Vanskelig å få time dps?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Spørs hvor i landet. Dessverre.

Fikk du timer etter få dager er det svært uvanlig😉 Her i Stavanger tar det lang tid.

Anonymkode: 60a06...db3

Fikk ikke time få dager etter, men fikk time fram i tid få dager etter klagen. Altså raskt svar på at jeg har rett til hjelp fra spesialhelsetjenesten😊

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og man føler seg ikke så velkommen heller når man får beskjed om at "vi hadde helst sett at...for de er vanlig at.."

Anonymkode: 47ce9...453

Nei😩 

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du må jo ha en alvorlig diagnose for å kunne gå på dps i 4 år. 🤔Hvis du takler kone,mammarollen 100% og er så "ressurssterk". Isåfall vil jeg tippe du hører til en liten kommune. Store forskjeller. 

Anonymkode: 60a06...db3

Jeg har gått myyye lenger enn 4 år og det har vært både i Oslo og en annen relativt stor kommune.

Anonymkode: 57f00...620

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (8 minutter siden):

Ja akkurat sånn er det. Begge steder gir avslag på hjelp å sier det er den andre som skal hjelpe, helt idioti. 
Dps er et møkkasted som ikke hjelper folk, de har ingen struktur på det de driver med å det ser ut som de jobber hardt for å kun avvise folk. Jeg har nettopp mottatt en epikrise fra Dps full av løgn, de påstå bla at jeg har avlyst timer, det som skjedde var at de selv ikke ga meg time. De utøver makt. Forsåvidt helt bortkastet å søke seg dit i det hele tatt, jeg fikk syv samtaler spredt på to år, de fleste veldig avkortet da behandler alltid var forsinker med 15 til 20 minutter hver gang. Siste time med gjennomgang av epikrise ble jeg lovet skulle skje over telefon, det fikk jeg aldri, i epikrisen står det at jeg avlyste denne timen.. Det på tross av at jeg ringte å etterlyste siste time, beskjeden jeg fikk da var at den timen skulle jeg ikke få. De påstår også at jeg har hatt flere opphold på angstavdelig, dette er blank løgn og vil stå i veien for at jeg kan få hjelp senere da det ser ut som jeg har hatt god hjelp. 
Kommunen har gitt meg vedtak på oppfølging med to timer pr mnd, personen som skal følge meg opp er sykemeldt så hun ser jeg ikke noe til. 
 

Da sitter jeg igjen med ingenting. 
Ikke ha noen forventninger ts, det er bare surr og de utsetter timer, avlyser og avviser.. min behandler permiterte seg midt i perioden jeg var på dps, ingen informerte meg på tross av at jeg ringte å spurte mange ganger etter behandler, de som jobbet der informerte ikke om at behandler var permittert, de sa bare at de sendte beskjed og at jeg ville få en tilbakemelding fra behandler. Pasientombudet måtte ringe Dps for meg, da tok plutselig behandler kontakt å lovte meg samtaler annenhver uke. Dette ble heller ikke noe av, jeg fikk avkortede samtaler med lang tid mellom hver. 

Det er ikke noe hold i det de driver med. Det handler kun om penger og de jobber intenst for å forsøke å unngå å ta inn folk. 
 

Dette er jo helt vanvittig!

Anonymkode: 387ca...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vet ikke med deg, men for meg er det vondt å tenke på at jeg skulle hatt hjelp allerede for 30 år siden. Men ingen "plukket meg opp", tross at jeg ble mobbet i et tiår på skolen(e), var svært tynn (spiseforstyrret), slet sosialt, gråt ofte osv. Foreldre og lærere så rett forbi meg, følte meg som luft.

På DPS går jeg i en gruppe med flere som er halvparten min alder, og innerst inne misunner jeg dem for at de får hjelp så tidlig i livet. De er heldige som lever i et samfunn hvor det nå er helt ok å snakke åpent om psyken (i hvert fall blant unge). Var mye mer tabu da jeg vokste opp, derav kamufleringen. Forhåpentligvis slipper du å høre fra noen at du er "for frisk" dersom du klarer å kamuflere. Er et typisk KG-svar jeg selv har fått slengt i trynet.

