Harald Eia: «Ikke slitsomt med barn»

[fløtekaramellen]

Jeg har ikke lest hele tråden, jeg er for sliten…

Lar meg imidlertid provosere av utspillet. Antar at Harald Eia har en ganske givende jobb, med fleksibilitet, god lønn og frynsegoder. Da får man kanskje også litt mer overskudd i livet. 

Antar også at han har råd til å bo sentralt og slipper pendling i rushtrafikk hver morgen og ettermiddag. I verste fall mange timer når det er utfart i helger og ferier. 

Antar videre at han har vaskehjelp som kompisene hans i Papaya/radioresepsjonen. 

Vet ikke om det stemmer, men var også noen som sa at kona hans ikke jobber? 

Joda, vi skal ikke klage unødvendig og velte oss i elendighet. Men for min del er det en trøst og glede, å vite at jeg ikke er den eneste som strever med å få hverdagen til å fungere som jeg vil. 
 

 

[Fant80]

Harald Eia sitter å snakker som den gamle gubben han har blitt. Har stor respekt for det Eia har klart å oppnådd. Er også stor fan av karakterene han har laget opp gjennom tiden. Men å sitte å høre på den der gubbe podden han har sammen med Tore Sagen er like gøy som å pisse i motvind. De snakker nærmest utrettelig om denne såkalte klassereisen de går eller har vært i gjennom. Det er elitepreik på elitepreik. Fyren har jo ikke bakkekontakt med hva som foregår på "gulvet" lenger. Dette er bare et eksempel på en solid skivebom.

[O Rakel]

Fru_K skrev (4 timer siden):

Barn er ikke meningen med livet. 

Ja, jeg har barn. Ja, jeg bor med barnefar. Nei, barna går ikke på aktiviteter, så tidsklemma er ikke årsaken her. 

Det som er slitsomt er grensesetting, oppmuntring, å gi samme beskjed fire ganger hver gang i perioder hjernen er i stor utvikling og de plutselig ikke evner å konsentrere seg om det du sier, å minne dem på å spise og ikke bare sitte og se ut av vinduet, å innse at gymskoene er blitt for små, å følge med på når neglene må klippes, leke den samme jækla leken hver dag, å forklare intimgrenser, vekke trøtte barn som ikke vil noenting fordi de heller vil sove, forklare hvorfor ditt og derfor datt... 

Vi har ganske enkle barn. De koser seg med oppskåret frukt og barne-tv på morgenen i helgen, så vi får faktisk sove til 8, kanskje halv ni. De forstår at også vi har egne behov og kan fint lese bok mens de pusler puslespill osv. Og vi gjør mye gøy sammen både hverdagen og i helger og ferier. 

Men det er slitsomt. Og jeg føler at livet mitt hadde mer mening før jeg fikk barn... Nummer to var overhodet ikke planlagt, for å si det sånn 😅

Ikke meningen med livet, men det er med på å gi livet mening. 

[O Rakel]

Lava Anne skrev (1 time siden):

At man klager på den yngre generasjonen er ikke akkurat noe nytt.

Nei men det betyr ikke at man tar feil. Når levestandarden går oppover, men lykkemålinger ogcfødselstallene går nedover, er det grunn til selvransakelse.

[Krokenguri]

Mimme skrev (9 timer siden):

Kjenner meg så igjen i dette! Vi har tre barn. Begge har også arbeid som krever mye. Likevel er det prestasjonsangst jeg synes er mest tærende, ikke barna. Forventninger til at alt skal være på stell, hundreogørten aktiviteter, sosiale i ett sett. Det er all «støyen» rundt. 
 

Vi skal også på hytta. Ikke på ei stor hytte i sus og dus, men på vår eldre hytte som er flere hakk ned i standard, og uten vann, men så full av minner. Først når vi kommer inn der, da senker jeg skuldrene og kjenner at vi bare kan være oss❤️ vi skal der på skitur med unger som flakser over alt, uten at alle er tipp topp i det siste utstyr. 
 

Lengter og gleder meg til å puste ordentlig. 
 

Og ja- noen vil si at man skal hoppe av karusellen. Men slik fungerer det jo ikke. Gjør man det, så melder man også barna ut. Det er forventet så mye av foreldre i dag, og man skal være så aktiv i alle foreldregrupper, da dette jo også skal være så bra for ungene. Og dem skal man komme overens med, mens de diskuterer den siste og nyeste robotstøvsugeren sitt navn, eller høyfjellshytta til jeg spyr innvendig. Også jeg jobber med å si nei, få bedre selvtillit osv. Men ser jo at det kun fører til at man oppfattes som en som ikke er med på laget rundt barna. Sier man i fra om at nå orker man ikke flere dugnader, så er man ikke en medspiller. Ikke en sykemelding holder en gang, man kan ikke sykemelde seg fra den biten. 
 

