Hva er EN god grunn for å gifte seg som mann?

[MrMannmansen]

Skilsmisse er vanligere enn å holde sammen. Løftene betyr ingenting. Hun kan dra over natta og ta med seg barna. Kvinner trenger ikke menn til noe. Sperm kan kjøpes på butikk. 
Mitt største ønske er å stifte familie og forsørge kone og barn, men i denne tiden virker det mer som en naiv og fjern drøm. Mitt største mareritt er å få barn med noen som plutselig ikke vil ha meg mer.

Når oddsen er så sykt stor for at valget om å få barn og gifte seg blir et mareritt og ikke en drøm, hvorfor ta sjansen? 
Hvilke alternativer finnes?

[Rosakatt]

Alle kjærlighetsforhold kan ta slutt, gift eller ikke. Verden har jo vært god for de fleste av oss, om vi kunne finne en partner å med garanti både få beholde de sterke følelsene, og partneren også ha de samme om oss, for resten av livet. Hjernen er en komplisert sak, å har ikke tenkt å funke som vi ønsker den skal. Det finnes ikke garantier, det har aldri, å vil nok aldri gjøre det 

Det beste du kan gjøre er å nyte det som er, mens det er 

[AnonymBruker]

Å gifte seg gir flere rettigheter. 

 

Anonymkode: 7ed36...f7a

[MrMannmansen]

1 minutt siden, Rosakatt said:

Alle kjærlighetsforhold kan ta slutt, gift eller ikke. Verden har jo vært god for de fleste av oss, om vi kunne finne en partner å med garanti både få beholde de sterke følelsene, og partneren også ha de samme om oss, for resten av livet. Hjernen er en komplisert sak, å har ikke tenkt å funke som vi ønsker den skal. Det finnes ikke garantier, det har aldri, å vil nok aldri gjøre det 

Det beste du kan gjøre er å nyte det som er, mens det er 

Det var godt sagt. Takk

[AnonymBruker]

Du har rettigheter du også, som mann. Det ville også vært dine barn. Det skal ganske alvorlige grunner til å miste foreldreretten. 

Mitt råd er å være i et forhold en stund før man får barn. Tillit tar tid, bli godt kjent med hverandre og bygg opp et liv sammen. 

Jeg forstår at statistikken om separerte er skummel. Jeg tror det er viktig å bestemme seg på forhånd om man vil ha barn uansett hva. Jeg har mange kompiser som ville ha barn med dama fordi de ville ha familie livet, men da forholdet endte så angret de på alt. 

Selv om man får barn og blir separert, så betyr ikke det heller at man er alene pappa for alltid. Man kan finne kjærligheten på ny. Hvordan stiller du deg til å evt finne en dame som allerede har barn? (Helt uavhengig om du har fått det selv, er bare nysgjerrig😊)

Anonymkode: caf15...63b

[AnonymBruker]

Hvor mye tjener du i året siden du ønsker å forsørge kone og barn? Om du er veldig rik og kompenserer henne månedlig for tapt arbeidsinntekt og pensjon så er det nok mulig å finne en dame som vil leve på den måten. Men om du tjener middelmådig og akuratt nok til å sponse mat og strøm for kone og barn, så kan vil du slite med å finne noen som er dum nok til å gå hjemme da. Da vil hun være økonomisk avhengig av deg resten av livet og aldri ha mulighet til å skille seg om følelsene dør, du er utro, banker henne, voldtar henne eller bare fordi hun ønsker seg ut. Men det er kanskje noe sånt du egentlig ønsker? Et forhold der damen ikke har selvstendig økonomi så du slipper skilsmisse og kan holde hun fanget i ekteskapet for alltid mot hennes vilje? Altså siden skilsmisse er din største frykt.. 

Anonymkode: 7ed36...f7a

[Helene1982]

MrMannmansen skrev (14 minutter siden):

Skilsmisse er vanligere enn å holde sammen. Løftene betyr ingenting. Hun kan dra over natta og ta med seg barna. Kvinner trenger ikke menn til noe. Sperm kan kjøpes på butikk. 
Mitt største ønske er å stifte familie og forsørge kone og barn, men i denne tiden virker det mer som en naiv og fjern drøm. Mitt største mareritt er å få barn med noen som plutselig ikke vil ha meg mer.

Når oddsen er så sykt stor for at valget om å få barn og gifte seg blir et mareritt og ikke en drøm, hvorfor ta sjansen? 
Hvilke alternativer finnes?

