Hva er EN god grunn for å gifte seg som mann?

[Rosakatt]

MrMannmansen skrev (6 minutter siden):

Det er en annen måte å si at jeg forventer at hun holder sitt ord. Godt sprøsmål, hva faen skal jeg gjøre da? Hvordan forholder man seg til noen som sviker deg på det groveste? Jeg vet ikke

Du sørger, men kommer deg gjennom det med tiden til hjelp 😊 Noen trenger kanskje snakke med noen profesjonelt når sånnt skjer. 

Men husk, det kan være du som ønsker å gå ut av forholdet også, det vet du ikke før du er midt oppi det 

[Trolltunge]

Å gifte seg er relativt enkelt, det er å bevare forholdet godt som krever mye, og der er man halvparten. Tar man godt vare på forholdet og partner, og lytter til partners behov (ikke antar hva partner trenger), så minimerer man sjansen for at det går galt. 

Virker som veldig mange tror at når man har valgt sin partner og den deg er det gitt, og så gir de egentlig en stor f... i å bevare forholdet godt, og tror kjærlighet er gitt og skal tåle alt mulig dritt. Da ryker det. 

Min årsak til å gifte meg med en mann var at jeg elsket ham og å gifte seg var viktig for ham. Det var i utgangspunktet ikke så viktig for meg, men jeg er glad for at jeg gjorde det. At jeg er hans kone, ikke hans samboer, er såpass viktig og vesentlig for ham at det har smittet over på meg på en måte. Jeg synes det er en fin ting å bli presentert som hans kone. Det ligger en større seriøsitet i det på en måte. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MrMannmansen said:

Det er en annen måte å si at jeg forventer at hun holder sitt ord. Godt sprøsmål, hva faen skal jeg gjøre da? Hvordan forholder man seg til noen som sviker deg på det groveste? Jeg vet ikke

Hun sviker deg ikke ved å miste følelsene for deg. Hun sviker deg ikke ved å ikke ønske å ha sex med en hun ikke er tiltrukket av lenger (eller mente du at dere skal leve sexløst, som søsken til barna er over 20?). Hun sviker deg ikke ved å la barna slippe å vokse opp i et hjem hvor foreldrene ikke elsker hverandre.

Hvordan tror du selv at du vil ta det hvis du etter ti års ekteskap mister følelsene for kona og forelsker deg hodestups i en annen? Mennesker kan forandre seg svært mye på ti år, og dere kan ende opp med å vokse fra hverandre. 

Anonymkode: 4efb9...9bb

[MrMannmansen]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hun sviker deg ikke ved å miste følelsene for deg. Hun sviker deg ikke ved å ikke ønske å ha sex med en hun ikke er tiltrukket av lenger (eller mente du at dere skal leve sexløst, som søsken til barna er over 20?). Hun sviker deg ikke ved å la barna slippe å vokse opp i et hjem hvor foreldrene ikke elsker hverandre.

Hvordan tror du selv at du vil ta det hvis du etter ti års ekteskap mister følelsene for kona og forelsker deg hodestups i en annen? Mennesker kan forandre seg svært mye på ti år, og dere kan ende opp med å vokse fra hverandre. 

Anonymkode: 4efb9...9bb

Jeg er det ikke på den måten. Vet ikke helt om jeg klarer å forklare det, men jeg ser på familie som hellig. Jeg er ikke religiøs, men å sette barn til verden er høyere enn noe annet. Hvis en kvinne bærer frem mitt barn så setter jeg barnet høyest, så moren også meg selv og jeg forventer i det minste at hun setter barnet høyere enn seg selv. Og hva er det beste for barnet? Jo å bli. 

[AnonymBruker]

MrMannmansen skrev (35 minutter siden):

Det å bli sammen med noen som allerede har barn er for meg uaktuelt. Dersom jeg skulle blitt alenefar måtte jeg kanskje ta stilling til det på nytt.

