Hva synes du om Snøfall 2?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Og hvor ser du liksom dette?

Anonymkode: f71b2...7bf

NRK TV.

under hver episode Står ei linje om hva episoden handler om.

Anonymkode: d0902...5aa

[AnonymBruker]

Liker Snøfall 2 godt! Forstår at ikke alle er enig (smaken er jo som baken), men skjønner ikke hvorfor den får kritikk - det er jo ikke første gang en julekalender tar opp vanskelige tema!

I Snøfall 1 er Selma foreldreløs og skal sendes i fosterhjem. Ruth sliter åpenbart med noen tilknytningsproblemer.

I Kristiania Magiske Tivoli Theater møter vi Luka som er fattig. Han har en mor som er død og blir i en episode blir sendt for å jobbe på kruttverket med faren. Han må også skaffe mat. På teateret møter vi flere foreldreløse barn, hvorav den ene har arvet morens (øgledamens) hudsykdom.

I Stjernestøv står Jos foreldre midt oppe i en skilsmisse. Jo blir også mobbet litt på den nye skolen.

I Julekongen blir Kevin mobbet av Peder.

I Jul i Svingen ser vi foreldre som krangler ganske heftig (Linus), en overbeskyttende mor som har mistet mannen sin (Nure) og et litt forsømt barn (Børre). Lucia-episoden hvor Børre baker lussekatter alene mens moren sover er fortsatt noe av det tristeste jeg har sett i en julekalender.

I Jul på Månetoppen møter vi Nissemamma og Nissepappa som bærer på en stor sorg og vond hemmelighet, nemlig at de mistet det ene barnet sitt i Blåfjell rett etter fødselen. Hele kalenderen er preget av dette. Nissepappa blir også sett ned på fordi han er reisenisse, og dermed ikke like bra som de andre gårdsnissene.

I Jul i Blåfjell er det et veldig tydelig miljøaspekt, i tillegg til at de tar opp rasisme (rød-/blånisser) og det å være annerledes (Tvilling snakker baklengs). På toppen av alt diskuteres det at Erke kanskje må forlate Blåfjell for godt fordi han har reddet en rødnisse inn i fjellet. Å forlate Blåfjell for godt er rett og slett det samme som dødsstraff, siden blånisser bare kan være ute i den blå timen. Menneskegutten Mikkel har mistet faren sin, og tenner lys på graven på julaften. 

De eneste julekalenderene jeg kommer på som ikke har noe litt trist og skummelt i seg er de eldre, som Skomakergata, Amalies Jul, Jul på Sesam Stasjon, Theodor osv. De var veldig koselige da jeg var barn tidlig på 90-tallet, men det skjedde jo egentlig INGENTING. Forstår godt at det ikke fenger like mye i dag - klarer bakemester Snipp å bake alle smultringene, tro? 
 

Ser ikke at Snøfall 2 er så mye mørkere enn mye av det andre som har vært de seneste årene.

Anonymkode: 0c2db...c64

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Liker Snøfall 2 godt! Forstår at ikke alle er enig (smaken er jo som baken), men skjønner ikke hvorfor den får kritikk - det er jo ikke første gang en julekalender tar opp vanskelige tema!

I Snøfall 1 er Selma foreldreløs og skal sendes i fosterhjem. Ruth sliter åpenbart med noen tilknytningsproblemer.

I Kristiania Magiske Tivoli Theater møter vi Luka som er fattig. Han har en mor som er død og blir i en episode blir sendt for å jobbe på kruttverket med faren. Han må også skaffe mat. På teateret møter vi flere foreldreløse barn, hvorav den ene har arvet morens (øgledamens) hudsykdom.

I Stjernestøv står Jos foreldre midt oppe i en skilsmisse. Jo blir også mobbet litt på den nye skolen.

I Julekongen blir Kevin mobbet av Peder.

I Jul i Svingen ser vi foreldre som krangler ganske heftig (Linus), en overbeskyttende mor som har mistet mannen sin (Nure) og et litt forsømt barn (Børre). Lucia-episoden hvor Børre baker lussekatter alene mens moren sover er fortsatt noe av det tristeste jeg har sett i en julekalender.

