Harald Eia: «Ikke slitsomt med barn»

[Gliffy]

5 hours ago, Carrot said:

Men, "kjære vene" det er da du som reagerer på situasjonene, det er da din opplevelse som er slitsom for deg - barnet har det helt fint 🤣 flytt fokuset dit det er behov for det, på hva du som forelder i en slik setting kan bidra med for å endre det du opplever som slitsomt. Og for noen er det å lese avisen slitsomt fordi de tar innover seg all elendigheten de leser - er det da avisens feil?
Det er mennesker som opplever alt som slitsomt, enten det er venner, familie, jobb, det å dra på butikken - alt, er det da verden eller personen som må endre fokus? 

Barn er barn, at voksne opplever barn so slitsomme er ikke barnets ansvar. Hvis denne voksne endrer sitt fokus vil de aller fleste situasjoner være mindre slitsomme for den voksne - man kan like det eller ikke, erkjenne at det stemmer eller ikke - men det forandrer ikke på det "faktum" at det handler som regel mye mer om hvordan du som person tar det enn noe annet. 
Det er svært sjelden barnet og veldig ofte den voksne som er bidragsgivende for om en situasjon er slitsom eller ikke om man virkelig tenker over det så jeg mener de har rett - barn er ikke slitsomme, man kan bli sliten - selvsagt, men det kan man bli av mye og da er det ikke alt som gjør meg sliten som er problemet mitt men at JEG blir sliten av det... 

Jeg tror jeg blir misforstått litt her. Jeg mener på ingen måte at det er barnas ansvar eller at de gjør noe galt. Jeg mener heller ikke at barn er kjipe eller at det er negativt nødvendigvis selv om jeg sier slitsomt. 

Jeg mener ganske enkelt at det å ta seg av barn er energikrevende. Det er også givende, morsomt og koselig. Det går an å blir sliten av ting som er trivelig å gjøre, og jeg syns det blir litt lettvint å si at det er ens egen feil om man syns noe er slitsomt.

[Purple Basil]

murray skrev (9 timer siden):

Dette er sagt kun for å provosere folkens. Kanskje det går dårlig med den podcasten hans eller, så han kan skyte litt mot alle slitne damer der ute? Uaktuelt for meg å høre den podcasten. Har du vaskehjelp da Eia? Kanskje matkasse også eller? 

Det er det så absolutt ikke. De var gjennom et h*****e på Riksen samtidig som meg. De mistet sitt barn, mitt overlevde. Helt greit at du ikke har noe til overs for Eia, men han og kona er bra folk, og det er ufint av deg å beskylde dem for å bare ville provosere. 

[Amossa]

Hjertens enig med Eia!  Man skal ikke være lenge på KG før man blir dritt lei av sytet.  Ikke sjelden leser jeg om mødre som er voldsomt slitne over å være sammen med barna sine når det er ferier.  Noen klager på bestemødre som ikke stiller mer opp, andre på barnas fedre.  Mange skriver om mangel på egentid, kjærlighetsferie.  Eller de lurer på hvordan andre før tid til å trene.  
Det er langt mellom de som skriver om hvor rikt og givende livet er som forelder.  Eller om hvor heldige de er som bor i verdens beste land for foreldre.  Ingen andre land har permisjonsordninger som oss, subsidierte barnehager, rett til fri ved barns sykdom osv.  Likevel sytes og klages det. 

Hva skal til for at disse mødrene skal bli fornøyd?  Hushjelp?  Nattevakt?  Lenger permisjon?  Betalt 50%-stilling?  

 

[DelvisPresley]

Det Eia glemmer, utrolig nok med tanke på utdannelsen han har, er at folk har forskjellig tålegrense for hva som er slitsomt. 

Og det er mange faktorer som spiller inn i folks liv. Selvfølgelig er det lettere når man tjener millioner og har en fleksibel jobb.

At så mange klager over hvor tungt det er med barn tyder bare på at enda FÆRRE burde få barn.

Endret 18. mars av DelvisPresley

[asterix]

For en gangs skyld er jeg helt enig med Harald Eia.

[herzeleid]

Tutte skrev (11 timer siden):

Synes han har et godt poeng.

Det jeg reagerer mest på er hvordan folk i dag kun fokuserer på hvor slitsomt det er å ha barn. Det er tidsklemma som er slitsom for mange, en tidsklemme man fint kan gjøre noe med selv. Man MÅ ikke jobbe fulltid når man har mindre barn. Da får man heller senke noen krav til hva man har av materielle goder.

