Vanskelig å få time dps?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk autisme-diagnosen i voksen alder gjennom DPS.  Tror jeg delvis fikk plass i DPS  fordi jeg slet tungt med selvmordstanker. Men også delvis fordi jeg kom i jobbspesialist-sporet hvor  det er meningen å finne en meningsfull jobb for å få bedre mental helse og ikke ende som ufør.

Jeg klarte meg i ungdomsårene sånn halvveis. Det var først da jeg fikk ansvar for mitt eget liv autismen ble helt åpenbar og jeg kjørte livet i grøfta.  

Anonymkode: 284ec...3e7

Godt du endelig fikk hjelp❤️ jeg skulle nok også hatt hjelp mye tidligere, men det sitter langt inne for meg å innrømme. Var kanskje aller «verst» i ungdommen sånn utad… likevel har jeg slitt mer innvendig i voksen alder enn noen rundt meg vet eller forstår… 

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du ikke allerede har vært på vurderingssamtale hos DPS, bør du være forberedt på at du kan få beskjed om at du ikke får tilbud hos dem. Det er altså ikke nok med å bare komme inn. Du kan faktisk få avslag på utredning, fordi de vurderer at behovet ikke er der.

Jeg har vært fire runder på DPS. Har kommet inn alle gangene, uten å få avslag. Men en av gangene fikk jeg faktisk beskjed fra en psykiater på DPS at behovet for videre behandling ikke var der. Det tok meg nesten to år, før jeg turte å be om hjelp på nytt. Da fikk jeg gå hos en psykiatrisk sykepleier for støttesamtaler, og jeg gikk der i 1 år. Avsluttet selv.

Nå er jeg på min fjerde runde, men på en annen DPS i samme by. Er mye mer fornøyd med DPS’en jeg går på nå. Har gått til samme psykolog i nesten 3 år. 

Anbefaler deg å lese deg opp på prioriteringsveilederen, kanskje kan du få en pekepinn på hvilke pasienter som prioriteres. Har du store plager, ville du ha blitt prioritert. Men mange som har «mindre» plager, der en eventuell diagnose ikke hindrer dem i å fungere - kan fint få avslag. 

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne

Anonymkode: 59973...681

Er det jeg er redd for. Likevel oppfyller jeg flere kriterier. Jeg fungerer ikke lenger i jobb samtidig som jeg skal klare å være en god nok omsorgsperson for mine tre barn. Dette har gjort at legen har valgt å sykemelde meg 100% siden september. Jeg ønsker å komme tilbake i arbeid, men klarer det ikke slik jeg har det nå. Jeg har og i perioder tenkt det var Like greit om skjebnen ville ha det til at jeg døde. Jeg har depressive perioder som gjør meg veldig fraværende, og det samme gjør de «høye» periodene mine. Jeg føler på en måte at livet løper litt fra meg og at jeg ikke er tilstede i meg selv. 

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Godt du endelig fikk hjelp❤️ jeg skulle nok også hatt hjelp mye tidligere, men det sitter langt inne for meg å innrømme. Var kanskje aller «verst» i ungdommen sånn utad… likevel har jeg slitt mer innvendig i voksen alder enn noen rundt meg vet eller forstår… 

Anonymkode: eaf7b...dab

Tusen takk. Er  utrolig takknemlig for hjelpen jeg fikk og skulle ønske alle fikk like god hjelp fra DPS som jeg fikk. Som deg så burde jeg spurt om hjelp mye tidligere. Jeg kjørte livet i grøfta nettopp fordi jeg ikke turte eller skjønte at jeg burde spurt om hjelp mye tidligere.  Hadde også sagt ifra til foreldre på et tidligere tidspunkt, for det at jeg holdt problemene mine skjult for dem var også med på å kjøre livet i grøfta .

De er jo litt av problemet med å holde problemene skjult. Da kan de få eskalere mye lenger enn de noensinne ville gjort om man var ærlig.  Samtidig er det selvsagt lettere sagt enn gjort å si at man sliter og ikke får til livet.  

Anonymkode: 284ec...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk. Er  utrolig takknemlig for hjelpen jeg fikk og skulle ønske alle fikk like god hjelp fra DPS som jeg fikk. Som deg så burde jeg spurt om hjelp mye tidligere. Jeg kjørte livet i grøfta nettopp fordi jeg ikke turte eller skjønte at jeg burde spurt om hjelp mye tidligere.  Hadde også sagt ifra til foreldre på et tidligere tidspunkt, for det at jeg holdt problemene mine skjult for dem var også med på å kjøre livet i grøfta .

De er jo litt av problemet med å holde problemene skjult. Da kan de få eskalere mye lenger enn de noensinne ville gjort om man var ærlig.  Samtidig er det selvsagt lettere sagt enn gjort å si at man sliter og ikke får til livet.  