Det som er fint er at menn og kvinner ikke trenger hverandre, men velger hverandre. Alternativet er å ikke gifte seg.

[MrMannmansen]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har rettigheter du også, som mann. Det ville også vært dine barn. Det skal ganske alvorlige grunner til å miste foreldreretten. 

Mitt råd er å være i et forhold en stund før man får barn. Tillit tar tid, bli godt kjent med hverandre og bygg opp et liv sammen. 

Jeg forstår at statistikken om separerte er skummel. Jeg tror det er viktig å bestemme seg på forhånd om man vil ha barn uansett hva. Jeg har mange kompiser som ville ha barn med dama fordi de ville ha familie livet, men da forholdet endte så angret de på alt. 

Selv om man får barn og blir separert, så betyr ikke det heller at man er alene pappa for alltid. Man kan finne kjærligheten på ny. Hvordan stiller du deg til å evt finne en dame som allerede har barn? (Helt uavhengig om du har fått det selv, er bare nysgjerrig😊)

Anonymkode: caf15...63b

Det å bli sammen med noen som allerede har barn er for meg uaktuelt. Dersom jeg skulle blitt alenefar måtte jeg kanskje ta stilling til det på nytt.

Greia er at jeg trenger hun jeg velger å få barn med kommer til å være nødt til å love meg at hun blir med meg til alle barn vi har sammen er 20 år. Kan hun ikke love det så tar jeg ikke sjansen. Hvis hun går med på det så holder jeg henne til det. Om hun skulle bryte sitt ord hadde jeg tatt det svært alvorlig. Det er utilgivelig i min bok. Jeg vil ikke en gang forestille meg det. 
Hvordan skulle jeg forklart det til mine barn?

Når det kommer til rettigheter så har jeg inntrykk av at kortene er stokket i mot meg og om moren er villig til å lyve så er det ikke mye jeg skulle ha sagt.

[AnonymBruker]

MrMannmansen skrev (1 minutt siden):

Det å bli sammen med noen som allerede har barn er for meg uaktuelt. Dersom jeg skulle blitt alenefar måtte jeg kanskje ta stilling til det på nytt.

Greia er at jeg trenger hun jeg velger å få barn med kommer til å være nødt til å love meg at hun blir med meg til alle barn vi har sammen er 20 år. Kan hun ikke love det så tar jeg ikke sjansen. Hvis hun går med på det så holder jeg henne til det. Om hun skulle bryte sitt ord hadde jeg tatt det svært alvorlig. Det er utilgivelig i min bok. Jeg vil ikke en gang forestille meg det. 
Hvordan skulle jeg forklart det til mine barn?

Når det kommer til rettigheter så har jeg inntrykk av at kortene er stokket i mot meg og om moren er villig til å lyve så er det ikke mye jeg skulle ha sagt.

Du høres ikke helt god ut

Anonymkode: 727a0...211

[MrMannmansen]

15 minutter siden, Helene1982 said:

Det som er fint er at menn og kvinner ikke trenger hverandre, men velger hverandre. Alternativet er å ikke gifte seg.

Ja det er fint. Min hvis ett ekteskap kun er like stabilt om følelsene til kvinner så er det jo ikke håp. Ikke at menn er så sykt stabile i forhold, men tror menn ( hvertfall jeg) ser på det å elske noen som et valg og ikke kun en følelse.

[Helene1982]

MrMannmansen skrev (2 minutter siden):

Det å bli sammen med noen som allerede har barn er for meg uaktuelt. Dersom jeg skulle blitt alenefar måtte jeg kanskje ta stilling til det på nytt.

Greia er at jeg trenger hun jeg velger å få barn med kommer til å være nødt til å love meg at hun blir med meg til alle barn vi har sammen er 20 år. Kan hun ikke love det så tar jeg ikke sjansen. Hvis hun går med på det så holder jeg henne til det. Om hun skulle bryte sitt ord hadde jeg tatt det svært alvorlig. Det er utilgivelig i min bok. Jeg vil ikke en gang forestille meg det. 
Hvordan skulle jeg forklart det til mine barn?

Når det kommer til rettigheter så har jeg inntrykk av at kortene er stokket i mot meg og om moren er villig til å lyve så er det ikke mye jeg skulle ha sagt.

