Ikke få barn i godt voksen alder

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det er det. Man jo eldre man er jo større er sjansen for dette. 

Anonymkode: 90eac...d09

De som får barn sent er som regel høyt utdannede og ressursterke mennesker, og denne gruppen har også bedre helse enn folk med lav utdanning (unge mødre). 

Det er uansett veldig rart å mene at 40-åringer ikke burde få barn fordi de kanskje får kreft når ungen er 30. 

Anonymkode: 7add5...961

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja det er det. Man jo eldre man er jo større er sjansen for dette. 

Anonymkode: 90eac...d09

Men hvorfor bryr du deg? 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor bryr du deg? 

Jeg er mest opptatt av det samfunnsmessige i det her, siden jeg bryr meg om samfunnet. Personlig så betyr det absolutt ingenting for meg om noen barn må slite med gamle foreldre. 

Anonymkode: 90eac...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2024 den 22.59):

Dette er tanker jeg har hatt ofte gjennom livet, men ikke har villet dele dem. For det er ikke noe hyggelig, det jeg nå vil si:  

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Min mor fikk meg da hun var over 40, noe som var sjeldent den gang. Jeg husker godt første gang jeg skjønte at min mor kom til å dø mens jeg var relativt ung: Da var jeg 8 år gammel, og hun fylte 50. 

For et barn, er 50 år eldgammelt. Jeg hadde aldri tenkt på mammas alder før den dagen, langt heller at hun skulle dø en dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på det nesten hver dag siden. 

Nå er hun over 70, og helsa er dårlig. Mine besteforeldre døde for mange år siden, de var på sykehjem helt fra jeg var barn. Jeg husker dem knapt. Jeg tenker på mine egne barn, som kanskje vil miste sin bestemor når de er i tenårene. Og ja, det er slemt av meg, men jeg er bitter. 

Jeg skjønner at livet ikke går som planlagt alltid, og det er lov å ville leve livet litt før man får barn. Men det går en grense et sted, synes nå jeg. Sånn, da har jeg sagt det.

Anonymkode: 9c4e9...d52

Jeg var 8år når mine besteforeldre ble 50 og min far ble 30år. Husker at jeg syns pappa var hønngammel da- far som 22åring.

I dag er jeg 35år. Og mine besteforeldre har hatt god helse til nå.. så om de hadde vært foreldrene mine rent aldersmessig,  så hadde det gått helt fint det og.

Anonymkode: a405d...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, for meg så trivdes jeg godt med barn på den tiden. Men jeg er en person som du uansett ikke hadde truffet på ved fadderuka, sosiale sammenkomster for studenter,  (jeg er avholds, drikker aldri alkohol). studievenner vi var sammen med var også andre studenter som hadde barn i samme barnehage og samme alder på barnet. 

Jeg bare lurer, på måten du snakker, er du alenemor? Jeg hører nemlig aldri noe om en far inni dette bildet ditt?

Nå bodde vi riktignok ikke i Oslo da, men boligmarkedet var sikkert litt enklere også da vi kjøpte vårt 1, og 2 hus mens vi (eller jeg) enda var i 20 - årene. Det ene huset på østlandet og det andre huset i sørvest. 

Alderen er en ulempe blant annet pga at energi til å stå i opprørske tenåringer, uførhet og sykdom øker ved økt alder. Derfor drar jeg det inn. Man er ikke ferdig med "jobben" bare fordi man har født barnet. Nå høres jeg kanskje veldig bestemt ut at alle bør gjøre som meg, det mener jeg ikke. Om noe så ser jeg opp til eldre foreldre som faktisk orker / gidder å tilbringe hele middelalderen frem til pensjonsalder som oppdragere. Virkelig. Men det er ikke positivt samfunnsmessig at det bare blir flere og flere som tar det valget. 