Anonymkode: 284ec...3e7

Ja, det er jammen ikke lett å be om hjelp og å samtidig innrømme at man ikke mestrer det «alle andre» mestrer lett som bare det. For meg har det og ligget en skam rundt det å ikke mestre morsrollen på en god måte fordi jeg i perioder er så mentalt sliten og ute og kjøre. Det vondeste er at jeg vet at jeg flere ganger har oppført meg dårlig mot de jeg elsker aller mest fordi jeg allerede har «brukt meg opp» på jobb. Har og i perioder vert redd for å si dette høyt i frykt for at andre skal mene jeg ikke fortjener å være mor…

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er jammen ikke lett å be om hjelp og å samtidig innrømme at man ikke mestrer det «alle andre» mestrer lett som bare det. For meg har det og ligget en skam rundt det å ikke mestre morsrollen på en god måte fordi jeg i perioder er så mentalt sliten og ute og kjøre. Det vondeste er at jeg vet at jeg flere ganger har oppført meg dårlig mot de jeg elsker aller mest fordi jeg allerede har «brukt meg opp» på jobb. Har og i perioder vert redd for å si dette høyt i frykt for at andre skal mene jeg ikke fortjener å være mor…

Anonymkode: eaf7b...dab

Er ikke mor, men skjønner deg veldig godt og kjenner meg igjen i det å ha oppført meg dårlig når jeg har slitt som verst.  Dette er ikke lett nei og er nok ekstra tungt om man er mor.  Brad du nå får hjelp. 

Anonymkode: 284ec...3e7

[AnonymBruker]

Majer skrev (24 minutter siden):

Hvordan fikk du kommet deg inn på dps da? Kjenner flere som kom fra fattige hjem, var arbeidsledige eller studenter og som måtte ut med tusenvis av kroner for å få hjelp

Gikk først til legen for å bli psykemeldt, var helt ødelagt i jobben min. Var ganske langt nede på det tidspunktet, og fortalte en del om diverse fra barndommen/ungdomstiden som fortsatt plaget meg. Ble henvist til psykolog med driftstilskudd, senere til psykiater med driftstilskudd, og så til DPS. Psykologen og psykiateren satte hver sin diagnose på meg, DPS satte kombinert diagnose på meg etter utredning. 

Jeg har aldri betalt mer enn opp til fribeløpet, så etter 3000 kroner (pr år) er jo behandlingen gratis for meg. 

Det spiller sikkert ingen rolle, men jeg har slitt psykisk i 30 år uten å ta tak i det, så det er på høy tid at jeg får behandling. Har en grei og sympatisk fastlege som kanskje har sett at det var på tide å få meg inn på DPS, etter flere tiår med kamuflering.

Anonymkode: 0b174...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er ikke mor, men skjønner deg veldig godt og kjenner meg igjen i det å ha oppført meg dårlig når jeg har slitt som verst.  Dette er ikke lett nei og er nok ekstra tungt om man er mor.  Brad du nå får hjelp. 

Anonymkode: 284ec...3e7

❤️

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Gikk først til legen for å bli psykemeldt, var helt ødelagt i jobben min. Var ganske langt nede på det tidspunktet, og fortalte en del om diverse fra barndommen/ungdomstiden som fortsatt plaget meg. Ble henvist til psykolog med driftstilskudd, senere til psykiater med driftstilskudd, og så til DPS. Psykologen og psykiateren satte hver sin diagnose på meg, DPS satte kombinert diagnose på meg etter utredning. 

Jeg har aldri betalt mer enn opp til fribeløpet, så etter 3000 kroner (pr år) er jo behandlingen gratis for meg. 

Det spiller sikkert ingen rolle, men jeg har slitt psykisk i 30 år uten å ta tak i det, så det er på høy tid at jeg får behandling. Har en grei og sympatisk fastlege som kanskje har sett at det var på tide å få meg inn på DPS, etter flere tiår med kamuflering.

Anonymkode: 0b174...bed

Kjenner meg så igjen i mye du skriver❤️Har også slitt helt siden barndommen og er nå godt inn i 30 årene…

Anonymkode: eaf7b...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg har nettopp fått innvilget time på dps. Likevel har dette kostet både tid og krefter i form av flere henvisninger, avslag og klager. Fikk tilslutt komme til etter at jeg selv sendte klage på den siste henvisningen. I denne beskrev jeg kort men brutalt alle mine utfordringer. Da fikk jeg time etter då dager. Skal det virkelig være så vanskelig å få hjelp for psykisk helse? Og nå er jeg jo spent på veien videre. For om det er så vanskelig å slippe til, er jeg jo redd jeg blir kastet fortest mulig ut igjen og. Er det noen med erfaring som kan fortelle meg litt om hva jeg kan forvente på min første time? Er foresten henvist mtp mulig bipolar lidelse om det er relevant.