Kos deg masse med dine på hytta❤️ klem fra mamma som kjenner på det samme som deg

 

Man får ikke hoppet over alt, men for min del har jeg ikke lyst til å hoppe av alt. 

Men nå lar jeg meg heller ikke påvirke av hvor mange cup cakes eller bamsebrødskiver andre foreldre kjører på med heller. 

Kan nok føle litt på presset når andre foreldre presser det på en, og ikke bare forteller om ting. 

Men barnas aktiviteter de syntes jeg er gøy. Det er gøy å se de vokser på det sammen med andre. 

Av og til har jeg nok hatt et ønske om at div aktiviteter samarbeider om når dugnader er, fordi det ofte er på samme dag. Eller at de da evnt må forstå at folk ikke kan dele seg i to og at man da velger det som passer familien best. Og slutte å bli sur når du sier du ikke kan fordi du skal å en annen dugnad samme dag. Uansett hvem du velger da, får du sure miner og kunne ha prioritert motsatt. 

Så kjedelig når folk blir sure og ikke bare automatisk kan akseptere at vi hjemme faktisk har gått igjennom dette og gjort våre div vurderringer til å bli med der vi valgte.

Men sånt trenger man ikke bry seg noe om egentlig.  Har også vært tilfeller der jeg har på forslaganivå fått med meg at de planlegger sånt samme dag som annet feks foreldremøte på skolen. Og sagt fra at den dagen er det foredremøte, også har de ignorert det for så klage på at ingen kom. Det er vel mest sånne situasjoner jeg føler mest på negativt press. 

Men heg tenker at både vi og ungene må tåle å høre om at noen skal til legoland på sommeren sev om man selv har planlagt å være på hytta. Begge deler er jo helt greit. Og tenker at de som skal til legoland også kunne tenkt seg en hytte uten stress.  

[iRack]

...

Endret 31. mars 2024 av iRack

[MissCoverdale]

Det er alt rundt som gjør livet slitsomt. Jeg har venninner som klager over hv8r travelt og slitsomt alt er, samtidig som de tar initiativ til playdates og halloweenfest for barn som er gamle nok til å ordne seg selv. Enkelte av mødrene avtaler for sine tiåringer(!) at de skal gå sammen til skolen, og stresser på jobb med hvilke barn som har møtt opp på avtalt sted. Altså.. Er det rart de blir sliten? Og så lenge ingen aktivt tar avstand fra galskapen så vil det fortsette, for vi må jo være så flinke att!  Organisere til vi stuper og så klage på det tredje skiftet.

Parallelt med dette oppdrar vi barn som er inaktive og mer og mer psykisk syke. Så hvem gjør vi det for? Ikke barna tydeligvis. 

[Hareena]

Tror ikke jeg har sett en eneste tråd her inne laget av en mann som forteller hvor slitsomt det er med barn.

[Tia83]

MissCoverdale skrev (15 timer siden):

Det er alt rundt som gjør livet slitsomt. Jeg har venninner som klager over hv8r travelt og slitsomt alt er, samtidig som de tar initiativ til playdates og halloweenfest for barn som er gamle nok til å ordne seg selv. Enkelte av mødrene avtaler for sine tiåringer(!) at de skal gå sammen til skolen, og stresser på jobb med hvilke barn som har møtt opp på avtalt sted. Altså.. Er det rart de blir sliten? Og så lenge ingen aktivt tar avstand fra galskapen så vil det fortsette, for vi må jo være så flinke att!  Organisere til vi stuper og så klage på det tredje skiftet.

Parallelt med dette oppdrar vi barn som er inaktive og mer og mer psykisk syke. Så hvem gjør vi det for? Ikke barna tydeligvis. 

Det er selvsagt mye av organiseringen rundt det å ha barn som spiller inn på hvor slitne man blir og jeg er enig i at noen kanskje gir seg selv merarbeid. Samtidig er mobbing økende  (https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-mobbing-ntb/mobbingen-oker-skolens-tiltak-hjelper-ofte-ikke/2330974) og hvis du er redd barnet ditt holder på å falle utenfor så skjønner jeg godt at du passer på at de har noen å gå på skolen med eller følger opp litt ekstra.

