Slanking - ikke lov å være tynn lenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei man får de tankene hvis man ikke spiser nok over lang tid. Med andre ord kan man få spiseforstyrra tanker selv om man er overvektig. Og de mennene du snakker om bare en del av Minnesota starvation project og de mennene ble sultet. Og om du tror anoreksi handler om et ønske om å ikke spise nok så må du skaffe deg litt mer kunnskap. Og ja jeg har gått over gjennomsnittet god kunnskap at det har levd med det i over 25 år.

https://psychiatry.duke.edu/blog/starvation-experiment

Anonymkode: eb384...f9e

"Man kan få spiseforstyrra tanker selv om man er overvektig"...Ja, overspisingslidelser er den vanligste spiseforstyrrelsen, men langt fra alle overvektige har en overspisingslidelse. Mange overvektige spiser rett og slett for store porsjoner/er jevnt over i kalorioverskudd. Det er en uting å sykeliggjøre at man bare er litt for glad i mat/eller omvendt passer på å ikke gå opp i vekt eller ønsker å slanke seg litt. 

Anonymkode: 21b13...822

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei man får de tankene hvis man ikke spiser nok over lang tid. Med andre ord kan man få spiseforstyrra tanker selv om man er overvektig. Og de mennene du snakker om bare en del av Minnesota starvation project og de mennene ble sultet. Og om du tror anoreksi handler om et ønske om å ikke spise nok så må du skaffe deg litt mer kunnskap. Og ja jeg har gått over gjennomsnittet god kunnskap at det har levd med det i over 25 år.

 

https://psychiatry.duke.edu/blog/starvation-experiment

Anonymkode: eb384...f9e

Denne studien og så mange er jo eksempler på at ekstrem dietter/sulting kan komme med negative konsekvenser. 

NOK en grunn til at jeg tenker at normalvektige bør slanke seg litt straks det er behov. Ikke drøye til man har lagt på seg mange kilo som man desperat vil gå ned. Men heller gå ned på en rolig og sunn måte straks man har lagt på seg ett kilo eller tre. 

Anonymkode: 1693e...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

"Man kan få spiseforstyrra tanker selv om man er overvektig"...Ja, overspisingslidelser er den vanligste spiseforstyrrelsen, men langt fra alle overvektige har en overspisingslidelse. Mange overvektige spiser rett og slett for store porsjoner/er jevnt over i kalorioverskudd. Det er en uting å sykeliggjøre at man bare er litt for glad i mat/eller omvendt passer på å ikke gå opp i vekt eller ønsker å slanke seg litt. 

Anonymkode: 21b13...822

Poenget var om man er overvektig og kaster seg utekstremt kalorifattig diett så kan man få spiseforstyrra tankegang i retning av restriksjon av matinntak. Poenget er at det er ikke vekta som utløser restriktive tanker det er inntaket

Anonymkode: eb384...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Poenget var om man er overvektig og kaster seg utekstremt kalorifattig diett så kan man få spiseforstyrra tankegang i retning av restriksjon av matinntak. Poenget er at det er ikke vekta som utløser restriktive tanker det er inntaket

Anonymkode: eb384...f9e

Ja, for såvidt. Men som en som tidligere har vært overvektig er det ikke de "restriktive tankene" som er problemet når man er i et for stort kaloriunderskudd, men den smellen man garantert går på etter en periode med for lavt inntak - det leder alltid til overspising til slutt når man ligger på et alt for lavt inntak. 

Kanskje vi er enige her - usikker, men å være for restriktiv i et slankeprosjekt når man er overvektig vil nesten alltid lede til at vekten øker ++ etterpå. Å være for restriktiv trigger overspising. 

Anonymkode: 21b13...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ja, for såvidt. Men som en som tidligere har vært overvektig er det ikke de "restriktive tankene" som er problemet når man er i et for stort kaloriunderskudd, men den smellen man garantert går på etter en periode med for lavt inntak - det leder alltid til overspising til slutt når man ligger på et alt for lavt inntak. 

Kanskje vi er enige her - usikker, men å være for restriktiv i et slankeprosjekt når man er overvektig vil nesten alltid lede til at vekten øker ++ etterpå. Å være for restriktiv trigger overspising. 

