Harald Eia: «Ikke slitsomt med barn»

[Kakaosmør]

Lillemor_Meg skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke helt enig med Eia, jeg synes det virker slitsomt å være småbarnsforelder i dag sammenlignet med da jeg var småbarnsforelder, men jeg mener også at han har et poeng, det behøver ikke være slik.

Når jeg ser på småbarnsforeldre jeg kjenner har de større (selvpålagte) krav enn vi hadde for 30 år siden.
Alt må være på stell (eid bolig, jobb, sparepenger), noe som fører til at alderen på førstegangsfødende øker jevnt og trutt.  Dette er en faktor i seg selv.

En annen ting er at alt må være organisert og kontrollert (også fritiden), noe som igjen øker kontroll- og stressfaktoren.

Og til sist, alt må gjørest perfekt etter teorien hele tiden. 

Jeg ser også at fellesskapet i større grad har blitt erstattet med individualisme, og at mange ikke lenger har tillit til at andre kan passe barna like godt som en selv.  Dette går også på kontroll og perfeksjon.

Det var en tråd om "trillepiker", og det å bruke større barn som barnevakter,  her på forumet for noen uker siden, og der kom det frem at veldig mange ikke hadde tillit til at store barn og tenåringer kunne passe på deres barn, selv ikke om de holdt seg innenfor synsvidde av egen bolig.
Dette var en ordning som for bare en generasjon siden var til stor avlastning for foreldre, og som ga de større barna en følelse av ansvar og mestring.

Et annet helt enkelt eksempel er at jeg kunne sende mine barn ut for å leke med nabobarna, og samtidig være trygg på at de ble passet på, akkurat som at naboen var trygg på at deres barn ble passet på utenfor hos meg.
Uhell skjedde, de fikk små og litt større skader, de kranglet, lekte, og slåss, men om jeg ikke var den som passet på der og da kunne jeg alltid stole på at det var en voksen i nærheten som passet på at ting ikke gikk for langt, og som hjalp til når uhellet var ute.  Det var kanskje ikke perfekt, men mer enn bra nok.

 

Så ja, du har helt rett, ting har forandret seg, men slik jeg ser det er ikke løsningen mer tilrettelegging med barnehager, permisjoner, redusert arbeidstid, og det ene med det andre, men at man som forelder tar et skritt tilbake og ser på seg selv og sin foreldre/livsstil.

 

Jeg tror at disse selvpålagte kravene kommer fra en idé om et perfekt samfunn. En blir iakttatt i større grad enn før. Om en kjefter på barnet sitt, så mishandles det nærmest. Ingen vil være den forelderen som assosieres med noe så negativt. Da presser en seg mer eller mindre til det ytterste for å være den aller beste versjonen av seg selv, både som forelder, venn, kollega og bekjent. Ingen klarer å være 100% positiv i alle settinger, og jeg tror dette er mye av grunnen til hvorfor foreldre blir slitne. Opplevd forventning fra andre rundt seg. Lite, eller ingen nettverk, lav sosial status, dårlig arbeidsvilkår, mm er noe som spiller inn hos mange foreldre som ikke har millionlønn og fleksitid. Vil tro at Eia også er farget av egen opplevelse, hadde jeg hatt en baby som døde ville jeg antagelig hatt et annet syn på livet og kanskje vært mer takknemlig for det livet jeg lever. Hjelper veldig å ha en godt betalt jobb en trives i, og som er hobbyen i tillegg som flere har nevnt.

Jeg er delvis enig, delvis uenig i utsagnet til Eia. Det blir en subjektiv oppfatning av eget liv egentlig. Jeg tror ikke at praten om hvor slitsomt det er med barn, er en utløsende faktor for å avstå fra å bli en forelder. (Hvor mange ganger hørte man ikke at det er så utrolig slitsomt i spedbarnsperioden, stålsett dere osv. Men som kommende foreldre tenker man at det vil ikke skje oss, vi kommer til å takle dette bedre enn dere. Nettopp pga uvitenhet). Men negativt fokus på temaet «Barn» kan bidra til at flere venter lenger med å få barn. Hvorfor vi får færre barn er mye mer sammensatt enn kun proklamasjon om at en ikke får tid til noe igjen etter barn, at de tar all tid og skviser deg for all energi, tenker jeg. 

[PistolStar]

Denne diskusjonen tar nok aldri slutt. 

Personlig så er jeg sliten, kjempesliten. Men det er ikke noe jeg klager over hele tiden. Det bare er sånn. 