I Jul på Månetoppen møter vi Nissemamma og Nissepappa som bærer på en stor sorg og vond hemmelighet, nemlig at de mistet det ene barnet sitt i Blåfjell rett etter fødselen. Hele kalenderen er preget av dette. Nissepappa blir også sett ned på fordi han er reisenisse, og dermed ikke like bra som de andre gårdsnissene.

I Jul i Blåfjell er det et veldig tydelig miljøaspekt, i tillegg til at de tar opp rasisme (rød-/blånisser) og det å være annerledes (Tvilling snakker baklengs). På toppen av alt diskuteres det at Erke kanskje må forlate Blåfjell for godt fordi han har reddet en rødnisse inn i fjellet. Å forlate Blåfjell for godt er rett og slett det samme som dødsstraff, siden blånisser bare kan være ute i den blå timen. Menneskegutten Mikkel har mistet faren sin, og tenner lys på graven på julaften. 

De eneste julekalenderene jeg kommer på som ikke har noe litt trist og skummelt i seg er de eldre, som Skomakergata, Amalies Jul, Jul på Sesam Stasjon, Theodor osv. De var veldig koselige da jeg var barn tidlig på 90-tallet, men det skjedde jo egentlig INGENTING. Forstår godt at det ikke fenger like mye i dag - klarer bakemester Snipp å bake alle smultringene, tro? 
 

Ser ikke at Snøfall 2 er så mye mørkere enn mye av det andre som har vært de seneste årene.

Anonymkode: 0c2db...c64

Det at en av de viktigste personen i livet til rollefiguren er døende er ikke sammenlignbar med dine eksempler overhodet.
Det treffer vesentlig hardere hos mange, selvsagt er det mange som takler dette helt fint, men flere sitter igjen med en klump i magen i stede for god stemning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Liker Snøfall 2 godt! Forstår at ikke alle er enig (smaken er jo som baken), men skjønner ikke hvorfor den får kritikk - det er jo ikke første gang en julekalender tar opp vanskelige tema!

I Snøfall 1 er Selma foreldreløs og skal sendes i fosterhjem. Ruth sliter åpenbart med noen tilknytningsproblemer.

I Kristiania Magiske Tivoli Theater møter vi Luka som er fattig. Han har en mor som er død og blir i en episode blir sendt for å jobbe på kruttverket med faren. Han må også skaffe mat. På teateret møter vi flere foreldreløse barn, hvorav den ene har arvet morens (øgledamens) hudsykdom.

I Stjernestøv står Jos foreldre midt oppe i en skilsmisse. Jo blir også mobbet litt på den nye skolen.

I Julekongen blir Kevin mobbet av Peder.

I Jul i Svingen ser vi foreldre som krangler ganske heftig (Linus), en overbeskyttende mor som har mistet mannen sin (Nure) og et litt forsømt barn (Børre). Lucia-episoden hvor Børre baker lussekatter alene mens moren sover er fortsatt noe av det tristeste jeg har sett i en julekalender.

I Jul på Månetoppen møter vi Nissemamma og Nissepappa som bærer på en stor sorg og vond hemmelighet, nemlig at de mistet det ene barnet sitt i Blåfjell rett etter fødselen. Hele kalenderen er preget av dette. Nissepappa blir også sett ned på fordi han er reisenisse, og dermed ikke like bra som de andre gårdsnissene.

I Jul i Blåfjell er det et veldig tydelig miljøaspekt, i tillegg til at de tar opp rasisme (rød-/blånisser) og det å være annerledes (Tvilling snakker baklengs). På toppen av alt diskuteres det at Erke kanskje må forlate Blåfjell for godt fordi han har reddet en rødnisse inn i fjellet. Å forlate Blåfjell for godt er rett og slett det samme som dødsstraff, siden blånisser bare kan være ute i den blå timen. Menneskegutten Mikkel har mistet faren sin, og tenner lys på graven på julaften. 

De eneste julekalenderene jeg kommer på som ikke har noe litt trist og skummelt i seg er de eldre, som Skomakergata, Amalies Jul, Jul på Sesam Stasjon, Theodor osv. De var veldig koselige da jeg var barn tidlig på 90-tallet, men det skjedde jo egentlig INGENTING. Forstår godt at det ikke fenger like mye i dag - klarer bakemester Snipp å bake alle smultringene, tro? 
 

Ser ikke at Snøfall 2 er så mye mørkere enn mye av det andre som har vært de seneste årene.

