5

[Grüner]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Far er ikke veldig engasjert, men betaler barnebidrag. Jeg er også villig å betale en sum hvis det trengs. Han har en jobb der han tjener litt penger, men det er nok ikke nok for å bo alene. 

Er det sånn at jeg må forsørge han selv om situasjon hjemme er veldig vanskelig ? 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

Hvis han er 18 år, er han myndig, men du har forsørgerplikt til han er ferdig med vdg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er en situasjon som har pågått i mange år. Jeg har prøvd alle instanser og tiltak som finnes. Ingen diagnose funnet. 

Jeg blir kalt horrible ting og behandlet som en drit i visse situasjoner.  Jeg er den eneste han behandler sånn. Alle rundt meg har ment at jeg må gi slipp og at han må få kjenne konsekvenser og hva livet innebærer. 

Nå blir det siste tilbudet om å ta være på samtaler og ta imot proffesjonel hjelp og veiledning og finne veien videre.

ts 

Anonymkode: 45834...76a

Går han på skole?

Det er krevende med utagerende hjemmeboende voksne. Min mor tok aldri tak, ble mishandlet verbalt av min bror i mange år. Han nektet å flytte.

Uttagerte seg og til slitt fikk hun hjelp. Men voksenlivet var ødelagt. 
Bra at du tar tak, du har krav på et bra liv du også.

De som dømmer deg har nok aldri vært oppe i en sitasjon med alvorlig utagerende og truende barn❤️

Anonymkode: ccea1...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

All medfølelse med trådstarter. Jeg var så heldig at min tenåring ville flytte, og jeg og far hjalp hen å finne hybel etc. Er redd jeg hadde blitt skadet av utagering hvis jeg fortsatt skulle hatt nittenåringen i boligen min, evt at hen hadde skadet seg selv alvorlig. 
 

Til dere andre som skriver stygge kommentarer til ts; det er åpenbart at dere aldri har vært eneste voksne i hus med en (truende) ungdom som eg sterkere (og større) enn deg selv. 

Anonymkode: a2dc7...739

Takk ❤️

Det er akkurat det handler om. Jeg kan ikke leve sånn lenger. Det å være usikker og tidvis redd i sitt eget hjem er ikke noe man kan leve med i lengden. 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Far er ikke veldig engasjert, men betaler barnebidrag. Jeg er også villig å betale en sum hvis det trengs. Han har en jobb der han tjener litt penger, men det er nok ikke nok for å bo alene. 

Er det sånn at jeg må forsørge han selv om situasjon hjemme er veldig vanskelig ? 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

Ja det må du om han går på vdg

Anonymkode: fc1c4...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Så istedenfor å hjelpe barnet ditt med utfordringer lar du barnet seile sin egen sjø?????

Wow bare wow

Anonymkode: 79f91...c54

Her er du veldig naiv. Jeg kan tenke meg at TS har grått sine modige tårer i mange, mange år over et barn som åpenbart har falt ut av samfunnet, som nekter å la seg korrigere og som sannsynligvis har laget et helvete hjemme i mange, mange år.

Jeg vet ikke hvem du kan henvende deg til når sønnen din er 18 år TS, men ring barnevernet og hør hvilken instans ungdom overføres til når de fyller 18. Er han ferdig utredet innen psykiatrien? (BUP)

Anonymkode: 9c1e1...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Går han på skole?

Det er krevende med utagerende hjemmeboende voksne. Min mor tok aldri tak, ble mishandlet verbalt av min bror i mange år. Han nektet å flytte.

Uttagerte seg og til slitt fikk hun hjelp. Men voksenlivet var ødelagt. 
Bra at du tar tak, du har krav på et bra liv du også.

De som dømmer deg har nok aldri vært oppe i en sitasjon med alvorlig utagerende og truende barn❤️

Anonymkode: ccea1...26a

Han går på skole ja. Ute blant andre er han helt vanlig ungdom. 

Det er jeg som får det gjennomgå hjemme . Spesielt i stress situasjoner når han har brukt opp alle penger, hvis jeg krever noe, setter grenser, ikke vekker han til skolen.

Det jeg blir kalt unner jeg ingen forelder. 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk ❤️

Det er akkurat det handler om. Jeg kan ikke leve sånn lenger. Det å være usikker og tidvis redd i sitt eget hjem er ikke noe man kan leve med i lengden. 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

Hva har dere fått hjelp med så langt? Svært trøblete ungdom flyttes gjerne over på barnevernsinstitusjon i tenårene for å avlaste foreldrene, men dere kom aldri så langt? 

Anonymkode: 9c1e1...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han går på skole ja. Ute blant andre er han helt vanlig ungdom. 

Det er jeg som får det gjennomgå hjemme . Spesielt i stress situasjoner når han har brukt opp alle penger, hvis jeg krever noe, setter grenser, ikke vekker han til skolen.

Det jeg blir kalt unner jeg ingen forelder. 

ts 

Anonymkode: 45834...76a

Godt å høre at han både går på skole, har jobb og oppfører seg normalt utenfor hjemmet. Da er det jo håp.

Kan du høre om fosterhjem kan være en mulighet? Jeg hadde heller aldri orket å leve i et hjem hvor jeg ikke kunne føle meg trygg og hvor jeg ble psykisk mishandlet.

Anonymkode: 9c1e1...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her er du veldig naiv. Jeg kan tenke meg at TS har grått sine modige tårer i mange, mange år over et barn som åpenbart har falt ut av samfunnet, som nekter å la seg korrigere og som sannsynligvis har laget et helvete hjemme i mange, mange år.

Jeg vet ikke hvem du kan henvende deg til når sønnen din er 18 år TS, men ring barnevernet og hør hvilken instans ungdom overføres til når de fyller 18. Er han ferdig utredet innen psykiatrien? (BUP)

Anonymkode: 9c1e1...33a

Han har vært i barnevern systemet. Hjelper det å få hjelp når han er 18 ? Utredet 2 ganger av BUP uten diagnose. De foreslo institusjon, men jeg gjorde alt for å prøve alle tiltak hjemme. 

ts 

Anonymkode: 45834...76a