Anonymkode: 0b174...bed

Jeg skulle og hatt hjelp lenge før-allerede som barn egentlig. Er og god på å late som. Sliter nok mer enn noen kan tro ut fra hvem jeg er utad. Føler på en måte at alt jeg gjør «er på liksom» og er livredd for at jeg en dag skulle bli avslørt. Kjennes nesten som jeg er to personer egentlig… 

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (19 minutter siden):

Ja akkurat sånn er det. Begge steder gir avslag på hjelp å sier det er den andre som skal hjelpe, helt idioti. 
Dps er et møkkasted som ikke hjelper folk, de har ingen struktur på det de driver med å det ser ut som de jobber hardt for å kun avvise folk. Jeg har nettopp mottatt en epikrise fra Dps full av løgn, de påstå bla at jeg har avlyst timer, det som skjedde var at de selv ikke ga meg time. De utøver makt. Forsåvidt helt bortkastet å søke seg dit i det hele tatt, jeg fikk syv samtaler spredt på to år, de fleste veldig avkortet da behandler alltid var forsinker med 15 til 20 minutter hver gang. Siste time med gjennomgang av epikrise ble jeg lovet skulle skje over telefon, det fikk jeg aldri, i epikrisen står det at jeg avlyste denne timen.. Det på tross av at jeg ringte å etterlyste siste time, beskjeden jeg fikk da var at den timen skulle jeg ikke få. De påstår også at jeg har hatt flere opphold på angstavdelig, dette er blank løgn og vil stå i veien for at jeg kan få hjelp senere da det ser ut som jeg har hatt god hjelp. 
Kommunen har gitt meg vedtak på oppfølging med to timer pr mnd, personen som skal følge meg opp er sykemeldt så hun ser jeg ikke noe til. 
 

Da sitter jeg igjen med ingenting. 
Ikke ha noen forventninger ts, det er bare surr og de utsetter timer, avlyser og avviser.. min behandler permiterte seg midt i perioden jeg var på dps, ingen informerte meg på tross av at jeg ringte å spurte mange ganger etter behandler, de som jobbet der informerte ikke om at behandler var permittert, de sa bare at de sendte beskjed og at jeg ville få en tilbakemelding fra behandler. Pasientombudet måtte ringe Dps for meg, da tok plutselig behandler kontakt å lovte meg samtaler annenhver uke. Dette ble heller ikke noe av, jeg fikk avkortede samtaler med lang tid mellom hver. 

Det er ikke noe hold i det de driver med. Det handler kun om penger og de jobber intenst for å forsøke å unngå å ta inn folk. 
 

Huff, for en forferdelig måte å bli møtt på. Er helt utrolig at et hjelpeapparat som skal være der for å hjelpe pasienter som sliter psykisk, kan tillate seg slik oppførsel. Er i utgangspunktet vanskelig nok å be om hjelp for de fleste vil jeg tro (slik er det iallefall for meg) og å da bli møtt på denne måten, kan virkelig gjøre stor skade og bidra til at man iallefall aldri tør å åpne seg og be om hjelp. Skammelig er det🤬

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vet ikke med deg, men for meg er det vondt å tenke på at jeg skulle hatt hjelp allerede for 30 år siden. Men ingen "plukket meg opp", tross at jeg ble mobbet i et tiår på skolen(e), var svært tynn (spiseforstyrret), slet sosialt, gråt ofte osv. Foreldre og lærere så rett forbi meg, følte meg som luft.

På DPS går jeg i en gruppe med flere som er halvparten min alder, og innerst inne misunner jeg dem for at de får hjelp så tidlig i livet. De er heldige som lever i et samfunn hvor det nå er helt ok å snakke åpent om psyken (i hvert fall blant unge). Var mye mer tabu da jeg vokste opp, derav kamufleringen. Forhåpentligvis slipper du å høre fra noen at du er "for frisk" dersom du klarer å kamuflere. Er et typisk KG-svar jeg selv har fått slengt i trynet.

Anonymkode: 0b174...bed

Det gjør jeg og..De fleste 18-29 år🙈 Kjenner ikke sååå mye det nå,prøver å tenker at jeg med alder og livserfaring blir ressurs for dem og. Støtte hverandre. Men jeg går i en veldig bra gruppe. Ingen ser alder. 

Anonymkode: 60a06...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør jeg og..De fleste 18-29 år🙈 Kjenner ikke sååå mye det nå,prøver å tenker at jeg med alder og livserfaring blir ressurs for dem og. Støtte hverandre. Men jeg går i en veldig bra gruppe. Ingen ser alder. 

Anonymkode: 60a06...db3

Hva synes du om det å være eldre enn de andre (med mer livserfaring osv)? 