Det jeg ser med vi som fikk barn tidlig, (eller meg, jeg er kanskje et unntak i debatten), er at vi gjorde masse ting, reiste steder med barna, fulgte dem godt opp osv da de var små, og nå når de har blitt unge voksne så har vi fremdeles masse glede av dem / sammen med dem med at vi drar på reiser sammen, osv. Jeg tenker det ville blitt vanskeligere hvis vi nå hadde vært 70 - 80 årene fremfor i 40 - 50 årene. 

Anonymkode: 90eac...d09

Jeg bare lurer ut fra du skriver, er du pinsevenn eller noe sånt? For meg høres det sånn ut, masse barn i 20-årene og avholds. Helt greit om du er det men folk har ikke samme interesser så tidlig i livet. Drømmen min var aldri en skroll av barn før jeg hadde fått en stabil økonomi på plass, jobbet meg opp på boligmarkedet, og ja levd livet og mer til mens jeg var ung. Men nei jeg har vært gift i mange år og stabilt forhold siden midten av 20-årene. Mannen min og jeg elsker begge å tilbringe tid med barnet vårt. Som sagt å dra ut å feste eller ut å møte venner flere ganger i uka passer ikke for meg lengre. Jeg jobber og synes døgnet har få nok timer. 

Teorien din om at eldre som har levd livet setter seg selv først livet ut er dermed feil. Jeg setter barnet først. Alltid. Har ikke reist uten barnet på ferie. Og tenker ikke gjøre det. Heldigvis er far og jeg helt på samme side og liker å tilbringe tid sammen som familie. Jeg kunne selvsagt dratt ut 2-3 ettermiddager/kvelder i uka mens barnet var kun med far men jeg vil ikke gå glipp av tid med barnet. Sånn er det. Kanskje yngre er mer egoistiske sånn sett. 

Jeg trener hver dag  hjemme og det er min egen aktivitet. Sette helse først. Og uten å glipp av noe fordi jeg er hjemme uansett da. Er mye sprekere enn i 20-årene for da brydde jeg meg ikke om trening. Den biologiske alderen min er mye yngre enn 38 uansett fordi jeg trener såpass intenst. 

Sånn til info. Min 76 år gamle mor reiser hele tiden på cruise og verden rundt. 

Anonymkode: f9517...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg bare lurer ut fra du skriver, er du pinsevenn eller noe sånt? For meg høres det sånn ut, masse barn i 20-årene og avholds. Helt greit om du er det men folk har ikke samme interesser så tidlig i livet.

Nei, virkelig ikke. Jeg er ateist. 

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Drømmen min var aldri en skroll av barn før jeg hadde fått en stabil økonomi på plass, jobbet meg opp på boligmarkedet, og ja levd livet

Dette har vi snakket om tidligere. Stabil økonomi og bolig var på plass i 20 - årene. Men jeg forstår at det er andre tider nå, hvor dette kan være vanskeligere å få til. Mannen min er noen år eldre enn meg og hadde allerede en god jobb og bolig (men vi kjøpte bolig sammen, jeg hadde noe EK). 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Teorien din om at eldre som har levd livet setter seg selv først livet ut er dermed feil. Jeg setter barnet først. Alltid.

Teorien trenger ikke være feil bare fordi den ikke passer inn for akkurat deg. (På samme måte som man ikke finner studenter med like mange graviditeter bak seg som meg). 

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mannen min og jeg elsker begge å tilbringe tid med barnet vårt.

Så bra  Syns bare han har vært litt fraværende fra diskusjonen til nå  

Anonymkode: 90eac...d09

[AnonymBruker]

Jeg er 38 år gammel, og fikk mitt første barn for ikke så lenge siden. Ikke fordi jeg ville feste bort 20-årene, men fordi jeg er kronisk syk og måtte være stabil. Håper å kunne få et barn til.

Moren min fikk meg relativt tidlig og gikk bort tidlig også. Samme har skjedd med flere av mine venninner. Noen mistet moren før de kom inn i tenårene. Har også flere med eldre foreldre som er spreke enda. Alder betyr ingenting.