Greia er at jeg trenger hun jeg velger å få barn med kommer til å være nødt til å love meg at hun blir med meg til alle barn vi har sammen er 20 år. Kan hun ikke love det så tar jeg ikke sjansen. Hvis hun går med på det så holder jeg henne til det. Om hun skulle bryte sitt ord hadde jeg tatt det svært alvorlig. Det er utilgivelig i min bok. Jeg vil ikke en gang forestille meg det. 
Hvordan skulle jeg forklart det til mine barn?

Når det kommer til rettigheter så har jeg inntrykk av at kortene er stokket i mot meg og om moren er villig til å lyve så er det ikke mye jeg skulle ha sagt.

Jeg er enig med deg i noe, blant annet at det å elske noen er et valg man tar hver dag. Og det krever jobb og kamelsvelging fra begge. Og jeg tror det fører til et lykkelig liv. Jeg har valgt det i 20 år, og tenker å fortsette ut livet. 

Men jeg skjønner ikke vitsen med å bo sammen til ungene er store. Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var 22. Det er det verste jeg har opplevd, og det preger meg fremdeles. Mange barn jeg kjenner som har skilte foreldre, har et mye mer naturlig forhold til det. Jeg tror det er fordi dette var en del av oppveksten deres, og de lærte at dette var en mulighet. Jeg tror mange foreldre gir opp for lett/begynner å jobbe med forholdet for sent, men hvis det skal bli brudd, tror jeg det er enklest for barna om det blir så tidlig som mulig.

Anonymkode: 4bf3f...97a

[Jeg-er-anonym]

MrMannmansen skrev (1 time siden):

Skilsmisse er vanligere enn å holde sammen. Løftene betyr ingenting. Hun kan dra over natta og ta med seg barna. Kvinner trenger ikke menn til noe. Sperm kan kjøpes på butikk. 
Mitt største ønske er å stifte familie og forsørge kone og barn, men i denne tiden virker det mer som en naiv og fjern drøm. Mitt største mareritt er å få barn med noen som plutselig ikke vil ha meg mer.

Når oddsen er så sykt stor for at valget om å få barn og gifte seg blir et mareritt og ikke en drøm, hvorfor ta sjansen? 
Hvilke alternativer finnes?

Jeg forstår deg veldig godt. Selv er jeg en som mener at når du gifter deg skal man være sammen livet ut. En skal jo ha lært å kjenne personen en gifter seg såpass godt at en vet om en vil dette eller ikke.

Jeg forstår at statistikken kan virke skremmende, men slik jeg ser det er det mange ting som kan gjøres for å endre på statistikken i din favør. Eksempelvis hvis en velger en som ikke har lugget med noen før ekteskap vs en som har gjort det mange ganger før - tenker jeg ikke trenger å forklare hvorfor.

Så ikke la deg skremme av statistikken. Selv kan jeg ikke tenke meg et liv uten å stifte familie, men det gjelder bare å trå varsomt☺️

[Helene1982]

Jeg-er-anonym skrev (10 minutter siden):

Jeg forstår deg veldig godt. Selv er jeg en som mener at når du gifter deg skal man være sammen livet ut. En skal jo ha lært å kjenne personen en gifter seg såpass godt at en vet om en vil dette eller ikke.

Jeg forstår at statistikken kan virke skremmende, men slik jeg ser det er det mange ting som kan gjøres for å endre på statistikken i din favør. Eksempelvis hvis en velger en som ikke har lugget med noen før ekteskap vs en som har gjort det mange ganger før - tenker jeg ikke trenger å forklare hvorfor.

Så ikke la deg skremme av statistikken. Selv kan jeg ikke tenke meg et liv uten å stifte familie, men det gjelder bare å trå varsomt☺️

Noe annet som kan være nyttig er å alltid ha høyere forventninger til seg selv enn andre. Om jeg ønsker meg en mann som ikke har ligget med noen, kan jeg ikke ta på mitt eget kjønnsorgan for eksempel, Jeg har høye forventninger både til meg selv og andre, men å kreve noe av andre jeg ikke kan levere selv, er for meg patetisk.

