Hva synes du om Snøfall 2?

[AnonymBruker]

Jeg synes snøfall 1 var bedre, men vi følger med på snøfall 2 likevel (3 barn mellom 8-16- vi prøver å se den sammen hver dag (som det eneste vi gjør sammen)). 
Det er flere grunner til at jeg liker snøfall 1 bedre:

Jeg synes fremdriften og historien er svakere.

Jeg synes Noah har en ganske anonym og lite fremtredende rolle. I snøfall 1 opplevde jeg å komme nærmere inn på Selma og hennes personlighet enn det vi gjør med Noah. 

Det er litt færre karakterer som har særpreg denne sesongen. Winter er suveren, men det mangler f.eks «humor»karakterer som Rudolf var i snøfall 1. Ruth  og Håkon spilte også roller med sterk karakter i snøfall 1. I snøfall 2 har Håkon mistet særpreg og har en veldig anonym personlighet. De har også myket opp Ruth. 
 

Hvor Winther i snøfall en var ond, men samtidig «sjarmerende», er Luna mindre ond men bare irriterende. 
 

Samtidig har snøfall 2 masse godt ved seg- og vi har overhodet ikke reagert på syk mor. Om det er syk mor eller død mor eller veldig fattig barn eller skilsmissebarn (som oppsummerer de siste års julekalender) som setter rammene  er ikke så farlig for oss - det oppleves ikke som hovedhistorien. 

Anonymkode: 3c5c4...171

[Silva Pluvialis]

Fantastisk. Nå har jeg sett alle episodene frem til nå - ble nysgjerrig etter kritikken, men jeg kan virkelig ikke forstå at serien har fått over 50 klager? Det er jo ikke mye fokus på kreftsykdommen? 

[Silva Pluvialis]

Jeg ser mange begrunne det med at de barn bør få slippe å få sykdom i fleisen i adventstiden, og at barn med kreftsyke foreldre bør få en pause i jula.

Om så så tenker jeg at man ikke kan lage en serie om noe,

Far med alkoholproblemer? "Barn bør få slippe å bli påminnet at far alltid drikker seg full i jula…"

Barn i fosterhjem? "Barn bør få slippe å bli påminnet hele adventstiden at de er fosterbarn"

Fattigdom og utenforskap? "Barn bør få slippe å bekymre seg for om foreldrene har råd til en fin julefeiring. De bør også få slippe å kjenne seg ensomme og alene ved å bli påminnet fattigdommen hver dag i desember"

 

Ser dere problemet? Hvis man skal tenke slik kan man ikke lage serie om noe, for det vil alltid være noen som føler det vondt å bli påminnet noe. Sykdom og kreft er ikke i noe særstilling. For barn som lever i alkoholiserte hjem eller som ikke kan bo hjemme, er jo det like vondt å bli minnet på dette i jula.

Den eneste løsningen er derfor å la være å se på noe som trigger. Her må folk ta ansvar selv fremfor å skylde på NRK. Jeg har selv vokst opp i fosterhjem og har derfor ikke sett sesong 1. Velger jeg å se, kan jeg ikke skylde på NRK. Mine følelser, mitt ansvar.

[Handful]

Er det ingen som reagerer på de svarte spøkelsene/ desperantene? 

 

[AnonymBruker]

Silva Pluvialis skrev (11 minutter siden):

Jeg ser mange begrunne det med at de barn bør få slippe å få sykdom i fleisen i adventstiden, og at barn med kreftsyke foreldre bør få en pause i jula.

Om så så tenker jeg at man ikke kan lage en serie om noe,

Far med alkoholproblemer? "Barn bør få slippe å bli påminnet at far alltid drikker seg full i jula…"

Barn i fosterhjem? "Barn bør få slippe å bli påminnet hele adventstiden at de er fosterbarn"

Fattigdom og utenforskap? "Barn bør få slippe å bekymre seg for om foreldrene har råd til en fin julefeiring. De bør også få slippe å kjenne seg ensomme og alene ved å bli påminnet fattigdommen hver dag i desember"

 

Ser dere problemet? Hvis man skal tenke slik kan man ikke lage serie om noe, for det vil alltid være noen som føler det vondt å bli påminnet noe. Sykdom og kreft er ikke i noe særstilling. For barn som lever i alkoholiserte hjem eller som ikke kan bo hjemme, er jo det like vondt å bli minnet på dette i jula.

Den eneste løsningen er derfor å la være å se på noe som trigger. Her må folk ta ansvar selv fremfor å skylde på NRK. Jeg har selv vokst opp i fosterhjem og har derfor ikke sett sesong 1. Velger jeg å se, kan jeg ikke skylde på NRK. Mine følelser, mitt ansvar.

Men det må da være da mulig å ta opp alvorligere emner uten å nødvendigvis ta med død og lidelse ...?