Mange barn må dessverre pushes litt for å komme seg ut og ikke bare sitte inne foran skjermen. Så ja. Da blir det kanskje til at noen ringer rundt til foreldre i nabolaget for å høre om noen vil spille fotball med ungen din eller lignende. Sønnen min enda liten så dette ikke er foreløpig ikke noe jeg forholder meg til, men jeg ser absolutt for meg at jeg kommer til å passe på at han har noen å være sammen med  om han er mye alene eller føler seg utenfor. 

Jeg har ikke lest meg opp på det siste du skriver om at barn er mer inaktive og psykisk syke i dag, men hvis det stemmer så vil jeg tro så at det ikke bare handler oppdragelse. Tipper sosiale medier og økende mobbing spiller inn på dette. At barn er inaktive henger sannsynligvis sammen med dataspilling, mobiltelefon og sosiale medier. Det er ingen tidligere generasjoner å lene seg på når det kommer til oppdragelse mobilens og sosiale mediers tid, her må vi tråkke opp stien selv.

 

[herzeleid]

O Rakel skrev (På 20.3.2024 den 23.57):

Nei men det betyr ikke at man tar feil. Når levestandarden går oppover, men lykkemålinger ogcfødselstallene går nedover, er det grunn til selvransakelse.

Men kanskje ikke primært hos ‘den yngre generasjonen’ (usikker på hvilken aldersgruppe det er snakk om)? Jeg tenker at det kanskje vel så mye er ‘den eldre generasjonen’ som har formet de yngre og samfunnet se skal leve i som burde gå i seg selv. 

[O Rakel]

herzeleid skrev (På 22.3.2024 den 10.15):

Men kanskje ikke primært hos ‘den yngre generasjonen’ (usikker på hvilken aldersgruppe det er snakk om)? Jeg tenker at det kanskje vel så mye er ‘den eldre generasjonen’ som har formet de yngre og samfunnet se skal leve i som burde gå i seg selv. 

Ja, godt mulig, forsynt dem med sosiale medier, curlet for dem etc - men det eneste de/vi eldre kan gjøre, er å ta selvkritikk. De eneste som kan gjøre noe med det, fra fødselstall til å inne at livet ikke bare er en dans på roser, er de yngre.

Dette her er gode eksempler både på å overdrive foreldrerollen og pålegge seg mer enn man må og mer enn barna revygjeng med, og klage på det:

MissCoverdale skrev (På 21.3.2024 den 17.11):

Det er alt rundt som gjør livet slitsomt. Jeg har venninner som klager over hv8r travelt og slitsomt alt er, samtidig som de tar initiativ til playdates og halloweenfest for barn som er gamle nok til å ordne seg selv. Enkelte av mødrene avtaler for sine tiåringer(!) at de skal gå sammen til skolen, og stresser på jobb med hvilke barn som har møtt opp på avtalt sted. Altså.. Er det rart de blir sliten? Og så lenge ingen aktivt tar avstand fra galskapen så vil det fortsette, for vi må jo være så flinke att!  Organisere til vi stuper og så klage på det tredje skiftet.

Parallelt med dette oppdrar vi barn som er inaktive og mer og mer psykisk syke. Så hvem gjør vi det for? Ikke barna tydeligvis. 

Endret 23. mars 2024 av O Rakel

[Isambard]

Tia83 skrev (På 19.3.2024 den 19.15):

Alle økonomiske bekymringer forsvinner. For mange vil det føre til mindre friksjon i samlivet fordi man ikke må bekymre seg for de økende levekostnadene. Man kan kjøpe seg ut av vanlige husholdningsoppgaver. Vet ikke om de gjør det, men de har muligheten til det og det i seg selv er et privilegium. Vaskehjelp, barnevakt, mat på døra, matkasser, robotstøvsuger, privat legevakt når ungen er syk. Han har sannsynligvis stort hus og hage, mange bor i leiligheter, eller små hus med trangt om plassen. Med barn som hyler hele natten og herjer hele dagen hjelper det å ha litt boltreplass og flere soverom å gjemme seg bort på. Tviler på at de stresser for å nå en overfylt buss med barnevogn i rushtiden, de har nok bil. Kanskje fritidsbolig også, og råd til luksusferier, massasje, PT +++

Ikke undervurder hva trygg økonomi gjør med folks psyke. 

Du har nok helt rett i at han er psykisk robust og har høy arbeidskapasitet. Men jeg forundrer meg over at en som har en podcast om nettopp hvor ulik personlighet og psyke folk kan ha, har så liten forståelse for at andre kan oppleve livet med barn som slitsomt. 