Anonymkode: 21b13...822

Vi er nok enige, men jeg skrev kommentaren min som en respons til en person som påsto det a t det var undervekt som førte til spiseforstyrret tanker og det stemmer jo ikke. Det er reduksjonen av næring som messer opp hjernen.

Anonymkode: eb384...f9e

[AnonymBruker]

On 12/14/2023 at 3:11 AM, AnonymBruker said:

Hei dere!

Jeg har et spørsmål. Jeg har levd de siste 10 årene i Sør-Korea og Japan (er i slutten av tyveårene om det har noe å si). Er tilbake i Norge nå, og har vært det en stund. I disse landene er det normen å være tynn, og det skal veldig lite til for å bli sett på som "stor". Slanking snakkes på samme måte om som andre skjønnhetsgreier, f.eks sminke og klær. Det er ingen skam å snakke om vektnedgang i disse landene, selv om man ikke er helseskadelig overvektig.

Jeg har selv lagt på meg etter hjemkomsten, og veier 6-7 kg mer enn hva jeg gjorde der. Jeg er fortsatt godt innenfor normalvekt, og blir i Norge sett på som slank. Naiv som jeg er, sa jeg på jobb at jeg skulle ned i vekt. Blikkene som møtte meg var som om jeg hadde annonsert et dødsfall. Kommentarer som at jeg ikke trenger å slanke meg, og at jeg er sunn. Jeg vet veldig godt at kollegaene mine har rett, jeg trenger ikke slanke meg. Men er det ikke lenger lov å ha lyst til å være mer enn bare innenfor normalvekt? Jeg ønsker på ingen måte å være undervektig, men personlig mener jeg at jeg har godt av et vekttap, utseendemessig. Overfladisk, absolutt. Men det er jo sminke og mote også. 

Er vekt blitt så betent i Norge at man kun kan få slanke seg om det er fare for liv og helse?

Vil legge til at jeg absolutt tar selvkritikk for å snakke om vekt på jobb, jeg har lært at det kan trigge mange. Er bare så vant til en kultur hvor det ikke er tabu. 

Anonymkode: cedb5...fe6

KEEEEEEEEEEEEEEK Japan og SK har megastor suicide rate og lav birth rate. wonder why?????????

Anonymkode: 3ba11...504

[Helene1982]

Om spørsmålet til Ts er om det er en kulturgreie, er svaret ja. Om en kollega i Norge sier at de er litt tynne eller litt tykke til en arbeidskollega, vil som regel svaret alltid være: Du er fin som du er. Jeg tror de fleste nordmenn holder relasjoner til kollegaer på et profesjonelt nivå, og spesielt når det handler om kropp.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

KEEEEEEEEEEEEEEK Japan og SK har megastor suicide rate og lav birth rate. wonder why?????????

Anonymkode: 3ba11...504

Det er mange grunner til det. Ting som ikke har med vekt å gjøre. Les deg opp så skjønner du fort dette. 

Japan har derimot lengste levealder. Noe som henger direkte sammen med lavere vekt/ lav fedme rate og et generelt sunnere kosthold. 

https://observatoireprevention.org/en/2021/03/09/why-do-the-japanese-have-the-highest-life-expectancy-in-the-world/

Anonymkode: 1693e...390

[A new man]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi er nok enige, men jeg skrev kommentaren min som en respons til en person som påsto det a t det var undervekt som førte til spiseforstyrret tanker og det stemmer jo ikke. Det er reduksjonen av næring som messer opp hjernen.

Anonymkode: eb384...f9e

Man har en god sekkepost som er normalvektig. Utenfor det har man over- og undervektig. Sirenene bør gå i begge leire? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er mange grunner til det. Ting som ikke har med vekt å gjøre. Les deg opp så skjønner du fort dette. 

