.

[Ulla Ullsokk]

Tussi48 skrev (9 minutter siden):

Det vet jeg ikke, for det kommer ann på hva hun vil sier han. Uansett skal jo gutten opp på mammahelg. Og da er det han som kjører 6 timer tur retur fordi gutten har angst og ikke kan ta buss alene. Dessuten er det 1 time å kjøre til bussen. Alternativet er båt, men da må moren kjøre 1 time for å hente gutten. Det gidder hun sjelden. Det var derfor han i utgangspunktet kjøpte leilighet der mor bor. Da kjører han opp fredag, ned søndag. Datteren vil komme mer til oss nå når vi har det store huset. Hun ville feks komme midt i ferien min, og ha med ev venninne i 4 dager. Det passet ikke med våre planer da vi akkurat hadde tømt huset for folk, og "pappaferien" var over. Hun liker heller ikke at vi låner ut den store hybelen til min famile når de er på besøk her. Hun vil at det bare skal være hennes rom uten at noen andre bruker det når hun ikke er her. Jeg føler jeg betaler flesk på dette huset  men ikke engang har rett på å kunne bruke det rommet som gjesterom for min familie som kommer langveis fra. 

Hva sier samboeren din til det? Klart du må få låne ut hybelen! Hun er i en selvsentrert alder, men en samtale om bl a økonomi burde løse dette.

[AnonymBruker]

Vi har til sammen hatt 4 barn. Det er to igjen i huset. To av dem har utfordringer, og det har vært knallhardt. Særlig den ene, siden den var MIN. Det er jo ikke bare utfordringene som sliter deg ut som mor, det er alle bekymringene. Du er redd for hvordan de har det, om de er ulykkelige, hvordan de skal greie seg. For du har hovedansvaret, og det hele hviler på DEG. 

Denne sønnen har du ikke hovedansvar for. Du har derimot erfaring på at det kan gå fint, og du har et velsignet distansert forhold. Nei, du trenger ikke gå all in. Du kan faktisk konsentrere deg om å være en støtte, uten at det er ditt hovedansvar. Kanskje du kan fokusere på å få harmoni i hjemmet, og la han snakke ut om alt han har på hjertet. Du vet jo at de tidsnok blir stille (ungdom). 

Jeg tenker vel at jo flere ungdom og problemer som har vært, jo mer rolig tar jeg det. Jeg tror de kunne stappet mange ungdom inn i dette huset, og jeg skulle nok greid det. 

Så kanskje du bare ser dette litt fra en veldig negativ vinkel?

Anonymkode: 34ea5...4a0

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

For ts sin del burde du være snill med han og barnet og gå fra han og la han og barna få ett fint liv uten å ha deg og dine fysiske plager som en byrde. 

Anonymkode: 95a00...f8e

Samboeren min er faktisk mye sykere enn meg og har kroniske sykdommer. Det jeg har kan jeg bli frisk av. Og det er jeg som gar tatt gutten med på ski og fjellturer. Jeg er til vanlig er svært aktiv person. 

[Carrot]

Kaldt og kynisk ville jeg sagt si ja nå, få helsen på plass og ta valget om å dra da. Han presser deg for å få sin vilje gjennom, da er det greit tenker jeg at du setter deg selv først og spiller med for nå - kanskje opplever du at det å få 11 åringen i hus er lettere når du er frisk? 

[AnonymBruker]

La meg se om jeg forstår:

* Mannen har i dag 10% samvær med to mellomstore barn. Den ene vil gjerne flytte inn til dere, den andre vil gjerne ha et rom til fri bruk i huset deres

* Du har kjøpt et stort hus sammen med denne mannen uten at dere helt har avklart/vært enige om premissene

* Du har en alvorlig sykdom som mannen har sagt seg villig til å betale behandlingen av

Er dette et ok sammendrag?

Anonymkode: 858ba...e57

[Tussi48]

Ulla Ullsokk skrev (4 minutter siden):

Hva sier samboeren din til det? Klart du må få låne ut hybelen! Hun er i en selvsentrert alder, men en samtale om bl a økonomi burde løse dette.