Endret 19. mars 2023 av Helene1982

[MrMannmansen]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig med deg i noe, blant annet at det å elske noen er et valg man tar hver dag. Og det krever jobb og kamelsvelging fra begge. Og jeg tror det fører til et lykkelig liv. Jeg har valgt det i 20 år, og tenker å fortsette ut livet. 

Men jeg skjønner ikke vitsen med å bo sammen til ungene er store. Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var 22. Det er det verste jeg har opplevd, og det preger meg fremdeles. Mange barn jeg kjenner som har skilte foreldre, har et mye mer naturlig forhold til det. Jeg tror det er fordi dette var en del av oppveksten deres, og de lærte at dette var en mulighet. Jeg tror mange foreldre gir opp for lett/begynner å jobbe med forholdet for sent, men hvis det skal bli brudd, tror jeg det er enklest for barna om det blir så tidlig som mulig.

Anonymkode: 4bf3f...97a

Veldig enig med det første du skrev. Godt sagt. Jeg tviler ikke på din opplevelse og jeg sier ikke at du tar feil, men slik jeg ser det så tror jeg ikke det er mindre ille å oppleve det du gjorde som 22 enn som 5-6. Men er kanskje ferdig med det tidligere i livet, men jeg vil heller utsette en voksen 22 åring for noe sånt enn ett lite barn.

[AnonymBruker]

MrMannmansen skrev (44 minutter siden):

Greia er at jeg trenger hun jeg velger å få barn med kommer til å være nødt til å love meg at hun blir med meg til alle barn vi har sammen er 20 år. Kan hun ikke love det så tar jeg ikke sjansen.

Ingen mennesker kan love noe som helst om fremtiden. Kanskje du er dau innen ti år, kanskje hun dør innen åtte år, kanskje du forelsker deg i en annen og får en affære, kanskje du blir psykisk syk og voldelig mot henne, kanskje hun blir skadet såpass i underlivet av fødsel at dere aldri kan ha sex igjen. 

 

Sitat

 

Om hun skulle bryte sitt ord hadde jeg tatt det svært alvorlig.Det er utilgivelig i min bok. Jeg vil ikke en gang forestille meg det. 

 

Ehm, håper politiet følger med på deg. Du høres ut som en som er istand til å kunne begå partnerdrap. Du er ekstremt kontrollerende og ønsker en kone du kan isolere og eie, det er ikke normalt! 

Sitat

Hvordan skulle jeg forklart det til mine barn?

Som alle andre sunne og fornuftige foreldre : "Mamma og jeg skal ikke bo sammen mere, vi er fortsatt venner og vil elske dere like mye men vi fungerte ikke som kjærester lenger. Sånt skjer."

Hvordan skulle du forklart til dine barn at menn skal få holde kvinner fanget mot deres vilje når de er ulykkelige eller lider? Du vil da få døtre som havner i voldelige forhold med menn som voldtar de hver dag når du oppdrar barna til at det er uakseptabelt for kvinner å sette grenser og forlate forhold de ikke vil være i. Og du vil da få sønner som blir en fare for kvinner, som er kontrollerende og mener de har eierett over kvinner og at kvinner ikke er fri og har selvbestemmelse over egen kropp og eget liv. Er det det du vil? 

Anonymkode: 7ed36...f7a

[Jeg-er-anonym]

Helene1982 skrev (Akkurat nå):

Noe annet som kan være nyttig er å alltid ha høyere forventninger til seg selv enn andre. Om jeg ønsker meg en mann som ikke har ligget med noen, han jeg ikke ta på mitt eget kjønnsorgan for eksempel, Jeg har høye forventninger både til meg selv og andre, men å kreve noe av andre jeg ikke kan levere selv, er for meg patetisk.