Å ha et positivt syn på ting og jobbe med egne tanker vil nok absolutt hjelpe, men det vil vel ikke akkurat gi deg flere timer i døgnet eller mer energi. 

Dere som hardnakket mener det er bare tull å klage på at det er slitsomt å ha barn, klager dere noen gang over været? Mens alle andre går rundt og sutrer over lite sol, mørketid, for mye snø osv, så tar jeg bare det været som kommer. Man kan jo ikke endre været, man kan bare endre sin holdning til det. Slik er det med mye i livet. 

Jeg får ikke mer energi av å ha en positiv holdning til kaoset som er småbarnslivet, men jeg kan jobbe med å føle meg tilfreds med livet som det er. 

Vi har alle vårt. Vi har alle forskjellige forutsetninger, livserfaringer, behov, livssituasjoner og personligheter. Vi kan ikke bare si at "dette har ingen lov til å synes er tungt". Sånn fungerer ikke livet. 

[herzeleid]

Tough cookie skrev (9 timer siden):

Han sier at "bare han får to timer fri til å sove, trene eller gå tur", er han restituert.

Hva med de foreldrene som ikke får det da?

Aleneforeldre med kolikkbarn uten familie eller venner som kan steppe inn og avløse når ungen skriker?

 

 

Jeg tror ikke utspillet fra Eia må leses som at det er lett for aleneforeldre i svært lite optimale situasjoner. Her er det jo snakk om at vi overkommuniserer utfordringene/stresset slik at kanskje en del som er i gunstige situasjoner venter lenger med barn, som virker som den mest typiske situasjonen. 
 

Eller for å si det på en annen måte; jeg tror ikke utsagnet bør leses som en oppfordring til enslige kvinner uten familie eller venner som kan hjelpe om å forte seg å få barn uten en partner, og av det tror jeg vi kan slutte at det heller ikke er slike situasjoner han primært snakker om.

 

[Ssb]

Stortsett er det kun slitsomt med barn, når en bruker energi på de... 

[Tia83]

Isambard skrev (7 timer siden):

Jeg synes ikke han skal vokte seg mer enn andre. Det kan ikke bare være de som klager som skal få lov til å uttale seg. Det var bare en liten kommentar fra Harald Eia i en podcast, så er hele avisa full av sure fjes som ikke vil høre at noen synes det er bra å ha barn.

Det tyder på at han har rett. Jeg tror også det er et massivt budskap om at barn gjør deg ulykkelig og at jorden går under. Det ville ikke blitt debatt hvis Eia sa at barn var slitsomt.

Det store fallet i fødselstall pga at kvinner gikk ut i arbeid kom før 1980. Deretter lå det flatt frem til 2010. Barnehagedekning etc er bedre enn noen gang. Det som skjer nå må være noe annet.

En person som tjente nesten 6 millioner kroner i fjor og sannsynligvis har en ganske fleksibel arbeidsdag bør ikke snakke på vegne av alle og han bør være klar over sine egne privilegier. Det er ganske mange utfordringer han ikke må tenke på i hverdagen som veldig mange foreldre må.

Selvsagt kan han uttale seg om at han ikke synes det er slitsomt med barn, men det han sier er at "det er ikke slitsomt med barn" og at de som sier det bare klager og skremmer andre fra å få barn. 

Merket meg at Tore Sagen ikke turte å si så mye i den samtalen, det gjorde han lurt i mtp at de har hatt au pair og fleksible jobber. 

[Isambard]

Tia83 skrev (2 timer siden):

En person som tjente nesten 6 millioner kroner i fjor og sannsynligvis har en ganske fleksibel arbeidsdag bør ikke snakke på vegne av alle og han bør være klar over sine egne privilegier. Det er ganske mange utfordringer han ikke må tenke på i hverdagen som veldig mange foreldre må.

Selvsagt kan han uttale seg om at han ikke synes det er slitsomt med barn, men det han sier er at "det er ikke slitsomt med barn" og at de som sier det bare klager og skremmer andre fra å få barn. 

Merket meg at Tore Sagen ikke turte å si så mye i den samtalen, det gjorde han lurt i mtp at de har hatt au pair og fleksible jobber. 

Jeg lurer på om folk overvurderer "privilegiene" litt. Hva hjelper det å tjene 6 mill? Tror folk at alle problemer blir borte da?

Det er neppe sånn at han kan komme og gå på jobb som han vil. Han må forholde seg til andre og ta ansvar. Han har møter, prosjekter og reiser. Det forventes at han stiller opp på kvelder og helger.