Barna hans tror han er rik....moren til barna, støtter datteren i at rommet kun er "hennes" og at hun skal ga åpen tilgang til å komme til oss med venninner på overnatting når hun vil. Dette er selvsagt på min samboers regning. Når datteren ikke fikk det som hun ville i høst en gang, trødde bestemoren til med å spandere tur til henne og til storby sørpå for både henne og venninnen. Datteren snakker til meg hele tiden om denne turen som bestemoren betaler for dem begge. Det er noen forventinger om et liv jeg ikke kan innfri, for hans barn.

Sønnen er også opptatt av hva han kan få. Når moren snart får samboer snakker han om at de da skal få råd til dyrere ferier. Han er visst enda ikke fortalt at de har bestemt at han skal flytte hit. 

[AnonymBruker]

Mange skriver han vil utnytte deg. Jeg skjønner ikke at et ønske om å få sønnen hjem til seg = utnytte. Er ikke det noe alle foreldre ønsker seg. Tilbringe tid med egne barn. 

Jeg synes det er naivt og ikke vurdere denne muligheten når man går inn i et forhold med en med barn. Det å ha barn er ikke forutsigbart. Det er mye som kan skje ift. bostedsituasjon. 

Jeg synes også det er spesielt å skulle satse på en mann, men ikke ta hele pakka. Det betyr ikke at du skal være en mor, eller ha ansvaret, men man må engasjere seg. Det er ikke barna som har valgt denne situasjonen, de er prisgitt de voksne. 

Jeg tenker det er riktig du flytter. 

Anonymkode: f14d2...7f1

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (8 minutter siden):

Samboeren min er faktisk mye sykere enn meg og har kroniske sykdommer. Det jeg har kan jeg bli frisk av. Og det er jeg som gar tatt gutten med på ski og fjellturer. Jeg er til vanlig er svært aktiv person. 

Det blir jo lagt til ekstra for hvert motsvar. Hva er det egentlig som er bra her. 

Anonymkode: f14d2...7f1

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

La meg se om jeg forstår:

* Mannen har i dag 10% samvær med to mellomstore barn. Den ene vil gjerne flytte inn til dere, den andre vil gjerne ha et rom til fri bruk i huset deres

* Du har kjøpt et stort hus sammen med denne mannen uten at dere helt har avklart/vært enige om premissene

* Du har en alvorlig sykdom som mannen har sagt seg villig til å betale behandlingen av

Er dette et ok sammendrag?

Anonymkode: 858ba...e57

Jeg har sagt fra dag 1 at jeg ikke vil påta meg 100% ansvar for barn. Da vi ble sammen og da vi kjøpte huset. 

Vi var enige om premissene angående huset. Og samboer støtter meg i at flere skal få bruke det rommet, siden datteren er her så sjelden. Datteren gikk feks med på at hennes bestemor skulke få låne rommet, men ikke min mor....

Jeg har ikke en alvorlig kronisk sykdom men en tilstand som rammer funksjonsnivå dersom jeg ikke opereres. Samboer har flere kroniske sykdommer og er generelt energifattig.

 

Datteren har fått tilbud om er annet rom i huset som kan være bare hennes. Men det takker hun nei til. Det store rommet lånes ut til min søster og hennes ektemann, når de er her en sjelden gang. 

 

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (19 minutter siden):

Det vet jeg ikke, for det kommer ann på hva hun vil sier han. Uansett skal jo gutten opp på mammahelg. Og da er det han som kjører 6 timer tur retur fordi gutten har angst og ikke kan ta buss alene. Dessuten er det 1 time å kjøre til bussen. Alternativet er båt, men da må moren kjøre 1 time for å hente gutten. Det gidder hun sjelden. Det var derfor han i utgangspunktet kjøpte leilighet der mor bor. Da kjører han opp fredag, ned søndag. Datteren vil komme mer til oss nå når vi har det store huset. Hun ville feks komme midt i ferien min, og ha med ev venninne i 4 dager. Det passet ikke med våre planer da vi akkurat hadde tømt huset for folk, og "pappaferien" var over. Hun liker heller ikke at vi låner ut den store hybelen til min famile når de er på besøk her. Hun vil at det bare skal være hennes rom uten at noen andre bruker det når hun ikke er her. Jeg føler jeg betaler flesk på dette huset  men ikke engang har rett på å kunne bruke det rommet som gjesterom for min familie som kommer langveis fra. 

Du har iallfall en slags oversikt på hva som fungerer for deg og ikke.

Så du har et godt utgangspunkt der.

