Dere som vokste opp fattige/trange kår, men nå klarer dere bra, hvilke "fattig" ting gjør dere enda?

[Bokormsen]

Vokste opp nøkternt, alltid matpakke, telt, skulle være på museet hele dagen om det var betalt for etc. Kaldt i huset om vinteren, alltid billige ting og dårlig skiutstyr med sko som enten var for små eller for store. Biler som av og til fungerte, men ofte stoppet i fergekø til Danmark feks. 
 

Har selv blitt allergisk for slikt, har aldri med matpakke, kjøper skikkelig utstyr, sko som passer til ungene, varmt i hele huset, hele året. Digg mat og fin bil som er ny nok til at alt funker alltid. Drar fra Dyreparken når ungene er slitne, og ikke når det stenger. 

[anonymLala]

Vokste opp fattig. Ikke til den grad at vi gikk sultne, men vi spiste svært enkelt, levde trangt, kjøpte aldri klær (alt var arv/gjenglemt tøy fra skolen faren min jobbet på). 
 

Det to eneste måten det påvirker meg enda er at jeg får litt vondt i magen om jeg må bruke mye penger på noe jeg kanskje ikke ønsker for å passe inn (f eks middager på gruppeturer, når jeg kunne nøyd meg med billigere mat, teaterbilletter osv). Skjer svært sjeldent, men det føler veldig bortkastet.

 

En annen ting, som jeg er glad for, er at til tross for at mine foreldre slet mye da vi var små tok de aldri opp lån (utover huslånet) og feiret dagen vi var gjeldsfrie. Faren min var veldig opptatt av å ikke skylde noen penger (spesielt etter den tida renta gikk opp på 80/90-tallet), og det har gjort at jeg ikke en gang vurderer kredittkort. Bruker ikke penger jeg ikke har og prioriterer å betale ned raskt det ene lånet jeg har (huslån). 
 

Har et normalt forbruk nå, men føler også at om jeg må, kan jeg knipe inn myyye uten å klage. Det jeg har sett familier i aviser klager over som å ikke kunne kjøpe merkeklær,  ta med ungene på tivoli, til Syden osv er synd, men kun forventninger vi legger opp til selv.

Endret 27. mars av anonymLala

[AnonymBruker]

Handler så og si aldri. Får dårlig samvittighet når jeg kjøper ting som ikke er helt nødvendige. Har god råd nå som voksen, men følelsen av å bruke penger som egentlig burde gått til noe annet sitter igjen. 
 

klarer ikke å kjøpe meg skikkelig ytterklær forsi det føles som sløsning. Vet jeg har råd, men kjøper heller dårlig kvalitet som må byttes etter en halv/en sesong. Klarer ikke å venne meg til tanken å kjøpe ting som er dyrere enn «nødvendig». 
 

stikkordet mitt er altså å se nødvendigheten bak kjøp. Og som regel er det meste unødvendig… prøver å lære meg å unne meg ting som jeg vet at jeg faktisk har råd til, men det er vanskelig

Anonymkode: b7162...38d

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp svært fattig, bodde i en rønne av et hus som hadde utedo, lekkasjer og svært kaldt. Videre voks jeg opp på et dårlig kosthold og ferieturer var det aldri snakk om. Var misunnelig på andre barn som bodde i et ordentlig nytt hus, fikk god mat og reiste på sydenturer. 

Jeg har blitt helt motsatt: jeg bruker mye penger på hus, ferier og mat. Barna mine skal ikke vokse opp slik som meg! 

Jeg er bevisst på å kjøpe kvalitetsprodukt som varer. Når jeg for eksempel kjøper en vinterjakke er det for å ha i 10 år. Jeg handler inn mye sunn og god mat. 

Jeg liker også å kjøpe klær på salg, så jeg handler ofte klær når det er januarsalg og sommersalg. 

Når det er svært høye strømpriser skrues varmen ned, da fyrer jeg opp i stedet. 

Utenom det så har jeg vel egentlig ikke så nøktern vaner: jeg spiser aldri muggen/gammel mat, tar så mye pålegg jeg vil, aldri restemat, dusjer så lenge og ofte jeg vil. Slike sparetiltak fikk jeg nok av som barn. 

Jeg sparer dog en del penger i aksjer og fond, så om det skulle være noe har jeg en stor buffer som stadig vokser seg større. 

Anonymkode: 98b02...f44

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med skilte foreldre på 80- og 90-tallet, begge hadde dårlig råd og levde fra hånd til munn. Jeg gikk i slitne klær. 

Jeg har tatt god utdanning og tjener godt, og barna får det de trenger og litt til, men jeg har blitt en tvangssparer. Synes det gjør vondt å bruke penger og er redd for å gå tom. Sparer til "en vinterdag" som kanskje aldri kommer. Har veldig høy sparerate. Er avhengig va tryggheten det gir meg, en trygghet vi ikke hadde som barn. 

Anonymkode: 8f018...a73