Syntes damer må ta seg litt sammen, mtp. misnøye med mannen, jobb, hjemme-tid osv.

[AnonymBruker]

Veldig interessant vinkling, og ikke en man hører ofte her inne. Det fins mange familiesammensetninger der ute, og jeg har selv vært den som kjeftet ved sene dager på jobb eller andre ubeleiligheter. Så, egentlig urelatert til det, startet vi i parterapi og da kom den opp som et tema. Krav, forventninger og behov. Man kommer absolutt lengst med å senke disse noe, og i allefall sammenkjøre dem så det blir likevekt. 

Jeg tror veldig mange kvinner er opplært av samfunnet til å sette veldig høye og urealistiske krav til seg selv, og dette speiler de nok ofte på partneren sin, som jo er ens nærmeste. Å føle seg overveldet av hjemmeværende mammarollen, egen jobb, ønske om å ha mer familietid, stress over å prestere og presentere sånn og sånn som familie, eller til og med sjalusi for at mannen kan ha en jobb utenfor hjemmet kan alle være faktorer som leder opp til en kjefterunde og generell klaging på partner. Jeg hadde det ihvertfall sånn. Det kom på meg da jeg ble mor og begynte å stille helt bananas høye krav til meg selv. Det hjalp selvsagt ikke at mannen min i sin tur var oppdratt til å aldri snakke om følelser før de rant over. Nå idag jobber jeg aktivt med å senke forventninger og krav til både meg selv og også andre, sammen med både psykisk helsetjeneste og coaching, og parterapi en har hjulpet mannen min til å lettere åpne seg til meg på en grei måte.

Takk for påminnelsen om at mannlig partner også føler på stress og press, jeg håper sånne poster som din kan åpne opp for at menn klarer å åpne seg mer til partner med sånne ting, uten at det får gå og ulme så lenge at de heller vil ut av hele familielivet, det er jo heller ikke bra, men når man føler seg klaget på og spist opp hele tiden så er det lett å unngå det, men det blir bare en ond sirkel. Så lenge man har respekt og god kommunikasjon går det meste bra. 

Anonymkode: b1929...0f6

[XOY]

Også var vi 100 år tilbake i tid. 

[AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å forstå at du er en mann som har skrevet dette innlegget. 
Jeg kan godt forstå poenget ditt og har ingen problemer med å skjønne at mange damer er slik som du beskriver her, men av egen personlig erfaring kan det være mye underliggende her. 
Det å jobbe en redusert stilling, komme hjem tidlig for å «støvsuge litt her og der» «hente barna i barnehagen» også skal hun lage middag, rydde opp etter middagen, ta oppvasken, tørke støv, underholde barna, hjelpe barn med lekser, bade/dusje barna, kveldsstell på barna og legge barna. Og når barna endelig er lagt må hun rydde opp etter barna, både de små og den store. Alt dette mens mannen har sitter på sofaen siden han kom hjem etter en slitsom arbeidsdag. Så jeg vet ikke, kan det være at disse kvinnene føler seg ekstremt overveldet og ikke føler seg hørt?

Anonymkode: 5a911...c10

[gulesokker]

Uff ja, så slitsomt å være mann 😭Dette innlegget viser tydelig manglende evne til å se ting fra andres perspektiv. De fleste kvinner jobber ikke halv stilling. Og de som gjør det, gjør det av en grunn. Kvinnene tar seg som regel mer av barna. Stiller opp på aktiviteter, planlegger hele hverdagen deres, lærer alt om dem. Menn har en tendens til å kun fokusere på jobb, for så å forvente full oppvartning i det de kommer hjem, av en kone som er minst like sliten. Familielivet er en fulltidsjobb i seg selv. Det at du ikke er klar over det, tyder jo på at du ikke stiller opp nok hjemme. Alt for mange menn tar alt for lett på det med å få barn, fordi de nærmest forventer at dama skal ta seg av alt. Menn har den luksusen at de bare kan stikke fra alt. Det har ikke damer på samme måte. Vi må tåle mye mer enn dere, når alt kommer til alt.
 