Anonymkode: 0c2db...c64

Kritikken går og på at mengde død og tragedie i julekalendrene totalt sett er voldsom og ikke i proporsjoner med samfunnet ellers. Det må ikke være død eller alvorlig sykdom i en julekalender for at den skal være god. 

Anonymkode: f567e...02b

[AnonymBruker]

Kan ikke huske at noen hadde problemer med snøfall 1? Selma som hadde mistet begge foreldrene sine og bodde sammen med en som virket som om hun ikke brydde seg om jenta og åpenbart ikke hadde tenkt at hun skulle bo der annet enn en kort periode. 
Tenk hvor retraumatiserende det var for MANGE barn. 
 

Det vil alltid være noe for noen. Og mange tror jeg føler at de har en oppgave i livet og bli krenket på andre sine vegne av alt det går an. 
Nye snøfall er nok trist for noen og veldig viktig for veldig mange andre. Som er det og sånn kommer det til å fortsette å være i livet.
 

Anonymkode: acdd1...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan ikke huske at noen hadde problemer med snøfall 1?

Det er syv år siden første sesong ble sendt. Krenkehysteriet og behovet for og få navnet sitt nevnt har endret seg drastisk på disse årene.

Anonymkode: 88a52...480

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (6 timer siden):

Det at en av de viktigste personen i livet til rollefiguren er døende er ikke sammenlignbar med dine eksempler overhodet.
Det treffer vesentlig hardere hos mange, selvsagt er det mange som takler dette helt fint, men flere sitter igjen med en klump i magen i stede for god stemning. 

Eh, jo?

I flere av ekspemplene mine er en eller begge av omsorgspersonene allerede døde. 

Anonymkode: 0c2db...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kritikken går og på at mengde død og tragedie i julekalendrene totalt sett er voldsom og ikke i proporsjoner med samfunnet ellers. Det må ikke være død eller alvorlig sykdom i en julekalender for at den skal være god. 

Anonymkode: f567e...02b

Nei det må det ikke, men det at det er med død og tragedie gjør den heller ikke automatisk dårlig. Folk tåler seriøst ingenting lenger.

Anonymkode: 0c2db...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Eh, jo?

I flere av ekspemplene mine er en eller begge av omsorgspersonene allerede døde. 

Anonymkode: 0c2db...c64

Det er noe annet at noen allerede er døde, enn å skulle se på at noen kanskje dør. 

Anonymkode: 5e516...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Eh, jo?

I flere av ekspemplene mine er en eller begge av omsorgspersonene allerede døde. 

Anonymkode: 0c2db...c64

I eksemplene dine så har det vonde allerede skjedd, også får hovedpersonene det bedre og bedre.
Selma hadde allerede mistet foreldrene sine, og bodde hos Ruth, som hun trodde ikke likte henne. Vi får følge henne mens hun forstår at Ruth elsker henne, og ikke ønsker å miste henne.
For Noah så var mamma erklært kreftfri, men fikk tilbakefall og han får det mer og mer dritt og vi går inn i en serie hvor mamma er på sykehuset og vi vet ikke om hun skal dø eller overleve. 

Anonymkode: 5e516...af9

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan NRK har løst det til slutt. Det kan jo ikke være ved at det går bra med moren pga. julenissen. Om moren dør, synes jeg det er brutalt at gutten bruker hele desember på å lete etter julenissen. Som en annen her nevnte - Selma fikk det bedre i sesong 1. Når skal Noah få det bedre? 

Anonymkode: 5eef4...26f

[Soppgiro]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Liker Snøfall 2 godt! Forstår at ikke alle er enig (smaken er jo som baken), men skjønner ikke hvorfor den får kritikk - det er jo ikke første gang en julekalender tar opp vanskelige tema!

I Snøfall 1 er Selma foreldreløs og skal sendes i fosterhjem. Ruth sliter åpenbart med noen tilknytningsproblemer.

I Kristiania Magiske Tivoli Theater møter vi Luka som er fattig. Han har en mor som er død og blir i en episode blir sendt for å jobbe på kruttverket med faren. Han må også skaffe mat. På teateret møter vi flere foreldreløse barn, hvorav den ene har arvet morens (øgledamens) hudsykdom.

I Stjernestøv står Jos foreldre midt oppe i en skilsmisse. Jo blir også mobbet litt på den nye skolen.

I Julekongen blir Kevin mobbet av Peder.