For min egen del føles det negativt. Jeg har "alltid" vært hun datteren/søsteren/venninnen som folk kommer til for å bli hørt, få støtte og motta sympati, og jeg går stadig i den fellen at jeg ender opp som noens terapeut/søppelbøtte. Selv i helt nye relasjoner blir jeg brukt som en klagemur. Dette har jeg snakket mye om med min individualterapeut, og jeg presiserte at jeg ikke ville inn i en gruppe hvor jeg automatisk blir storesøster/mor for de andre. Men det er jo dét som har skjedd. Kan selvsagt skylde på meg selv, for jeg kan ikke la være å faktisk lytte/respondere når unge kvinner på halvparten min alder legger ut om sine utfordringer. Jeg vet jo faktisk hvordan diverse situasjoner ser ut "på den andre siden". Jeg har egentlig lyst til å sitte og holde kjeft i gruppa, for å ikke komme med synspunkter basert på livserfaring, men om ikke jeg responderer, responderer ingen. Når de fleste er unge i ca samme situasjon, har de muligens ikke så mange verktøy til å hjelpe hverandre (slik fremstår det i hvert fall i min gruppe). 

Jeg drømmer om en terapigruppe hvor folk er "midt i livet", slik som meg selv. Hvor fokuset ikke er studier og datingliv, men mer foreldrerollen, arbeidstakerrollen osv. F eks det å kunne snakke om midtlivskrise med andre folk som faktisk vet hva midtlivskrise er... 

Anonymkode: 0b174...bed

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Huff, for en forferdelig måte å bli møtt på. Er helt utrolig at et hjelpeapparat som skal være der for å hjelpe pasienter som sliter psykisk, kan tillate seg slik oppførsel. Er i utgangspunktet vanskelig nok å be om hjelp for de fleste vil jeg tro (slik er det iallefall for meg) og å da bli møtt på denne måten, kan virkelig gjøre stor skade og bidra til at man iallefall aldri tør å åpne seg og be om hjelp. Skammelig er det🤬

Anonymkode: eaf7b...dab

Jeg skal aldri inn i noe sånt igjen nei. Jeg har en klage liggende som det frister å sende. Jeg hadde et håp om at jeg kunne fått en psykolog med avtale.. men leser at også dette tilbudet nå går via dps så jeg kan bare glemme det. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva synes du om det å være eldre enn de andre (med mer livserfaring osv)? 

For min egen del føles det negativt. Jeg har "alltid" vært hun datteren/søsteren/venninnen som folk kommer til for å bli hørt, få støtte og motta sympati, og jeg går stadig i den fellen at jeg ender opp som noens terapeut/søppelbøtte. Selv i helt nye relasjoner blir jeg brukt som en klagemur. Dette har jeg snakket mye om med min individualterapeut, og jeg presiserte at jeg ikke ville inn i en gruppe hvor jeg automatisk blir storesøster/mor for de andre. Men det er jo dét som har skjedd. Kan selvsagt skylde på meg selv, for jeg kan ikke la være å faktisk lytte/respondere når unge kvinner på halvparten min alder legger ut om sine utfordringer. Jeg vet jo faktisk hvordan diverse situasjoner ser ut "på den andre siden". Jeg har egentlig lyst til å sitte og holde kjeft i gruppa, for å ikke komme med synspunkter basert på livserfaring, men om ikke jeg responderer, responderer ingen. Når de fleste er unge i ca samme situasjon, har de muligens ikke så mange verktøy til å hjelpe hverandre (slik fremstår det i hvert fall i min gruppe). 

Jeg drømmer om en terapigruppe hvor folk er "midt i livet", slik som meg selv. Hvor fokuset ikke er studier og datingliv, men mer foreldrerollen, arbeidstakerrollen osv. F eks det å kunne snakke om midtlivskrise med andre folk som faktisk vet hva midtlivskrise er... 

Anonymkode: 0b174...bed

Det er jo hele poenget med gruppe...ulike alder..ulikt liv...skal speile det virkelige liv,relasjoner.

Spørs hvor spesifert gruppe du da går i også. Hvilken diagnose har dere i den gruppen?

Anonymkode: 60a06...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er 30+. Har gått i samtaler ved dps i flere perioder i løpet av mitt voksne liv. Har alltid kommet raskt inn. Er en av de som alltid har blitt tatt på alvor av psykiatrien. 

Anonymkode: 602c7...01f

Har samme erfaring.

Anonymkode: 3b5f1...84e

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (3 timer siden):

Ja akkurat sånn er det. Begge steder gir avslag på hjelp å sier det er den andre som skal hjelpe, helt idioti. 
Dps er et møkkasted som ikke hjelper folk, de har ingen struktur på det de driver med å det ser ut som de jobber hardt for å kun avvise folk.
 