Forresten, menn på 40+ som går etter damer i tidlig 20-årene har jeg absolutt ingen respekt for. Det sier jeg som ei i tidlig 20-åra selv. Viser tydelig kontrollbehov og ønske om å forme noen som ikke er fullt moden og erfaren enda. Det er utrolig stor forskjell på en i 20-årene og en i 40-årene. Slutt å prøve å stjele 20-åra til jenter i sårbare situasjoner. Ei som har det bra med seg selv veit hun fortjener bedre enn en lat og sutrete gubbe uten ansvarsfølelse som forlot kone og barn. Predator-behaviour.

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv, og synes ts har et poeng.

Har to samboerskap fra tidligere, og er samboer nå. I alle tre forhold er det en problemstilling at dersom jeg jobber mindre, eller har sagt ja til en mer familievennlig stilling, så kommer klagene på økonomien. Dette er snakk om tre høyst oppegående damer, som av en eller annen merkelig grunn ikke forstår sammenhengen mellom at godt betalt jobb = jobb med mye ansvar der du må regne med noen ekstra timer her og der, og telefonhenvendelser utover vanlig arbeidstid. Det er som om denne logiske sammenhengen er helt uforståelig for mange damer. Kan legge til at jeg har flere kompiser med samme erfaringer. 

Jeg er åpen for det felles beste, at vi som par gjør en prioritering om mest mulig tid, eller mest mulig penger er viktig. Jeg er villig til å gjøre det beste for laget/familien. 

Det jeg ikke kan er å trylle, å ha en 8-16 jobb uten overtid, helger eller noe ekstra, og samtidig tjene som det skulle være en godt betalt lederstilling. Enten er det bare jeg som er uheldig, eller så er det veldig mange damer som ikke forstår akkurat dette.

Anonymkode: 74ec3...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ikke langt i fra sannheten. Jeg jobber med tunge verktøy, og kona jobber i en butikk med enkle produkter som sminke og hår i 8t og jeg 12-14t. 

 

På de 8t så er hun utslitt og forventer at jeg skal ta av meg ungene etter jobb. 

Bli utslitt av å vise frem sminkeprodukter?? Eller i det hele tatt jobbe i en butikk. 

 

Anonymkode: 5df4a...47f

Selvfølgelig er det slitsomt å jobbe i butikk.

Jeg har jobbet i butikk og som betongarbeider. Og dratt på sager oppi 500kg. Det var ikke mindre slitsomt i butikk for å si det sånn. Nesten motsatt. Da betong jobben var mest slisom i opprigg og nedrigg, resten av dagen besto jo mest i å stå rolig å følge med og kortigere feil som var i ferd med å skje, helst før det skjedde. 

Begge deler er ca like slitsomt,  men på litt forskjellige måter. Måtte hjem å lage mat, vaske gulv, klær etc når jeg jobbet som betong arbeider.  Gikk faktisk litt tyngre etter jeg jobbet i butikk  da var jeg fysisk og mentalt utslitt. Betong arbeid mest stiv og støl 

Anonymkode: 4a298...f7a

[AnonymBruker]

Var i et forhold der jeg tjente mer enn mannen, jobbet mer, betalte mer og samtidig tok 90% av alt husarbeid.

Jeg leverte i barnehagen på morgenen, fordi han startet tidlig på jobb (og det klager jeg slett ikke på) Deretter dro jeg på jobb, handlet etter jobb, hentet i barnehagen (fordi han var jo sliten etter jobb), laget middag, mens han aktiviserte barn (dvs lå på sofaen og sov mens ungene maste på meg), ryddet etter måltidet, aktiviserte barn (han var jo sååå sliten stakkar), tok kveldsstell og legging (han kunne til nøds gjøre det om jeg begynte å bli irritert). Deretter satte han seg foran pc for å game, mens undertegnede fikk unna nødvendig husarbeid, klesvask og klargjøring av matpakker osv for neste dag, før jeg gjerne jobbet litt igjen.

Det sto ikke på forsøk på å gå i dialog om fordelingen hjemme, og han sa at jeg måtte «gi beskjed om hva jeg trengte hjelp til» Han så hva jeg gjorde hver bidige dag, men klarte fortsatt ikke ta tak og bidro ikke før jeg hadde mast hundre ganger eller ble forbanna.

Han var på toppen av det fornærma for at jeg ikke lenger ville ha sex med han. Jeg ville ikke ha sex med en mann som ikke så meg, og som jeg følte var et ekstra barn i huset.