I Jul i Svingen ser vi foreldre som krangler ganske heftig (Linus), en overbeskyttende mor som har mistet mannen sin (Nure) og et litt forsømt barn (Børre). Lucia-episoden hvor Børre baker lussekatter alene mens moren sover er fortsatt noe av det tristeste jeg har sett i en julekalender.

I Jul på Månetoppen møter vi Nissemamma og Nissepappa som bærer på en stor sorg og vond hemmelighet, nemlig at de mistet det ene barnet sitt i Blåfjell rett etter fødselen. Hele kalenderen er preget av dette. Nissepappa blir også sett ned på fordi han er reisenisse, og dermed ikke like bra som de andre gårdsnissene.

I Jul i Blåfjell er det et veldig tydelig miljøaspekt, i tillegg til at de tar opp rasisme (rød-/blånisser) og det å være annerledes (Tvilling snakker baklengs). På toppen av alt diskuteres det at Erke kanskje må forlate Blåfjell for godt fordi han har reddet en rødnisse inn i fjellet. Å forlate Blåfjell for godt er rett og slett det samme som dødsstraff, siden blånisser bare kan være ute i den blå timen. Menneskegutten Mikkel har mistet faren sin, og tenner lys på graven på julaften. 

De eneste julekalenderene jeg kommer på som ikke har noe litt trist og skummelt i seg er de eldre, som Skomakergata, Amalies Jul, Jul på Sesam Stasjon, Theodor osv. De var veldig koselige da jeg var barn tidlig på 90-tallet, men det skjedde jo egentlig INGENTING. Forstår godt at det ikke fenger like mye i dag - klarer bakemester Snipp å bake alle smultringene, tro? 
 

Ser ikke at Snøfall 2 er så mye mørkere enn mye av det andre som har vært de seneste årene.

Anonymkode: 0c2db...c64

Jeg er enig med deg! Livet og verden er ikke en dans på roser, og selv om det er adventstid (som for mange er en tid for kos, hygge og glede) så er det storylines som man kan relatere til (sykdom, fattigdom, mobbing, konflikter, miljø osv). Vi er så opptatt av å skåne barna (og oss selv) for vonde ting, noe som er forståelig - det er ikke godt med klump i magen og vonde følelser. Allikevel så tror jeg barna takler dette godt, så lenge man snakker om det de lurer på og reflekterer rundt temaet. 

 

Jeg har helseangst, og fikk også ett sug i magen da jeg så at mammaen til Noah hadde kreft (fordi min angst går på kreft), men dette er jo min trigger og noe jeg alene må jobbe med. Trist er det jo selvfølgelig, men vi får håpe og tro at det går godt allikevel 🥰 det er tross alt en julekalender, og i utgangspunktet for barn, så blir veldig overasket om det ikke ender godt… Her hjemme ser vi snøfall og blåfjell i år, og liker det veldig godt! 

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at vi skal skåne barn for alt som er vondt i verden, men mer om å gi barn et frirom fra alt det som skjer rundt. I dag møter barn ganske heftige ting i hverdagen og da burde en julekalender kunne være et pusterom for barn og unge. I dag normaliseres alt så til de grader at vi ikke evner å føle noe lenger. Nyheter og bilder av drap, krig, overgrep, realityshow med nakenhet osv, resultatet er at vi ikke reagerer lenger. Nei, verden er ikke rosenrød men vi trenger ikke å lage den blodrød heller bare fordi «dette må barn tåle». Barn som opplever at mor eller far blir alvorlig syk vil få hjelp til å takle dette, det er ikke nødvendig at en julekalender skal ha den oppgaven.

Anonymkode: 159b3...e42

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (10 timer siden):

Det at en av de viktigste personen i livet til rollefiguren er døende er ikke sammenlignbar med dine eksempler overhodet.
Det treffer vesentlig hardere hos mange, selvsagt er det mange som takler dette helt fint, men flere sitter igjen med en klump i magen i stede for god stemning. 

Snakk om svartmaling. Mammaen er ikke døende. Hun er syk og innlagt for behandling. Tipper hun blir bra igjen til jul.