En mndhlres jo litt kort ut. Så her tenker jeg du kan kreve tulbake at det blir evnt til høsten igjen, når det er ny skolestart. Og slik at du/ dere får tid til å ta gode avgjørelser. 

Når noen har barn, så må man faktisk være instilt på at endringer i samvær kan skje. Hvordan det er på tiden man blir sammen,  er ikke nødvendigvis slik det kommer til å forbli. 

Når man blir sammen med barn, så mener jeg jeg at barna går først unsett.

Å vente med flytting tenker jeg er ok, mtp operasjonen du venter på og restitusjonen etterpå. 

Også må dere bli enige om hvordan situasjonen skal være når han flytter inn.

I perspektiv,  så må far jobbe mindre. Og ta mest ansvar.  For ender du med å flytte ut, så kan han ikke jobbe så mye uansett. 

Å kreve at du tar hovedansvaret og redusere sitt eget, er urimelig krav. 

Det er også han som skal fortelle til sin datter, at hennes rom kommer til å  bli brukt når dere trenger det.  Evnt  bli enig om at det brukes typ tisselaken (sånn plast frotte) på senga ved utlån. Hvis problemet er at hun ikke liker at andre bruker hennes seng. 

Hvis kravene han setter ikke er forenelig iht det du kan gi, ja da bør du flytte eller ta over. 

Feks du besitter mye kunnskap iht e utfordrende barn. Du kan gi din samboer endel verktøy. Men det er han som i hovedsak må gjøre det , og følge det opp. Fordi det er hans jobb. Da du ikke kan erstatte mor eller far her. Og at det betyr mest at en av foreldrene er den som er størst bidragsyter her. 

Jeg har vært stemor to ganger. En gang med godt samarbeid med begge foreldrene.  Da ble ble jeg kalt extra mamma. Mor og far var primært foreldrene.  

Andre gangen, overlot begge problemene til meg, og det var svært sårt for ungen, og ting ble på mange måter bedre, men også ikke fordi barnet følte vel mye på st ee ikke brydde seg like mye som jeg. Derfor mener jeg at hvis far vil ha sønnen hos seg, så er det fordi han tar hovedansvaret og ikke dytter det over på deg.  Mora i siste runde, skylte også alt på meg, der hun selv ikke ville ta ansvar for det som ikke fungerte. Så jeg a til slutt , til min mann. At enten må batnet bo 100% her eller 100% hos mor. Slik at hverdagen blir stabil og at den som har ansvaret også har det hele tiden.  Det ble hos mor. Og ungen fikk hjelp, da mor ikke kunne skylde på meg lengre

Anonymkode: 10966...15b

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (6 minutter siden):

Jeg har sagt fra dag 1 at jeg ikke vil påta meg 100% ansvar for barn. Da vi ble sammen og da vi kjøpte huset. 

Vi var enige om premissene angående huset. Og samboer støtter meg i at flere skal få bruke det rommet, siden datteren er her så sjelden. Datteren gikk feks med på at hennes bestemor skulke få låne rommet, men ikke min mor....

Jeg har ikke en alvorlig kronisk sykdom men en tilstand som rammer funksjonsnivå dersom jeg ikke opereres. Samboer har flere kroniske sykdommer og er generelt energifattig.

 

Datteren har fått tilbud om er annet rom i huset som kan være bare hennes. Men det takker hun nei til. Det store rommet lånes ut til min søster og hennes ektemann, når de er her en sjelden gang. 

 

Det er vel ikke snakk om at DU skal ha 100% ansvar? Det er jo mannen din sine barn. Selvsagt kan du ikke kreve at de ikke skal bo hos dere, alvorlig talt. 

Anonymkode: 826ff...42f

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (6 minutter siden):

 

Datteren har fått tilbud om er annet rom i huset som kan være bare hennes. Men det takker hun nei til. Det store rommet lånes ut til min søster og hennes ektemann, når de er her en sjelden gang. 

 

Dette er jo uaktuelt at hun bestemmer. Her hadde jeg sagt at «dette er ditt rom, og bare ditt. Hybelen er til gjester.» Bare det at hun har et helt eget rom er fantastisk!

Min sønn som er her annenhver helg har et rom som jeg til vanlig bruker som kontor, og som ellers er gjesterom. Men det er hans stil på rommet. Han bryr seg ikke om hva rommet brukes til når han ikke er der. Men han er 18 og dermed litt smartere enn en på 13. 