Og hele tiden fremheve at barn i seg selv er slitsomt er en dårlig holdning. Ikke minst for barnas del.

Jeg tenker mye av det samme. En fokuserer mye på alt som er vanskelig samtidig som det å prioritere fremstilles som noe avleggs og helt urimelig. Kanskje trenger vi rett og slett heller større aksept for at ikke alle jobber full tid gjennom hele yrkeslivet og at det er greit, samt ordninger som legger til rette for de som ønsker mer tid med barna. 

[tenkselv]

Jeg må også si meg enig med Harald Eia. Jeg synes ikke det er slitsomt å ha barn. Selvsagt har det vært enkelte slitsomme dager, men det er unntaket. 

Vi har fire barn, og har begge alltid vært i full jobb. Men vi har nok droppet mye av det andre foreldre i dag gjør. Ikke kjører vi til aktiviteter, vi arrangerer heller ikke våre barns sosiale liv. I helgene blir det like mye aktiviteter mannen og jeg ønsker, som barneaktiviteter. Selvsagt tas de hensyn til, med livet spinner ikke rundt barna. Når jeg hører alt enkelte andre foreldre driver med, skjønner jeg at de blir slitne. Men det må de selv ta ansvar for.

[Gjest mimramisou]

Tenker man skal vokte seg for å mene for mye om dette når en sitter deg med millioninntekt, formue, godt gift med nesten 20 år yngre sprek kone,  bolig på noen hundre kvm og stor hage midt i Oslo, rett ved fleksitid-jobben din, som også er hobbyen din... 

Blir liksom noe annet enn mange som må pendle for å nå de underbemannet og underbetalte  turnusjobbene sine, med barnehagetider som ikke går opp osv. 

Sjelden jeg bruker sånne uttrykk, men Eia bør kanskje ta en titt på privilegiene sine.

[Gjest mimramisou]

Purple Basil skrev (4 timer siden):

Det er det så absolutt ikke. De var gjennom et h*****e på Riksen samtidig som meg. De mistet sitt barn, mitt overlevde. Helt greit at du ikke har noe til overs for Eia, men han og kona er bra folk, og det er ufint av deg å beskylde dem for å bare ville provosere. 

Det er jo ikke ufint å beskylde Eia for å ville provosere?! Han lever jo delvis av provokasjon, og mye i karrieren hans har vært provokativt. Det er helt greit det. Det kan ikke være sånn at man ikke kan diskutere noe rundt han fordi han har et barn som døde. Har hørt podcasten, og den var rørende den. Men han må faktisk få lov til å være et menneske med meninger utover sitt døde barn. 

[Tough cookie]

Han sier at "bare han får to timer fri til å sove, trene eller gå tur", er han restituert.

Hva med de foreldrene som ikke får det da?

Aleneforeldre med kolikkbarn uten familie eller venner som kan steppe inn og avløse når ungen skriker?

 

 

[Gjest mimramisou]

Tough cookie skrev (6 minutter siden):

Han sier at "bare han får to timer fri til å sove, trene eller gå tur", er han restituert.

Hva med de foreldrene som ikke får det da?

Aleneforeldre med kolikkbarn uten familie eller venner som kan steppe inn og avløse når ungen skriker?

 

 

Ja, om man henter seg ikke etter to timer, da sover man godt om natta i alle fall.

Jeg også trenger bare noen timer nå om dagen, for sover godt om natta.

Men første vinteren i barnehage, med konstant sykdom og våkenetter... Tror jeg måtte hatt en god uke for bare å kjenne den ene cella med livsgnist. 

[tenkselv]

Tough cookie skrev (4 minutter siden):

Han sier at "bare han får to timer fri til å sove, trene eller gå tur", er han restituert.

Hva med de foreldrene som ikke får det da?

Aleneforeldre med kolikkbarn uten familie eller venner som kan steppe inn og avløse når ungen skriker?

 

 

Det at det er slitsomme dager eller perioder, betyr ikke at det som helhet er slitsomt å ha barn. Det er selvsagt mer slitsomt å være aleneforelder uten avlastning, men det er ikke normalen.

Vi som er to foreldre klarer fint å ta oss fri. Mannen løper en tur mens jeg er hjemme. Jeg går tur med hunden mens han er hjemme. Jeg slapper av med klesvask, han rydder og vasker kjøkken, vår form for hvile i hverdagen.