Synes denne var god. Dessverre er plussartikkel, men godt skrevet : 

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/XbX02o/psykolog-kritiserer-klagene-paa-kreft-i-nrks-julekalender-snoefall?referer=https%3A%2F%2Fwww.bt.no&utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR23vt84h8UycPKWjeaF1sQg2aYwdrY_di-u9UBAOr2MgCmphEDtVSuZ3yw#Echobox=1702239553

Anonymkode: f71b2...7bf

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Kan ikke huske at noen hadde problemer med snøfall 1? Selma som hadde mistet begge foreldrene sine og bodde sammen med en som virket som om hun ikke brydde seg om jenta og åpenbart ikke hadde tenkt at hun skulle bo der annet enn en kort periode. 
Tenk hvor retraumatiserende det var for MANGE barn. 
 

Det vil alltid være noe for noen. Og mange tror jeg føler at de har en oppgave i livet og bli krenket på andre sine vegne av alt det går an. 
Nye snøfall er nok trist for noen og veldig viktig for veldig mange andre. Som er det og sånn kommer det til å fortsette å være i livet.
 

Anonymkode: acdd1...dec

Det var masse mas om snøfall 1 og at det var så vondt med fosterbarn. Og at Ruth var en slem fostermor osv

Anonymkode: 5c569...d77

[AnonymBruker]

Sorry ass, jeg vet verden har blitt lettkrenka og en verden av snowflakes, men når det gjelder julekalender, så skjønner jeg ikke hvorfor man på død og liv skal lage  noe sårt med med sykdom og lidelse. Kan kan ikke bare lage noe koselig og morsomt. Det er en julekalender , liksom! 

Anonymkode: cf0b5...b18

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt på kreftavdelingen 1.desember og hadde vært der i mange uker. Faren til barna hadde ikke hørt noe om tematikken i årets julekalender, og hadde ordnet sofakos med pledd, pepperkaker og kakao til barna på 7 og 9. Nå var det endelig tid for en liten pause fra hverdag og tunge tanker.

Det gikk absolutt ikke bra. Langt fra å "synes det er fint å se noen i samme situasjon", ble begge barna reddere og tristere enn før. Det var ingen vei bort fra det triste, ingen bitteliten virkelighetsflukt som alle hadde gledet seg til. Faren snakket med dem i lang, lang tid etterpå (og det har vi også gjort gjennom hele sykdomsforløpet), men jeg ble likevel oppringt midt på natten av en gråtende niåring.

Så, hva synes jeg om Snøfall 2? Forferdelig unødvendig å prakke livets fæle sider inn i en julekalender for barn.

 

Anonymkode: ea4e8...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var innlagt på kreftavdelingen 1.desember og hadde vært der i mange uker. Faren til barna hadde ikke hørt noe om tematikken i årets julekalender, og hadde ordnet sofakos med pledd, pepperkaker og kakao til barna på 7 og 9. Nå var det endelig tid for en liten pause fra hverdag og tunge tanker.

Det gikk absolutt ikke bra. Langt fra å "synes det er fint å se noen i samme situasjon", ble begge barna reddere og tristere enn før. Det var ingen vei bort fra det triste, ingen bitteliten virkelighetsflukt som alle hadde gledet seg til. Faren snakket med dem i lang, lang tid etterpå (og det har vi også gjort gjennom hele sykdomsforløpet), men jeg ble likevel oppringt midt på natten av en gråtende niåring.

Så, hva synes jeg om Snøfall 2? Forferdelig unødvendig å prakke livets fæle sider inn i en julekalender for barn.

 

Anonymkode: ea4e8...2ae

💜💜

Anonymkode: 159b3...e42

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakk om svartmaling. Mammaen er ikke døende. Hun er syk og innlagt for behandling. Tipper hun blir bra igjen til jul.

Synes denne var god. Dessverre er plussartikkel, men godt skrevet : 

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/XbX02o/psykolog-kritiserer-klagene-paa-kreft-i-nrks-julekalender-snoefall?referer=https%3A%2F%2Fwww.bt.no&utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR23vt84h8UycPKWjeaF1sQg2aYwdrY_di-u9UBAOr2MgCmphEDtVSuZ3yw#Echobox=1702239553

Anonymkode: f71b2...7bf

Om hun blir frisk til slutt er irrelevant for mesteparten av serien, det endrer ikke opplevelsen av alle andre episoder.

Når det gjelder artikkel så må du nesten poste noe som de fleste kan lese.

[AnonymBruker]

Synes den er deprimerende. 

Anonymkode: 0dfea...23a