Alvorlig hekt. Hvordan komme seg ut?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvordan skal man bli av med det? Har hatt null kontakt nå i 5 måneder.. men fortsatt vondt hver dag. Trener, mediterer, svømmer, går tur med hunden, møter venner, har nytt interesse. Noe mer jeg kan gjøre?

Anonymkode: 47db7...1da

Jeg orker ikke å kjempe mer jeg. Jeg har innfunnet meg med at disse følelsene får bare være, selv om de tidvis er vonde. Jeg orker heller ikke dette no contact - spillet, så jeg tekster med han innimellom. Og han svarer og er grei, så det er jo fint.

Vi er tilbake på vennskap, og nå når jeg vet han ikke vil ha meg som kjæreste, føler jeg det er bedre å være venner enn alternativet som vil være å aldri snakke med han igjen. Og det ønsker jeg virkelig ikke.
Dermed håper jeg at dette «hektet» skal gli over i et varig, solid vennskap. Han ønsker det jo med meg, ellers hadde han ikke giddi å opprettholde kontakten, tenker jeg.

Vi skrev sammen på søndag og mandag, til sammen gjennom hele dagen, og det var hyggelig. Og så hørte jeg fra han igjen i går. Kun vennskapelig, low key.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg orker ikke å kjempe mer jeg. Jeg har innfunnet meg med at disse følelsene får bare være, selv om de tidvis er vonde. Jeg orker heller ikke dette no contact - spillet, så jeg tekster med han innimellom. Og han svarer og er grei, så det er jo fint.

Vi er tilbake på vennskap, og nå når jeg vet han ikke vil ha meg som kjæreste, føler jeg det er bedre å være venner enn alternativet som vil være å aldri snakke med han igjen. Og det ønsker jeg virkelig ikke.
Dermed håper jeg at dette «hektet» skal gli over i et varig, solid vennskap. Han ønsker det jo med meg, ellers hadde han ikke giddi å opprettholde kontakten, tenker jeg.

Vi skrev sammen på søndag og mandag, til sammen gjennom hele dagen, og det var hyggelig. Og så hørte jeg fra han igjen i går. Kun vennskapelig, low key.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Jeg skjønner deg godt, og jeg tenker det er lurt å akseptere at følelsene er der, men jeg håper at det at han er i livet ditt ikke hindrer deg i å treffe andre gode menn du kan få en relasjon med. At du ikke bruker resten av livet ditt i dette litt limbo lignende vennskapet, hvis du tror du kan få til begge deler, så høres ikke det så dumt ut. Dere har en fordel som ikke har hatt sex. Det skaper ofte en helt syk tilknyting i relasjoner som dette.. 

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I mitt tilfelle var lå det langt bakover i livet mitt, gjennom oppveksten..

Jeg er ikke forelsket i ham, men det har eskalert til at jeg tenker mye på ham, dras mot ham, jeg er urolig og usikker, og har bare trukket meg unna fordi jeg ser hva som holder på å skje. Kjærlighet er ikke adrenalin og sjokk, jeg vet at dette ikke er forelskelse. Jeg holder på å bli avhengig kun fordi han har oppført seg på en måte rundt meg som har fått underbevisstheten mln til å reagere.. 

Anonymkode: 036d9...872

Ah. Ok. Du kjenner deg selv best. 

For min del startet dette som en forelskelse. Eller det var litt mer plutselig kanskje? Jeg husker tid, sted og dato, og nøyaktig hva som trigget det. Jeg husker følelsen av et rush gjennom kroppen, og «Hva faen. Nå skjedde det noe her!» …da var det kanskje ikke en vanlig forelskelse da?

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner deg godt, og jeg tenker det er lurt å akseptere at følelsene er der, men jeg håper at det at han er i livet ditt ikke hindrer deg i å treffe andre gode menn du kan få en relasjon med. At du ikke bruker resten av livet ditt i dette litt limbo lignende vennskapet, hvis du tror du kan få til begge deler, så høres ikke det så dumt ut. Dere har en fordel som ikke har hatt sex. Det skaper ofte en helt syk tilknyting i relasjoner som dette.. 

Anonymkode: 036d9...872

Det kan hende…

Neida, jeg tror at det for min del vil være lurt å være singel en stund uansett. Det er 15 år siden sist, så jeg vet jo nesten ikke hvordan man er det. Før det hadde jeg også en type, så hmm… jeg har vel ikke vært ordentlig singel siden jeg var tenåring. 😝

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ah. Ok. Du kjenner deg selv best. 

For min del startet dette som en forelskelse. Eller det var litt mer plutselig kanskje? Jeg husker tid, sted og dato, og nøyaktig hva som trigget det. Jeg husker følelsen av et rush gjennom kroppen, og «Hva faen. Nå skjedde det noe her!» …da var det kanskje ikke en vanlig forelskelse da?