Når både jeg og mange kjente barnebokforfattere klarer det, er det rart at manusforfatterne som skriver for NRK, ikke makter det; at det ikke forekommer tragiske dødsfall i Ole Brumms, Madickens eller Emil i Lønnebergets verden, er ikke synonymt med at eventyrene blir kjedelige.

Problemet i mine øyne er at akkurat som nye barnefilmer blir fylt av bang-bang-bang og actionscener for å fenge barns oppmerksomhet, klarte man før i tiden å lage klassiske barnefilmer og - serier som er populære den dag idag uten all denne dramatikken; med få unntak tok Astrid Lindgren opp mange temaer i eventyrene sine som kan få barn til å reflektere over livet samtidig som hun skjermet barna fra livets skyggesider, noe som gjenspeiles i filmatiseringen av dette uten at det gjør kvaliteten dårligere; riktigtnok er Pippis mor død, men det påvirker ikke livsgleden i fortellingene.

Idag virker det derimot som om alt skal være dramatisk og settes på spissen, enten det er snakk om flerkultur, sykdom eller dødsfall; hadde man funnet opp Donald Duck idag, måtte vel halve Andeby begraves for å få tilstrekkelig stor grad av action.

Man kan si hva man vil, men etter min mening var enkelte ting bedre i gamle dager.

Fortsatt riktig fin førjulstid.

- Brian

Anonymkode: 357c8...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det må da være da mulig å ta opp alvorligere emner uten å nødvendigvis ta med død og lidelse ...?

Når både jeg og mange kjente barnebokforfattere klarer det, er det rart at manusforfatterne som skriver for NRK, ikke makter det; at det ikke forekommer tragiske dødsfall i Ole Brumms, Madickens eller Emil i Lønnebergets verden, er ikke synonymt med at eventyrene blir kjedelige.

Problemet i mine øyne er at akkurat som nye barnefilmer blir fylt av bang-bang-bang og actionscener for å fenge barns oppmerksomhet, klarte man før i tiden å lage klassiske barnefilmer og - serier som er populære den dag idag uten all denne dramatikken; med få unntak tok Astrid Lindgren opp mange temaer i eventyrene sine som kan få barn til å reflektere over livet samtidig som hun skjermet barna fra livets skyggesider, noe som gjenspeiles i filmatiseringen av dette uten at det gjør kvaliteten dårligere; riktigtnok er Pippis mor død, men det påvirker ikke livsgleden i fortellingene.

Idag virker det derimot som om alt skal være dramatisk og settes på spissen, enten det er snakk om flerkultur, sykdom eller dødsfall; hadde man funnet opp Donald Duck idag, måtte vel halve Andeby begraves for å få tilstrekkelig stor grad av action.

Man kan si hva man vil, men etter min mening var enkelte ting bedre i gamle dager.

Fortsatt riktig fin førjulstid.

- Brian

Anonymkode: 357c8...cdc

Nå er det jo foreløpig ikke så mye død i Snøfall, da. Litt lidelse ja, men som sagt er det veldig forsiktig presentert. Jeg lurer på om du har sett serien? For jeg kan være enig i at mye av dagens serier og filmer for barn er slitsomme og i overkant dramatiske, men synes ikke dette gjelder Snøfall.

Også er det ikke sant at alt var så mye hyggeligere før heller. Folkeeventyrene er jo fulle av onde vesener som spiser barn f.eks. Historier, bøker og filmer kan være en måte å øve seg på å takle frykt og vanskelige ting i det virkelige livet.

Anonymkode: fdd83...271

[Maleficenta]

Handful skrev (2 timer siden):

Er det ingen som reagerer på de svarte spøkelsene/ desperantene? 

 

de er jo skumle

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 23.15):

Like ille som den døve døve julekalenderen.

Anonymkode: 9f5bc...05c

jeg elsket den jeg.

[Handful]

Maleficenta skrev (31 minutter siden):

de er jo skumle

Ja, jeg syntes de er for mye for 5 åringen min rett før leggetid 😳

Hadde ventet til hun var eldre hvis jeg visste det på forhånd, men nå et vi jo inne i handlingen og vil følge med videre. 

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (På 13.12.2023 den 16.13):

Det er jo ikke sammenlignbart.

Nå må folk slutte å ta seg nær av alt. Snøfall handler ikke om bare kreft, kun fordi det er en karakter i serien som har kreft.

Barn skal jo lære om kroppen, psykisk og fysisk helse, og deriblant kreft, på skolen. Og her sitter voksne mennesker å klager fordi barnet deres ikke kan ha skylapper på og late som at kreft ikke finnes. Synes måten dette lager oppstyr på, og folk som klager over dette er så respektløst ovenfor alle som har kreft, eller har noen i familien med kreft.

Slike holdninger, om at barn må skjermes for kreft bygger kun opp en skam og et tabu om at det ikke er greit å ha kreft, som er mye verre enn at barn får vite at vonde ting skjer gjennom en julekalender.