Anonymkode: a7435...bf0

[Samfunnsengasjert]

Maleficenta skrev (På 15.3.2024 den 18.20):

Hvorfor er det så viktig at de må kjenne oldeforeldre?

Hvis jeg får barn, vil jeg selv at mine barn skal få oppleve mine besteforeldre, for de er fantastiske mennesker. Spesielt farmor og farfar har stilt mye opp oppigjennom. Hadde følt at jeg frarøvet barna mine noen som kunne vært en fantastisk ressurs i livet deres hvis de ikke fikk møtt dem før de døde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei, virkelig ikke. Jeg er ateist. 

 

Dette har vi snakket om tidligere. Stabil økonomi og bolig var på plass i 20 - årene. Men jeg forstår at det er andre tider nå, hvor dette kan være vanskeligere å få til. Mannen min er noen år eldre enn meg og hadde allerede en god jobb og bolig (men vi kjøpte bolig sammen, jeg hadde noe EK). 

Teorien trenger ikke være feil bare fordi den ikke passer inn for akkurat deg. (På samme måte som man ikke finner studenter med like mange graviditeter bak seg som meg). 

 

Så bra  Syns bare han har vært litt fraværende fra diskusjonen til nå  

Anonymkode: 90eac...d09

Uansett måtte mannen din eller du hatt mye penger siden du fikk så mange barn og var student. For de aller fleste er det ikke mulig å leve på studentøkonomi og samtidig forsørge 5 barn, eller ha tid til å studere og ha deltidsjobber samtidig som man skal ta seg av 2-3 barn. Vi kom oss ikke inn på boligmarkedet før vi var 30 og da med hjelp av foreldre. Og det var såvidt vi kunne få noe og da utenfor Oslo. Leiligheten var mer enn nok stor for flere barn men det var fremdeles ikke på ønskelisten.

Forskning, som tidligere linket til, viser at barn av eldre mødre er mer lykkelige. Det betyr ikke at barn av yngre mødre alle er ulykkelige bare så det er sagt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor far er så relevant. Det er jo en selvfølge at er man to så spiller man på samme lag. Vil en gå ut så er det mulig, men som sagt vi vil ha tid sammen som familie. Det er der prioriteten ligger for oss. Kanskje når barnet blir mye eldre og potensielt det andre barnet hvis vi går for en til. Enn så lenge besøker venner oss hvis de vil se oss. Da får vi i pose og sekk uten å gå glipp av tid med barnet.

Anonymkode: f9517...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt hvorfor far er så relevant. Det er jo en selvfølge at er man to så spiller man på samme lag.

Du har sikkert lest nok av tråder her inne med klaging på mennene at du har oppfattet til nå at det slett ikke er en selvfølge at man spiller på samme lag hvis man er to.

 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Uansett måtte mannen din eller du hatt mye penger siden du fikk så mange barn og var student.

Nei. Men vi kjøpte boliger til en fornuftig pengesum. Ingen av dem kostet over millionen. Siste bolig ble kjøpt i 2003, så ikke sammenlignbart med dagens priser.

Anonymkode: 90eac...d09

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du har sikkert lest nok av tråder her inne med klaging på mennene at du har oppfattet til nå at det slett ikke er en selvfølge at man spiller på samme lag hvis man er to.

 

Nei. Men vi kjøpte boliger til en fornuftig pengesum. Ingen av dem kostet over millionen. Siste bolig ble kjøpt i 2003, så ikke sammenlignbart med dagens priser.

Anonymkode: 90eac...d09

Og hvordan tenker du at unge folk skal klare det samme nå for tiden?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (4 minutter siden):

Og hvordan tenker du at unge folk skal klare det samme nå for tiden?