Greit nok at du ikke er fornøyd med behandlingen hos en spesifikk DPS, men å si at DPS er et møkkasted - synes jeg du skal holde deg til god for. Du har bare en dårlig erfaring, men det betyr jammen meg ikke at DPS gir et dårlig tilbud over hele landet. Det kan være flere faktorer, som gjør at ting ikke er som det skal. Dårlig ledelse og kapasitetsproblemer etc. Å komme med slike beskyldninger, kan også få andre til å bli kritisk til å søke hjelp hos DPS. Vi får uansett bare den ene siden av saken din. 

Jeg bor i en stor by, og har ikke samme erfaring. Har alltid fått god hjelp, og blitt tatt på alvor. Behandlere samarbeider godt sammen. God ledelse. Ringer alltid tilbake samme dag. Nesten så jeg har fått kasta tilbud etter meg. Har vært på depresjonskurs, stabiliseringskurs, individuell terapi, EMDR, 2 planlagte døgnopphold. Ukentlig samtaler. Tlf timer ved behov. Ja.. Har i perioder hatt to behandlere, da min psykolog ikke har hatt spesialisering i en type terapi.

Anonymkode: 59973...681

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Greit nok at du ikke er fornøyd med behandlingen hos en spesifikk DPS, men å si at DPS er et møkkasted - synes jeg du skal holde deg til god for. Du har bare en dårlig erfaring, men det betyr jammen meg ikke at DPS gir et dårlig tilbud over hele landet. Det kan være flere faktorer, som gjør at ting ikke er som det skal. Dårlig ledelse og kapasitetsproblemer etc. Å komme med slike beskyldninger, kan også få andre til å bli kritisk til å søke hjelp hos DPS. Vi får uansett bare den ene siden av saken din. 

Jeg bor i en stor by, og har ikke samme erfaring. Har alltid fått god hjelp, og blitt tatt på alvor. Behandlere samarbeider godt sammen. God ledelse. Ringer alltid tilbake samme dag. Nesten så jeg har fått kasta tilbud etter meg. Har vært på depresjonskurs, stabiliseringskurs, individuell terapi, EMDR, 2 planlagte døgnopphold. Ukentlig samtaler. Tlf timer ved behov. Ja.. Har i perioder hatt to behandlere, da min psykolog ikke har hatt spesialisering i en type terapi.

Anonymkode: 59973...681

Det er lokalt dårlig ja, kommunen bekrefter at historiene om Dps begynner å bli mange og stygge. Hvordan skal man vite om det er helt jævlig eller veldig bra der man bor da tenker du? Hvorfor skal jeg ikke si noe om det? 
Jeg kan ikke tenke meg å la være å si noe om dette. Du får mene hva du vil. 
Jeg tipper du er ganske ung og i arbeid, da har du er verdi i samfunnet som de ønsker å bruke penger på. 
Er du derimot som meg, eldre og ufør har du ikke noe verdi i systemet lengre, det blir ikke sett på som nyttig å bruke ressurser på deg, det er sakens kjerne. 
Det er nok en av grunnene til at du ser psykriatrien så rosenrød. 


 

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 år, har levd i mange år med kronisk alvorlig sykdom, mens jeg har kjempet for å holde meg i jobb. Har familie, fint og ryddig hjem, venner og er rimelig ressurssterk. 
Jeg kom til en psykolog team på grunn min kroniskesykdom. Når jeg var der så opplevde psykologen at jeg var hypoman, dette var på riksen. De sendte henvisning til dps, og jeg kom inn etter 8 uker, fått veldig god hjelp godt der nå fast i 9 månederstid. Føler meg klar til å slutte der og la fastlegen følge meg opp isteden. 
Jeg sitter nå som over 40 år med diagnosen bipolar 2, de mener jeg allerede hadde dette som barn. Så man kan få god hjelp på dps selv om man er i jobb, ressurssterk osv. 

Anonymkode: a9947...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Greit nok at du ikke er fornøyd med behandlingen hos en spesifikk DPS, men å si at DPS er et møkkasted - synes jeg du skal holde deg til god for. Du har bare en dårlig erfaring, men det betyr jammen meg ikke at DPS gir et dårlig tilbud over hele landet. Det kan være flere faktorer, som gjør at ting ikke er som det skal. Dårlig ledelse og kapasitetsproblemer etc. Å komme med slike beskyldninger, kan også få andre til å bli kritisk til å søke hjelp hos DPS. Vi får uansett bare den ene siden av saken din. 

Jeg bor i en stor by, og har ikke samme erfaring. Har alltid fått god hjelp, og blitt tatt på alvor. Behandlere samarbeider godt sammen. God ledelse. Ringer alltid tilbake samme dag. Nesten så jeg har fått kasta tilbud etter meg. Har vært på depresjonskurs, stabiliseringskurs, individuell terapi, EMDR, 2 planlagte døgnopphold. Ukentlig samtaler. Tlf timer ved behov. Ja.. Har i perioder hatt to behandlere, da min psykolog ikke har hatt spesialisering i en type terapi.