Stakkars det barnet som enten har opplevd kreft eller kjenner noen med kreft, også skal man atpåtil bli fortalt at dette skal du ikke prate om, og at dette skal være skambelagt.

Kudos til nrk og Snøfall 2 som faktisk står i det og tar opp og belyser et viktig tema, selv om det er jul og alltid liksom skal være «kos».

En skole og en julekalender er da virkelig ikke det samme. Livets realiteter skal man lære på skolen (blant annet), julekalendere ble vel i utgangspunktet laget som koselig underholdning.

Anonymkode: 0bf47...f9a

[AnonymBruker]

En ting jeg ikke liker er at enkelte episoder er anbefalt 6 år. Dette fikk vi ikke vite da vi startet 1. Desember, da sto det bare at serien var anbefalt alle.

Hadde jeg visst dette ville jeg valgt en annen serie for barna på 1 og 4. 

Anonymkode: 6ba9e...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

En ting jeg ikke liker er at enkelte episoder er anbefalt 6 år. Dette fikk vi ikke vite da vi startet 1. Desember, da sto det bare at serien var anbefalt alle.

Hadde jeg visst dette ville jeg valgt en annen serie for barna på 1 og 4. 

Anonymkode: 6ba9e...7eb

De er sikkert traumatisert for livet, særlig ettåringen 😆

Anonymkode: 90d80...85c

[AnonymBruker]

Elsker serien. Mener foreldre som ikke klarer gode samtaler rundt julekalendren, er et større problem. 

Anonymkode: 54c7c...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

En ting jeg ikke liker er at enkelte episoder er anbefalt 6 år. Dette fikk vi ikke vite da vi startet 1. Desember, da sto det bare at serien var anbefalt alle.

Hadde jeg visst dette ville jeg valgt en annen serie for barna på 1 og 4. 

Anonymkode: 6ba9e...7eb

De forstår vel uansett ikke handlingen? Se på Jul i Svingen med de.

 

Jeg elsker Snøfall. Har en venninne med kreft som har mista håret. Hun sier at Snøfall kunne ikke kommet på et mer perfekt tidspunkt for barna hennes.

Anonymkode: 3d5cf...53c

[Sol79]

Maleficenta skrev (På 13.12.2023 den 23.16):

var bare kos der og. Litt gøy å lære tegnspråk da.

Husker fremdeles "hvor er juletrefoten" på tegnspråk. 😅 Syns den var grusomt kjedelig. Tror den fikk meg til å slutte å se på adventskalendere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Elsker serien. Mener foreldre som ikke klarer gode samtaler rundt julekalendren, er et større problem. 

Anonymkode: 54c7c...e73

Må man virkelig ta gode samtaler rundt en julekalender? Kan den ikke bare får være lett og koselig underholdning?

Anonymkode: cf0b5...b18

[Gregarious]

Silva Pluvialis skrev (På 15.12.2023 den 5.36):

Jeg ser mange begrunne det med at de barn bør få slippe å få sykdom i fleisen i adventstiden, og at barn med kreftsyke foreldre bør få en pause i jula.

Om så så tenker jeg at man ikke kan lage en serie om noe,

Far med alkoholproblemer? "Barn bør få slippe å bli påminnet at far alltid drikker seg full i jula…"

Barn i fosterhjem? "Barn bør få slippe å bli påminnet hele adventstiden at de er fosterbarn"

Fattigdom og utenforskap? "Barn bør få slippe å bekymre seg for om foreldrene har råd til en fin julefeiring. De bør også få slippe å kjenne seg ensomme og alene ved å bli påminnet fattigdommen hver dag i desember"

 

Ser dere problemet? Hvis man skal tenke slik kan man ikke lage serie om noe, for det vil alltid være noen som føler det vondt å bli påminnet noe. Sykdom og kreft er ikke i noe særstilling. For barn som lever i alkoholiserte hjem eller som ikke kan bo hjemme, er jo det like vondt å bli minnet på dette i jula.

Den eneste løsningen er derfor å la være å se på noe som trigger. Her må folk ta ansvar selv fremfor å skylde på NRK. Jeg har selv vokst opp i fosterhjem og har derfor ikke sett sesong 1. Velger jeg å se, kan jeg ikke skylde på NRK. Mine følelser, mitt ansvar.

Dette argumentet holder overhodet ikke.
Det krever enten å akseptere at alt innhold er passende for barn, og at det er barnas eget ansvar å håndtere eventuelle negative reaksjoner, eller å anerkjenne at det faktisk finnes en grense for hva som er passende i den gitte situasjon.

Hvis sistnevnte er tilfelle, og du mener bare at denne spesifikke situasjonen ikke overskrider denne grensen, er det opprinnelige argumentet ugyldig.

Det kreves da en diskusjon om hvor denne grensen faktisk går. Å hevde at man ikke kan lage en serie om noe som helst hvis man ikke kan inkludere X, blir irrelevant, fordi dette argumentet kan anvendes uansett hva X representerer.