Man må ikke eie egen bolig for å få barn.

https://www.aftenposten.no/verden/i/a9QAE/mens-nordmenn-er-besatt-av-aa-kjoepe-egen-bolig-er-det-helt-vanlig-aa-leie-i-resten-av-det-rike-europa

Anonymkode: 90eac...d09

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man må ikke eie egen bolig for å få barn.

https://www.aftenposten.no/verden/i/a9QAE/mens-nordmenn-er-besatt-av-aa-kjoepe-egen-bolig-er-det-helt-vanlig-aa-leie-i-resten-av-det-rike-europa

Anonymkode: 90eac...d09

Nei men det er vanskeligere å komme inn på boligmarkedet etter man har fått barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du har sikkert lest nok av tråder her inne med klaging på mennene at du har oppfattet til nå at det slett ikke er en selvfølge at man spiller på samme lag hvis man er to.

 

Nei. Men vi kjøpte boliger til en fornuftig pengesum. Ingen av dem kostet over millionen. Siste bolig ble kjøpt i 2003, så ikke sammenlignbart med dagens priser.

Anonymkode: 90eac...d09

https://www.nettavisen.no/foder-du-i-30-arene-far-du-smartere-barn/s/12-95-3423173635

Årsaken er, som professor Alice Gosis har påpekt overfor britiske The Times, at mødre i 30-årene er bedre utdannet, har mer stabile forhold rundt seg og lever roligere og sunnere liv.

Det er også et element at mødre i 30-årene ofte har planlagt sine graviditeter, og lagt opp livet sitt deretter.

En gjenganger er at eldre har mer stabile forhold, så derfor jeg tok det som en selvfølge at far stiller opp. De fleste har vært sammen ganske lenge og vet eksakt hvilken type man får barn med. Jeg ville ikke valgt hvem som helst. Selvsagt er det de som får barn sent fordi de møtte kjærligheten senere i livet. Og det burde de få lov til uten å bli ansett som et samfunnsproblem.

Jeg synes personlig det er mye verre å bli skilsmissebarn, noe som har blitt hårreisende vanlig. Og dette skjer blant yngre og eldre, dog er det mer vanlig at eldre gifter seg men det blir jo uansett samme greia om foreldrene går fra hverandre. Dette er et psykisk traume for barn. Jeg vet bare mine egne tantebarn som selv hadde unge foreldre. De skiltes da de var i tenårene. De har slitt enormt gjennom hele tenårene og vært mye deprimert. Dette er også et samfunnsproblem, men allikevel vi kan ikke nekte folk å skille seg.

20 år siden er lenge siden. Det var mye enklere å komme inn på boligmarkedet. Det er det ikke i dag. Og skulle man gått i dine fotspor og stiftet familie med 5 barn i 20-årene hadde man mest sannsynlig måtte levd uten egen eid bolig til barna var voksne. Selvsagt er det mulig å leie men det er jo som å kaste penger ut av vinduet hver eneste måned. Skulle man leid feks en 100-150 kvm leilighet i Oslo så hadde det kostet enormt mye penger uansett. Da måtte man hatt noe mer enn studielån. Eller en sugar daddy men poenget var vel å få barn ung så da må jo faren også være ung selvsagt.

Samfunnet vårt er ikke tilrettelagt for å få barn i tidlig alder. Noen steder i landet er billigere og sikkert mer ideelt for å få barn, og det blir en annen sak. I bunn og grunn kan og bør man ikke få barn dersom man ikke ønsker seg barn. Om barneønsket ikke melder seg før i midten av 30-årene eller eldre så får man ikke gjort så mye med det.

Anonymkode: f9517...27f

[AnonymBruker]

Synes alltid det er kjipt å lese tråder som dette. Starter med ei som er negativ til å få barn i 40åra, og ender opp som en kamp mellom å få barn veldig tidlig eller veldig sent. Begge sider forsøker å heve seg selv ved å rakke ned på den andre siden. Ut fra denne debatten skulle man tro alle «yngre» mødre var uten utdannelse og med dårlig økonomi uten evne til å følge opp barna sine, og de «eldre» mødrene var enten uføre med store helseutfordringer eller døde. Hva med å heller se at alder ikke har så mye å si, hvert enkelt tilfelle er forskjellig. Jeg fikk barna mine veldig tidlig. For lange hadde dette sikkert vært «forferdelig», men for oss så har det vært perfekt. Jeg har store barn, har en god utdannelse og en god jobb, og jeg har så absolutt klart å «leve livet». Jeg lever jo mitt liv, og jeg synes det er perfekt akkurat som det er. I tillegg klarer jeg å se at gode mammaer og pappaer kommer i alle aldre, og at om du var 20, 30 eller 40 år når barnet ble satt til verden absolutt ikke er den viktigste faktoren. 