[Gjest mimramisou]

tenkselv skrev (6 minutter siden):

Det at det er slitsomme dager eller perioder, betyr ikke at det som helhet er slitsomt å ha barn. Det er selvsagt mer slitsomt å være aleneforelder uten avlastning, men det er ikke normalen.

Vi som er to foreldre klarer fint å ta oss fri. Mannen løper en tur mens jeg er hjemme. Jeg går tur med hunden mens han er hjemme. Jeg slapper av med klesvask, han rydder og vasker kjøkken, vår form for hvile i hverdagen.

Men da burde man. Jo si det, da: det er ikke slitsomt med barn om man ikke er alene, og om man er i et forhold hvor man samarbeider godt, begge drar sin del av lasset og ser den andre behov. Barna ikke har spesielle behov, osv. Vil tro at godt over halvparten av foreldre ikke befinner seg i en slik situasjon i allefall i lange nok perioder til at det ikke kjennes ut som et lite blaff.

Men denne samtalen var kanskje ikke ment for bermen heller.

[tenkselv]

mimramisou skrev (Akkurat nå):

Men da burde man. Jo si det, da: det er ikke slitsomt med barn om man ikke er alene, og om man er i et forhold hvor man samarbeider godt, begge drar sin del av lasset og ser den andre behov. Barna ikke har spesielle behov, osv. Vil tro at godt over halvparten av foreldre ikke befinner seg i en slik situasjon i allefall i lange nok perioder til at det ikke kjennes ut som et lite blaff.

Men denne samtalen var kanskje ikke ment for bermen heller.

Nå vet jeg ikke hvem bermen er. Selvsagt må man velge en god partner å få barn med, og sammen sørge for en god ansvarsfordeling.

Samtidig er den nye foreldrerollen, med svært intensivt foreldreskap slitsom. Da må man ta ansvar for situasjonen, og velge bort ting. Hvor mye av fritiden skal man bruke på barnas aktiviteter og aktiviteter for barna? Hvor mye skal man planlegge og engasjere seg i barnas sosiale liv? Hvor mye skal barn få leke alene/sammen med andre barn uten at voksne involverer seg? 

[PITTY]

Kanskje Eia ikke tar nevnverdig belastning og ansvar i foreldrerollen? Den tar kona 95%. Blir ikke så slitsomt da...

[Krokenguri]

 

Mm7

ø7

M 

M

 

DelvisPresley skrev (8 timer siden):

Det Eia glemmer, utrolig nok med tanke på utdannelsen han har, er at folk har forskjellig tålegrense for hva som er slitsomt. 

Og det er mange faktorer som spiller inn i folks liv. Selvfølgelig er det lettere når man tjener millioner og har en fleksibel jobb.

At så mange klager over hvor tungt det er med barn tyder bare på at enda FÆRRE burde få barn.

Det var vel ikke glemt. Det er vel hovedbudskapet.

Det er slitdomt å gå på en fjelltopp uansett hvor sprek du er. Noen tar det som en utfordring og  koser seg mee slitet på vei opp. De hsr litt stå på vilje. 

Også har du de som blir enda mer slitne, som sutrer og griner seg hele veien opp og klager på hvor jævlig livet er.

Stort sett vil begge grupper være fornøyd når de kommer frem. Men det vil altid være noen som nermest har fått traumer på veien opp 

Alle 3 grupoer vil jo snakke om det. Men tonefall  vil jo skille veldig på om det er klaging eller ikke. Ordene kan være svært like, så på kg kan man også tolke en fortelling eller spm som negativt , når det egentlig ikke er det. 

[Gjest ti10]

Bacteria skrev (21 timer siden):

Eia har vel mistet et barn?

Tror du får et annet perspektiv på hvor «slitsomt» det er med barn når du opplever det…

Det tenkte jeg også, Og kombinert med god økonomi og fleksibel/god jobb kan han kun uttale seg om hvordan det er for Harald Eia å ha barn, ikke hvordan det er for andre foreldre med andre livssituasjoner. Er litt overrasket over at han er så trangsynt at han tror det som gjelder for han, gjelder alle andre. Hadde trodd han var mer oppegående enn som så.