Det var bare et eksempel, men om det nå skal sies, så mener jeg en ikke bør gjøre det med andre enn partneren en for livet, altså den du gifter deg med - og ja, jeg har ikke gjort det selv. Jeg er og der at forventer en slike ting så må en ha innfridd slikt selv og gjerne ++

[Helene1982]

Jeg-er-anonym skrev (Akkurat nå):

Det var bare et eksempel, men om det nå skal sies, så mener jeg en ikke bør gjøre det med andre enn partneren en for livet, altså den du gifter deg med - og ja, jeg har ikke gjort det selv. Jeg er og der at forventer en slike ting så må en ha innfridd slikt selv og gjerne ++

Det respekterer jeg.

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du ikke på hvor mye du tjener i året utbetalt? Det er så typisk sånne kvinnefiendtlige menn som vil ha tradisjonelle forhold og hjemmefrue at de ikke engang har råd til å være den mannen og forsørgeren de prøver å innbille seg at de kan være. De har ikke tenkt gjennom noe, kun at de vil ha kontroll over kvinnen. Med mindre du har over to mill i årlig lønn og klar for å kompensere henne månedlig for all tapt arbeidsinntekt og pensjon, i tillegg til å betale for hus, bil, mat, fritidsaktiviteter for ungene, lån osv så kan du aldri bli den forsørgeren du innbiller deg. 

Anonymkode: 7ed36...f7a

[AnonymBruker]

Hva om du vil ut av forholdet da? Eller hun blir ulykkelig og deprimert av forholdet? Hvordan tenker du at du/dere skal klare å gjennomføre dette, om det egentlig er best å gå hver til sitt?

MrMannmansen skrev (14 minutter siden):

Jeg er det ikke på den måten. Vet ikke helt om jeg klarer å forklare det, men jeg ser på familie som hellig. Jeg er ikke religiøs, men å sette barn til verden er høyere enn noe annet. Hvis en kvinne bærer frem mitt barn så setter jeg barnet høyest, så moren også meg selv og jeg forventer i det minste at hun setter barnet høyere enn seg selv. Og hva er det beste for barnet? Jo å bli. 

Det er ikke alltid at det beste for barn(a) å bli.

Anonymkode: d24a2...bd0

[MrMannmansen]

Just now, AnonymBruker said:

Hvorfor svarer du ikke på hvor mye du tjener i året utbetalt? Det er så typisk sånne kvinnefiendtlige menn som vil ha tradisjonelle forhold og hjemmefrue at de ikke engang har råd til å være den mannen og forsørgeren de prøver å innbille seg at de kan være. De har ikke tenkt gjennom noe, kun at de vil ha kontroll over kvinnen. Med mindre du har over to mill i årlig lønn og klar for å kompensere henne månedlig for all tapt arbeidsinntekt og pensjon, i tillegg til å betale for hus, bil, mat, fritidsaktiviteter for ungene, lån osv så kan du aldri bli den forsørgeren du innbiller deg. 

Anonymkode: 7ed36...f7a

Jeg tror det er ganske opplagt hvorfor jeg ikke svarer deg. Håper du har det bra. 

[AnonymBruker]

MrMannmansen skrev (6 minutter siden):

Veldig enig med det første du skrev. Godt sagt. Jeg tviler ikke på din opplevelse og jeg sier ikke at du tar feil, men slik jeg ser det så tror jeg ikke det er mindre ille å oppleve det du gjorde som 22 enn som 5-6. Men er kanskje ferdig med det tidligere i livet, men jeg vil heller utsette en voksen 22 åring for noe sånt enn ett lite barn.