Ts

Anonymkode: 66691...76d

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan hende…

Neida, jeg tror at det for min del vil være lurt å være singel en stund uansett. Det er 15 år siden sist, så jeg vet jo nesten ikke hvordan man er det. Før det hadde jeg også en type, så hmm… jeg har vel ikke vært ordentlig singel siden jeg var tenåring. 😝

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Skjønner deg, bare du ikke lurer deg selv her nå, om du skjønner.. at du tenker du kan være singel, mens du har ham litt sånn halvveis nær. Unnskyld at jeg er litt vanskelig med deg, jeg var selv oppi dette og tok valg jeg trodde jeg hadde kontroll over som likevel var mer basert på å beholde hektet i livet mitt. Den dagen han endelig ble borte, kjente jeg meg fri for første gang på lenge.

Jeg tenker at det er ikke forelskelse når en ikke vet hvor en har den andre personen, i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Skjønner deg, bare du ikke lurer deg selv her nå, om du skjønner.. at du tenker du kan være singel, mens du har ham litt sånn halvveis nær. Unnskyld at jeg er litt vanskelig med deg, jeg var selv oppi dette og tok valg jeg trodde jeg hadde kontroll over som likevel var mer basert på å beholde hektet i livet mitt. Den dagen han endelig ble borte, kjente jeg meg fri for første gang på lenge.

Jeg tenker at det er ikke forelskelse når en ikke vet hvor en har den andre personen, i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 036d9...872

Jeg vet jo ikke om det er riktig avgjørelse, men akkurat nå i dag føles det sånn. Og så er det mulig at jeg neste uke eller måned ombestemmer meg. Jeg kan ikke bestemme meg for det nå, livet er for uforutsigbart til det.
Og så håper jeg at ved å være nonchalant til hele situasjonen, at det kan ta noe av brodden, hvis du skjønner. Jeg bagatelliserer det litt for min egen del. Han er en venn på samme måte som Nora, en av mine nærmeste venner, ikke noe mer. En venn.

Men tilbake til om det er forelskelse eller begynnende hekt. Er det ikke alltid sånn at man er usikker på hvor man har den andre i begynnelsen? Man vet jo ikke det fra start? Det er jo det som gjør det vanskelig, også ved forelskelse. Jeg tenker at det er hekt når man blir obsessed, liksom. Eller hva er definisjonen egentlig?

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet jo ikke om det er riktig avgjørelse, men akkurat nå i dag føles det sånn. Og så er det mulig at jeg neste uke eller måned ombestemmer meg. Jeg kan ikke bestemme meg for det nå, livet er for uforutsigbart til det.
Og så håper jeg at ved å være nonchalant til hele situasjonen, at det kan ta noe av brodden, hvis du skjønner. Jeg bagatelliserer det litt for min egen del. Han er en venn på samme måte som Nora, en av mine nærmeste venner, ikke noe mer. En venn.

Men tilbake til om det er forelskelse eller begynnende hekt. Er det ikke alltid sånn at man er usikker på hvor man har den andre i begynnelsen? Man vet jo ikke det fra start? Det er jo det som gjør det vanskelig, også ved forelskelse. Jeg tenker at det er hekt når man blir obsessed, liksom. Eller hva er definisjonen egentlig?

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Og en annen ting. Nora. Jeg elsker henne jo. Hun er min klippe og den jeg kan fortelle alt. Jeg er ærlig med henne og hun er ærlig med meg. Hadde hun dødd, hadde livet aldri blitt det samme.
Jeg tror hektet mitt er kan plasseres i samme bås.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet jo ikke om det er riktig avgjørelse, men akkurat nå i dag føles det sånn. Og så er det mulig at jeg neste uke eller måned ombestemmer meg. Jeg kan ikke bestemme meg for det nå, livet er for uforutsigbart til det.
Og så håper jeg at ved å være nonchalant til hele situasjonen, at det kan ta noe av brodden, hvis du skjønner. Jeg bagatelliserer det litt for min egen del. Han er en venn på samme måte som Nora, en av mine nærmeste venner, ikke noe mer. En venn.

Men tilbake til om det er forelskelse eller begynnende hekt. Er det ikke alltid sånn at man er usikker på hvor man har den andre i begynnelsen? Man vet jo ikke det fra start? Det er jo det som gjør det vanskelig, også ved forelskelse. Jeg tenker at det er hekt når man blir obsessed, liksom. Eller hva er definisjonen egentlig?

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Jeg synes det høres bra ut at du sjekker innom hvordan du føler og tenker underveis, for ja ting forandrer seg tanker følelser, bare ha deg selv først i tankene.