Japan har derimot lengste levealder. Noe som henger direkte sammen med lavere vekt/ lav fedme rate og et generelt sunnere kosthold. 

https://observatoireprevention.org/en/2021/03/09/why-do-the-japanese-have-the-highest-life-expectancy-in-the-world/

Anonymkode: 1693e...390

kvinnene er infertile og lager ikke barn

Anonymkode: 3ba11...504

[AnonymBruker]

SK laveste fertility rate i hele verden

Anonymkode: 3ba11...504

[AnonymBruker]

Jeg har vært vært tynn og periodevis undervektig siden 16-årsalderen. Jeg har aldri snakket om mat og vekt og kjenner jeg plages av at nesten ‘alle’ damer stadig drar opp dette som tema. Enten de er slanke eller litt godt i hold. Jeg føler ikke at jeg som tynn har noe jeg skulle ha sagt og blir utilpass. Føler damene som drar opp te,a mat/vekt også ofte er litt enkle. De snakker om mat/vekt som de snakker om været. Tar for gitt at dette er noe alle har et forhold til og kan kjenne seg igjen. Men sannheten er at vekt og kropp er privat. Og bør holdes for seg selv eller ihvertfall ikke prates om i hytt og pine.

Jeg vil si at spiseforstyrrelsen min startet med at jeg var ung og sårbar for alle samtalene og vekt og mat. Både blant voksne jeg så opp til og jevnaldrende. Jeg var innenfor bmi normalen selv, men ville vise omverdenen at dette var noe jeg mestret og kunne kontrollere. Og det klarte jeg så altfor godt. Mulig derfor jeg også er ekstra bevisst på å unngå tema selv. Fordi jeg vet hvor ødeleggende det kan være med for mye fokus på kropp og slanking.

Anonymkode: ef2e5...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2023 den 12.11):

Hei dere!

Jeg har et spørsmål. Jeg har levd de siste 10 årene i Sør-Korea og Japan (er i slutten av tyveårene om det har noe å si). Er tilbake i Norge nå, og har vært det en stund. I disse landene er det normen å være tynn, og det skal veldig lite til for å bli sett på som "stor". Slanking snakkes på samme måte om som andre skjønnhetsgreier, f.eks sminke og klær. Det er ingen skam å snakke om vektnedgang i disse landene, selv om man ikke er helseskadelig overvektig.

Jeg har selv lagt på meg etter hjemkomsten, og veier 6-7 kg mer enn hva jeg gjorde der. Jeg er fortsatt godt innenfor normalvekt, og blir i Norge sett på som slank. Naiv som jeg er, sa jeg på jobb at jeg skulle ned i vekt. Blikkene som møtte meg var som om jeg hadde annonsert et dødsfall. Kommentarer som at jeg ikke trenger å slanke meg, og at jeg er sunn. Jeg vet veldig godt at kollegaene mine har rett, jeg trenger ikke slanke meg. Men er det ikke lenger lov å ha lyst til å være mer enn bare innenfor normalvekt? Jeg ønsker på ingen måte å være undervektig, men personlig mener jeg at jeg har godt av et vekttap, utseendemessig. Overfladisk, absolutt. Men det er jo sminke og mote også. 

Er vekt blitt så betent i Norge at man kun kan få slanke seg om det er fare for liv og helse?

Vil legge til at jeg absolutt tar selvkritikk for å snakke om vekt på jobb, jeg har lært at det kan trigge mange. Er bare så vant til en kultur hvor det ikke er tabu. 

Anonymkode: cedb5...fe6

Vil tro det kun er at vi her ikke "godtar" snakk om kropp på samme måte som i Sør-Korea og Japan her.. Er nok en kultur ting, jeg er selv tynn, når jeg var på mitt tynneste ble jeg mast på hele tiden om å gå opp i vekt, at jeg var for tynn, så ut som et skjelett osv. samtidig som alle rundt meg inkludert de som sa dette til meg, var overvektige. Og burde gjort noe selv med sin kropp. Istedenfor å kommentere på min følte jeg ikke kunne svare tilbake med samme mynt. Er liksom ikke greit andre veien.