Needless to say.. Det endte i brudd, og jeg har mer overskudd og mindre irritasjon i livet. Og han… han har innsett at det er ganske slitsomt å være aleneforelder.

Anonymkode: 6e999...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan bare snakke for meg selv, og synes ts har et poeng.

Har to samboerskap fra tidligere, og er samboer nå. I alle tre forhold er det en problemstilling at dersom jeg jobber mindre, eller har sagt ja til en mer familievennlig stilling, så kommer klagene på økonomien. Dette er snakk om tre høyst oppegående damer, som av en eller annen merkelig grunn ikke forstår sammenhengen mellom at godt betalt jobb = jobb med mye ansvar der du må regne med noen ekstra timer her og der, og telefonhenvendelser utover vanlig arbeidstid. Det er som om denne logiske sammenhengen er helt uforståelig for mange damer. Kan legge til at jeg har flere kompiser med samme erfaringer. 

Jeg er åpen for det felles beste, at vi som par gjør en prioritering om mest mulig tid, eller mest mulig penger er viktig. Jeg er villig til å gjøre det beste for laget/familien. 

Det jeg ikke kan er å trylle, å ha en 8-16 jobb uten overtid, helger eller noe ekstra, og samtidig tjene som det skulle være en godt betalt lederstilling. Enten er det bare jeg som er uheldig, eller så er det veldig mange damer som ikke forstår akkurat dette.

Anonymkode: 74ec3...9cc

Felles nevneren er vel mer dårlig kommunikasjon.   Og gjensidig forståelse.  Menn har en stor tendens til å se hjemme oppgaver som ikke en jobb. Og skjønner ikke at dama  må sive engang innimellom også

Anonymkode: 4a298...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Felles nevneren er vel mer dårlig kommunikasjon.   Og gjensidig forståelse.  Menn har en stor tendens til å se hjemme oppgaver som ikke en jobb. Og skjønner ikke at dama  må sive engang innimellom også

Anonymkode: 4a298...f7a

Nei, ikke i mine tilfeller. Har jeg tid, så tar jeg min del av husarbeid, og vel så det. Ingen som har ment noe annet. Men dersom vi er blitt enige om å prioritere økonomi, at jeg skal tjene bra, så krever jobben mer enn 8-16 for å si det slik. Så problemstillingen består:

Kan bare snakke for meg selv, og synes ts har et poeng.

Sitat

 

Har to samboerskap fra tidligere, og er samboer nå. I alle tre forhold er det en problemstilling at dersom jeg jobber mindre, eller har sagt ja til en mer familievennlig stilling, så kommer klagene på økonomien. Dette er snakk om tre høyst oppegående damer, som av en eller annen merkelig grunn ikke forstår sammenhengen mellom at godt betalt jobb = jobb med mye ansvar der du må regne med noen ekstra timer her og der, og telefonhenvendelser utover vanlig arbeidstid. Det er som om denne logiske sammenhengen er helt uforståelig for mange damer. Kan legge til at jeg har flere kompiser med samme erfaringer. 

Jeg er åpen for det felles beste, at vi som par gjør en prioritering om mest mulig tid, eller mest mulig penger er viktig. Jeg er villig til å gjøre det beste for laget/familien. 

Det jeg ikke kan er å trylle, å ha en 8-16 jobb uten overtid, helger eller noe ekstra, og samtidig tjene som det skulle være en godt betalt lederstilling. Enten er det bare jeg som er uheldig, eller så er det veldig mange damer som ikke forstår akkurat dette.

 

 

Anonymkode: 74ec3...9cc

[BBB12345]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2024 den 10.14):

Begynner å se det nå, 

absolutt ALLE forhold rundt meg, både familie og venner. Kvinnfolk som maser, sutrer og klager på mannen sin fordi han ikke er mer til stede hjemme, hjelper til mer hjemme, samtidig som han nesten går til grunne pga. arbeidspress på jobb osv.

Samtidig glemmer kvinnen at mannen står for kanskje 70% av inntektene til hjemmet. Mens dama kommer hjem tidlig hver dag (pga jobber bare halv stilling), og labber rundt. Støvsuger litt her og der, henter unger i barnehage osv. Egentlig bare kose-arbeid.

Lurer på hva dere kvinner egentlig ønsker dere? Ville dere akseptert om mannen gikk ned 2-300.000kr i lønn, mot at han var hjemme en time eller to tidligere hver dag?