Anonymkode: 87b22...361

[AnonymBruker]

Den dagen barna mine klager på at jeg var en geriatrisk gravida 2 ganger, tar jeg de med på reise til diverse afrikanske og asiatiske land. På 3.klasse med tog gjennom India f.eks. Og truer med å gjøre de arveløse om de ikke får seg til evne til perspektivtaking. Selvsagt er det trist at man vet på forhånd at en mor som føder som 40-åring får neppe mer enn 40 år med barna sine. En 20-åring kan få 60 år med barna sine. Men valget for mange av oss eldre mødre sto mellom å ikke få barn i det hele tatt eller å få de sent.  Jeg har ikke aktivt valgt å gi barna færre år med foreldre sine, men å få leve i det hele tatt. Jeg ønska ikke barn i det hele tatt før slutten av 30-årene. Syntes synd på folk som var så kjedelige at deres største ønske i livet var familielivet.  Så jeg reiste hit og dit, bodde flere steder, tatt et-par utdanninger, prøvd et-par alternative livsstiler,  vært på utallige konserter, lest utallige bøker, vært aktiv innen flere felt på fritida - kort sagt; hatt et dypt meningsfylt liv uten barn.

Anonymkode: b962f...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2024 den 22.59):

Dette er tanker jeg har hatt ofte gjennom livet, men ikke har villet dele dem. For det er ikke noe hyggelig, det jeg nå vil si:  

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Min mor fikk meg da hun var over 40, noe som var sjeldent den gang. Jeg husker godt første gang jeg skjønte at min mor kom til å dø mens jeg var relativt ung: Da var jeg 8 år gammel, og hun fylte 50. 

For et barn, er 50 år eldgammelt. Jeg hadde aldri tenkt på mammas alder før den dagen, langt heller at hun skulle dø en dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på det nesten hver dag siden. 

Nå er hun over 70, og helsa er dårlig. Mine besteforeldre døde for mange år siden, de var på sykehjem helt fra jeg var barn. Jeg husker dem knapt. Jeg tenker på mine egne barn, som kanskje vil miste sin bestemor når de er i tenårene. Og ja, det er slemt av meg, men jeg er bitter. 

Jeg skjønner at livet ikke går som planlagt alltid, og det er lov å ville leve livet litt før man får barn. Men det går en grense et sted, synes nå jeg. Sånn, da har jeg sagt det.

Anonymkode: 9c4e9...d52

Beklager, men her er det du som har et problem, hvis du har tenkt på dette nesten daglig siden du var 8 år … Ikke din mor. Ønsker du at du ikke var født? Har du ikke opplevd noen form for lykke i livet? Siden du er så negativ, også på vegne av dine barn? Du må rett og slett skifte kurs i livet ditt, og glede deg over det du har. Du har en destruktiv kurs, og det må du gjøre noe med. Søk profesjonell hjelp, slik at du ikke forblir bitter resten av ditt liv. Det vil gå utover dine barn mye mer enn om din mor dør 10 år tidligere i ditt liv enn i dine venninners liv. Hjelpe meg hvor få problemer du må ha i ditt liv ellers, hvis du har brukt 20 år på å gnage på denne problemstillingen! Håper virkelig du har latt din mor hatt mye kontakt med dine barn. Kvalitet betyr mye mer enn kvantitet!