Jeg tror ikke man blir ferdig med det, men man lærer å leve med det. Og jeg tror barn lærer mye raskere å leve med det. Jeg har hørt mange som er enige med meg, men det finnes absolutt også barn som har fått problemer pga. splittede hjem (jeg tipper det da ofte er lite godt samarbeid, men det er bare gjetting). (Jeg er over 40)

Anonymkode: 4bf3f...97a

[MrMannmansen]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva om du vil ut av forholdet da? Eller hun blir ulykkelig og deprimert av forholdet? Hvordan tenker du at du/dere skal klare å gjennomføre dette, om det egentlig er best å gå hver til sitt?

Det er ikke alltid at det beste for barn(a) å bli.

Anonymkode: d24a2...bd0

Jeg setter ikke barn til verden hvis jeg ikke er bombesikker på hva jeg synes om henne. Valget er permanent så det er ikke noe poeng for meg å tenke på hva hvis. Man kan få til alt man bestemmer seg for. Du møter ikke noen og faller for dem når du er gift med mindre du innser inne ønsker å møte noen andre. Du setter deg ikke i de situasjonene. Med andre ord, det er ikke en bekymring jeg har. Mitt problem, som andre var inne på i tråden her er min tillit til andre. 
 

statistisk sett så er det best å bli. Selvfølgelig ikke alltid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å gifte seg gir flere rettigheter. 

 

Anonymkode: 7ed36...f7a

Ikke hvis du sørger for å ha en skikkelig samlivskontrakt

Anonymkode: 78330...218

[AnonymBruker]

Det er ingen garanti for noen forhold. Ekteskap gir ingen høyere garanti for at man holder sammen for alltid. Hvis du ikke vil oppleve brudd så har du bare ett alternativ, holde deg unna forhold og damer. Ut fra de holdningene du viser her så er det det beste for alle uansett. Win win

Anonymkode: 46e00...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor svarer du ikke på hvor mye du tjener i året utbetalt? Det er så typisk sånne kvinnefiendtlige menn som vil ha tradisjonelle forhold og hjemmefrue at de ikke engang har råd til å være den mannen og forsørgeren de prøver å innbille seg at de kan være. De har ikke tenkt gjennom noe, kun at de vil ha kontroll over kvinnen. Med mindre du har over to mill i årlig lønn og klar for å kompensere henne månedlig for all tapt arbeidsinntekt og pensjon, i tillegg til å betale for hus, bil, mat, fritidsaktiviteter for ungene, lån osv så kan du aldri bli den forsørgeren du innbiller deg. 

Anonymkode: 7ed36...f7a

 

Bulls eye!🎯

Anonymkode: 46e00...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ingen mennesker kan love noe som helst om fremtiden. Kanskje du er dau innen ti år, kanskje hun dør innen åtte år, kanskje du forelsker deg i en annen og får en affære, kanskje du blir psykisk syk og voldelig mot henne, kanskje hun blir skadet såpass i underlivet av fødsel at dere aldri kan ha sex igjen. 

 

Ehm, håper politiet følger med på deg. Du høres ut som en som er istand til å kunne begå partnerdrap. Du er ekstremt kontrollerende og ønsker en kone du kan isolere og eie, det er ikke normalt! 

Som alle andre sunne og fornuftige foreldre : "Mamma og jeg skal ikke bo sammen mere, vi er fortsatt venner og vil elske dere like mye men vi fungerte ikke som kjærester lenger. Sånt skjer."

Hvordan skulle du forklart til dine barn at menn skal få holde kvinner fanget mot deres vilje når de er ulykkelige eller lider? Du vil da få døtre som havner i voldelige forhold med menn som voldtar de hver dag når du oppdrar barna til at det er uakseptabelt for kvinner å sette grenser og forlate forhold de ikke vil være i. Og du vil da få sønner som blir en fare for kvinner, som er kontrollerende og mener de har eierett over kvinner og at kvinner ikke er fri og har selvbestemmelse over egen kropp og eget liv. Er det det du vil? 

Anonymkode: 7ed36...f7a

👏👏👏

Ts, dette!

Anonymkode: 46e00...93c