Men litt bort fra spørsmålet ditt, så er jeg såå misunnelig på at du har bodd så lenge i Asia, og da spesielt i Japan 😍 Er i slutten av 20 årene selv, men aldri turt å flytte til utlandet.. Det er jo ikke forsent for meg enda, men gikk du skole/jobbet du når du bodde der? Lærte du språket før du dro (om du kan språkene) og vil du si noe negative sider ved å bo der? (Japan) 

 

Anonymkode: c2da9...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vil tro det kun er at vi her ikke "godtar" snakk om kropp på samme måte som i Sør-Korea og Japan her.. Er nok en kultur ting, jeg er selv tynn, når jeg var på mitt tynneste ble jeg mast på hele tiden om å gå opp i vekt, at jeg var for tynn, så ut som et skjelett osv. samtidig som alle rundt meg inkludert de som sa dette til meg, var overvektige. Og burde gjort noe selv med sin kropp. Istedenfor å kommentere på min følte jeg ikke kunne svare tilbake med samme mynt. Er liksom ikke greit andre veien.

Men litt bort fra spørsmålet ditt, så er jeg såå misunnelig på at du har bodd så lenge i Asia, og da spesielt i Japan 😍 Er i slutten av 20 årene selv, men aldri turt å flytte til utlandet.. Det er jo ikke forsent for meg enda, men gikk du skole/jobbet du når du bodde der? Lærte du språket før du dro (om du kan språkene) og vil du si noe negative sider ved å bo der? (Japan) 

 

Anonymkode: c2da9...b72

Jeg bodde 7 år i Sør Korea, så lærte meg koreansk i løpet av oppholdet. Deltok også på språkkurs, og lærte meg fraser før avreise. Jeg jobbet med engelskopplæring privat.

Min opplevelse av Korea og Japan er at det er flere som forstår og kan engelsk i Japan, spesielt i Tokyo der jeg bodde. I Korea var engelskkunnskapene ganske begrenset, også hos de yngre. Så da ble det på en måte mer «press» på å lære koreansk. Jeg bodde stort sett i Seoul, men var mye i Busan og. Veeeldig fine byer!

Jeg forstår alt av japansk, men er ikke flytende på samme måte som koreansk. Men får absolutt til å holde en samtale, og var ikke noe problem å kommunisere med venner.
 

Jeg elsket begge landene, men er en del kulturforskjeller. Japan har ikke kommet så veldig langt med likestillingen, og det er mye sexisme. Sexkjøp er relativt normalisert, noe jeg synes er en uting. Språket er også mye mer formelt (dette gjelder Korea også), og man bør lære seg kulturen før avreise for å ikke bli sett på som uhøflig og ufin. Men dette er jo det negative, og det er definitivt mer positivt enn negativt! 

Ts

Anonymkode: cedb5...fe6

[AnonymBruker]

Dersom en lege ikke opplyser pasienten om farene ved overvekt og undervekt, er det egentlig en god lege? 

Hvem tjener på at store deler av samfunnet er overvektige? Big Pharma. De sitter på milliarder nå fordi folk først ikke ble opplært innen helse og ernæring, og så presenteres en enkel løsning i form av å ta sprøyter eller piller for å bli normalvektige igjen... helt sykt.

Anonymkode: 7d1f1...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dersom en lege ikke opplyser pasienten om farene ved overvekt og undervekt, er det egentlig en god lege? 

Hvem tjener på at store deler av samfunnet er overvektige? Big Pharma. De sitter på milliarder nå fordi folk først ikke ble opplært innen helse og ernæring, og så presenteres en enkel løsning i form av å ta sprøyter eller piller for å bli normalvektige igjen... helt sykt.

Anonymkode: 7d1f1...11d

Folk har da i flere tiår fått høre at de må spise mindre og bevege seg mer, spise grovt, magert og 5 om dagen.

Anonymkode: 0f32a...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Folk har da i flere tiår fått høre at de må spise mindre og bevege seg mer, spise grovt, magert og 5 om dagen.

Anonymkode: 0f32a...62f

Men hva har blitt godt tilgjengelig for folk? Stadig nye fastfood-kjeder og nye Toro/ferdigmatretter. Jeg mener at det burde opplyses mer om skadene av å innta for mye av slik mat. Om magert er det beste for alle strides for øvrig de lærde om. Mange ernæringsfysiologer sverger til middelhavsdietten og ekte fett, fremfor prosessert og ihjelbehandlet olje som f.eks. rapsolje.