Ser dere ikke at dere knekker mannen helt når dere holder på sånn? Pratet med en kamerat om dette i helgen, han er på nippet til å forlate hele familie-livet nå. Pga en hendelse på jobb ble han en time forsinket hjem på fredag (han har mye ansvar), og fikk den kjeften og surmulinga av kona da han endelig kom hjem, helt utslitt. Hun snakket ikke med ham resten av kvelden.

Er det rart at mennene forlater dere for ei ung, frisk og positiv jente i tidlig 20-åra?

Kjenner skremmende mange damer på samme alder som meg (40-ish) som nylig er blitt forlatt av mannen, til fordel for yngre damer. Fordi de ikke lengre orker det kjærring-hegemoniet de har hjemme. Og jeg skjønner dem så innmari godt.

Så tenk dere om damer, før dere kjefter mannen deres huden full fordi han blir litt forsinket hjem fra jobb, eller legger seg nedpå en times tid etter jobb fordi han har jobbet og slitt i 12 timer uten pause fordi i dag var nok en sånn dag på jobb.

Anonymkode: a2357...d15

Av og til kan det være deilig når hun sier at straffen er at hun ikke svarer eller prater.. silence is golden 

[AnonymBruker]

gulesokker skrev (43 minutter siden):

Forresten, menn på 40+ som går etter damer i tidlig 20-årene har jeg absolutt ingen respekt for. Det sier jeg som ei i tidlig 20-åra selv. Viser tydelig kontrollbehov og ønske om å forme noen som ikke er fullt moden og erfaren enda. Det er utrolig stor forskjell på en i 20-årene og en i 40-årene. Slutt å prøve å stjele 20-åra til jenter i sårbare situasjoner. Ei som har det bra med seg selv veit hun fortjener bedre enn en lat og sutrete gubbe uten ansvarsfølelse som forlot kone og barn. Predator-behaviour.

Hva tenker du om jenter i 20-årene som går etter menn på 40+? Null respekt for dem også?

Anonymkode: 012f5...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Selvfølgelig er det slitsomt å jobbe i butikk.

Anonymkode: 4a298...f7a

Jeg har jobbet i butikk. Jeg ble ikke sliten. Det var ganske bedagelig faktisk.

Så nei, det er ikke _selvfølgelig_.

Den høytlønte jobben jeg har nå er heller ikke veldig slitsom. Det krever mental fokus, men jeg føler meg oppladet når jeg drar hjem.

Anonymkode: 012f5...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Felles nevneren er vel mer dårlig kommunikasjon.   Og gjensidig forståelse.  Menn har en stor tendens til å se hjemme oppgaver som ikke en jobb.

Anonymkode: 4a298...f7a

Noen basis-ting må på plass. Barna må komme seg på skole/barnehage med passende klær og matpakke.

Men veldig mye husarbeid kan diskuteres. Må man vaske vinduene en gang pr mnd, 6mnd eller 18mnd? Må man vaske doen hver 4. hver 8. eller hver 14. dag?

En komponent i disse konfliktene er i alle fall fruer som er for kommunikasjon bare så lenge den går på hennes premisser. «Jeg vil at du skal vaske doen nå for det er 5 dager siden forrige gang og da vasket jeg den. Hvis du ikke gjør som jeg sier så får jeg migrene rundt leggetid».

Det er ikke måten man bygger forpliktelser med de rundt seg. Man må være enige om hva som skal gjøres av hvem når. Da først kan man påpeke at en av partene avviker fra avtale.

Anonymkode: 012f5...f12

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt mange forskjellige jobber, inkludert jobber som var svært fysisk krevende, og butikkjobben var den jeg ble soleklart mest sliten av. Å tro at graden av fysisk anstrengelse er det som er avgjørende for hvor sliten man blir, er jo ekstremt uvitende.