Dere må kommunisere med barna så de får realistiske forventninger og ikke tror at faren er rik f eks.

 

Anonymkode: c1334...d9f

[AnonymBruker]

Veldig dumt å flytte sammen med noen som har små barn, om du ikke ønsket småbarnslivet om igjen. Selv om denne mannen kun har/hadde barna annehver helg, så kan alt skje. Og nå har det skjedd. Samboeren din må prioritere barnas behov først. Det hadde du pgså gjort med dine barn.

Du burde flytte ut og finne deg en partner med voksne eller ingen barn. 

Anonymkode: f6731...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere må kommunisere med barna så de får realistiske forventninger og ikke tror at faren er rik f eks.

Anonymkode: c1334...d9f

10-11-åringer bør ikke fokusere på om en eller flere omsorgspersoner er rik. Det er en samtale dere bør ta med dem.

Det kan være noe de har plukket opp i ett av hjemmene, på skolen, eller det kan være en strategi for å melke en situasjon som føles stressende/vanskelig. I alle tilfeller er det best for dem å legge det av seg

Anonymkode: 858ba...e57

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er jo uaktuelt at hun bestemmer. Her hadde jeg sagt at «dette er ditt rom, og bare ditt. Hybelen er til gjester.» Bare det at hun har et helt eget rom er fantastisk!

Min sønn som er her annenhver helg har et rom som jeg til vanlig bruker som kontor, og som ellers er gjesterom. Men det er hans stil på rommet. Han bryr seg ikke om hva rommet brukes til når han ikke er der. Men han er 18 og dermed litt smartere enn en på 13. 

Dere må kommunisere med barna så de får realistiske forventninger og ikke tror at faren er rik f eks.

 

Anonymkode: c1334...d9f

Datteren vil ikke ha det mindre rommet, men den store hybelen med eget bad, sofa og dobbeltseng.....det er ikke plass til min søster og hennes mann på det lille rommet ved siden av vårt soverom. Og jeg tenker det er helt ok at hybelen lånes ut til min familie når de er på besøk her, slik at de er i etg under og har eget bad. Datteren har nå valgt at hun heller skal ha hybelen som sitt rom, og har akseptert at vi en sjelden gang låner den ut når hun likevel ikke er her. Men det var 5 runder med både moren hennes og henne før de aksepterte dette. 

[Juliv]

Tussi48 skrev (16 minutter siden):

Han sier han skal bytte jobb eller bli fritatt for å jobbe så mye. Gutten tror jo at det er super idyllisk å bo hos oss, fordi han har fått så mye oppmerksomhet når han har vært her.  Hvis jeg drar får han jo ikke den store fine pakken han ser for seg nå...ikke huset og den idylliske atmosfæren han opplever fordi han mener jeg er det beste som har hendt faren.... men han får en far som følger ham opp. 

Jeg håper at du velger det som er riktig for deg ts.❤️ Du har vært ærlig og tydelig fra dag 1, om at du ikke ønsker å ha ansvar for hans barn. Hvis dette var et problem for han, så burde han ha gått der og da. Det er helt absurd at moren til gutten, din samboer og gutten har bestemt at han skal flytte inn i ditt hjem uten at du er inkludert i samtalen. 

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

10-11-åringer bør ikke fokusere på om en eller flere omsorgspersoner er rik. Det er en samtale dere bør ta med dem.

Det kan være noe de har plukket opp i ett av hjemmene, på skolen, eller det kan være en strategi for å melke en situasjon som føles stressende/vanskelig. I alle tilfeller er det best for dem å legge det av seg

Anonymkode: 858ba...e57

Ja, og der er jeg annerledes enn samboer og eksen hans. Jeg kommer fra mye enklere kår. 

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han deg vil bare utnytte deg. Utnytt ham først og få din operasjon, sørg for å ha det skriftlig at dette er en gave, så kjøper han deg ut/ selger huset når du er i jobb i igjen

Anonymkode: 8f8f0...881

Gratulerer med årets tristeste innlegg.

[Lorieen]

Du har valgt en mann med barn. Barna må komme først. Synes synd i denne 11-åringen. Barn merker det når de ikke er ønsket. Enten får du kvinne deg opp og være der, eller så får du ta din hatt og gå. 

[Rucula]

Hadde en mann sagt til meg at "du har en mnd på å pelle deg ut" så hadde det vært nok for meg.