Anonymkode: eaf7b...dab

Spørs hvor i landet. Dessverre.

Fikk du timer etter få dager er det svært uvanlig😉 Her i Stavanger tar det lang tid.

Anonymkode: 60a06...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håpløst å få hjelp da ja😩

Anonymkode: eaf7b...dab

Og man føler seg ikke så velkommen heller når man får beskjed om at "vi hadde helst sett at...for de er vanlig at.."

Anonymkode: 47ce9...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Spørs hvor i landet. Dessverre.

Fikk du timer etter få dager er det svært uvanlig😉 Her i Stavanger tar det lang tid.

Anonymkode: 60a06...db3

Kan legge til at jeg selv har gått ukentlig på dps i 3-4 år.  Psykologspesialist,grupper. Men jeg fikk mange avslag først. Helt til jeg fikk ny lege🤔 Kunne nesten tro det handler om hva slags lege du har....

Jeg skal gå der noen år til. De kan bare prøve seg kaste meg på "dør" nå. 😅

Anonymkode: 60a06...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har gått til dps siden 2019. Jeg er visst en litt komplisert case, men «oppegående» og ressurssterk med tanke på mann og barn.
 Jeg tror de har holdt på meg så lenge siden det er sannsynlig at jeg endelig kommer meg tilbake i jobb snart, og det har vært noen fryktelige tøffe år. Men jeg har vært heldig og fått enormt med hjelp, behandleren jeg har nå har jeg privatnummeret til slik at jeg kan ta kontakt hvis det er noe veldig viktig. Er enormt takknemlig for støtten jeg har fått.

Så det er ikke umulig å få god hjelp ❤️

Anonymkode: 61cea...5e9

Du må jo ha en alvorlig diagnose for å kunne gå på dps i 4 år. 🤔Hvis du takler kone,mammarollen 100% og er så "ressurssterk". Isåfall vil jeg tippe du hører til en liten kommune. Store forskjeller. 

Anonymkode: 60a06...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kjenner meg så igjen i mye du skriver❤️Har også slitt helt siden barndommen og er nå godt inn i 30 årene…

Anonymkode: eaf7b...dab

Vet ikke med deg, men for meg er det vondt å tenke på at jeg skulle hatt hjelp allerede for 30 år siden. Men ingen "plukket meg opp", tross at jeg ble mobbet i et tiår på skolen(e), var svært tynn (spiseforstyrret), slet sosialt, gråt ofte osv. Foreldre og lærere så rett forbi meg, følte meg som luft.

På DPS går jeg i en gruppe med flere som er halvparten min alder, og innerst inne misunner jeg dem for at de får hjelp så tidlig i livet. De er heldige som lever i et samfunn hvor det nå er helt ok å snakke åpent om psyken (i hvert fall blant unge). Var mye mer tabu da jeg vokste opp, derav kamufleringen. Forhåpentligvis slipper du å høre fra noen at du er "for frisk" dersom du klarer å kamuflere. Er et typisk KG-svar jeg selv har fått slengt i trynet.

Anonymkode: 0b174...bed

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet ikke med deg, men for meg er det vondt å tenke på at jeg skulle hatt hjelp allerede for 30 år siden. Men ingen "plukket meg opp", tross at jeg ble mobbet i et tiår på skolen(e), var svært tynn (spiseforstyrret), slet sosialt, gråt ofte osv. Foreldre og lærere så rett forbi meg, følte meg som luft.

På DPS går jeg i en gruppe med flere som er halvparten min alder, og innerst inne misunner jeg dem for at de får hjelp så tidlig i livet. De er heldige som lever i et samfunn hvor det nå er helt ok å snakke åpent om psyken (i hvert fall blant unge). Var mye mer tabu da jeg vokste opp, derav kamufleringen. Forhåpentligvis slipper du å høre fra noen at du er "for frisk" dersom du klarer å kamuflere. Er et typisk KG-svar jeg selv har fått slengt i trynet.

Anonymkode: 0b174...bed

Skjønner tankegangen din, men  det kan jo være folk som er enda eldre enn deg og som er misunnelig på at du er så ung.  I tillegg vet du jo ikke alt om de du misunner. Kan godt hende at de ville gitt hva som helst for å fått livet ditt. 

Anonymkode: 284ec...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner tankegangen din, men  det kan jo være folk som er enda eldre enn deg og som er misunnelig på at du er så ung.  I tillegg vet du jo ikke alt om de du misunner. Kan godt hende at de ville gitt hva som helst for å fått livet ditt. 

Anonymkode: 284ec...3e7

Forstår logikken i det, ja, men følelser er følelser. Er vel én av grunnene til at jeg går i terapi.