Anonymkode: 973b6...70b

[AnonymBruker]

gulesokker skrev (43 minutter siden):

Uff ja, så slitsomt å være mann 😭Dette innlegget viser tydelig manglende evne til å se ting fra andres perspektiv. De fleste kvinner jobber ikke halv stilling. Og de som gjør det, gjør det av en grunn. Kvinnene tar seg som regel mer av barna. Stiller opp på aktiviteter, planlegger hele hverdagen deres, lærer alt om dem. Menn har en tendens til å kun fokusere på jobb, for så å forvente full oppvartning i det de kommer hjem, av en kone som er minst like sliten. Familielivet er en fulltidsjobb i seg selv. Det at du ikke er klar over det, tyder jo på at du ikke stiller opp nok hjemme. Alt for mange menn tar alt for lett på det med å få barn, fordi de nærmest forventer at dama skal ta seg av alt. Menn har den luksusen at de bare kan stikke fra alt. Det har ikke damer på samme måte. Vi må tåle mye mer enn dere, når alt kommer til alt.
 

Forresten, menn på 40+ som går etter damer i tidlig 20-årene har jeg absolutt ingen respekt for. Det sier jeg som ei i tidlig 20-åra selv. Viser tydelig kontrollbehov og ønske om å forme noen som ikke er fullt moden og erfaren enda. Det er utrolig stor forskjell på en i 20-årene og en i 40-årene. Slutt å prøve å stjele 20-åra til jenter i sårbare situasjoner. Ei som har det bra med seg selv veit hun fortjener bedre enn en lat og sutrete gubbe uten ansvarsfølelse som forlot kone og barn. Predator-behaviour.

Familie liv trenger ikke være fulltidsjobb.  Det er jo det som er poenget når man faktisk klarer å samarbeide. 

Min var typisk mann. Jeg var fulstendig utslitt fordi han bidro med kun litt utearbeid innimellom.  Han syntes jeg klagde mye. Men npr han ikke engang gadd å ta seg av ungene sine engang så jeg kunne få fullført en oppgave.  Da klager jeg. 

Så fikk jeg en godt betalt jobb. Men måtte jobbe til 5 og 6 på kvelden. Det medførte at han måtte hente, lage mat osv  frem til jeg kom hjem. 

Da var det han som klagde. Jeg visste vistnok da plutselig ikke hvor mye jobb dette var.  Syntes det var litt rart å sette seg ned med en voksen mann og fortelle at dette har jo vært min jobb i 5år og han har nektet å hjelpe til med. Og mente at når jeg klarte å ha 100% jobb og alt det alene. Så klarer han dette nå. Jeg tok leggetid, noe han ikke gjorde den gangen. 

Han til og med var så misfornøyd at han ikke laget nok middag så jeg fikk. Jeg kunne lage selv fikk jeg beskjed om. Da jeg hadde alt det der alene, så ble han sur om maten ikke sto ferdig til han kom hjem. Jeg måtte jo skjønne at han var sulten. ...

Iallefall først når han hadde stått i dette ett år, så skjlnte han at ikke jeg og ikke han kunne ha 100% jobb og alt hjemme alene. 

Så da samarbeidet vi. Var det større oppgaver. Tok en oppgaven og den andre ungene.  Og vi ble ferdig med alt på 30 minutter. Fordi man fikk tid til å gjøre seg ferdig. Og vi fikk mye fritid med ungene eller hver for oss istedenfor.  

Eks skulle pusse opp et rom. Han er snekker så han rev vegger og gulv. Heldigvis,  for himlingen ramlet ned. Så da tok jeg alt i huset, så han fikk drive i fred. Også  var jeg litt innom å hjelpe han. 

Når han var ferdig med sin del. Så tok han ungene slik at jeg kunne pusse sparkle, male og legge tapet. Vi var da ferdig fra a til å på en uke. 

Sist vi pusset opp rommet brukte jeg 2 uker. Pga den tiden han ikke tok husarbeid og unger. Så fikk ikke gjort mer enn litt innimellom.  

Så med ddt i perspektiv så bruker man mye mindre tid iht å fullføre oppgaver alene. Og begge får mer fritid. 

Jeg har aldri følt at barna mine har vært en stor jobb. Men jeg har følt mer på at mannen har vært et umulig prosjekt. Men vi kom i mål, så da gikk det bra med huset og forholdet. For det forholdet hang i en tynn tråd. 

Utfordringen har vært at han er gammeldags på kjønnsroller. Så det finnes noe han fortsatt ikke vil gjøre og ting han ikke liker jeg gjør. Feks han nekter å henge opp gradiner (men hjelper meg om jeg spør) også blir han litt snurt om je bytter dekk på bilen min selv. Men hender han er litt treg, så a bytter jeg selv istedenfor å mase

Anonymkode: 4a298...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Noen basis-ting må på plass. Barna må komme seg på skole/barnehage med passende klær og matpakke.