Anonymkode: 59973...681

hvilken by / kant av landet er dette?

Og hvilke diagnoser har du som får en slik oppfølging? 

Anonymkode: 60a06...db3

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (1 time siden):

Det er lokalt dårlig ja, kommunen bekrefter at historiene om Dps begynner å bli mange og stygge. Hvordan skal man vite om det er helt jævlig eller veldig bra der man bor da tenker du? Hvorfor skal jeg ikke si noe om det? 
Jeg kan ikke tenke meg å la være å si noe om dette. Du får mene hva du vil. 
Jeg tipper du er ganske ung og i arbeid, da har du er verdi i samfunnet som de ønsker å bruke penger på. 
Er du derimot som meg, eldre og ufør har du ikke noe verdi i systemet lengre, det blir ikke sett på som nyttig å bruke ressurser på deg, det er sakens kjerne. 
Det er nok en av grunnene til at du ser psykriatrien så rosenrød. 


 

Jeg er 41,uføretrygdet,vært i systemet siden jeg var 5  og har fått hjelp på dps i mange år så jeg er helt enig med vedkommende du siterte.

Anonymkode: 57f00...620

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 41,uføretrygdet,vært i systemet siden jeg var 5  og har fått hjelp på dps i mange år så jeg er helt enig med vedkommende du siterte.

Anonymkode: 57f00...620

Da har vi avklart at det er veldig store forskjeller på dps ulike steder i landet. Trist at det skal være sånn. 
 

[Gjest Dynamis5000]

Ja, det er en høy terskel for å få hjelp på DPS idag. Årsaken til dette er nok på grunn av at det er mange som søker hjelp, og det derfor er press på tjenestene. Det er også variasjon i forhold til hvor i landet man bor - og hvilket tilbud man får. Mye har nok med økonomi og manglende bevilgninger å gjøre.  

Endret 26. mars av Dynamis5000

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (46 minutter siden):

Da har vi avklart at det er veldig store forskjeller på dps ulike steder i landet. Trist at det skal være sånn. 
 

Jeg har bodd flere steder og har fått plass flere steder.

Anonymkode: 57f00...620

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Greit nok at du ikke er fornøyd med behandlingen hos en spesifikk DPS, men å si at DPS er et møkkasted - synes jeg du skal holde deg til god for. Du har bare en dårlig erfaring, men det betyr jammen meg ikke at DPS gir et dårlig tilbud over hele landet. Det kan være flere faktorer, som gjør at ting ikke er som det skal. Dårlig ledelse og kapasitetsproblemer etc. Å komme med slike beskyldninger, kan også få andre til å bli kritisk til å søke hjelp hos DPS. Vi får uansett bare den ene siden av saken din. 

Jeg bor i en stor by, og har ikke samme erfaring. Har alltid fått god hjelp, og blitt tatt på alvor. Behandlere samarbeider godt sammen. God ledelse. Ringer alltid tilbake samme dag. Nesten så jeg har fått kasta tilbud etter meg. Har vært på depresjonskurs, stabiliseringskurs, individuell terapi, EMDR, 2 planlagte døgnopphold. Ukentlig samtaler. Tlf timer ved behov. Ja.. Har i perioder hatt to behandlere, da min psykolog ikke har hatt spesialisering i en type terapi.

Anonymkode: 59973...681

Jeg har også god erfaring med DPS. Jeg bor i Oslo.  

Ser at enkelte lurer på hvordan det kan være så stor forskjell på hvem som får behandling og hvorfor noen får gå mange år hos DPS. Jeg skrev innlegg om det tidligere i tråden. Jeg fikk gå i flere år delvis fordi DPS og NAV ville hjelpe meg inn i arbeidslivet. Ser flere av de som har gått i mange år på DPS uten å slite ekstremt psykisk har lignende historier at de fikk hjelp til å enten komme i jobb eller beholde jobb. Sier seg vel selv at det er god samfunnsøkonomi å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet.  Om det er noe som er dyrt for samfunnet så er det at man ender på trygd resten av livet i stedet for å jobbe. 

Ser også en del mødre sier de har fått mye tid hos DPS. Og selv om jeg ikke er forelder så håper jeg virkelig at foreldre blir prioritert høyt.  Spesielt om foreldrene sliter så tungt at det går utover barna. 

Skulle selvsagt ønske at alle fikk hjelpen de trengte.  Skulle ønske at alle hadde like god erfaring med DPS som meg. 

Anonymkode: 284ec...3e7