[Glufseguri]

mimramisou skrev (6 timer siden):

Tenker man skal vokte seg for å mene for mye om dette når en sitter deg med millioninntekt, formue, godt gift med nesten 20 år yngre sprek kone,  bolig på noen hundre kvm og stor hage midt i Oslo, rett ved fleksitid-jobben din, som også er hobbyen din... 

Blir liksom noe annet enn mange som må pendle for å nå de underbemannet og underbetalte  turnusjobbene sine, med barnehagetider som ikke går opp osv. 

Sjelden jeg bruker sånne uttrykk, men Eia bør kanskje ta en titt på privilegiene sine.

Takk for at du forstod hva jeg prøvde å si i HI

[Isambard]

Jeg synes ikke han skal vokte seg mer enn andre. Det kan ikke bare være de som klager som skal få lov til å uttale seg. Det var bare en liten kommentar fra Harald Eia i en podcast, så er hele avisa full av sure fjes som ikke vil høre at noen synes det er bra å ha barn.

Det tyder på at han har rett. Jeg tror også det er et massivt budskap om at barn gjør deg ulykkelig og at jorden går under. Det ville ikke blitt debatt hvis Eia sa at barn var slitsomt.

Det store fallet i fødselstall pga at kvinner gikk ut i arbeid kom før 1980. Deretter lå det flatt frem til 2010. Barnehagedekning etc er bedre enn noen gang. Det som skjer nå må være noe annet.

[Lillemor_Meg]

Isambard skrev (30 minutter siden):

Jeg synes ikke han skal vokte seg mer enn andre. Det kan ikke bare være de som klager som skal få lov til å uttale seg. Det var bare en liten kommentar fra Harald Eia i en podcast, så er hele avisa full av sure fjes som ikke vil høre at noen synes det er bra å ha barn.

Det tyder på at han har rett. Jeg tror også det er et massivt budskap om at barn gjør deg ulykkelig og at jorden går under. Det ville ikke blitt debatt hvis Eia sa at barn var slitsomt.

Det store fallet i fødselstall pga at kvinner gikk ut i arbeid kom før 1980. Deretter lå det flatt frem til 2010. Barnehagedekning etc er bedre enn noen gang. Det som skjer nå må være noe annet.

Jeg er ikke helt enig med Eia, jeg synes det virker slitsomt å være småbarnsforelder i dag sammenlignet med da jeg var småbarnsforelder, men jeg mener også at han har et poeng, det behøver ikke være slik.

Når jeg ser på småbarnsforeldre jeg kjenner har de større (selvpålagte) krav enn vi hadde for 30 år siden.
Alt må være på stell (eid bolig, jobb, sparepenger), noe som fører til at alderen på førstegangsfødende øker jevnt og trutt.  Dette er en faktor i seg selv.

En annen ting er at alt må være organisert og kontrollert (også fritiden), noe som igjen øker kontroll- og stressfaktoren.

Og til sist, alt må gjørest perfekt etter teorien hele tiden. 

Jeg ser også at fellesskapet i større grad har blitt erstattet med individualisme, og at mange ikke lenger har tillit til at andre kan passe barna like godt som en selv.  Dette går også på kontroll og perfeksjon.

Det var en tråd om "trillepiker", og det å bruke større barn som barnevakter,  her på forumet for noen uker siden, og der kom det frem at veldig mange ikke hadde tillit til at store barn og tenåringer kunne passe på deres barn, selv ikke om de holdt seg innenfor synsvidde av egen bolig.
Dette var en ordning som for bare en generasjon siden var til stor avlastning for foreldre, og som ga de større barna en følelse av ansvar og mestring.

Et annet helt enkelt eksempel er at jeg kunne sende mine barn ut for å leke med nabobarna, og samtidig være trygg på at de ble passet på, akkurat som at naboen var trygg på at deres barn ble passet på utenfor hos meg.
Uhell skjedde, de fikk små og litt større skader, de kranglet, lekte, og slåss, men om jeg ikke var den som passet på der og da kunne jeg alltid stole på at det var en voksen i nærheten som passet på at ting ikke gikk for langt, og som hjalp til når uhellet var ute.  Det var kanskje ikke perfekt, men mer enn bra nok.

 

Så ja, du har helt rett, ting har forandret seg, men slik jeg ser det er ikke løsningen mer tilrettelegging med barnehager, permisjoner, redusert arbeidstid, og det ene med det andre, men at man som forelder tar et skritt tilbake og ser på seg selv og sin foreldre/livsstil.