Men veldig mye husarbeid kan diskuteres. Må man vaske vinduene en gang pr mnd, 6mnd eller 18mnd? Må man vaske doen hver 4. hver 8. eller hver 14. dag?

En komponent i disse konfliktene er i alle fall fruer som er for kommunikasjon bare så lenge den går på hennes premisser. «Jeg vil at du skal vaske doen nå for det er 5 dager siden forrige gang og da vasket jeg den. Hvis du ikke gjør som jeg sier så får jeg migrene rundt leggetid».

Det er ikke måten man bygger forpliktelser med de rundt seg. Man må være enige om hva som skal gjøres av hvem når. Da først kan man påpeke at en av partene avviker fra avtale.

Anonymkode: 012f5...f12

Hvis man ikke evner å se hva som bør gjøres i hjemmet uten at partner må be om det, da har man større problemer enn dårlig kommunikasjon altså...

Anonymkode: 973b6...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kan bare snakke for meg selv, og synes ts har et poeng.

Har to samboerskap fra tidligere, og er samboer nå. I alle tre forhold er det en problemstilling at dersom jeg jobber mindre, eller har sagt ja til en mer familievennlig stilling, så kommer klagene på økonomien. Dette er snakk om tre høyst oppegående damer, som av en eller annen merkelig grunn ikke forstår sammenhengen mellom at godt betalt jobb = jobb med mye ansvar der du må regne med noen ekstra timer her og der, og telefonhenvendelser utover vanlig arbeidstid. Det er som om denne logiske sammenhengen er helt uforståelig for mange damer. Kan legge til at jeg har flere kompiser med samme erfaringer. 

Jeg er åpen for det felles beste, at vi som par gjør en prioritering om mest mulig tid, eller mest mulig penger er viktig. Jeg er villig til å gjøre det beste for laget/familien. 

Det jeg ikke kan er å trylle, å ha en 8-16 jobb uten overtid, helger eller noe ekstra, og samtidig tjene som det skulle være en godt betalt lederstilling. Enten er det bare jeg som er uheldig, eller så er det veldig mange damer som ikke forstår akkurat dette.

Anonymkode: 74ec3...9cc

Vel, du har valgt deg tre golddiggere fordi de er unge og pene. Hadde du gått for mer normale damer, ville du ha unngått dette. At menn ikke forstår det.

Anonymkode: 423df...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2024 den 10.14):

Begynner å se det nå, 

absolutt ALLE forhold rundt meg, både familie og venner. Kvinnfolk som maser, sutrer og klager på mannen sin fordi han ikke er mer til stede hjemme, hjelper til mer hjemme, samtidig som han nesten går til grunne pga. arbeidspress på jobb osv.

Samtidig glemmer kvinnen at mannen står for kanskje 70% av inntektene til hjemmet. Mens dama kommer hjem tidlig hver dag (pga jobber bare halv stilling), og labber rundt. Støvsuger litt her og der, henter unger i barnehage osv. Egentlig bare kose-arbeid.

Lurer på hva dere kvinner egentlig ønsker dere? Ville dere akseptert om mannen gikk ned 2-300.000kr i lønn, mot at han var hjemme en time eller to tidligere hver dag?

Ser dere ikke at dere knekker mannen helt når dere holder på sånn? Pratet med en kamerat om dette i helgen, han er på nippet til å forlate hele familie-livet nå. Pga en hendelse på jobb ble han en time forsinket hjem på fredag (han har mye ansvar), og fikk den kjeften og surmulinga av kona da han endelig kom hjem, helt utslitt. Hun snakket ikke med ham resten av kvelden.

Er det rart at mennene forlater dere for ei ung, frisk og positiv jente i tidlig 20-åra?

Kjenner skremmende mange damer på samme alder som meg (40-ish) som nylig er blitt forlatt av mannen, til fordel for yngre damer. Fordi de ikke lengre orker det kjærring-hegemoniet de har hjemme. Og jeg skjønner dem så innmari godt.

Så tenk dere om damer, før dere kjefter mannen deres huden full fordi han blir litt forsinket hjem fra jobb, eller legger seg nedpå en times tid etter jobb fordi han har jobbet og slitt i 12 timer uten pause fordi i dag var nok en sånn dag på jobb.