Jo det er stor forskjell på en hekt og forelskelse, en hekt skapes når den andre part ikke er konsis eller klar, eller har en ordentlig emosjonell kontakt, den tryggheten og empatien. Hekten oppstår når man får litt og det forsvinner, eller det er ustabilt, eller det er ikke bærekraftig osv. Skjønner du? I en hekt er det bare en masse psykologi og ikke noe forelskelse. Det kan selvsagt starte med å bli betatt, men å kalle det forelskelse når man har enten blitt avvist eller blir behandlet av/på, det er det ikke lenger, mener jeg. Det er da man er hektet, jage en utilgjengelig persons kjærlighet og anerkjennelse. 

Jeg har vært forelsket i noen, og de var åpne varme, og det var noe helt annet når de ikke følte det samme for meg, vi snakket om det så var der over etter kort tid. 

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man får sånne rush av adrenalin så er det ikke akkurat kjærlighet dette her heller.. har vært der før. 

Anonymkode: 036d9...872

Nei tror ikke det har noe med kjærlighet men det er nå noe slags kick en får av det.

Anonymkode: 3f56f...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei tror ikke det har noe med kjærlighet men det er nå noe slags kick en får av det.

Anonymkode: 3f56f...530

Ja det dopamin rushet.. i kjærlighet så er det trygghet og fred, og ro. I en hekt så er det uvisse, av på, og man får disse kickene når det slår inn. Det er noe å bli avhengig av det også. 

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Og en annen ting. Nora. Jeg elsker henne jo. Hun er min klippe og den jeg kan fortelle alt. Jeg er ærlig med henne og hun er ærlig med meg. Hadde hun dødd, hadde livet aldri blitt det samme.
Jeg tror hektet mitt er kan plasseres i samme bås.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Javel? Har du også opprettet 15 ulike tråder om Nora her på forumet?

Anonymkode: 9171c...5e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg synes det høres bra ut at du sjekker innom hvordan du føler og tenker underveis, for ja ting forandrer seg tanker følelser, bare ha deg selv først i tankene.

Jo det er stor forskjell på en hekt og forelskelse, en hekt skapes når den andre part ikke er konsis eller klar, eller har en ordentlig emosjonell kontakt, den tryggheten og empatien. Hekten oppstår når man får litt og det forsvinner, eller det er ustabilt, eller det er ikke bærekraftig osv. Skjønner du? I en hekt er det bare en masse psykologi og ikke noe forelskelse. Det kan selvsagt starte med å bli betatt, men å kalle det forelskelse når man har enten blitt avvist eller blir behandlet av/på, det er det ikke lenger, mener jeg. Det er da man er hektet, jage en utilgjengelig persons kjærlighet og anerkjennelse. 

Jeg har vært forelsket i noen, og de var åpne varme, og det var noe helt annet når de ikke følte det samme for meg, vi snakket om det så var der over etter kort tid. 

Anonymkode: 036d9...872

Jeg har aldri hatt det trygge dere snakker om, tror jeg. Når jeg har møtt noen har det alltid vært usikkerhet, hva skjer nå, vil han eller vil han ikke? Det var kanskje enklere før når man ikke var så tilgjengelig hele tiden, det var normalt at man ikke hørte noe på en stund. Nå er man jo overalt, og jeg ser f.eks, at han er grønn i messenger, og da skapes et håp om at han skal skrive til meg og. Før var det jo ikke sånn.

Ts

 

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har aldri hatt det trygge dere snakker om, tror jeg. Når jeg har møtt noen har det alltid vært usikkerhet, hva skjer nå, vil han eller vil han ikke? Det var kanskje enklere før når man ikke var så tilgjengelig hele tiden, det var normalt at man ikke hørte noe på en stund. Nå er man jo overalt, og jeg ser f.eks, at han er grønn i messenger, og da skapes et håp om at han skal skrive til meg og. Før var det jo ikke sånn.

Ts

 

Anonymkode: 66691...76d

Det vil jeg si er uro og mer psykisk enn kjærlighet, og jeg har selv vært der, men kun med folk som ikke var interessert i å møte meg på midten. Slik at jeg alltid var den som ventet, håpet, ville, jaget dem i hodet mitt. Det skaper fort en følelse at det er umulig eller vanskelig å bli elsket eller ønsket, osv. Det er noe drit, som å bare vente på noe  

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg orker ikke å kjempe mer jeg. Jeg har innfunnet meg med at disse følelsene får bare være, selv om de tidvis er vonde. Jeg orker heller ikke dette no contact - spillet, så jeg tekster med han innimellom. Og han svarer og er grei, så det er jo fint.

Vi er tilbake på vennskap, og nå når jeg vet han ikke vil ha meg som kjæreste, føler jeg det er bedre å være venner enn alternativet som vil være å aldri snakke med han igjen. Og det ønsker jeg virkelig ikke.
Dermed håper jeg at dette «hektet» skal gli over i et varig, solid vennskap. Han ønsker det jo med meg, ellers hadde han ikke giddi å opprettholde kontakten, tenker jeg.