Han har nok mye ansvar og jobber sannsynligvis mye. Samtidig er to av jobbene podcast med venner, vil tro det gir ham energi i hverdagen. Han har neppe en sjef som skuler på ham når han må gå for å hente sykt barn i barnehagen Vet ikke hva kona hans gjør, men om begge jobber lange dager har de råd til å kjøpe seg ut av det ved å betale noen for å ta seg av barna. 

Mitt inntrykk er at de eneste som mener at penger ikke har så mye å si er de som har penger.

Kanskje han er privilegert, men jeg lurer på om han ikke har rett allikevel.

Poenget hans er at alt negativt fokus rundt det å ja barn har en effekt. Det er mye av det. Det er vanskelig å skjønne hvorfor det ellers skulle stupe akkurat nå etter 2010.

Han burde ha holdt kjeft, for nå kommer bare enda flere kronikker med klager på hvor tøft det er å ha barn i Norge (egentlig er det politikk og krav om flere ordninger for foreldre). Hvis noen mener det ikke er så ille kan man alltid påstå at de ikke kan uttale seg fordi noen har andre utfordringer.

 

[herzeleid]

O Rakel skrev (6 timer siden):

Ja, godt mulig, forsynt dem med sosiale medier, virket for dem etc - men det eneste de/vi eldre kan gjøre, er å ta selvkritikk. De eneste som kan gjøre noe med det, fra fødselstall til å inne at livet ikke bare er en dans på roser, er de yngre.

Dette her er gode eksempler både på å overdrive foreldrerollen og pålegge seg mer enn man må og mer enn barna revygjeng med, og klage på det.

Jeg tror mye av nøkkelen kan ligge i hvilke krav og forventninger en pusher på neste generasjon. De som blir foreldre i dag har opplevd et svært sterkt sosialt og økonomisk press om at begge skal være i full jobb, der avvik fra dette anses som "problematisk". Jeg tror ikke vi skal undervurdere hvor mye det påvirker viljen til å få flere barn, særlig når dette kombineres med forventninger på andre arenaer. 

[Tia83]

Isambard skrev (10 timer siden):

Kanskje han er privilegert, men jeg lurer på om han ikke har rett allikevel.

Poenget hans er at alt negativt fokus rundt det å ja barn har en effekt. Det er mye av det. Det er vanskelig å skjønne hvorfor det ellers skulle stupe akkurat nå etter 2010.

Han burde ha holdt kjeft, for nå kommer bare enda flere kronikker med klager på hvor tøft det er å ha barn i Norge (egentlig er det politikk og krav om flere ordninger for foreldre). Hvis noen mener det ikke er så ille kan man alltid påstå at de ikke kan uttale seg fordi noen har andre utfordringer.

 

Men det jeg reagerer på er at han har "bestemt" at det ikke er slitsomt å ga barn. Han kan ikke snakke for andre enn seg selv. Det er dette som gjør at i hvert fall jeg reagerer. Ingen burde snakke på vegne av andre og spesielt ikke de som sitter på den grønne gren. Det vitner om at han ikke helt skjønner hvordan det er for folk med dårlig økonomi som i aller høyeste grad blir preget av tidsklemma. 

Og å påstå at det er folks "klaging" som gjør at andre ikke vil ha barn må i beste fall være en grov forenkling. Det finnes hundrevis av grunner til at folk ikke får barn eller kun får ett barn.

Det kan godt hende at det klages for mye, men om det var viktig for ham å få frem akkurat det poenget burde han ha ha ordlagt seg annerledes. Han vet hva han gjorde fordi han liker å provosere. Da må han tåle å få reaksjoner. 

[MissCoverdale]

Tia83 skrev (7 timer siden):

Men det jeg reagerer på er at han har "bestemt" at det ikke er slitsomt å ga barn. Han kan ikke snakke for andre enn seg selv. Det er dette som gjør at i hvert fall jeg reagerer. Ingen burde snakke på vegne av andre og spesielt ikke de som sitter på den grønne gren. Det vitner om at han ikke helt skjønner hvordan det er for folk med dårlig økonomi som i aller høyeste grad blir preget av tidsklemma. 

Og å påstå at det er folks "klaging" som gjør at andre ikke vil ha barn må i beste fall være en grov forenkling. Det finnes hundrevis av grunner til at folk ikke får barn eller kun får ett barn.

Det kan godt hende at det klages for mye, men om det var viktig for ham å få frem akkurat det poenget burde han ha ha ordlagt seg annerledes. Han vet hva han gjorde fordi han liker å provosere. Da må han tåle å få reaksjoner. 

Media har tatt det litt ut av kontekst. Har du hørt pod-episoden?