En typisk norsk småbarnsforelder jobber i fast, forutsigbar og redusert stilling. Ingen forventning om å stille opp på kvelden og reise hit og dit.

Jeg tenker han er psykisk robust, har høy stressterskel, høy arbeidskapasitet og høyt energinivå. Det er kanskje et privilegium i seg selv.

[Mmmwhatever]

Isambard skrev (47 minutter siden):

Jeg lurer på om folk overvurderer "privilegiene" litt. Hva hjelper det å tjene 6 mill? Tror folk at alle problemer blir borte da?

Det er neppe sånn at han kan komme og gå på jobb som han vil. Han må forholde seg til andre og ta ansvar. Han har møter, prosjekter og reiser. Det forventes at han stiller opp på kvelder og helger.

En typisk norsk småbarnsforelder jobber i fast, forutsigbar og redusert stilling. Ingen forventning om å stille opp på kvelden og reise hit og dit.

Jeg tenker han er psykisk robust, har høy stressterskel, høy arbeidskapasitet og høyt energinivå. Det er kanskje et privilegium i seg selv.

Men sannelig kan man kjøpe seg ut av veldig mye arbeid, som vasking, barnepass, maling +++. 

[Tia83]

Isambard skrev (52 minutter siden):

Jeg lurer på om folk overvurderer "privilegiene" litt. Hva hjelper det å tjene 6 mill? Tror folk at alle problemer blir borte da?

Det er neppe sånn at han kan komme og gå på jobb som han vil. Han må forholde seg til andre og ta ansvar. Han har møter, prosjekter og reiser. Det forventes at han stiller opp på kvelder og helger.

En typisk norsk småbarnsforelder jobber i fast, forutsigbar og redusert stilling. Ingen forventning om å stille opp på kvelden og reise hit og dit.

Jeg tenker han er psykisk robust, har høy stressterskel, høy arbeidskapasitet og høyt energinivå. Det er kanskje et privilegium i seg selv.

Alle økonomiske bekymringer forsvinner. For mange vil det føre til mindre friksjon i samlivet fordi man ikke må bekymre seg for de økende levekostnadene. Man kan kjøpe seg ut av vanlige husholdningsoppgaver. Vet ikke om de gjør det, men de har muligheten til det og det i seg selv er et privilegium. Vaskehjelp, barnevakt, mat på døra, matkasser, robotstøvsuger, privat legevakt når ungen er syk. Han har sannsynligvis stort hus og hage, mange bor i leiligheter, eller små hus med trangt om plassen. Med barn som hyler hele natten og herjer hele dagen hjelper det å ha litt boltreplass og flere soverom å gjemme seg bort på. Tviler på at de stresser for å nå en overfylt buss med barnevogn i rushtiden, de har nok bil. Kanskje fritidsbolig også, og råd til luksusferier, massasje, PT +++

Ikke undervurder hva trygg økonomi gjør med folks psyke. 

Du har nok helt rett i at han er psykisk robust og har høy arbeidskapasitet. Men jeg forundrer meg over at en som har en podcast om nettopp hvor ulik personlighet og psyke folk kan ha, har så liten forståelse for at andre kan oppleve livet med barn som slitsomt. 

Han har nok mye ansvar og jobber sannsynligvis mye. Samtidig er to av jobbene podcast med venner, vil tro det gir ham energi i hverdagen. Han har neppe en sjef som skuler på ham når han må gå for å hente sykt barn i barnehagen Vet ikke hva kona hans gjør, men om begge jobber lange dager har de råd til å kjøpe seg ut av det ved å betale noen for å ta seg av barna. 

Mitt inntrykk er at de eneste som mener at penger ikke har så mye å si er de som har penger.

[Gurka]

Tia83 skrev (18 timer siden):

Merket meg at Tore Sagen ikke turte å si så mye i den samtalen, det gjorde han lurt i mtp at de har hatt au pair og fleksible jobber. 

Dessuten har Live Nelvik (kona til Tore) snakket i egen podcast om stresset rundt karneval, skoledugnader, juleoppsetninger osv. Virker ut i fra hva hun har snakket om at det er hun som tar det tredje skiftet hos dem. Og det er jo det tredje skiftet som faktisk gjør en sliten:

https://www.vg.no/nyheter/i/q1zVg1/forsker-om-slitne-smaabarnsforeldre-vi-maa-kunne-forvente-mer-av-far

[Trubadur]

Glufseguri skrev (På 18.3.2024 den 9.45):

Jeg lurer på om han og Tore hadde sagt det samme om de hadde en jobb som ikke hadde den friheten de har eller de ressursene disse NRK jobben har servert dem…😏

 https://www.vg.no/nyheter/i/GMzyr4/harald-eia-i-podkast-det-er-ikke-noe-slitsomt-aa-ha-barn

Han har et poeng. 