Vi skrev sammen på søndag og mandag, til sammen gjennom hele dagen, og det var hyggelig. Og så hørte jeg fra han igjen i går. Kun vennskapelig, low key.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Men er du sikker på at han anser deg som en like god venn som du gjør med han? Han tar jo aldri kontakt med deg. 
 

Anonymkode: c3f17...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men er du sikker på at han anser deg som en like god venn som du gjør med han? Han tar jo aldri kontakt med deg. 
 

Anonymkode: c3f17...c24

Jo, det gjør han, men ikke like ofte som meg.
Når vi er sammen, er det nesten utelukkende han som initierer kontakt med meg, og da «større ting» som kino, middag, tur til et sted langt vekk slik at vi er borte sammen hele dagen etc. 

Han har sagt han ser på meg som en god venn, og han har sagt at han er elendig på å opprettholde kontakten med folk når de forsvinner ut av hans daglige sfære. Derfor har han heller ingen nære venner, og det synes han er leit.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo, det gjør han, men ikke like ofte som meg.
Når vi er sammen, er det nesten utelukkende han som initierer kontakt med meg, og da «større ting» som kino, middag, tur til et sted langt vekk slik at vi er borte sammen hele dagen etc. 

Han har sagt han ser på meg som en god venn, og han har sagt at han er elendig på å opprettholde kontakten med folk når de forsvinner ut av hans daglige sfære. Derfor har han heller ingen nære venner, og det synes han er leit.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Men alt dette skjedde jo før du sa at du var forelsket.

Anonymkode: ecec8...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jo, det gjør han, men ikke like ofte som meg.
Når vi er sammen, er det nesten utelukkende han som initierer kontakt med meg, og da «større ting» som kino, middag, tur til et sted langt vekk slik at vi er borte sammen hele dagen etc. 

Han har sagt han ser på meg som en god venn, og han har sagt at han er elendig på å opprettholde kontakten med folk når de forsvinner ut av hans daglige sfære. Derfor har han heller ingen nære venner, og det synes han er leit.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Det spiller ingen rolle hva han gjør når dere er sammen, alle klarer å fake i kort tid. Det er når dere ikke er sammen han viser deg om du betyr noe for han eller ikke. Tar han ikke kontakt så er han ikke investert i vennskapet.

Anonymkode: c3f17...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Han har sagt han ser på meg som en god venn, og han har sagt at han er elendig på å opprettholde kontakten med folk når de forsvinner ut av hans daglige sfære. Derfor har han heller ingen nære venner, og det synes han er leit.

Ts

Anonymkode: 66691...76d

Ok så han er klar over hva problemet hans er, out of sight out of mind, da er han av/på med deg automatisk. Men han er klar over at det er problemet, og han FORTSATT ikke gjør noe for å endre det eller jobbe med det, ja da..

Litt sånn.. når jeg trykker for hardt på gassen får jeg bøter og da blit jeg lei meg.

Han vet hva som må gjøres, han vet han bør følge opp folk og vise at han bryr seg.

Anonymkode: 036d9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ok så han er klar over hva problemet hans er, out of sight out of mind, da er han av/på med deg automatisk. Men han er klar over at det er problemet, og han FORTSATT ikke gjør noe for å endre det eller jobbe med det, ja da..

Litt sånn.. når jeg trykker for hardt på gassen får jeg bøter og da blit jeg lei meg.

Han vet hva som må gjøres, han vet han bør følge opp folk og vise at han bryr seg.

Anonymkode: 036d9...872

… men så gjør han det ikke likevel. 
Ts

Anonymkode: 66691...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

… men så gjør han det ikke likevel. 
Ts

Anonymkode: 66691...76d

Jeg ser hvordan du ble hektet, han er veldig på når dere er sammen, så er det helt stille ellers omtrent, uansett hva grunnen er så er resultatet det samme, det skaper uro, tankekjør og jag hos deg. For så å være fantastisk når dere snakkes eller er sammen. Av på av på av på.. 

Han vet selv hva grunnen til at han mister venner og relasjoner er, og han gjør ingenting med det. I et vennskap med ham så hadde jeg tenkt at "han som min venn, "skylder meg" å prøve for å bevare et godt vennskap". Ellers er det bare et bekjentskap. Og livet ditt faller ikke sammen om han forsvinner slik feks Nora, fra ditt tidligere eksempel. 

Du må se hele bildet her, og ikke legge til noe. Lat som du er i en rettsal og fortell faktaene slik de er, ikke emosjonellt men fakta.

Han gjør ikke det han skal for at dere skal ha en sunn og stabil relasjon, dermed trigget deg jakten og uroen i deg. Han vet det, men gjør ingenting med det. 

Anonymkode: 036d9...872