[Ane Rikke]

Jeg syntes ikke det var slitsomt med barn i det hele tatt. Det hendte jeg var sliten ja, men i stor grad dreide det seg mest om manglende nattesøvn. Barna var utelukkende en berikelse og påfyll til hjertet, med glede og kjærlighet ❤️

[iliah]

MissHannigan skrev (På 18.3.2024 den 11.29):

Jeg står sammen med en gjeng andre mødre. De snakker dritt om en uføretrygdet mor (som er en fantastisk mor), som de mener ikke burde hatt barn. Staten burde sterilisert henne den dagen hun begynte på trygd. De vil helst ikke inkludere hennes barn. De ønsker heller ikke at deres barn skal være hjemme hos henne. Hun leier leilighet. Fordommene tar helt av.

Der står jeg, som nå er på andre året på AAP. Ingen vet det. Vi leier hus. Ingen vet det. Jeg sier ingenting. Jeg er pisseredd for at disse forferdelige kvinnene skal stå å snakke sånn om meg. At de skal begynne å ekskludere barna mine på grunn av meg. Jeg går konstant med dårlig samvittighet fordi jeg er for svak til å stå opp for de som blir baksnakket, samtidig som jeg er redd for å bli en av dem. 

Det er absolutt selvpåført. Jeg føler meg mislykket og oppfører meg deretter. Jeg ble alltid mobbet i oppveksten og har tatt dette med inn i voksen alder. Fornuften vet bedre, men følelsene tar helt over.

Jeg føler meg trygg hjemme med familie og barn. Ingen stress. Ingen angst. Fordommene og forventningene utenfor familieboblen takler jeg veldig dårlig. Jobber med å snu det. Går til psykolog.

Jeg er utrolig stolt av barna mine og jobber med å føle det samme om meg selv også. Jeg tror jeg fortjener å ha barna mine. Jeg er ikke så aller værst, selv om jeg ikke måler helt opp til dagens standard 😊

Kvinner er dog kvinner værst. Mobbing slutter desverre ikke på ungdomskolen. 

 

Herregud, du må få deg nye venner ASAP. Man kan jo bli dårligere av å være sammen med sånne usikre vesener. 

[herzeleid]

Tia83 skrev (På 23.3.2024 den 7.18):

Men det jeg reagerer på er at han har "bestemt" at det ikke er slitsomt å ga barn. Han kan ikke snakke for andre enn seg selv. Det er dette som gjør at i hvert fall jeg reagerer. Ingen burde snakke på vegne av andre og spesielt ikke de som sitter på den grønne gren. Det vitner om at han ikke helt skjønner hvordan det er for folk med dårlig økonomi som i aller høyeste grad blir preget av tidsklemma. 

Og å påstå at det er folks "klaging" som gjør at andre ikke vil ha barn må i beste fall være en grov forenkling. Det finnes hundrevis av grunner til at folk ikke får barn eller kun får ett barn.

Det kan godt hende at det klages for mye, men om det var viktig for ham å få frem akkurat det poenget burde han ha ha ordlagt seg annerledes. Han vet hva han gjorde fordi han liker å provosere. Da må han tåle å få reaksjoner. 

Her er det vel ikke snakk om å ikke "tåle reaksjoner", men at en del av reaksjonene fremstår lite rasjonelle og hensiktsmessige, noe en forsøker å påpeke og rettlede. 

Påstanden er nok ikke heller at alt er lett for alle alltid uavhengig av kontekst. Ei heller at klaging er eneste grunnen til at en får færre barn. Sånn sett er det tilsynelatende du som står for overforenklingen. Det jeg tror forsøkes påpekt er at klagingen har blitt en del av bildet vi kommuniserer til potensielle foreldre som kan påvirke negativt, og som ofte ikke nødvendigvis bunner i at en er i en situasjon det egentlig er så mye å klage over. Kanskje tvert imot. 

[Madame Butterfly]

Sånn generelt sett tror jeg ikke det er gode signaler å gi barn og unge at de er problem, til bry etc. 

At de er slitsomme, at vi er lei dem, at de er en byrde og at de er i veien. 

At dette i tillegg gjøres på samfunnsnivå, som en opp og vedtatt sannhet er ikke et sunnhetstegn. 

Vi som har barn er privilegerte. 

[Ønskergraviditet]

Hvorfor får folk barn når de klager så sykt mye på dem? Er liksom blitt helt greit å snakke høyt om at «man bare teller ned til helgen er over» osv. og hun kona til Grøtta Grav som gråt over hvor fælt det var å være mamma: Hold det inni deg!

Folk klager over at det ikke er så lett å gjøre noe med det. Men veldig mange velger det materialistiske over barna. Nei, man må ikke ha to fine biler og perfekt enebolig.