Ikke gift deg om din fiktive kone allerede har løyet til deg. Et fiktivt ekteskap burde bygges på tillitt

[AnonymBruker]

Gifte menn lever betraktelig lenger enn ugifte menn

Anonymkode: 16ce6...f9b

[Helene1982]

MrMannmansen skrev (9 minutter siden):

Ja det er fint. Min hvis ett ekteskap kun er like stabilt om følelsene til kvinner så er det jo ikke håp. Ikke at menn er så sykt stabile i forhold, men tror menn ( hvertfall jeg) ser på det å elske noen som et valg og ikke kun en følelse.

Igjen, om du mener at kvinner er ustabile og følsomme, ikke gift deg. Man må jobbe med ekteskapet kontinuelig, spesielt om man har barn, og om man ikke har tillitt i bunn, både til partneren sin og til at du er bra nok til at hun vil være sammen med deg uten en kontrakt, er du ikke klar.

Endret 19. mars 2023 av Helene1982

[MrMannmansen]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Gifte menn lever betraktelig lenger enn ugifte menn

Anonymkode: 16ce6...f9b

Det er bra, men hva med skilte menn?

[AnonymBruker]

MrMannmansen skrev (12 minutter siden):

Det å bli sammen med noen som allerede har barn er for meg uaktuelt. Dersom jeg skulle blitt alenefar måtte jeg kanskje ta stilling til det på nytt.

Greia er at jeg trenger hun jeg velger å få barn med kommer til å være nødt til å love meg at hun blir med meg til alle barn vi har sammen er 20 år. Kan hun ikke love det så tar jeg ikke sjansen. Hvis hun går med på det så holder jeg henne til det. Om hun skulle bryte sitt ord hadde jeg tatt det svært alvorlig. Det er utilgivelig i min bok. Jeg vil ikke en gang forestille meg det. 
Hvordan skulle jeg forklart det til mine barn?

Når det kommer til rettigheter så har jeg inntrykk av at kortene er stokket i mot meg og om moren er villig til å lyve så er det ikke mye jeg skulle ha sagt.

Skal du tvinge henne til å være sammen med deg? Hvordan tenker du at det skal være gjennomførbart?

Anonymkode: 042cf...bfe

[MrMannmansen]

Just now, AnonymBruker said:

Skal du tvinge henne til å være sammen med deg? Hvordan tenker du at det skal være gjennomførbart?

Anonymkode: 042cf...bfe

Absolutt ikke. Vil hun ikke love meg det så er det hennes valg og jeg respekterer det. Men jeg velger da ikke å få barn med henne. Synes i grunn mitt krav er rimeligere enn «i sykdom og i helse og til døden skiller oss». Løfter som tydeligvis ikke betyr noe som helst for de fleste.

[AnonymBruker]

MrMannmansen skrev (Akkurat nå):

Absolutt ikke. Vil hun ikke love meg det så er det hennes valg og jeg respekterer det. Men jeg velger da ikke å få barn med henne. Synes i grunn mitt krav er rimeligere enn «i sykdom og i helse og til døden skiller oss». Løfter som tydeligvis ikke betyr noe som helst for de fleste.

Ja, såpass skjønte jeg. Men hva gjør du dersom hun, i år ti av forholdet deres (og dere har barn på 4 og 6 år), finner ut at hun ikke vil være sammen med deg mer likevel? Du skriver at du vil "holde henne til det". 

Anonymkode: 042cf...bfe

[MrMannmansen]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, såpass skjønte jeg. Men hva gjør du dersom hun, i år ti av forholdet deres (og dere har barn på 4 og 6 år), finner ut at hun ikke vil være sammen med deg mer likevel? Du skriver at du vil "holde henne til det". 

Anonymkode: 042cf...bfe

Det er en annen måte å si at jeg forventer at hun holder sitt ord. Godt sprøsmål, hva faen skal jeg gjøre da? Hvordan forholder man seg til noen som sviker deg på det groveste? Jeg vet ikke

[herzeleid]

Fordi en elsker noen og vil leve livet sammen, samtidig som en ønsker å gi den andre formell trygghet hvis noe skulle skje og en rituell forsikring om sin forpliktelse. At noe kan gå galt, og at mange feiler, synes jeg ikke er noen god grunn til å ikke prøve. 

[MrMannmansen]

Just now, herzeleid said:

Fordi en elsker noen og vil leve livet sammen, samtidig som en ønsker å gi den andre formell trygghet hvis noe skulle skje og en rituell forsikring om sin forpliktelse. At noe kan gå galt, og at mange feiler, synes jeg ikke er noen god grunn til å ikke prøve. 

Godt sagt. Takk!