Anonymkode: 3761c...9a3

[AnonymBruker]

Jeg fikk mine barn da jeg var 38 og 40, av den enkle grunn at min mann og jeg ikke traff hverandre før i godt voksen alder. Vi fikk barn helt uten hormoner og IVF, fruktbarheten funket heldigvis. Våre foreldre er fortsatt gift med hverandre og har vært en viktig del av barnas liv. De kan selvfølgelig ikke avlaste på den måten som unge besteforeldre gjør, men stiller opp ved behov og tilfører glede og kjærlighet. Vi har vært hos svigers svært mange ferier siden de bor lengre borte, og selv om de er godt over 80, tar de imot oss med stor glede. Når vi er på ferie der, samarbeider vi selvsagt om alt som skal gjøres, etter hvert har jo vi gjort mest når det gjelder mat/husarbeid. Tror ikke verken vi, barna eller familien ville tjent på at vi valgte bort barn. Jeg har nå blitt 50, noe få egentlig tror på, og min mann er 6 år eldre, noe mange også sier ikke de hadde trodd. Ja, vi er ofte slitne, men det er vel mange andre også. Vi er veldig glad i barna våre, og ville uansett ikke vært dem foruten! Mener du for alvor at vi ikke burde fått barn?

Anonymkode: 363d7...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk  

Jeg mener at det er best for samfunnet og det enkelte barn å bli foreldre i den alderen som biologisk er mest riktig å få barn i. Altså i 20 årene. Men jeg er enig med deg i at det bør være et fokus på at man er i stand til å yte omsorg. Og det mener jeg at man kan være vel så flink til når man får sitt første barn som tenåring som når man får det når man er over 40. En som er over 40 har gjerne alltid satt seg selv først, og det kan være vanskelig å omstille seg til å sette noen andre først. En tenåring har kanskje ikke begynt skikkelig på livet engang, og ikke opparbeidet seg det samme behovet for å sette seg selv først over tid. 

 

Anonymkode: 90eac...d09

Det tror jeg ingenting på. Jeg tror tvertimot den som er 40 er klar for å sette barnet først, på en måte som unge foreldre ikke nødvendigvis kan eller vil. Og som flere har vært inne på i tråden, så er det større sjanse for at de eldre foreldrene kan prioritere tid med barnet og korte dager i barnehagen, enn unge i studie- og etableringsfasen. Jeg tror det er mye viktigere å ha mye tid sammen med barnet i hverdagen gjennom oppveksten, enn det er å få - hva 10 år ekstra på slutten av livet?

Det er det andre jeg reagerer på i tråden - folk snakker som om det er 50 års forskjell på unge og eldre foreldre, men i realiteten snakker vi vel om i snitt 15 års forskjell (fra ca 25 til ca 40.

Juster for variasjon i livslengde, og forskjellen i livsår med barnet er antagelig vesentlig mindre enn det enkelte her sitter her og hyler om. Særlig når man justerer for det forhold at folk som velger å få barn når de er 40+ , mer stor sannsynlighet har bedre helse enn gjennomsnittet.

Anonymkode: 47086...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

https://www.forskning.no/dna-svangerskap-menneskekroppen/barn-av-eldre-modre-har-storre-risiko-for-arvelige-sykdommer/527488

Altså - jeg skjønner ikke hvorfor man skal klamre seg til ideen om at det går helt fint å være eldre foreldre - det er en veldig god årsak til at man ser på det med bekymring.

Fokus bør heller være på hvordan kan man få folk til å bli foreldre i yngre alder, uten at det skal gå ut over utdanning og karriere.

Som nevnt x antall ganger nå så kombinerte jeg høyere utdanning med å føde 5 barn. Det går helt fint hvis man har en fungerende partner og et likestilt forhold 🙂

Anonymkode: 90eac...d09

vel, nå kom det vel fram i et innlegg at det ikke var en spesielt lang utdanning, og dere kom inn på boligmarkedet for over 20 år siden da det var helt annerledes enn nå, og det har jo og kommet frem at mannen din var noe eldre og hadde jobb og god økonomi, så jeg synes kanskje du skal roe ned litt på dette narrativet om hvor lett det var.

Anonymkode: 47086...eac