[Caniggia]

Utspillet fra Eia må nok primært leses som et rop om oppmerksomhet. Det er jo ukevis siden posøren har vært på tv.

Endret 20. mars av Caniggia

[Lava Anne]

Skjønner ikke hvorfor dette er blitt en offentlig debatt. Som om det kommer til å bli noen enighet her eller som om det er noe mer rett å ikke synes det er slitsomt enn og synes det er det.

[Tia83]

Til de som forsvarer ham og sier at han sannsynligvis jobber mer enn de fleste:

https://www.klikk.no/underholdning/harald-eia-og-kona-nadina-jeg-tenker-ofte-pa-det-7397223

– Jeg trenger ikke være på kontoret klokken åtte, og jeg kan hente tidlig i barnehagen. 

Her snakker han også om at han har Ok økonomi (😅) som selvsagt gjør hverdagen mindre stressende. Her er det en som prøver å redde seg inn igjen. 

Så rart at en mangemillionær med fleksibel jobb ikke synes det er slitsomt å ha barn 🤔

 

[Example]

Jeg er ganske enig. Ja, det er på et vis slitsomt, men samtidig er ikke nødvendigvis et negativt slit uten at man gjør det til det. Det handler jo i stor grad om å senke forventninger. Gi barna masse kjærlighet og trygghet og jobb med gi dem gode verdier, så kommer man langt. Det er det son til syvende og sist betyr noe.

[O Rakel]

Krokenguri skrev (På 18.3.2024 den 10.02):

Tja er helt enig med han på dette, men ville vel vært mer triverdig om kona også car representert her.

Nå har jo HE fire barn, mens nåværende kone hard to. Selv om de eldste er store, så har han jo altså vært gjennom løpet en gang før. 
 

Er kvinne selv og ble mor sent, og synes generasjonen med mødre er veldig klagete. Forventer aktfor mye av helsevesen, barnehage, skole og er totalt uforberedt på at livet kan være hardt. Ja, du får lite søvn, ja, det er travelt, men aldri noen sinne i verden har vi hatt mer tid og penger til å dyrke egne interesser og da får vi tåle en liten nedgang noen år. Sett ting i perspektiv, enten i fht tidligere generasjoner eller i fht andre deler av verden.

[O Rakel]

Lava Anne skrev (54 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor dette er blitt en offentlig debatt. Som om det kommer til å bli noen enighet her eller som om det er noe mer rett å ikke synes det er slitsomt enn og synes det er det.

Synes det er på sin plass. Nye generasjoner må justere forventningene og bli mindre selvsentrerte. Ikke bare mht barn men å tåle selve livet.

[Fru_K]

T-AA skrev (På 18.3.2024 den 16.45):

Han har helt rett. Barn er en gave og når man får dem forstår man at barn er meningen med livet.

 

Til de som er så «slitne»: Hva er det egentlig du skal gjøre som er så viktig sammenlignet med å være sammen med og å oppdra barna dine?

Barn er ikke meningen med livet. 

Ja, jeg har barn. Ja, jeg bor med barnefar. Nei, barna går ikke på aktiviteter, så tidsklemma er ikke årsaken her. 

Det som er slitsomt er grensesetting, oppmuntring, å gi samme beskjed fire ganger hver gang i perioder hjernen er i stor utvikling og de plutselig ikke evner å konsentrere seg om det du sier, å minne dem på å spise og ikke bare sitte og se ut av vinduet, å innse at gymskoene er blitt for små, å følge med på når neglene må klippes, leke den samme jækla leken hver dag, å forklare intimgrenser, vekke trøtte barn som ikke vil noenting fordi de heller vil sove, forklare hvorfor ditt og derfor datt... 

Vi har ganske enkle barn. De koser seg med oppskåret frukt og barne-tv på morgenen i helgen, så vi får faktisk sove til 8, kanskje halv ni. De forstår at også vi har egne behov og kan fint lese bok mens de pusler puslespill osv. Og vi gjør mye gøy sammen både hverdagen og i helger og ferier. 