Anonymkode: 0b174...bed

[AnonymBruker]

Dps er først og fremst til for utredning og behandling av sykdommen til den er stabilisert ca nok. Dps utreder og behandler etter retningslinjene i prioriteringsveilederen. Dvs at mange med traumelidelser mm ikke får samtalebehandling ved dps. Om ts har bipolar vil hun få utredning, info, medisiner og noe stabilisering. Deretter er det ut. Hjelp med alt av følelseshåndtering og hverdagsutfordringer bør man ikke håpe for mye på. De aller sykeste, feks psykoselidelsene mm, får tilbud om langvarig behandling ved dps om dps har kapasitet.  

Anonymkode: cee7d...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dps er først og fremst til for utredning og behandling av sykdommen til den er stabilisert ca nok. Dps utreder og behandler etter retningslinjene i prioriteringsveilederen. Dvs at mange med traumelidelser mm ikke får samtalebehandling ved dps. Om ts har bipolar vil hun få utredning, info, medisiner og noe stabilisering. Deretter er det ut. Hjelp med alt av følelseshåndtering og hverdagsutfordringer bør man ikke håpe for mye på. De aller sykeste, feks psykoselidelsene mm, får tilbud om langvarig behandling ved dps om dps har kapasitet.  

Anonymkode: cee7d...84b

Jeg har bipolar lidelse og har fått oppfølging over flere år. Både som barn, ungdom og voksen. 

Anonymkode: 602c7...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har bipolar lidelse og har fått oppfølging over flere år. Både som barn, ungdom og voksen. 

Anonymkode: 602c7...01f

Ok. Jeg har bipolar 1 med psykose, mest alvorlige varianten sa de, og jeg ble skrevet ut etter 1 år fordi jeg var stabil nok og veldig ressurssterk siden jeg klarer meg i livet, mente de. Riktig det. Man må altså ha reduserte ressurser som gjør at man ikke klarer livet i tillegg til diagnose for å følges over år. Iallfall på mange dps

Anonymkode: cee7d...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ok. Jeg har bipolar 1 med psykose, mest alvorlige varianten sa de, og jeg ble skrevet ut etter 1 år fordi jeg var stabil nok og veldig ressurssterk siden jeg klarer meg i livet, mente de. Riktig det. Man må altså ha reduserte ressurser som gjør at man ikke klarer livet i tillegg til diagnose for å følges over år. Iallfall på mange dps

Anonymkode: cee7d...84b

Jeg også er ressurssterk og har familie og 100% jobb. Varierer nok fra plass til plass… 

Anonymkode: 602c7...01f

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Her hvor jeg bor sitter dps og kommunen og peker på hverandre, begge mener alle skal til den andre først.

Anonymkode: 47ce9...453

Ja akkurat sånn er det. Begge steder gir avslag på hjelp å sier det er den andre som skal hjelpe, helt idioti. 
Dps er et møkkasted som ikke hjelper folk, de har ingen struktur på det de driver med å det ser ut som de jobber hardt for å kun avvise folk. Jeg har nettopp mottatt en epikrise fra Dps full av løgn, de påstå bla at jeg har avlyst timer, det som skjedde var at de selv ikke ga meg time. De utøver makt. Forsåvidt helt bortkastet å søke seg dit i det hele tatt, jeg fikk syv samtaler spredt på to år, de fleste veldig avkortet da behandler alltid var forsinker med 15 til 20 minutter hver gang. Siste time med gjennomgang av epikrise ble jeg lovet skulle skje over telefon, det fikk jeg aldri, i epikrisen står det at jeg avlyste denne timen.. Det på tross av at jeg ringte å etterlyste siste time, beskjeden jeg fikk da var at den timen skulle jeg ikke få. De påstår også at jeg har hatt flere opphold på angstavdelig, dette er blank løgn og vil stå i veien for at jeg kan få hjelp senere da det ser ut som jeg har hatt god hjelp. 
Kommunen har gitt meg vedtak på oppfølging med to timer pr mnd, personen som skal følge meg opp er sykemeldt så hun ser jeg ikke noe til. 
 

Da sitter jeg igjen med ingenting. 
Ikke ha noen forventninger ts, det er bare surr og de utsetter timer, avlyser og avviser.. min behandler permiterte seg midt i perioden jeg var på dps, ingen informerte meg på tross av at jeg ringte å spurte mange ganger etter behandler, de som jobbet der informerte ikke om at behandler var permittert, de sa bare at de sendte beskjed og at jeg ville få en tilbakemelding fra behandler. Pasientombudet måtte ringe Dps for meg, da tok plutselig behandler kontakt å lovte meg samtaler annenhver uke. Dette ble heller ikke noe av, jeg fikk avkortede samtaler med lang tid mellom hver. 

Det er ikke noe hold i det de driver med. Det handler kun om penger og de jobber intenst for å forsøke å unngå å ta inn folk.