Anonymkode: a2357...d15

Du ser ut til å glemme at damene må jobbe kortere dager for å ta seg av ting de ikke rekker ellers. Jeg kunne tjent mer enn mannen om jeg fikk jobbe like mye som han, men det kan jeg ikke for han takler ikke alt som må gjøres hjemme.

Så sånn er det nå som vi har små barn. Men, jeg maser ikke om å ha han hjemme, jeg maser ikke om at han skal bidra på noe måte. 

Han har aldri bidratt med nattevåk f.eks, men jeg har ikke klaget på det. Så lenge han kan la meg sove litt på dagtid så er det helt ok. 

Tenk at damer skal klare så mye mer enn mannfolka. Vi skal klare jobb, utdanning, bære frem barn, føde, babytid med hormoner og styr. Bare alt det uten å øegge noe ansvar på mannen (i følge sånne som deg.) Så skal vi takle å jobbe 100%, rekke å hente barna, handle mat, lage mat fra bunnen av, holder oss i form, se bra ut, ikke bli tjukk, passe hår og hud, rekke trening, stelle for mannen og la mannen få fungere som han gjorde på 50 tallet. Sånn i følge sånne som deg. 

Min mann og jeg lever som et par fra 50 tallet på mange måter. Jeg tar all nattevåk, babytid, alt i huset, handler mat, lager mat fra bunnen av, serverer og rydder etter mannen, ordner alt for han. Jeg tjener mindre fordi jeg jobber mindre, men bor gratis som bytte mot dette. Han betaler hus, strøm, tv, nett og fikser biler. Andre menn skal ha damene til å bidra 50% av økonomien i tillegg til å ordne mest med hus og ting uten å klage. 

Hvordan vil du ha alt dette rettferdiggjort mest mulig?

Anonymkode: 963e3...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Var i et forhold der jeg tjente mer enn mannen, jobbet mer, betalte mer og samtidig tok 90% av alt husarbeid.

Jeg leverte i barnehagen på morgenen, fordi han startet tidlig på jobb (og det klager jeg slett ikke på) Deretter dro jeg på jobb, handlet etter jobb, hentet i barnehagen (fordi han var jo sliten etter jobb), laget middag, mens han aktiviserte barn (dvs lå på sofaen og sov mens ungene maste på meg), ryddet etter måltidet, aktiviserte barn (han var jo sååå sliten stakkar), tok kveldsstell og legging (han kunne til nøds gjøre det om jeg begynte å bli irritert). Deretter satte han seg foran pc for å game, mens undertegnede fikk unna nødvendig husarbeid, klesvask og klargjøring av matpakker osv for neste dag, før jeg gjerne jobbet litt igjen.

Det sto ikke på forsøk på å gå i dialog om fordelingen hjemme, og han sa at jeg måtte «gi beskjed om hva jeg trengte hjelp til» Han så hva jeg gjorde hver bidige dag, men klarte fortsatt ikke ta tak og bidro ikke før jeg hadde mast hundre ganger eller ble forbanna.

MÅ bare kommentere en ting ; hvorfor er det så fælt å kommunisere? Hvorfor ikke heller si fra hva som burde gjøres i stedet for å LAGE seg en kranglegrunn ved å ha forventninger? DET har jeg aldri skjønt! Han "bør" vite ? Jeg skjønner at menn blir lei jeg. 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Han var på toppen av det fornærma for at jeg ikke lenger ville ha sex med han. Jeg ville ikke ha sex med en mann som ikke så meg, og som jeg følte var et ekstra barn i huset.

Needless to say.. Det endte i brudd, og jeg har mer overskudd og mindre irritasjon i livet. Og han… han har innsett at det er ganske slitsomt å være aleneforelder.

Anonymkode: 6e999...ab7

 

Anonymkode: 4238c...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis man ikke evner å se hva som bør gjøres i hjemmet uten at partner må be om det, da har man større problemer enn dårlig kommunikasjon altså...

Anonymkode: 973b6...70b

Hvis man tenker slik så lager man seg problemer! Hvis man er så sær at man ikke kan si fra så kan man takke seg selv for dårlige forhold. 

Anonymkode: 4238c...4c7