Men det er slitsomt. Og jeg føler at livet mitt hadde mer mening før jeg fikk barn... Nummer to var overhodet ikke planlagt, for å si det sånn 😅

[Krokenguri]

Fru_K skrev (2 timer siden):

Barn er ikke meningen med livet. 

Ja, jeg har barn. Ja, jeg bor med barnefar. Nei, barna går ikke på aktiviteter, så tidsklemma er ikke årsaken her. 

Det som er slitsomt er grensesetting, oppmuntring, å gi samme beskjed fire ganger hver gang i perioder hjernen er i stor utvikling og de plutselig ikke evner å konsentrere seg om det du sier, å minne dem på å spise og ikke bare sitte og se ut av vinduet, å innse at gymskoene er blitt for små, å følge med på når neglene må klippes, leke den samme jækla leken hver dag, å forklare intimgrenser, vekke trøtte barn som ikke vil noenting fordi de heller vil sove, forklare hvorfor ditt og derfor datt... 

Vi har ganske enkle barn. De koser seg med oppskåret frukt og barne-tv på morgenen i helgen, så vi får faktisk sove til 8, kanskje halv ni. De forstår at også vi har egne behov og kan fint lese bok mens de pusler puslespill osv. Og vi gjør mye gøy sammen både hverdagen og i helger og ferier. 

Men det er slitsomt. Og jeg føler at livet mitt hadde mer mening før jeg fikk barn... Nummer to var overhodet ikke planlagt, for å si det sånn 😅

Veldig merkeliginnlegg. Ver ikke helt hvor jeg skal begynne å si noe, så jeg lar set enkelt og greit være 

Men noe av det rareste jeg har lest på lenge. 

[Mimme]

On 3/18/2024 at 10:27 AM, MissHannigan said:

Jeg syns ikke barna mine er slitsomme. Det er alt rundt som er slitsomt. Jeg greier virkelig ikke leve opp til den standarden som er forventet av oss i dag. Jeg går konstant rundt å føler at jeg ikke måler opp. Ingenting jeg gjør er bra nok. Jeg tar meg selv i å lyve til andre foreldre noen ganger 🤥🫣 Jobber med å ikke bry meg. Jobber med å bedre selvtilliten å stole mer på meg selv, men det er utrolig vanskelig. Jeg blir bombadert med forventninger med en gang jeg går ut døra, eller slår på telefonen. 

Jeg trives aller best sammen med familien min på hytta. Uten strøm, uten internett, uten fasaden. 

Gleder meg til påskeferien 💛

 

Kjenner meg så igjen i dette! Vi har tre barn. Begge har også arbeid som krever mye. Likevel er det prestasjonsangst jeg synes er mest tærende, ikke barna. Forventninger til at alt skal være på stell, hundreogørten aktiviteter, sosiale i ett sett. Det er all «støyen» rundt. 
 

Vi skal også på hytta. Ikke på ei stor hytte i sus og dus, men på vår eldre hytte som er flere hakk ned i standard, og uten vann, men så full av minner. Først når vi kommer inn der, da senker jeg skuldrene og kjenner at vi bare kan være oss❤️ vi skal der på skitur med unger som flakser over alt, uten at alle er tipp topp i det siste utstyr. 
 

Lengter og gleder meg til å puste ordentlig. 
 

Og ja- noen vil si at man skal hoppe av karusellen. Men slik fungerer det jo ikke. Gjør man det, så melder man også barna ut. Det er forventet så mye av foreldre i dag, og man skal være så aktiv i alle foreldregrupper, da dette jo også skal være så bra for ungene. Og dem skal man komme overens med, mens de diskuterer den siste og nyeste robotstøvsugeren sitt navn, eller høyfjellshytta til jeg spyr innvendig. Også jeg jobber med å si nei, få bedre selvtillit osv. Men ser jo at det kun fører til at man oppfattes som en som ikke er med på laget rundt barna. Sier man i fra om at nå orker man ikke flere dugnader, så er man ikke en medspiller. Ikke en sykemelding holder en gang, man kan ikke sykemelde seg fra den biten. 
 

Kos deg masse med dine på hytta❤️ klem fra mamma som kjenner på det samme som deg

 

[Lava Anne]

O Rakel skrev (4 timer siden):

Synes det er på sin plass. Nye generasjoner må justere forventningene og bli mindre selvsentrerte. Ikke bare mht barn men å tåle selve livet.

At man klager på den yngre generasjonen er ikke akkurat noe nytt.