Anonymkode: 7d1f1...11d

[Gjest Anonvm]

Jeg tenker at om en skal prate om kropp må en se an sitt publikum. 

Den som vi snakke om slanking kan prate med andre som slanker seg. 

De som vi prate om sykdommene sine kan gjøre det i foreninga for sykdommen. 

De som vil prate om hva deres kropp kan prestere kan gjøre det med de som driver med noenlunde like prestasjoner. 

Tenk om jeg skulle tatt opp hvor gøy det er å løpe til ei som nettopp hadde knekt nakken? 

Å snakke om slanking til folk som ikke vil høre slutta vi vel med på 80-tallet?

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 11.25):

Synes du får noen merkelige svar her. Selvfølgelig er det lov å være slank i Norge. Problemet er vel mer at når man allerede er godt innenfor normalvektig og likevel snakker høyt om å bli tynnere så sier du indirekte til de rundt at normalvektig er for "stort" Og dermed kan det tenkes at det ligger en usunn tankegang rundt mat og kroppsideal bak. Som du selv sier så ser du på vekt og kropp på samme måte som du ser på sminke.. Det å regulere kroppen sin med å for eksempel følge asiatisk slankemetoder om å være i et ekstremt kaloriunderskudd har betraktelig større skader for helsa di enn å bruke feil foundation.. Ta dette fra noen som selv har vært i akkurat samme situasjon. Ble så fanget i den sør koreanske skjønnhetsstandaren noen år tilbake og hørte hvordan mine sør koreanske venninner slanker seg konstant til å være under 50 kg. Snakket med mine norske venninner om at jeg ønsker å gå ned i vekt selv. Var da 55 kg og 165 cm. Selvfølgelig vekket det negative reaksjoner. Her er det nok bare at norske standarer baserer seg mer på å være normalvektig enn å streve etter å være på kanten til undervektig. 

Anonymkode: 8b27d...a72

Synes man må kunne si noe om hva man ønsker for seg selv uten at folk skal ta det personlig. 

Normalvektig bmi er også veldig bredt, så det er stor forskjell på nedre og øvre del av det, og så lenge man ikke streber etter å bli undervektig, så ser jeg ikke noe problem.

Selv har jeg alltid vært naturlig undervektig uansett hva jeg gjorde. Prøvde å legge på meg, men hadde ikke sjans. Nå er jeg plutselig på vei inn i tidlig overgangsalder i slutten av 20-årene, og har plutselig lagt på meg - ligger nå ca midt på normal bmi. Da jeg begynte å legge på meg litt, var jeg kjempefornøyd, men allerede nå stresser det meg (selv om kroppen min ser ut til å ha stoppet der, så jeg legger ikke på meg mer). Jeg har bare aldri tidligere opplevd følelsen av at låra mine skubber borti hverandre, og det oppleves som ren tortur. Utseendemessig er jeg igrunn fornøyd, men kommer likevel til å jobbe med å ta av nok til at jeg slipper den horrible følelsen. Ville ansett det som fryktelig merkelig om noen tolket det som at jeg mener de må slanke seg ...

[MariaIsabel]

Anonvm skrev (10 timer siden):

Jeg tenker at om en skal prate om kropp må en se an sitt publikum. 

Den som vi snakke om slanking kan prate med andre som slanker seg. 

De som vi prate om sykdommene sine kan gjøre det i foreninga for sykdommen. 

De som vil prate om hva deres kropp kan prestere kan gjøre det med de som driver med noenlunde like prestasjoner. 

Tenk om jeg skulle tatt opp hvor gøy det er å løpe til ei som nettopp hadde knekt nakken? 

Å snakke om slanking til folk som ikke vil høre slutta vi vel med på 80-tallet?

Høres ut som et svært tungvint liv. Jeg snakker med alle rundt meg om det som opptar meg jeg, og det gjør de også. Det føles naturlig å dele av seg selv med de vi bryr oss om, og å lytte til hverandre selv om man kanskje ikke er så himla interessert i utgangspunktet. Vi er jo interessert i personen, selv om vi ikke er interessert i aktiviteten. 😊